Vi vil se på nødvendige forutsetninger, grunnleggende treningsprinsipper, nøkkelkomponentene i et vellykket treningsprogram, viktigheten av kosthold og ernæring, riktig utstyr og løpsstrategi.
Treningsplangenerator
Å løpe en halvmaraton på under 1 time og 25 minutter er et ambisiøst, men oppnåelig mål for mange dedikerte løpere. Det krever en kombinasjon av talent, strukturert trening, smart løpsstrategi og mental styrke. En sluttid på 1:24:59 tilsvarer en gjennomsnittsfart på ca. 4:02 minutter per kilometer, eller rett over 15 km/t i 21,1 kilometer. Dette er et nivå som plasserer deg godt over gjennomsnittet i de fleste mosjonsløp og vitner om seriøs innsats.
Denne artikkelen går i dybden på hva som kreves for å bryte den magiske 1:25-grensen. Vi vil se på nødvendige forutsetninger, grunnleggende treningsprinsipper, nøkkelkomponentene i et vellykket treningsprogram, viktigheten av kosthold og ernæring, riktig utstyr, løpsstrategi på selve dagen, mental forberedelse og vanlige feil du bør unngå. Målet er å gi deg en grundig forståelse og praktiske verktøy for å legge en plan mot ditt sub-1:25 mål.
Få tips om løping og trening på e-post
Praktiske råd om løping, treningsplaner og skadeforebygging.
Vi verner om personvernet ditt. Du kan melde deg av når som helst.Forutsetninger for å klare målet
Før du legger ut på reisen mot en sub-1:25 halvmaraton, er det viktig med en ærlig vurdering av ditt nåværende nivå og dine forutsetninger. Dette målet er ikke for nybegynnere. Ideelt sett har du allerede flere års løpeerfaring og har fullført halvmaratondistansen tidligere, kanskje med en tid nærmere 1:30-1:35.
En god indikator på potensialet ditt er dine nåværende tider på kortere distanser. En løper som sikter mot sub-1:25 bør typisk kunne løpe:
- 5 km på under 19:00 minutter.
- 10 km på under 40:00 minutter.
Dette er selvfølgelig bare retningslinjer, og individuelle forskjeller finnes. Noen løpere er sterkere på lengre distanser relativt til kortere, og omvendt. Likevel gir disse tidene en pekepinn på den aerobe kapasiteten og farten som kreves. Hvis du er et stykke unna disse tidene, kan det være lurt å fokusere på å forbedre deg på 5 km og 10 km først, eller sette et mer realistisk delmål for halvmaraton, for eksempel sub-1:30.
Konsistens i treningen over tid er avgjørende. Du må være villig og i stand til å gjennomføre regelmessige treningsøkter, uke etter uke, i flere måneder. Dette innebærer å prioritere løpingen i hverdagen og være forberedt på å ofre noe annet.
Skadeforebygging er en annen kritisk faktor. Jo høyere volum og intensitet du trener med, desto større blir risikoen for skader. Å lytte til kroppen, inkludere styrketrening, sørge for tilstrekkelig restitusjon og ikke øke treningsmengden for raskt, er essensielt for å holde deg skadefri og opprettholde kontinuiteten i treningen.
Grunnleggende treningsprinsipper
Et vellykket treningsprogram mot sub-1:25 bygger på anerkjente treningsprinsipper. Å forstå disse prinsippene hjelper deg å tilpasse generelle programmer til dine individuelle behov og respondere bedre på kroppens signaler.
Progressiv overbelastning: Dette er kanskje det viktigste prinsippet. For å forbedre deg, må du gradvis utsette kroppen for større belastning enn den er vant til. Dette kan gjøres ved å øke treningsvolumet (antall kilometer), intensiteten (farten) eller frekvensen (antall økter). Økningen må skje gradvis for å unngå skader og overtrening. En vanlig tommelfingerregel er å ikke øke det ukentlige volumet med mer enn 10%.
Spesifisitet: Treningen bør være så lik som mulig den konkurransen du trener mot. For en sub-1:25 halvmaraton betyr dette at en betydelig del av treningen bør foregå rundt målfarten (ca. 4:02 min/km) og i distanser som bygger utholdenhet for 21,1 km. Spesifisitetsprinsippet innebærer også å trene under forhold som ligner løpsdagen (underlag, tid på døgnet, eventuelt med ernæring).
Periodisering: Treningen bør deles inn i ulike faser med forskjellig fokus for å optimalisere formutviklingen frem mot løpsdagen. En typisk periodisering kan inkludere en grunnlagsfase (fokus på volum og generell utholdenhet), en spesifikk fase (mer fokus på intensitet og løpsfart), en toppfase (høy intensitet, redusert volum) og en nedtrappingsfase (tapering) rett før løpet for å sikre overskudd.
Restitusjon og tilpasning: Kroppen blir ikke sterkere under selve treningsøkten, men i perioden etterpå når den restituerer seg og tilpasser seg belastningen. Tilstrekkelig søvn (7-9 timer per natt), riktig ernæring, hviledager og rolige restitusjonsøkter er avgjørende for å få fullt utbytte av treningen og unngå utbrenthet eller skader.
Individualisering: Ingen løpere er like. Et treningsprogram må tilpasses den enkeltes nivå, erfaring, styrker, svakheter, livssituasjon og respons på treningen. Et program som fungerer for én løper, er ikke nødvendigvis optimalt for en annen. Det er viktig å lære seg å lytte til egen kropp og justere planen ved behov.
Nøkkelkomponenter i treningsprogrammet
Et balansert treningsprogram for en sub-1:25 halvmaraton bør inkludere en variasjon av ulike typer økter som stimulerer forskjellige fysiologiske systemer. Her går vi i dybden på de viktigste komponentene:
Ukentlig løpevolum
For å bygge den aerobe kapasiteten og utholdenheten som kreves for å holde 4:02-fart i nesten halvannen time, er et tilstrekkelig høyt treningsvolum nødvendig. De fleste løpere som sikter mot sub-1:25 vil ha nytte av å løpe mellom 60 og 90 kilometer per uke i den mest intensive treningsperioden.
Det er viktig å bygge opp volumet gradvis over mange måneder, eller til og med år. Å hoppe rett på 80 kilometer i uken hvis du er vant til 40, er en sikker oppskrift på skade. Volumet bør fordeles over 4-6 løpeøkter per uke, inkludert en langtur, en eller to kvalitetsøkter (intervall/terskel) og resten rolige turer.
Langturer
Langturen er hjørnesteinen i halvmaraton- og maratontrening. Den bygger utholdenhet, styrker muskler og skjelett, forbedrer kroppens evne til å forbrenne fett som drivstoff, og utvikler mental styrke. For sub-1:25-målet bør langturen typisk være på 90 minutter til 2 timer, eller 20-30 kilometer. Noen programmer anbefaler langturer opp mot 30-32 km for å virkelig bygge robusthet, selv for halvmaraton.
De fleste langturene bør løpes i rolig, komfortabel fart (ofte 60-90 sekunder saktere per km enn målfart, dvs. rundt 5:00-5:30 min/km). Det kan imidlertid være gunstig å inkludere noen langturer med progresjon, der farten økes gradvis mot slutten, eller langturer som inneholder segmenter i planlagt halvmaratonfart (4:02 min/km) for å venne kroppen til belastningen.
Terskeløkter (tempo)
Terskeltrening, ofte kalt tempotrening, er kanskje den viktigste typen kvalitetsøkt for halvmaratondistansen. Målet er å forbedre din anaerobe terskel (laktatterskel), som er den høyeste intensiteten du kan holde over en lengre periode (ca. 60 minutter) uten at melkesyre hoper seg opp i musklene. Halvmaratonfarten ligger svært nær denne terskelen.
En typisk terskeløkt kan bestå av:
- Kontinuerlig tempo: 20-40 minutter sammenhengende løping i terskelfart. For sub-1:25 vil dette være rundt 3:55-4:05 min/km. Farten skal føles “komfortabelt hard”.
- Lange intervaller: For eksempel 3-5 x 2000 meter eller 2-3 x 3000 meter i terskelfart, med relativt korte pauser (f.eks. 60-90 sekunder jogg).
Terskeltrening bør utgjøre en sentral del av treningsuken, gjerne én økt per uke i den spesifikke treningsperioden.
Intervalltrening (VO2maks)
Mens terskeltrening forbedrer utholdenheten din ved løpsfart, har intervalltrening med høyere intensitet som mål å øke ditt maksimale oksygenopptak (VO2maks). Et høyere VO2maks betyr at kroppen din kan transportere og utnytte mer oksygen, noe som hever ditt potensial på alle distanser.
Typiske VO2maks-intervaller er kortere og raskere enn terskelintervaller, med lengre pauser. Eksempler kan være:
- 6-10 x 800 meter i ca. 5 km-fart (rundt 3:40-3:50 min/km for en sub-1:25-løper), med like lang joggepause som dragtiden.
- 5-8 x 1000 meter i samme fart, med tilsvarende pauser.
Disse øktene er tøffe og bør gjennomføres med overskudd. Én slik økt per uke, eller kanskje annenhver uke vekslende med en annen type hardøkt, er ofte tilstrekkelig.
Rolige turer og restitusjon
Majoriteten av det ukentlige løpevolumet bør bestå av rolige turer. Disse turene, løpt i en fart der du lett kan føre en samtale (ofte 1-2 minutter saktere per km enn halvmaratonfart), bygger den aerobe basen, fremmer restitusjon etter harde økter, og øker kapillærnettverket i musklene uten å påføre for mye stress. Ikke fall for fristelsen til å løpe disse turene for fort – det gir liten ekstra treningseffekt og øker bare skaderisikoen og behovet for restitusjon.
Aktive hviledager med for eksempel svømming, sykling eller lett tøying kan også være gunstig for restitusjonen. Totale hviledager, helt uten trening, er også nødvendig, spesielt etter harde økter eller i perioder med høy totalbelastning.
Styrketrening for løpere
Selv om løping er hovedfokuset, er regelmessig styrketrening viktig for å forebygge skader, forbedre løpsøkonomien og øke kraften i steget. Styrketreningen bør fokusere på:
- Kjernemuskulatur: En sterk kjerne (mage, rygg, hofter) gir bedre stabilitet og holdning under løping, noe som reduserer energilekkasje og skaderisiko. Planke-variasjoner, sideplanke, russisk vri, og rygghev er gode øvelser.
- Hofter og sete: Sterke setemuskler (gluteus) og hoftestabilisatorer er avgjørende for et effektivt og skadefritt løpesteg. Knebøy, utfall, hip thrusts, og clamshells er effektive.
- Bein: Generell beinstyrke er selvsagt viktig. Fokus kan ligge på øvelser som styrker leggmuskler (tåhev) og muskler rundt kneet.
To styrkeøkter per uke, på 20-40 minutter hver, er ofte tilstrekkelig. Disse bør legges på dager med rolige løpeturer eller hviledager, ikke rett før eller etter harde løpeøkter.
Relatert: Hvordan trene intervaller når du skal løpe halvmaraton
Eksempel på en treningsuke
Hvordan kan en typisk treningsuke se ut for en løper som sikter mot sub-1:25? Her er et eksempel (ca. 70-80 km), som selvsagt må tilpasses individuelt:
- Mandag: Hviledag eller aktiv restitusjon (f.eks. svømming, lett sykling).
- Tirsdag: Intervalløkt (VO2maks): 15 min oppvarming, 6 x 1000 m @ 3:45 min/km (pause: 3 min jogg), 15 min nedjogg. (Totalt ca. 12-14 km).
- Onsdag: Rolig tur: 10-12 km @ 5:15-5:45 min/km. Etterfulgt av styrketrening (30 min).
- Torsdag: Terskeløkt: 15 min oppvarming, 3 x 3000 m @ 4:00 min/km (pause: 90 sek jogg), 15 min nedjogg. (Totalt ca. 14-16 km).
- Fredag: Rolig tur/restitusjonsjogg: 8-10 km @ 5:30-6:00 min/km.
- Lørdag: Langtur: 22-25 km @ 5:00-5:30 min/km. Kan inkludere fartsøkning siste 5 km.
- Søndag: Rolig tur: 10 km @ 5:15-5:45 min/km. Eller hviledag hvis totalbelastningen er høy. Eventuelt styrketrening.
Dette er en krevende uke. Volum og intensitet bør justeres basert på hvordan kroppen responderer. I grunnlagsperioden vil kanskje begge kvalitetsøktene være litt roligere eller kortere, mens volumet kan være høyere. I topp-/nedtrappingsfasen reduseres volumet betydelig, mens intensiteten på nøkkeløktene opprettholdes.
Periodisering av treningen
For å oppnå toppform på løpsdagen, bør treningen periodiseres. En vanlig modell er:
- Grunnlagsfase (Base phase): Varer gjerne 2-4 måneder. Fokus er på å bygge et solid aerobt fundament gjennom gradvis økning av ukentlig volum og lengden på langturen. Inkluderer gjerne én moderat kvalitetsøkt per uke (f.eks. lengre intervaller eller fartslek) og noe styrketrening.
- Spesifikk fase (Build phase): Varer gjerne 8-12 uker før løpet. Volumet holdes relativt høyt, men hovedfokus skifter mot økter med høyere intensitet som er spesifikke for halvmaraton. Dette inkluderer regelmessige terskeløkter og VO2maks-intervaller. Langturene kan inneholde segmenter i målfart.
- Toppfase (Peak phase): De siste 2-4 ukene før nedtrappingen. Her opprettholdes intensiteten på kvalitetsøktene, men det totale volumet begynner å reduseres noe for å sikre at kroppen absorberer treningen og bygger overskudd. Kan inkludere et testløp (f.eks. 10 km) 3-4 uker før hovedmålet.
- Nedtrapping (Tapering): De siste 7-14 dagene før løpet. Treningsvolumet reduseres betydelig (gjerne 40-60% av normalt volum), mens intensiteten på et par korte nøkkeløkter opprettholdes for å holde kroppen “skjerpet”. Målet er å eliminere all akkumulert tretthet og møte startstreken full av energi og overskudd.
Kosthold og ernæring
Et optimalt kosthold er essensielt for å støtte den krevende treningen og maksimere prestasjonen på løpsdagen.
Generelle prinsipper: Et balansert kosthold rikt på komplekse karbohydrater (fullkorn, frukt, grønnsaker), magre proteiner (kylling, fisk, bønner, linser) og sunt fett (avokado, nøtter, olivenolje) danner grunnlaget. Unngå for mye prosessert mat, sukkerholdig drikke og mettet fett.
Timing av måltider: Det er viktig å få i seg næring både før og etter trening.
- Før trening: Et lett måltid eller snack rikt på karbohydrater 1-3 timer før økten gir energi. Unngå tung og fet mat rett før løping.
- Etter trening: Innen 30-60 minutter etter en hard eller lang økt, bør du innta en kombinasjon av karbohydrater (for å fylle glykogenlagrene) og proteiner (for muskelreparasjon). En smoothie, sjokolademelk, eller et måltid med ris/pasta og kylling/fisk fungerer bra.
Hydrering: God hydrering er avgjørende, spesielt i varmt vær. Drikk vann jevnlig gjennom dagen. Før lengre eller harde økter, sørg for å være godt hydrert. Under lange turer (over 60-90 minutter) og i selve løpet, er det viktig å drikke sportsdrikk eller vann regelmessig for å erstatte væsketap og elektrolytter.
Ernæring underveis i løpet: For en halvmaraton på rundt 1:25, vil de fleste ha behov for ekstra energi underveis for å unngå å “møte veggen”. Energigeler eller sportsdrikk som inneholder karbohydrater er vanlig. Det er kritisk å teste ut den planlagte ernæringsstrategien (type gel/drikke, mengde, tidspunkt) på flere langturer i forkant av løpet for å sikre at magen tåler det og at du vet hvordan du skal håndtere det praktisk ved drikkestasjonene. En vanlig anbefaling er å innta 30-60 gram karbohydrater per time etter den første timen. For sub-1:25 kan det bety å ta en gel rundt 45-60 minutter inn i løpet.
Karboloading: Noen løpere praktiserer karboloading de siste 2-3 dagene før løpet, der de øker karbohydratinntaket betydelig (samtidig som treningsmengden reduseres) for å maksimere glykogenlagrene i musklene. Dette kan gi en liten prestasjonsfordel, men det er viktig å ikke overdrive og å teste det ut før et viktig løp.
Utstyr og sko
Riktig utstyr kan bidra til komfort og prestasjon.
- Sko: Det viktigste utstyret. Finn et par løpesko som passer din fot og løpestil. Mange løpere som sikter mot sub-1:25 vil vurdere moderne konkurransesko med karbonplate og responsivt skum. Disse skoene kan gi en målbar fordel i løpsøkonomi. Det er imidlertid viktig å venne seg til slike sko gradvis på trening og ikke bruke dem på alle økter. Roter gjerne mellom 2-3 par sko: ett par for rolige turer, ett for intervaller/tempo, og konkurranseskoen for nøkkeløkter og selve løpet. Sørg for at skoene du skal bruke i løpet er godt innløpt, men ikke utslitt.
- Klær: Kle deg etter været. Bruk teknisk løpetøy som transporterer svette bort fra kroppen. Unngå bomull. På løpsdagen, kle deg heller litt for kaldt enn for varmt – du blir fort varm når du løper i konkurransefart. Test ut løpsantrekket på trening.
- GPS-klokke: En GPS-klokke er et uvurderlig verktøy for å styre fart og analysere treningen. Lær deg å bruke klokkens funksjoner, spesielt rundetider (lapping) og pulsmåling (selv om pulsen kan variere mye).
Løpsstrategi på selve dagen
En god løpsstrategi kan være forskjellen på suksess og fiasko.
Før løpet
- Siste dager: Følg nedtrappingsplanen nøye. Få nok søvn. Unngå stress. Visualiser et vellykket løp.
- Karboloading: Hvis du velger å karboloade, gjør det med fornuft de siste 2-3 dagene. Ikke prøv ny mat.
- Løpsmorgenen: Stå opp i god tid (minst 3 timer før start). Spis en lett, karbohydratrik frokost du er vant til. Drikk moderate mengder vann eller sportsdrikk. Gå på do. Reis til startområdet i god tid for å unngå stress.
- Oppvarming: Start oppvarmingen ca. 30-40 minutter før start. Inkluder 10-15 minutter lett jogg, noen dynamiske tøyningsøvelser (f.eks. høye kneløft, hælspark), og noen korte stigningsløp (4-6 x 100m) for å vekke kroppen og nervesystemet. Vær ferdig med oppvarmingen ca. 10 minutter før startskuddet.
Under løpet
- Pacing: Den vanligste feilen er å starte for fort, drevet av adrenalin og folkemengden. For sub-1:25 er målet en snittfart på 4:02 min/km. Den beste strategien for de fleste er å sikte på jevn fart eller svakt negative splitter (løpe andre halvdel litt raskere enn første). Start kontrollert de første 1-2 kilometerne, gjerne et par sekunder saktere enn målfart (4:05-4:10 min/km), og finn deretter rytmen rundt 4:00-4:02 min/km. Bruk GPS-klokken til å kontrollere farten, men stol også på kroppsfølelsen.
- Kilometerpasseringer: Sjekk passeringstidene ved hver kilometer eller hver 5. kilometer for å sikre at du er på skjema. Ikke få panikk om en kilometer er litt for rask eller litt for treg – fokuser på å finne tilbake til riktig rytme.
- Drikkestasjoner: Ha en plan for drikkestasjonene. Vit hva som serveres og hvor de er. Ta deg tid til å drikke rolig for å unngå søl og mageproblemer. Hvis du bruker egne geler, ta dem på planlagte tidspunkt, gjerne rett før en drikkestasjon så du kan skylle ned med vann.
- Løp smart: Spar energi der du kan. Løp korteste vei i svingene. Prøv å finne en gruppe som holder din planlagte fart og ligg i rygg for å spare krefter (drafting), spesielt hvis det er vind.
- Mental styrke: Halvmaraton er langt, og det vil bli tøft. Vær forberedt på ubehag, spesielt de siste 5-7 kilometerne. Bryt løpet ned i mindre deler (f.eks. “bare løpe til neste drikkestasjon”, “klare denne kilometeren”). Bruk positive affirmasjoner (“Jeg er sterk”, “Jeg klarer dette”). Fokuser på arbeidsoppgavene: pust, teknikk, fart.
Etter løpet
- Nedjogg: Selv om du er sliten, prøv å jogge rolig i 5-10 minutter etter målgang for å hjelpe kroppen med restitusjonen.
- Næring og væske: Få i deg væske og næring (karbohydrater og proteiner) så snart som mulig etter løpet for å starte restitusjonsprosessen.
- Refleksjon: Uansett resultat, ta deg tid til å reflektere over prestasjonen. Hva gikk bra? Hva kunne vært gjort annerledes? Lær av erfaringen til neste gang. Og husk å feire innsatsen!
Relatert: Hvordan løpe halvmaraton raskere med tempotrening
Mental forberedelse og mestring
Den mentale biten er like viktig som den fysiske når du presser grensene.
- Aksepter ubehag: Å løpe fort over lang tid er ubehagelig. Lær deg å skille mellom smerte som følge av anstrengelse og smerte som signaliserer skade. Aksepter at det vil gjøre vondt, og utvikle strategier for å håndtere det.
- Visualisering: Se for deg at du løper sterkt, holder farten, og krysser målstreken under 1:25. Visualisering kan styrke troen på egne evner og forberede deg mentalt på utfordringene.
- Realistiske forventninger: Ha et realistisk syn på egne evner og formen på løpsdagen. Vær forberedt på at ikke alt går etter planen (vær, dagsform). Ha gjerne et A-mål (sub-1:25), et B-mål (f.eks. ny pers) og et C-mål (fullføre med en god følelse).
- Håndtere motgang: Du vil oppleve dårlige treningsøkter og kanskje småskader underveis. Ikke la dette knekke deg. Se på det som en del av prosessen, juster planen om nødvendig, og behold det langsiktige perspektivet.
Vanlige feil å unngå
Mange løpere snubler på veien mot ambisiøse mål. Vær oppmerksom på disse vanlige feilene:
- For mye, for fort: Å øke treningsvolum eller intensitet for raskt er den vanligste årsaken til skader og overtrening.
- Neglisjere restitusjon: For lite søvn, utilstrekkelig næring etter økter, og for få rolige dager/hviledager bryter ned kroppen i stedet for å bygge den opp.
- Feilpacing på løpsdagen: Å starte altfor hardt ødelegger løpet for de fleste.
- Manglende testing av ernæring: Å prøve nye geler eller drikke på løpsdagen kan føre til mageproblemer.
- Droppe styrketreningen: Mange løpere nedprioriterer styrketrening, noe som øker skaderisikoen og kan begrense potensialet.
- Sammenligne seg for mye med andre: Fokuser på din egen reise og progresjon.
Konklusjon
Å løpe en halvmaraton under 1 time og 25 minutter er en formidabel prestasjon som krever dedikasjon, disiplin og smart trening over tid. Det er ikke et mål man når over natten, men gjennom måneder og år med konsistent innsats, progressiv belastning og fokus på detaljene. Nøkkelen ligger i et velstrukturert treningsprogram som balanserer volum, intensitet og restitusjon, kombinert med et fornuftig kosthold, riktig utstyr og en gjennomtenkt løpsstrategi. Like viktig er den mentale styrken til å presse seg gjennom tøffe økter og uunngåelig ubehag på løpsdagen. Ved å følge prinsippene og rådene i denne guiden, lytte til kroppen din og justere planen underveis, legger du et solid grunnlag for å kunne bryte den ettertraktede 1:25-barrieren og oppleve mestringen det innebærer. Lykke til med treningen og løpet!
- American College of Sports Medicine. (2021). ACSM’s guidelines for exercise testing and prescription (11th ed.). Wolters Kluwer.
- Daniels, J. (2014). Daniels’ running formula (3rd ed.). Human Kinetics.
- Fitzgerald, M. (2016). 80/20 Running: Run stronger and race faster by training slower. Penguin Random House.
- Haugen, T., & Seiler, S. (Red.). (2015). Ausdauer testen und trainieren. Meyer & Meyer Verlag. [Merk: Selv om tittelen er tysk, er prinsippene og forskningen bak relevante og ofte sitert internasjonalt, inkludert av norske fagmiljøer som Olympiatoppen].
- Karp, J. R. (2010). Running a marathon for dummies. Wiley Publishing. [Inneholder relevante prinsipper også for halvmaraton].
- Magness, S. (2014). The science of running: How to find your limit and train to maximize your performance. Origin Press.
- Olympiatoppen. (u.å.). Utholdenhet. Hentet fra https://olympiatoppen.no/fagomrader/utholdenhet/ [Merk: Olympiatoppens ressurser gir generell veiledning basert på idrettsvitenskap].
- Pfitzinger, P., & Douglas, S. (2009). Advanced marathoning (2nd ed.). Human Kinetics. [Prinsipper for volum og intensitet er overførbare til ambisiøs halvmaratontrening].
- Seiler, S. (2010). What is best practice for training intensity and duration distribution in endurance athletes? International Journal of Sports Physiology and Performance, 5(3), 276–291. https://doi.org/10.1123/ijspp.5.3.276

