ANNONSØRINNHOLD TRENINGSPARTNER |

Influensa vs forkjølelse

Er det bare en uskyldig forkjølelse, eller en influensa som krever senga? Å kjenne forskjellen er avgjørende for din helse, restitusjon og trening. Denne guiden gir deg svarene.

Hva er egentlig en luftveisinfeksjon?

Hver høst og vinter ruller en bølge av hosting, nysing og feber over landet. For de fleste er dette en uunngåelig del av årssyklusen, en periode der lommetørkler og varme drikker blir våre faste følgesvenner. Men bak de felles symptomene skjuler det seg et mangfold av mikroskopiske angripere. Begrepene “forkjølelse” og “influensa” brukes ofte om hverandre, men i realiteten representerer de to distinkte sykdommer forårsaket av helt forskjellige virus, med varierende alvorlighetsgrad og potensielle konsekvenser for vår helse og livsstil.

Å forstå forskjellen er mer enn en akademisk øvelse. Det har praktisk betydning for hvordan vi håndterer sykdommen, når vi bør søke legehjelp, hvor lenge vi må belage oss på å være borte fra jobb og trening, og ikke minst, hvordan vi kan beskytte oss selv og de rundt oss. Denne artikkelen vil grundig analysere og belyse forskjellene og likhetene mellom influensa og forkjølelse, fra de skyldige virusene og deres virkningsmekanismer til symptomene de forårsaker og de beste strategiene for forebygging og restitusjon.

En felles arena for ulike virus

Luftveiene våre, fra nesen og ned til lungene, er en konstant slagmark. De er kroppens primære kontaktflate med luften vi puster inn, og dermed også en inngangsport for et utall viruspartikler. En luftveisinfeksjon oppstår når ett eller flere av disse virusene klarer å trenge gjennom kroppens forsvar og begynner å formere seg i cellene som kler slimhinnene i luftveiene. Kroppens reaksjon på denne invasjonen er det vi opplever som symptomer: betennelse, slimproduksjon, sår hals og hoste. Både forkjølelse og influensa er virale luftveisinfeksjoner, men de forårsakes av ulike virusfamilier med svært forskjellige egenskaper.

Kroppens første forsvarslinje: slimhinnene

Slimhinnene i nesen, munnen og svelget er vår første og viktigste forsvarslinje mot luftbårne patogener. De er dekket av et tynt lag med slim som fanger opp støv, pollen og mikroorganismer. I tillegg har slimhinnene små flimmerhår, cilier, som kontinuerlig beveger seg i en bølgebevegelse for å transportere slimet og dets fangede partikler opp og ut av luftveiene, hvor det enten svelges eller hostes ut. En sunn livsstil, tilstrekkelig med væske og god luftkvalitet bidrar til å opprettholde denne viktige barrierefunksjonen. Når et virus klarer å bryte gjennom denne barrieren, starter en infeksjon.

Hvordan smitte overføres

Virusene som forårsaker forkjølelse og influensa, smitter hovedsakelig på tre måter. Å kjenne til disse er fundamentalt for å forstå viktigheten av forebyggende tiltak som håndhygiene.

  1. Dråpesmitte: Når en smittet person hoster, nyser eller snakker, slynges små dråper med virus ut i luften. Hvis disse dråpene lander på slimhinnene i øynene, nesen eller munnen til en annen person, kan smitte overføres. Dette krever relativt nær kontakt.
  2. Kontaktsmitte: Virus kan overleve på overflater som dørhåndtak, tastaturer og mobiltelefoner i flere timer. Hvis man tar på en slik forurenset overflate og deretter berører ansiktet sitt, kan man overføre viruset til egne slimhinner.
  3. Aerosolsmitte: Noen virus, spesielt influensavirus, kan også spres via aerosoler. Dette er ørsmå partikler som er mye mindre enn dråper og kan holde seg svevende i luften over lengre tid og over større avstander, spesielt i dårlig ventilerte rom.

Relatert: Når smitter forkjølelse

Forkjølelse: den hyppige, men milde plagen

Forkjølelse er den vanligste infeksjonssykdommen hos mennesker. Voksne blir i gjennomsnitt forkjølet to til fire ganger i året, mens barn kan ha opptil ti forkjølelser årlig. Selv om den er plagsom, er en vanlig forkjølelse nesten alltid en mild og selvbegrensende sykdom som går over av seg selv uten å forårsake alvorlige komplikasjoner hos ellers friske personer.

Hvem er de skyldige? Rhinovirus og koronavirus

Begrepet “forkjølelse” er en samlebetegnelse for en mild øvre luftveisinfeksjon som kan være forårsaket av over 200 forskjellige virustyper. Den absolutt vanligste synderen er rhinovirus, som anslås å stå for opptil 50% av alle forkjølelser. Andre vanlige årsaker inkluderer de sesongbaserte koronavirusene (ikke å forveksle med SARS-CoV-2, som forårsaker covid-19), respiratorisk syncytialvirus (RSV) og parainfluensavirus. Det store antallet forskjellige virus er hovedårsaken til at vi blir forkjølet igjen og igjen gjennom hele livet. Immunitet mot ett virus beskytter ikke nødvendigvis mot de andre.

Symptomenes natur: gradvis start og fokus på øvre luftveier

Et klassisk kjennetegn ved en forkjølelse er at symptomene utvikler seg gradvis over en dag eller to. Det starter ofte med en følelse av sårhet eller kløe i halsen, etterfulgt av nysing og en rennende nese. Symptomene er i hovedsak konsentrert i de øvre luftveiene.

Typiske symptomer på forkjølelse inkluderer:

  • Sår hals: Ofte det første symptomet.
  • Tett og/eller rennende nese: Snørret er vanligvis klart og tynt i starten, men kan bli tykkere og mer gulfarget etter noen dager. Dette er et tegn på at immunforsvaret jobber og ikke nødvendigvis en bakteriell infeksjon.
  • Nysing.
  • Hoste: Vanligvis en mild til moderat hoste.
  • Lett slapphet: Man føler seg gjerne litt “utenfor”, men er sjelden sengeliggende.

Feber er uvanlig ved forkjølelse hos voksne, men små barn kan få lett feber. Hodepine og muskelsmerter er vanligvis milde eller fraværende.

Et typisk sykdomsforløp

En vanlig forkjølelse varer som regel i 7 til 10 dager. Symptomene når en topp etter to til tre dager, for deretter å gradvis avta. En tørrhoste kan imidlertid henge igjen i et par uker etter at de andre symptomene er borte. Fordi sykdommen er forårsaket av virus, har antibiotika ingen effekt. Behandlingen retter seg utelukkende mot å lindre symptomene.

Hvorfor finnes det ingen vaksine mot forkjølelse?

Det store antallet forskjellige virus som kan forårsake forkjølelse, er hovedgrunnen til at det ikke finnes en vaksine. Å utvikle en vaksine som er effektiv mot over 200 forskjellige virustyper er en enorm vitenskapelig utfordring. I tillegg endrer disse virusene seg stadig. Kombinert med det faktum at en forkjølelse er en mild og ufarlig sykdom for de aller fleste, har utviklingen av en slik vaksine ikke vært prioritert på samme måte som for mer alvorlige sykdommer som influensa.

Influensa: den alvorlige og systemiske sykdommen

Influensa er en langt mer alvorlig sykdom enn en vanlig forkjølelse. Mens en forkjølelse stort sett holder seg til de øvre luftveiene, gir influensa en systemisk infeksjon som påvirker hele kroppen. Den forårsakes av influensavirus, som er langt mer aggressive og har en unik evne til å endre seg, noe som fører til årlige epidemier og sporadiske pandemier.

Influensaviruset: en mester i forkledning

Det finnes fire typer influensavirus: A, B, C og D. Det er influensa A og B som forårsaker de årlige sesonginfluensa-epidemiene hos mennesker. Influensa C gir vanligvis en mye mildere, forkjølelseslignende sykdom, mens influensa D hovedsakelig rammer kveg.

Influensa A-virus er de mest alvorlige og er den eneste typen som har forårsaket pandemier. De deles videre inn i subtyper basert på to proteiner på virusets overflate: hemagglutinin (H) og neuraminidase (N). Hemagglutinin fungerer som en nøkkel som lar viruset feste seg til og trenge inn i vertscellene. Neuraminidase fungerer som en saks som klipper de nyproduserte viruspartiklene løs fra cellen, slik at de kan spre seg videre. Det finnes mange forskjellige H- og N-typer (f.eks. H1N1, H3N2), noe som gir et stort mangfold av influensa A-virus.

Influensavirusets store suksess skyldes dets evne til å endre disse overflateproteinene, en prosess som gjør at immunforsvaret vårt ikke kjenner det igjen fra år til år.

  • Antigenisk drift: Små, gradvise endringer (mutasjoner) i virusets gener som skjer kontinuerlig. Dette er grunnen til at influensavaksinen må oppdateres hvert år og hvorfor man kan få influensa flere ganger i livet.
  • Antigenisk skift: En brå og stor endring i influensa A-viruset, som skjer når to forskjellige influensavirus infiserer samme celle og bytter genmateriale. Dette kan skape et helt nytt virus som befolkningen har liten eller ingen immunitet mot, og kan føre til en pandemi.

Symptomenes kjennetegn: brå start og hele kroppen rammes

I motsetning til forkjølelsens snikende start, slår influensaen til raskt og brutalt. Man kan gå fra å føle seg helt fin til å bli alvorlig syk i løpet av få timer. Symptomene er langt mer intense og involverer hele kroppen, ikke bare luftveiene.

Typiske symptomer på influensa inkluderer:

  • Brå start.
  • Høy feber: Ofte 39-40°C eller høyere, som varer i 3-4 dager.
  • Frysninger og skjelvinger.
  • Intense muskelsmerter og leddsmerter: En følelse av å være “overkjørt av en dampveivals” er en vanlig beskrivelse.
  • Kraftig hodepine.
  • Ekstrem utmattelse og svakhet: Ofte så uttalt at det er umulig å komme seg ut av sengen.
  • Tørrhoste: Kan være kraftig og vedvarende.
  • Sår hals og rennende nese: Disse luftveissymptomene kan også være til stede, men de overskygges ofte av de kraftige allmennsymptomene.

Forskjellen på sesonginfluensa og pandemisk influensa

Sesonginfluensa viser til de årlige epidemiene som forårsakes av influensa A- og B-virus som allerede sirkulerer i befolkningen. Befolkningen har en viss grad av immunitet fra tidligere infeksjoner eller vaksinasjon, så selv om mange blir syke, er alvorlighetsgraden for de fleste håndterbar.

Pandemisk influensa er en global epidemi forårsaket av et helt nytt influensa A-virus som befolkningen ikke har immunitet mot. Fordi få er immune, kan viruset spre seg raskt og ukontrollert over hele verden og forårsake sykdom hos en mye større andel av befolkningen, inkludert unge, friske mennesker. Eksempler på pandemier er Spanskesyken (1918, H1N1) og Svineinfluensaen (2009, H1N1pdm09).

Potensielle komplikasjoner: mer enn bare en “kraftig forkjølelse”

Mens en forkjølelse sjelden fører til alvorlige problemer, er influensa forbundet med en reell risiko for alvorlige og potensielt livstruende komplikasjoner, spesielt for personer i risikogruppene (eldre, gravide, små barn og personer med kroniske sykdommer). Den vanligste komplikasjonen er sekundær bakteriell lungebetennelse. Influensainfeksjonen skader slimhinnene i lungene og svekker immunforsvaret, noe som gjør det lettere for bakterier å etablere en infeksjon.

Andre, mer sjeldne, men alvorlige komplikasjoner inkluderer betennelse i hjertemuskelen (myokarditt), hjerteposen (perikarditt), hjernen (encefalitt) eller musklene (myositt), samt forverring av underliggende kroniske sykdommer som astma, kols og hjertesvikt. Det er disse komplikasjonene som forårsaker sykehusinnleggelser og dødsfall relatert til influensa hvert år.

Relatert: Influensa symptomer uten feber

Hovedforskjellene: en direkte sammenligning

For å oppsummere og klargjøre, la oss se nærmere på de viktigste skillene mellom de to sykdommene punkt for punkt. Å kjenne til disse kan hjelpe deg med å gjøre en kvalifisert gjetning om hva som feiler deg.

Symptomdebut: snikende mot brå

Dette er kanskje det tydeligste skillet. En forkjølelse kommer vanligvis snikende over en dag eller to. Influensaen slår til som lyn fra klar himmel; du føler deg syk veldig plutselig.

Feber: sjelden mot vanlig

Hos voksne er feber uvanlig ved en forkjølelse. Får man feber, er den som regel lavgradig (under 38,5°C). Ved influensa er høy feber (39-40°C) regelen snarere enn unntaket, og den kommer ofte brått.

Kroppssmerter: milde mot intense

En forkjølelse kan gi en følelse av lett ubehag i kroppen, men sjelden uttalte smerter. Influensa er derimot karakterisert av kraftige og utbredte smerter i muskler og ledd, en av grunnene til den intense sykdomsfølelsen.

Utmattelse: lett mot ekstrem

Mens en forkjølelse kan gjøre deg slapp og redusere energinivået, fører influensa ofte til en ekstrem og overveldende utmattelse som gjør selv de enkleste gjøremål umulige. Denne utmattelsen kan vedvare i flere uker etter at de andre symptomene har gitt seg.

En oppsummerende tabell for rask oversikt

KjennetegnForkjølelseInfluensa
SymptomdebutGradvis (over 1-2 dager)Brå (i løpet av timer)
FeberSjelden hos voksne, ev. lavgradigVanlig, ofte høy (39-40°C)
KroppssmerterMilde eller fraværendeVanlig, ofte intense
HodepineSjelden, ev. mildVanlig og ofte kraftig
UtmattelseMild, føler seg “utenfor”Uttalt, ofte ekstrem
Tett/rennende neseVanlig, ofte hovedsymptomKan forekomme, men mindre uttalt
Sår halsVanligKan forekomme
HosteMild til moderat, slimhosteVanlig, ofte tørr og kraftig
KomplikasjonerSjeldneKan være alvorlige (lungebetennelse)

Diagnostisering og behandling

Selv om man kan gjøre en kvalifisert gjetning basert på symptomene, er det kun en laboratorietest som kan gi et sikkert svar. Behandlingen for de to tilstandene er også forskjellig, selv om egenpleie og lindring av symptomer er felles for begge.

Når bør man kontakte lege?

For en vanlig forkjølelse er det sjelden nødvendig å kontakte lege. For influensa gjelder det samme for de fleste unge, ellers friske personer. Man bør imidlertid kontakte lege i følgende situasjoner:

  • Hvis du tilhører en av risikogruppene for alvorlig influensa.
  • Ved pustevansker eller smerter i brystet.
  • Ved tegn på dehydrering (lite urin, svimmelhet).
  • Hvis feberen varer lenger enn 3-4 dager eller kommer tilbake etter å ha vært borte.
  • Ved forvirring eller redusert bevissthet.
  • Ved forverring av en underliggende kronisk sykdom.
  • Hvis du er bekymret for deg selv eller barnet ditt.

Diagnostiske verktøy: fra klinisk blikk til laboratorietester

I de fleste tilfeller stilles en “sannsynlighetsdiagnose” basert på det kliniske bildet – altså symptomene – og kunnskap om hvilke virus som sirkulerer i samfunnet for øyeblikket. For å få en sikker diagnose, må det tas en prøve fra nesen eller svelget. Denne kan analyseres med en hurtigtest på legekontoret eller sendes til et laboratorium for en mer nøyaktig PCR-test, som kan identifisere den nøyaktige virustypen. Slik testing er vanligvis forbeholdt pasienter som er innlagt på sykehus eller personer i risikogrupper der diagnosen har betydning for behandlingen.

Behandling av forkjølelse: lindring av symptomer

Siden forkjølelse er en mild og selvbegrensende virussykdom, finnes det ingen kur. Behandlingen er symptomatisk, og handler om å gjøre det så komfortabelt som mulig for seg selv mens immunforsvaret gjør jobben.

  • Hvile: Lytt til kroppen og ta det med ro.
  • Væske: Drikk rikelig med vann, te eller annen drikke for å unngå dehydrering og for å holde slimet tynt.
  • Smertestillende: Reseptfrie smertestillende og febernedsettende midler som paracetamol kan lindre hodepine, sår hals og eventuell feber.
  • Nesedråper/nesespray: Slimhinneavsvellende nesespray kan åpne en tett nese, men bør ikke brukes i mer enn en uke sammenhengende. Saltvannsspray kan brukes fritt.
  • Halspastiller: Kan lindre en sår hals.

Behandling av influensa: antiviral medisin

I likhet med forkjølelse, er hvile og symptomlindring grunnlaget for behandling av influensa. For influensa finnes det imidlertid også antivirale legemidler, som oseltamivir (Tamiflu). Disse medikamentene hemmer neuraminidase-enzymet, “saksen” som viruset trenger for å spre seg fra celle til celle. De kurerer ikke sykdommen, men hvis behandlingen starter innen 48 timer etter symptomdebut, kan de forkorte sykdomsforløpet med omtrent ett døgn og redusere risikoen for alvorlige komplikasjoner. Antiviral medisin anbefales vanligvis kun til personer i risikogruppene og de med alvorlig sykdomsforløp.

Immunforsvaret: din personlige livvakt

Uavhengig av om det er et forkjølelsesvirus eller et influensavirus som angriper, er det kroppens eget immunforsvar som må ta den endelige kampen. Et velfungerende immunforsvar er avgjørende for å bekjempe infeksjonen effektivt og begrense sykdommens varighet og alvorlighetsgrad. En sunn livsstil er den beste investeringen du kan gjøre i ditt eget immunforsvar.

Hvordan immunforsvaret bekjemper virus

Immunforsvaret er et komplekst system med to hovedgrener:

  • Det medfødte immunforsvaret: Den første og raske responsen. Celler som makrofager og naturlige dreperceller gjenkjenner generelle trekk ved inntrengere og går til angrep umiddelbart. Dette systemet skaper også betennelse (feber, rødhet, hevelse) for å signalisere at noe er galt.
  • Det ervervede (adaptive) immunforsvaret: En mer spesialisert og målrettet respons som utvikles over flere dager. Lymfocytter (T-celler og B-celler) lærer seg å gjenkjenne det spesifikke viruset. T-celler dreper virusinfiserte celler, mens B-celler produserer antistoffer som nøytraliserer viruset. Dette systemet skaper også immunologisk hukommelse, som gir raskere og mer effektiv beskyttelse ved neste møte med det samme viruset.

Livsstilens rolle i å bygge et robust forsvar

Et sunt og balansert kosthold, regelmessig fysisk aktivitet, god søvn og stressmestring er ikke bare klisjeer; de er vitenskapelig dokumenterte faktorer som direkte påvirker immunsystemets funksjon. En livsstil som neglisjerer disse områdene kan svekke immunforsvaret og gjøre deg mer mottakelig for infeksjoner.

Kosthold for immunforsvaret: mer enn bare C-vitaminer

Selv om C-vitamin er viktig, er et velfungerende immunforsvar avhengig av et bredt spekter av næringsstoffer. Et variert kosthold rikt på frukt, grønnsaker, fullkorn, magre proteinkilder og sunt fett er grunnlaget.

  • Vitamin D: Spiller en nøkkelrolle i å aktivere immunforsvarets T-celler. Mangel på vitamin D er assosiert med økt risiko for luftveisinfeksjoner. Sollys er hovedkilden, men fet fisk og berikede matvarer er også viktig, spesielt i vinterhalvåret.
  • Sink: Et mineral som er essensielt for utvikling og funksjon av immunceller. Gode kilder er kjøtt, skalldyr, bønner og nøtter.
  • Protein: Antistoffer og immunceller er bygget opp av proteiner. Tilstrekkelig proteininntak er derfor avgjørende for en effektiv immunrespons.

Søvn: den glemte superkraften

Søvn er kanskje den viktigste enkeltfaktoren for et velfungerende immunforsvar. Under søvn produserer kroppen viktige signalmolekyler (cytokiner) og T-celler som er sentrale i kampen mot infeksjoner. Kronisk søvnmangel har vist seg å redusere immunforsvarets slagkraft og øke sårbarheten for både forkjølelse og influensa betydelig (Prather et al., 2015). Å prioritere 7-9 timer med kvalitetssøvn per natt er en av de beste forebyggende strategiene som finnes.

Forebygging: den beste strategien

Den aller beste måten å håndtere influensa og forkjølelse på, er å unngå å bli smittet i utgangspunktet. Enkle, men effektive tiltak kan redusere risikoen betraktelig.

Håndhygiene: enkelt, men ekstremt effektivt

Siden kontaktsmitte er en vanlig smittevei for både forkjølelses- og influensavirus, er god håndhygiene helt avgjørende.

  • Vask hendene ofte: Bruk såpe og varmt vann, og vask grundig i minst 20 sekunder.
  • Bruk hånddesinfeksjon: Når såpe og vann ikke er tilgjengelig, er alkoholbasert hånddesinfeksjon et godt alternativ.
  • Unngå å berøre ansiktet: Prøv å unngå å ta deg i øynene, nesen og munnen, spesielt når du er ute i offentligheten.

Influensavaksinen: hvorfor, hvem og hvor ofte?

Influensavaksinen er det mest effektive tiltaket vi har for å beskytte oss mot alvorlig influensasykdom. Fordi influensaviruset endrer seg kontinuerlig (antigenisk drift), må vaksinen oppdateres og tas på nytt hvert år, før influensasesongen starter om høsten. Vaksinen beskytter ikke mot forkjølelse.

Folkehelseinstituttet anbefaler influensavaksine spesielt til personer i risikogruppene. Dette er fordi de har høyere risiko for et alvorlig forløp og komplikasjoner. Vaksinen gir ikke 100% beskyttelse mot å bli smittet, men den reduserer risikoen betydelig. Og hvis man likevel blir smittet, gir vaksinen som regel et mildere sykdomsforløp.

Betydningen av å holde seg hjemme når man er syk

Et viktig, men noen ganger oversett, forebyggende tiltak er sosialt ansvar. Når du er syk, spesielt med influensalignende symptomer, bør du holde deg hjemme fra jobb, skole og sosiale sammenkomster for å unngå å smitte andre. Dette er spesielt viktig for å beskytte de mest sårbare i samfunnet.

Trening, restitusjon og veien tilbake

For personer med en aktiv livsstil, enten det er løping, styrketrening eller annen idrett, er spørsmålet om trening under og etter sykdom svært relevant. Feil beslutning kan forlenge sykdomsforløpet og i verste fall være farlig.

Bør man trene når man er syk? “Nakke-regelen”

En velkjent og nyttig tommelfingerregel er “nakke-regelen”.

  • Symptomer over nakken: Hvis symptomene dine er begrenset til området over nakken – som tett nese, nysing eller lett sår hals – er det vanligvis greit å utføre lett til moderat trening. Lytt likevel nøye til kroppen.
  • Symptomer under nakken: Hvis du har symptomer under nakken – som hoste fra brystet, kroppssmerter, utmattelse eller feber – skal du ikke trene. Kroppen trenger all sin energi til å bekjempe infeksjonen.

Løping og trening med forkjølelse: når er det greit?

Hvis du kun har en mild forkjølelse uten feber eller allmennsymptomer, kan en rolig løpetur eller en lett treningsøkt være uproblematisk. Noen opplever til og med at det kan løsne opp i en tett nese midlertidig. Reduser intensiteten og varigheten betraktelig fra ditt normale nivå, og vær ekstra oppmerksom på kroppens signaler.

Hvorfor trening med influensa er farlig

Å trene med influensa, og spesielt med feber, er direkte farlig. Når du har en systemisk infeksjon og feber, er hele kroppen under stress. Å legge til ytterligere stress i form av trening tvinger hjertet til å jobbe hardere og øker risikoen for dehydrering. Den alvorligste risikoen er utvikling av myokarditt, en betennelse i hjertemuskelen. Virusinfeksjoner, inkludert influensa, er en kjent årsak til myokarditt, og hard fysisk aktivitet under infeksjonen kan øke denne risikoen (Maron et al., 2007). Myokarditt kan føre til alvorlige hjerterytmeforstyrrelser og varig skade på hjertet.

En guide til gradvis retur til trening etter sykdom

Etter en sykdomsperiode, spesielt etter influensa, er kroppen svekket. Det er avgjørende å ikke haste tilbake til samme treningsnivå som før du ble syk. En gradvis tilnærming er nøkkelen til en trygg og vellykket retur.

  1. Vær helt symptomfri: Vent til du har vært helt feberfri i minst 24-48 timer og allmenntilstanden er god.
  2. Start rolig: Den første økten bør være kort og med lav intensitet, for eksempel en lett gåtur eller en rolig sykkeltur. Se hvordan kroppen reagerer.
  3. 50%-regelen: En god regel er å starte den første “ordentlige” økten på rundt 50% av normal intensitet og varighet.
  4. Lytt til kroppen: Vær forberedt på at du blir fortere sliten. Hvis du føler deg uvel eller unormalt sliten, stopp og hvil.
  5. Gradvis økning: Øk gradvis intensitet og varighet over flere økter og dager. Det kan ta en til to uker, eller lenger etter en kraftig influensa, før du er tilbake på ditt gamle nivå. Tålmodighet er en dyd.

Konklusjon

I den årlige kampen mot luftveisinfeksjoner er kunnskap ditt mektigste våpen. Å kunne skille en plagsom, men uskyldig forkjølelse fra en potensielt alvorlig influensa, setter deg i stand til å ta de riktige valgene for din egen og andres helse. Det handler om å anerkjenne signalene kroppen sender, respektere behovet for hvile når en reell kamp kjempes av immunforsvaret, og å forstå kraften som ligger i en forebyggende livsstil. Ved å investere i et solid immunforsvar gjennom et sunt kosthold, god søvn og smart trening, bygger du en festning som er bedre rustet til å motstå angrepene som uunngåelig kommer. Slik blir sykdomsperiodene færre, mildere og kortere, og veien tilbake til en aktiv og sunn hverdag tryggere.

Om forfatteren

Terje Lien

Løping og trening for alle

Legg inn kommentar