I denne artikkelen skal vi se nærmere på hva som definerer normal makspuls, hvordan du kan måle den, hva som påvirker den, og hvordan du kan bruke denne informasjonen til å forbedre treningen din.
Makspuls, eller maksimal hjertefrekvens, er det høyeste antall slag hjertet ditt kan slå per minutt under maksimal fysisk anstrengelse. Å forstå hva som er din normale makspuls er viktig for å kunne tilpasse treningen riktig, optimalisere prestasjonen og unngå overbelastning. Selv om det finnes standardberegninger for å estimere makspuls, er det viktig å huske på at makspuls kan variere mye fra person til person, og det kan påvirkes av flere faktorer, inkludert alder, genetikk og treningsnivå.
Hva er makspuls?
Makspuls er en av de viktigste måtene å vurdere intensiteten av fysisk aktivitet på, spesielt for utholdenhetstrening som løping, sykling og svømming. Når du trener på ulike intensitetsnivåer, vil hjertefrekvensen variere basert på kroppens energibehov. Makspuls representerer det høyeste antallet slag per minutt hjertet kan nå under maksimal anstrengelse.
Hvordan beregne makspuls
Den mest kjente formelen for å beregne makspuls er “220 minus alder.” Denne formelen gir et estimat av hvor høy puls en person kan oppnå under maksimal fysisk anstrengelse. For eksempel vil en 30-åring ha en beregnet makspuls på 190 slag per minutt (220-30=190).
Eksempelberegninger:
- 25 år: Makspuls = 220 – 25 = 195
- 40 år: Makspuls = 220 – 40 = 180
- 60 år: Makspuls = 220 – 60 = 160
Selv om denne formelen gir et grovt estimat, er det viktig å merke seg at den ikke tar hensyn til individuelle forskjeller som treningsnivå, genetikk og helse. Derfor kan noen personer ha en makspuls som er betydelig høyere eller lavere enn det som beregnes med denne formelen.
Nøyaktigere metoder for å måle makspuls
For å få et mer presist bilde av din personlige makspuls, finnes det flere metoder du kan bruke:
- Lab-tester: Den mest nøyaktige måten å måle makspuls på er gjennom en hjertefrekvensmåling i et laboratorium, gjerne i en treningsfysiologisk test. Disse testene involverer gradvis økende fysisk belastning, mens hjertefrekvens og oksygenopptak måles.
- Maksimaltest under trening: En mer praktisk tilnærming er å gjøre en makspulstest under en hard treningsøkt. For eksempel kan du løpe eller sykle i flere minutter med maksimal innsats mot slutten av økten, og måle pulsen din umiddelbart etterpå med en pulsklokke eller pulsbelte. Dette kan gi deg en god indikasjon på din reelle makspuls.
Hva påvirker makspuls?
Makspuls kan variere betydelig mellom individer, selv om de er i samme aldersgruppe og har likt treningsnivå. Her er noen faktorer som kan påvirke makspuls:
Alder
Makspuls synker naturlig med alderen. Dette skyldes at hjertets evne til å pumpe blod effektivt reduseres over tid. Den vanlige formelen for å beregne makspuls (220 minus alder) reflekterer dette faktum, men endringen i makspuls kan variere mye mellom ulike individer.
Genetikk
Din genetiske sammensetning spiller en stor rolle i hva som er din normale makspuls. Noen mennesker har naturlig høyere eller lavere makspuls enn andre, uavhengig av treningsnivå og fysisk form. Dette betyr at selv om to personer er av samme alder og har samme treningsregime, kan de ha ulike makspulser på grunn av genetiske faktorer.
Treningsnivå
Selv om makspuls i stor grad bestemmes av alder og genetikk, kan treningsnivå også ha en viss innflytelse. Veltrente personer har ofte et sterkere hjerte, som kan pumpe mer blod per slag, noe som kan føre til at de oppnår en lavere makspuls enn utrente personer.
Kjønn
Det er også dokumentert at kjønn kan ha en viss innvirkning på makspuls. Menn har ofte en litt høyere makspuls enn kvinner, selv om forskjellene ikke nødvendigvis er veldig store. Dette skyldes til dels forskjeller i hjerte- og kroppsmasse.
Miljøfaktorer
Ytre forhold som temperatur, fuktighet og høyde over havet kan påvirke hjertefrekvensen din. For eksempel kan trening i varme omgivelser føre til en høyere puls enn vanlig, da kroppen jobber hardere for å regulere kroppstemperaturen.
Relatert: Maksimal hjertefrekvens når du trener
Hvordan bruke makspuls i treningen
Makspuls er et nyttig verktøy for å planlegge og strukturere treningen din. Ved å trene i ulike pulssoner basert på din makspuls, kan du forbedre utholdenhet, styrke og hjertekapasitet på en mer målrettet måte. Det finnes flere pulssoner som refererer til ulike intensitetsnivåer, og disse baserer seg ofte på en prosentandel av makspulsen din.
Pulssoner og intensitet
- Sone 1 (50–60 % av makspuls): Lett intensitet, ideell for oppvarming, nedtrapping, eller restitusjon etter harde økter. Trening i denne sonen forbedrer generell utholdenhet og fettforbrenning.
- Sone 2 (60–70 % av makspuls): Moderat intensitet som også kan forbedre utholdenheten. Løping i denne sonen brukes ofte til lange, langsomme treningsøkter som bygger et solid aerobt fundament.
- Sone 3 (70–80 % av makspuls): Her øker intensiteten, og du trener på et nivå som forbedrer både aerob og anaerob kapasitet. Denne sonen brukes ofte til tempoøkter.
- Sone 4 (80–90 % av makspuls): Høy intensitet, hvor kroppen begynner å bruke mer glykogen som energikilde. Trening i denne sonen forbedrer den anaerobe terskelen og hjelper til med å øke fart og ytelse.
- Sone 5 (90–100 % av makspuls): Maksimal intensitet, som krever maksimal innsats. Trening i denne sonen brukes ofte i korte intervaller for å forbedre eksplosiv kraft og fart.
Tilpasning av treningsplanen etter makspuls
Ved å kjenne din makspuls og de ulike pulssonene kan du tilpasse treningsplanen din for å nå spesifikke mål. For utholdenhetsidretter som løping, sykling eller svømming, er det ofte viktig å variere treningen mellom lav-, moderat- og høyintensitetsøkter for å sikre optimal fremgang uten å overbelaste kroppen.
- Restitusjonsdager: Tren i lavintensitetssonene for å hjelpe kroppen med å hente seg inn.
- Bygge utholdenhet: Tren i sone 2 for å forbedre kroppens evne til å bruke fett som energikilde over lengre perioder.
- Forbedre fart: Bruk intervaller i sone 4 eller 5 for å øke kroppens evne til å jobbe under høy belastning.
Vanlige myter om makspuls
“Høy makspuls betyr bedre form”
Dette er en vanlig misforståelse. Makspuls er primært genetisk bestemt og påvirkes i liten grad av treningsform. En høyere makspuls betyr ikke nødvendigvis at du er i bedre fysisk form enn noen med lavere makspuls. Det som virkelig betyr noe er hvordan kroppen din bruker energi og hvordan den kan opprettholde ytelsen på ulike intensitetsnivåer.
“Makspuls kan trenes opp”
Mange tror at de kan øke sin makspuls gjennom trening, men dette er ikke tilfelle. Mens trening kan forbedre utholdenhet, styrke og aerob kapasitet, forblir makspuls stort sett den samme gjennom livet. Det som endres med trening er hvor effektivt hjertet ditt pumper blod, og hvordan kroppen din utnytter energi.
Relatert: Normal puls voksen
Når bør du bekymre deg for makspuls?
Selv om makspuls kan variere fra person til person, er det noen tilfeller der ekstremt lav eller høy makspuls kan være et tegn på underliggende helseproblemer. Hvis du opplever en makspuls som er betydelig lavere eller høyere enn forventet, og dette er kombinert med andre symptomer som svimmelhet, brystsmerter eller pustevansker, bør du oppsøke lege.
Hvordan overvåke hjertefrekvensen under trening
Moderne teknologi har gjort det enklere enn noensinne å overvåke hjertefrekvensen under trening. Pulsklokker, treningsapper og pulsbelter gir nøyaktige målinger av både gjennomsnittlig puls og makspuls under trening. Dette gjør det enklere å justere intensiteten på treningsøktene dine og sikre at du trener innenfor de riktige sonene for å nå målene dine.
Konklusjon
Normal makspuls er en individuell verdi som påvirkes av alder, genetikk og treningsnivå, men den spiller en viktig rolle i å forstå og tilpasse treningen din. Ved å bruke makspuls som et verktøy kan du strukturere treningsøktene dine mer effektivt, forbedre utholdenheten og unngå overbelastning. Husk at makspuls ikke nødvendigvis reflekterer hvor god fysisk form du er i, men det gir deg en pekepinn på hvordan du kan trene smartere og mer målrettet.
Referanser
- Åstrand, P. O., & Rodahl, K. (2003). Textbook of Work Physiology: Physiological Bases of Exercise (4th ed.). Human Kinetics.
- Wilmore, J. H., & Costill, D. L. (2004). Physiology of Sport and Exercise (3rd ed.). Human Kinetics.
- Friel, J. (2016). The Triathlete’s Training Bible. VeloPress.