Langt mer enn bare skjelettets byggekloss, er kalsium den elektriske gnisten som tenner nerveimpulser, starter muskelsammentrekninger og dirigerer et utall av kroppens livsviktige prosesser.
Kalsium: mer enn bare skjelettets byggekloss
Når vi tenker på kalsium, er det første bildet som dukker opp ofte et sterkt skjelett og sunne tenner. Dette er helt korrekt, men det fanger bare én del av en mye større og mer dynamisk historie. Kalsium er det mest tallrike mineralet i menneskekroppen, og selv om 99 % av det er lagret i bein og tenner, er den resterende, lille prosenten helt avgjørende for selve livet. Denne lille fraksjonen av fritt kalsium fungerer som en essensiell budbringer i nesten alle kroppens celler, og er involvert i alt fra overføring av nervesignaler til den rytmiske sammentrekningen av hjertemuskelen. Å forstå kalsium handler derfor om å anerkjenne dets doble natur: det er både det solide stillaset som bærer oss, og den flyktige, elektriske gnisten som får oss til å fungere.
For å fullt ut verdsette kalsiumets betydning, må vi se på det gjennom en helhetlig linse. Behovet for og omsetningen av kalsium er uløselig knyttet til vår generelle helse, vårt kosthold, og ikke minst, vår livsstil. For en person med en aktiv hverdag, enten det innebærer løping, styrketrening eller andre former for fysisk aktivitet, blir et optimalt kalsiuminntak og en sunn kalsiumbalanse enda mer kritisk. Det er fundamentet for et robust skjelett som tåler belastning og et nervesystem og en muskulatur som presterer på sitt beste.
Sammenligning av populære sportsklokker 2025 (Garmin)
Tre nyheter side om side. Se skjermtype, materialer og treningsfunksjoner – og klikk deg videre for pris hos Milrab.
Rangering | Produkt | Rating | Kort oppsummering | Se pris |
---|---|---|---|---|
1 | ⭐ 4.8 |
| Se pris | |
2 | ⭐ 4.7 |
| Se pris | |
3 | ⭐ 4.5 |
| Se pris |
Den doble rollen: strukturell styrke og cellulær signalisering
Kalsiumets betydning kan best forstås ved å utforske dets to fundamentalt forskjellige, men sammenkoblede, roller i kroppen.
Den strukturelle rollen: Den overveldende majoriteten av kroppens kalsium, hele 99 %, finnes i skjelettet og tennene. Her kombineres kalsium med fosfat for å danne et hardt, krystallinsk mineral kalt hydroksyapatitt. . Disse krystallene legger seg på et rammeverk av kollagenfibre, og skaper et materiale som er både utrolig sterkt og samtidig noe fleksibelt. Dette gir skjelettet evnen til å bære kroppsvekten og motstå brudd. Det er viktig å forstå at skjelettet ikke er en livløs struktur. Det er et levende vev som konstant brytes ned og bygges opp igjen i en prosess som kalles remodellering. Denne dynamiske prosessen er avgjørende for å reparere småskader og tilpasse beinmassen til den belastningen den utsettes for.
Signaleringsrollen: Den resterende 1 % av kalsiumet, som finnes i blodet og inne i cellene, har en helt annen, men ikke mindre viktig, funksjon. Dette ioniserte kalsiumet (Ca²⁺) fungerer som en sentral signalmolekyl i utallige cellulære prosesser. Konsentrasjonen av kalsiumioner i blodet og cellene er ekstremt nøye regulert. Små endringer i disse nivåene kan utløse eller stanse en rekke kritiske funksjoner:
- Muskelsammentrekning: Når en nerve gir signal til en muskel om å trekke seg sammen, er det en strøm av kalsiumioner inn i muskelcellen som igangsetter den mekaniske prosessen som skaper bevegelse.
- Nerveimpuls-overføring: Kalsium er avgjørende for frigjøringen av nevrotransmittere, kjemikaliene som overfører signaler fra en nervecelle til en annen.
- Blodkoagulering: Kalsium er en nødvendig kofaktor i den komplekse kaskaden av reaksjoner som får blodet til å levre seg og stanse en blødning.
- Hormonsekresjon: Mange hormoner, inkludert insulin, frigjøres fra sine respektive kjertler som respons på en endring i kalsiumkonsentrasjonen.
Kroppens kalsiumøkonomi: en finjustert balansekunst
Fordi konsentrasjonen av kalsium i blodet er så kritisk for livsviktige funksjoner, har kroppen utviklet et svært sofistikert og presist reguleringssystem for å holde den innenfor et svært smalt normalområde. Dette systemet er en intrikat balansekunst som involverer et samspill mellom hormoner, nyrer, tarm og skjelett. Å forstå denne “kalsiumøkonomien” er nøkkelen til å forstå hvorfor et jevnt inntak av kalsium gjennom kostholdet er så viktig, og hvordan mangler kan oppstå selv om kroppen har et enormt lager i skjelettet.
Sammenligning av mest populære skalljakker 2025 (Dame)
Tre bestselgere side om side. Se hvilke damejakker som topper salgslistene i 2025, og finn ut hvorfor de er så populære. Vi viser styrker, bruksområder og aktuelle kampanjer.
Rangering | Produkt | Rating | Kort oppsummering | Se pris |
---|---|---|---|---|
1 | ⭐ 4.5 |
| Se pris | |
3 | ⭐ 4.4 |
| Se pris | |
4 | ⭐ 4.3 |
| Se pris |
Denne reguleringen sikrer at signaleringsfunksjonene alltid prioriteres. Hvis kroppen ikke får nok kalsium gjennom maten, vil den uten å nøle hente det den trenger fra sitt eget lager – skjelettet.
Hvordan reguleres kalsiumnivået i blodet?
Tre hovedhormoner er dirigentene i kroppens kalsiumorkester: parathyreoideahormon (PTH), vitamin D (i sin aktive form, kalsitriol) og kalsitonin.
Parathyreoideahormon (PTH): Dette er den primære regulatoren. PTH produseres av biskjoldbruskkjertlene, fire små kjertler som ligger på baksiden av skjoldbruskkjertelen på halsen. Når kalsiumnivået i blodet synker, selv ørlite grann, merker disse kjertlene det og skiller ut PTH. PTH har tre hovedeffekter for å heve blodkalsiumet tilbake til normalen:
- Det stimulerer celler i skjelettet (osteoklaster) til å bryte ned beinvev og frigjøre kalsium til blodet.
- Det reduserer utskillelsen av kalsium i nyrene, slik at mer blir holdt tilbake i kroppen.
- Det stimulerer nyrene til å omdanne inaktivt vitamin D til dets aktive form, kalsitriol.
Vitamin D (kalsitriol): Vitamin D, som vi får fra sollys og visse matvarer, er i seg selv ikke biologisk aktivt. Det må gjennom en omdanningsprosess i leveren og deretter i nyrene for å bli til det potente hormonet kalsitriol. Kalsitriols viktigste funksjon er å dramatisk øke opptaket av kalsium fra maten vi spiser i tarmen. Uten tilstrekkelig med vitamin D, kan kroppen bare absorbere en liten brøkdel (10-15 %) av kalsiumet fra kostholdet. Med nok vitamin D øker denne absorpsjonen til 30-40 %. PTH og kalsitriol jobber altså i tett partnerskap.
Sammenligning av spinningsykler og romaskiner 2025
Vil du få mer ut av hjemmetreningen? Her ser du de mest populære spinningsyklene og romaskinene i 2025 – rangert for ytelse, komfort og best verdi. Finn raskt riktig modell for dine mål.
Rangering | Produkt | Rating | Kort oppsummering | Se pris |
---|---|---|---|---|
1 | ⭐ 4.8 |
| Se pris | |
2 | ⭐ 4.6 |
| Se pris | |
3 | ⭐ 4.5 |
| Se pris |
Kalsitonin: Dette hormonet produseres i skjoldbruskkjertelen og har motsatt effekt av PTH. Det skilles ut når kalsiumnivået i blodet blir for høyt. Kalsitonin hemmer nedbrytningen av beinvev og øker utskillelsen av kalsium i nyrene, og bidrar dermed til å senke blodkalsiumnivået. Hos mennesker ser det ut til at kalsitonin spiller en mindre rolle i den daglige reguleringen sammenlignet med PTH og vitamin D.
Beinet som en kalsiumbank
Den beste måten å visualisere dette systemet på, er å tenke på skjelettet som en stor kalsiumbank. Kalsium i blodet er “brukskontoen”, som må ha en konstant og stabil saldo for at kroppens daglige drift skal gå rundt. Maten vi spiser er de daglige “innskuddene” på denne kontoen.
Hvis innskuddene fra kostholdet er for lave til å dekke kroppens behov, vil PTH fungere som en bankfullmektig som autoriserer et “uttak” fra “sparekontoen” – skjelettet. Et lite uttak her og der er uproblematisk, da skjelettet er designet for dette. Men hvis de daglige innskuddene er kronisk for lave over mange år, vil de stadige uttakene føre til at “sparekontoen” tømmes. Beinmassen reduseres, skjelettet blir svakere og mer porøst, og risikoen for brudd øker dramatisk. Dette er essensen i utviklingen av beinskjørhet (osteoporose).
Relatert: Lavkarbo uten melk
Sammenligning av bestselgende tredemøller 2025
Vil du trene mer effektivt hjemme? Vi har sammenlignet de mest populære tredemøllene i 2025 – se hvilke modeller som gir best ytelse, komfort og verdi for pengene.
Rangering | Produkt | Rating | Kort oppsummering | Se pris |
---|---|---|---|---|
1 | ⭐ 4.8 |
| Se pris | |
2 | ⭐ 4.6 |
| Se pris | |
3 | ⭐ 4.5 |
| Se pris |
Kalsium i praksis: kosthold, livsstil og helse
Å sikre et optimalt kalsiumnivå handler i praksis om å bygge og vedlikeholde en sunn livsstil. Det innebærer å kjenne til sitt daglige behov, vite hvilke matvarer som er de beste kildene, og være klar over hvilke faktorer i kostholdet og livsstilen som kan fremme eller hemme kroppens evne til å ta opp og utnytte dette viktige mineralet. Det er summen av disse daglige valgene som over tid avgjør styrken på “kalsiumbanken” vår.
En bevisst tilnærming til kalsium er en investering i langsiktig helse, som gir avkastning i form av et sterkt skjelett, velfungerende muskler og et robust nervesystem.
Hvor mye kalsium trenger vi egentlig?
Det anbefalte daglige inntaket av kalsium varierer med alder og livsfase, ettersom behovet for å bygge og vedlikeholde beinmasse endrer seg gjennom livet. I Norge gir Helsedirektoratet følgende anbefalinger for daglig inntak:
- Barn 1-5 år: 600 mg
- Barn 6-9 år: 700 mg
- Barn og unge 10-20 år: 900 mg
- Voksne (over 20 år): 800 mg
- Gravide og ammende: 900 mg
Perioden fra 10 til 20 år er spesielt kritisk. I disse årene bygger kroppen opp det som kalles “toppbeinmasse” – den maksimale mengden beinvev en person vil ha i løpet av livet. Et høyt kalsiuminntak i denne perioden, kombinert med vektbærende fysisk aktivitet, er avgjørende for å bygge et så sterkt og tett skjelett som mulig. En høy toppbeinmasse gir et bedre utgangspunkt for det gradvise, aldersbetingede beintapet som starter senere i livet.
De beste kalsiumkildene i et sunt kosthold
Et variert og balansert kosthold er den beste måten å dekke kalsiumbehovet på. Selv om meieriprodukter er kjent som de rikeste kildene, finnes det også en rekke gode plantebaserte alternativer.
Abonnement – kort ABONNEMENT
Månedlig tilgangFor løpere som vil ha jevnlig inspirasjon, nye videoer og fellesskap.
kr 199 / mndHva som er inkludert:-
Full tilgang til videoarkiv
Styrke, mobilitet og løpsteknikk for løpere -
Nye treningsvideoer hver måned
Friske økter og temaer for variasjon -
Månedlig live Q&A
Svar på spørsmål om trening og kosthold -
Rabatter på treningspakker
Spar 20 % på Standard, Premium og Pro
-
Full tilgang til videoarkiv
Premium Treningspakke – kort Mest populær!PREMIUM
TRENINGSPAKKE!kr 999Dette er inkludert:- Alt i Standard
-
12 ekstra trenings- og temavideoer
Teknikk, intervaller, mobilitet og styrke -
8–12 ukers treningsplan (PDF), tilpasset mål
Velg mot 5 km, 10 km, halvmaraton eller “kom i gang” - Ernæring & skadeforebygging (artikler og video)
-
E-postsupport: opptil 4 spørsmål per måned
Råd om økter, progresjon og justeringer -
Månedlig live Q&A / webinar med trener
Få svar og juster planen underveis - 🎁 Garmin-kampanje Hver 30. Premium- eller Pro-kunde får en Garmin Forerunner 570! Vilkår
PRO Treningspakke – kort Begrenset antall plasserPRO
TRENINGSPAKKE!For deg som vil ha alt – personlig oppfølging og skreddersøm.
kr 2 490Hva som er inkludert:- Alt i Premium
-
Fullt skreddersydd treningsplan – justeres ukentlig
Tilpasses mål, nivå, tidsplan og fremgang -
2 skreddersydde treningsvideoer med feedback
(første leveres innen 3–5 dager) -
Ukentlig e-postoppfølging + månedlig 1:1-samtale
Gjennomgang av progresjon og planjustering -
Prioritert support og direkte dialog
Rask respons via e-post – mulighet for chat/telefon -
🎁 Garmin-kampanje
Hver 30. Premium- eller Pro-kunde får en Garmin Forerunner 570! Vilkår
STANDARD Treningspakke – kort STANDARD
TRENINGSPAKKE!Kom i gang med løping – trygt og enkelt.
kr 499Hva som er inkludert:-
8 treningsvideoer
Grunnleggende økter + teknikk -
4-ukers treningsplan (PDF) med progresjon
Smart økning i mengde og intensitet - Bonus: Sjekkliste for skadefri start
-
Grunnleggende teknikkvideoer
Fotisett, stegfrekvens og løpsøkonomi -
Én Q&A på e-post
Still ett spørsmål – få personlig råd
-
8 treningsvideoer
- Meieriprodukter: Melk, yoghurt og ost er konsentrerte kilder til kalsium som i tillegg er lett for kroppen å ta opp. Et glass melk (2 dl) gir for eksempel rundt 240 mg kalsium. Harde, lagrede oster som gulost er spesielt rike på kalsium.
- Plantebaserte kilder: For de som ikke bruker meieriprodukter, er det fullt mulig å dekke behovet fra planteriket.
- Grønne bladgrønnsaker: Brokkoli, grønnkål, bok choy og nesle er gode kilder. Merk at spinat og rabarbra også inneholder kalsium, men de er i tillegg rike på oksalater, som hemmer opptaket.
- Berikede produkter: Mange plantebaserte melketyper (soya-, havre-, mandelmelk) og yoghurter er tilsatt kalsium for å matche nivået i kumelk.
- Tofu: Tofu som er laget med kalsiumsulfat som koaguleringsmiddel, er en utmerket kilde.
- Belgvekster og nøtter: Hvite bønner, mandler og sesamfrø (spesielt i form av tahini) er gode bidragsytere.
Faktorer som påvirker kalsiumopptaket
Å innta nok kalsium er bare halve jobben; kroppen må også være i stand til å absorbere det. Flere faktorer i kostholdet kan påvirke hvor effektivt kalsium tas opp fra tarmen.
Faktorer som fremmer opptak:
- Vitamin D: Som nevnt er vitamin D absolutt essensielt. Uten nok vitamin D, hjelper det lite å øke kalsiuminntaket. I vinterhalvåret i Norge er det for mange nødvendig med et tilskudd av vitamin D for å sikre et godt kalsiumopptak.
Faktorer som kan hemme opptak:
- Oksalater (oksalsyre): Finnes i matvarer som spinat, rabarbra og beter. Oksalater binder seg til kalsium i tarmen og danner uløselige salter som kroppen ikke kan absorbere.
- Fytater (fytinsyre): Finnes i skallet på korn, frø, nøtter og belgvekster. Fytater kan også binde kalsium og redusere opptaket. Bløtlegging, spiring eller fermentering av disse matvarene kan redusere fytatinnholdet.
- Høyt inntak av salt (natrium): Et kosthold med mye salt fører til at nyrene skiller ut mer kalsium i urinen, noe som øker kroppens totale kalsiumbehov.
- Høyt alkoholinntak: Alkohol kan forstyrre kalsiumbalansen og vitamin D-metabolismen, og er en risikofaktor for beinskjørhet.
Relatert: Vitaminer i poteter
Kalsium, trening og den aktive kroppen
For en person med en aktiv livsstil, er samspillet mellom kalsium og fysisk aktivitet spesielt viktig. Trening, og da spesielt vektbærende trening som løping og styrketrening, er en kraftig stimulans for å bygge og vedlikeholde et sterkt skjelett. Men denne positive effekten er helt avhengig av at de nødvendige byggeklossene, primært kalsium og vitamin D, er tilgjengelige. Uten nok kalsium kan trening i verste fall ha en motsatt effekt og øke risikoen for skader.
Å forstå dette samspillet er avgjørende for enhver idrettsutøver eller mosjonist som ønsker å optimalisere både prestasjon og langsiktig helse.
Hvorfor er kalsium kritisk for løpere og idrettsutøvere?
For løpere og andre som driver med vektbærende idrett, er kalsium viktig av flere grunner som henger tett sammen.
Benhelse og stressfrakturer: Hver gang en løper lander på foten, sendes det små støt og belastninger gjennom skjelettet. Kroppen responderer på denne mekaniske belastningen ved å initiere beinremodellering – en prosess der gammelt beinvev brytes ned og erstattes med nytt, sterkere vev. Denne tilpasningen gjør skjelettet mer robust og motstandsdyktig. Men for at kroppen skal kunne bygge opp nytt, sterkt bein, er den helt avhengig av en tilstrekkelig tilførsel av kalsium. Hvis kalsiuminntaket er for lavt, vil ikke nydannelsen av bein kunne holde tritt med nedbrytningen. Over tid kan dette føre til en svekkelse av skjelettet og en økt risiko for stressfrakturer (tretthetsbrudd), en vanlig belastningsskade hos løpere.
Muskelkontraksjon og ytelse: Som vi har sett, er kalsiumioner selve startsignalet for enhver muskelsammentrekning. Under en løpetur eller en styrkeøkt skjer denne prosessen millioner av ganger. Selv om kroppen er ekstremt flink til å opprettholde kalsiumnivået i blodet for å sikre denne funksjonen (ved å hente fra skjelettet om nødvendig), er en god kalsiumstatus en forutsetning for et velfungerende nevromuskulært system. Et optimalt samspill mellom nerver og muskler er fundamentet for god koordinasjon, kraftutvikling og utholdenhet.
Svettetap: Under langvarig og intens trening, spesielt i varmt vær, taper kroppen en del mineraler gjennom svette, inkludert kalsium. Selv om dette tapet vanligvis ikke er stort nok til å forårsake akutte problemer, kan det over tid bidra til et negativt kalsiumregnskap hos utholdenhetsutøvere som trener mye. Det understreker viktigheten av et jevnt og godt kalsiuminntak for denne gruppen.
Å bygge en robust beinmasse: et livslangt prosjekt
Grunnlaget for et sterkt skjelett legges i barne- og ungdomsårene. Frem til rundt 25-30-årsalderen bygger kroppen mer bein enn den bryter ned, noe som fører til at beinmassen når et toppunkt, såkalt “peak bone mass”. Jo høyere denne toppbeinmassen er, desto mer har man å “tære på” senere i livet, når beintapet gradvis begynner å overstige nydannelsen.
For å maksimere toppbeinmassen er en kombinasjon av tilstrekkelig kalsium- og vitamin D-inntak og regelmessig vektbærende aktivitet helt avgjørende. Etter 30-årsalderen endres fokuset fra å bygge til å vedlikeholde beinmassen. Fortsatt er et adekMVA kalsiuminntak og regelmessig trening de viktigste strategiene for å bremse det aldersbetingede beintapet så mye som mulig.
Når balansen forstyrres: kalsiummangel og -overskudd
Som med de fleste næringsstoffer, er balanse nøkkelen. Både for lite og for mye kalsium kan ha negative helsekonsekvenser. Selv om alvorlig kalsiummangel er sjelden i vår del av verden, er et sub-optimalt inntak over tid en betydelig risikofaktor for dårlig beinhelse. Et for høyt inntak, vanligvis fra ukritisk bruk av kosttilskudd, kan også være problematisk.
Det er viktig å kjenne til symptomene og konsekvensene av begge deler for å kunne opprettholde en sunn kalsiumstatus gjennom livet.
Kalsiummangel og veien til osteoporose
Et kronisk for lavt inntak av kalsium er en av de viktigste risikofaktorene for å utvikle osteoporose, eller beinskjørhet. Osteoporose er en tilstand der beinmassen er redusert og den indre strukturen i beinet er svekket, noe som gjør det porøst og utsatt for brudd.
Lisensiert av Google
. Brudd i håndledd, hofte og ryggvirvler er de vanligste konsekvensene.
Osteoporose kalles ofte en “stille sykdom” fordi den utvikler seg gradvis over mange år uten symptomer, inntil det plutselig oppstår et brudd. Kvinner er spesielt utsatt etter overgangsalderen, da fallet i østrogenproduksjonen fører til et akselerert beintap. Andre risikofaktorer inkluderer arvelighet, røyking, høyt alkoholinntak, lav fysisk aktivitet og lavt inntak av kalsium og vitamin D. Forebygging gjennom hele livet er den beste strategien mot osteoporose.
Kan man få for mye kalsium?
Det er svært vanskelig å få i seg for mye kalsium kun gjennom et normalt kosthold. Kroppen har effektive mekanismer for å regulere opptaket fra tarmen. Risikoen for et for høyt inntak oppstår primært ved overdreven og ukritisk bruk av kalsiumtilskudd. Et vedvarende høyt inntak (vanligvis over 2000-2500 mg per dag) kan føre til en tilstand kalt hyperkalsemi, altså for høyt kalsiumnivå i blodet.
Symptomer på hyperkalsemi kan være vage og inkluderer kvalme, forstoppelse, hyppig vannlating, tørste og nedsatt matlyst. Over tid kan et for høyt kalsiuminntak øke risikoen for nyrestein og potensielt påvirke hjerte- og karfunksjonen. Derfor bør kalsiumtilskudd kun brukes ved en påvist mangel eller etter anbefaling fra lege.
Konklusjon
Kalsium er i sannhet et mineral med to ansikter. Det er det robuste fundamentet i vårt skjelett, som gir oss styrke til å stå, gå og løpe. Samtidig er det den mikroskopiske, elektriske budbringeren som gjør at hjertet slår, musklene beveger seg og tankene flyter. Å anerkjenne denne doble rollen er å forstå essensen av menneskelig fysiologi. En optimal kalsiumstatus er ikke et resultat av et enkelt kosttilskudd, men frukten av en helhetlig og bevisst livsstil – et kosthold rikt på næring, en hverdag preget av bevegelse, og en forståelse for at vår langsiktige helse bygges stein for stein, eller kalsiumatom for kalsiumatom, gjennom de valgene vi tar hver eneste dag.
Referanser
- Bonjour, J. P. (2011). Calcium and phosphate: a duet of ions playing for bone health. Journal of the American College of Nutrition, 30(sup5), 438S-448S.
- Cashman, K. D. (2007). Diet, nutrition, and bone health. The Journal of Nutrition, 137(11), 2507S-2512S.
- Heaney, R. P. (2006). The Vitamin D requirement in health and disease. Journal of Steroid Biochemistry and Molecular Biology, 97(1-2), 13-19.
- Helsedirektoratet. (2014). Anbefalinger om kosthold, ernæring og fysisk aktivitet. IS-2170.
- Holick, M. F. (2007). Vitamin D deficiency. New England Journal of Medicine, 357(3), 266-281.
- Ilich, J. Z., & Kerstetter, J. E. (2000). Nutrition in bone health revisited: a story beyond calcium. Journal of the American College of Nutrition, 19(6), 715-737.
- Institute of Medicine (US) Committee to Review Dietary Reference Intakes for Vitamin D and Calcium. (2011). Dietary Reference Intakes for Calcium and Vitamin D. National Academies Press (US).
- Mack, G. W. (2001). The importance of fluid and electrolyte balance in active individuals. In Nutritional Needs in Hot Environments (pp. 119-142). National Academies Press (US).
- Nordin, B. E. C. (1997). Calcium and osteoporosis. Nutrition, 13(7-8), 664-686.
- Reid, I. R., Bristow, S. M., & Bolland, M. J. (2015). Calcium supplements: benefits and risks. Journal of Internal Medicine, 278(4), 354-368.
- Tai, V., Leung, W., Grey, A., Reid, I. R., & Bolland, M. J. (2015). Calcium intake and bone mineral density: systematic review and meta-analysis. BMJ, 351, h4183.
- Weaver, C. M., & Proulx, W. R. (1999). Calcium and bone health. In Modern Nutrition in Health and Disease (9th ed., pp. 993-1010). Williams & Wilkins.sis. The Lancet, 367(9506), 2010-2018.