Denne artikkelen tar sikte på å belyse årsakene til overvekt, de fysiske og psykiske konsekvensene, samt hvilke tiltak som kan bidra til å redusere forekomsten.
Sykelig overvekt og fedme er et omfattende folkehelseproblem som påvirker millioner av mennesker over hele verden. Denne artikkelen tar sikte på å belyse årsakene til overvekt, de fysiske og psykiske konsekvensene, samt hvilke tiltak som kan bidra til å redusere forekomsten. I tillegg vil vi se nærmere på hvordan samfunnet, helsevesenet og individet kan jobbe sammen for å bekjempe denne voksende utfordringen.
Hva er sykelig overvekt og fedme?
Overvekt og fedme refererer til unormalt eller overdrevent fettansamling i kroppen som kan ha alvorlige konsekvenser for helsen. Fedme klassifiseres vanligvis basert på kroppsmasseindeks (BMI), hvor en BMI over 30 regnes som fedme, mens en BMI over 40 defineres som sykelig overvekt. BMI er imidlertid ikke alltid en perfekt indikator, da det ikke skiller mellom fett og muskelmasse. Likevel brukes det ofte som en standard for å vurdere fedmerisiko i befolkningen.
Kroppsmasseindeks (BMI)
BMI beregnes ved å dele en persons vekt i kilo på kvadratet av høyden i meter. For eksempel, hvis en person veier 100 kg og er 1,75 meter høy, vil BMI være:
BMI=100/1,75^2=32,65
Personen i dette eksempelet vil dermed klassifiseres som overvektig. BMI gir et godt generelt bilde, men for eksempel kan en person med høy muskelmasse ha en BMI som indikerer overvekt uten å ha en høy fettprosent (World Health Organization, 2021).
Sykelig overvekt
Sykelig overvekt innebærer en BMI på 40 eller høyere. Dette nivået av fedme er forbundet med en betydelig økning i risikoen for alvorlige helseproblemer, inkludert hjertesykdommer, diabetes type 2 og visse kreftformer (Obesity Society, 2022).
Årsaker til sykelig overvekt og fedme
Det er mange faktorer som bidrar til utviklingen av overvekt og fedme. Disse inkluderer genetiske, miljømessige og livsstilsrelaterte faktorer, samt psykologiske og sosioøkonomiske påvirkninger.
Genetikk
Genetiske faktorer spiller en viktig rolle i utviklingen av fedme. Noen mennesker har en genetisk predisposisjon som gjør det lettere å legge på seg fett, spesielt når de lever i miljøer med høy tilgang på kaloririk mat. Genetiske mutasjoner i hormoner som leptin, som er ansvarlig for å regulere appetitten, kan føre til ukontrollerbar sult og vektøkning (Walley, Blakemore & Froguel, 2006).
Miljø og livsstil
Det moderne samfunnets infrastruktur og teknologi har også bidratt til økningen i overvekt. Folk bruker mindre tid på fysisk aktivitet og mer tid på stillesittende aktiviteter som å se på TV eller bruke datamaskiner. Samtidig er det en økende tilgang til rimelig, kaloririk og næringsfattig mat, som fastfood og sukkerholdige drikker (Swinburn, Sacks, & Ravussin, 2009).
Psykologiske faktorer
Stress, angst og depresjon kan også bidra til utviklingen av fedme. Mange mennesker tyr til mat som en måte å håndtere følelsesmessig stress, noe som kan føre til overspising og vektøkning. For noen kan mat også fungere som en kilde til trøst, og dette kan utvikle seg til et usunt forhold til mat (Adam & Epel, 2007).
Sosioøkonomiske faktorer
Personer med lavere inntekt og utdanning har ofte større risiko for å utvikle fedme. Dette kan være fordi sunn mat ofte er dyrere og mindre tilgjengelig i enkelte områder. I tillegg kan personer med lavere sosioøkonomisk status ha mindre tilgang til treningsmuligheter og færre ressurser til å opprettholde en sunn livsstil (Drewnowski, 2009).
Relatert: Søvnapne overvekt
Konsekvenser av sykelig overvekt og fedme
Fedme er en alvorlig tilstand som kan føre til mange negative helsekonsekvenser, både fysisk og psykisk.
Fysiske helseproblemer
Sykelig overvekt øker risikoen for en rekke alvorlige helseproblemer, inkludert:
- Hjertesykdommer: Overvekt bidrar til høyt blodtrykk og forhøyede kolesterolnivåer, noe som øker risikoen for hjerteinfarkt og hjerneslag (Lavie et al., 2009).
- Type 2 diabetes: Fedme er den største risikofaktoren for utviklingen av diabetes type 2, en tilstand der kroppen ikke kan produsere eller bruke insulin effektivt (Haffner, 2006).
- Kreft: Flere typer kreft er forbundet med fedme, inkludert brystkreft, tykktarmskreft og livmorkreft (Calle et al., 2003).
- Søvnapné: Personer med fedme har ofte søvnapné, en tilstand hvor pusten stopper midlertidig under søvn. Dette kan føre til dårlig søvnkvalitet og andre helserisikoer (Young et al., 2002).
Psykologiske helseproblemer
Fedme kan også påvirke den mentale helsen. Mange personer som lider av sykelig overvekt opplever:
- Lav selvtillit: Overvekt kan føre til sosial isolasjon og følelser av skam, noe som igjen kan påvirke selvtilliten negativt (Puhl & Heuer, 2009).
- Depresjon: Det er en sterk sammenheng mellom fedme og depresjon. Noen forskere mener at stigmatisering av overvektige personer kan forverre mentale helseproblemer (Luppino et al., 2010).
Forebygging og behandling
Behandling av sykelig overvekt krever ofte en kombinasjon av livsstilsendringer, medisinsk intervensjon og i noen tilfeller kirurgiske inngrep. Forebygging er imidlertid det mest effektive verktøyet for å redusere fedmeforekomsten i samfunnet.
Livsstilsendringer
Kosthold og fysisk aktivitet er hjørnesteinene i behandlingen av fedme. Det anbefales at personer med overvekt eller fedme tar i bruk sunne spisevaner, som å redusere inntaket av sukkerholdig og fettrik mat, og øker inntaket av frukt, grønnsaker og fiberrike matvarer. Regelmessig fysisk aktivitet, som å gå, løpe eller delta i andre former for trening, er også viktig (Jakicic et al., 2001).
Medisinsk behandling
I tillegg til livsstilsendringer, kan noen personer med sykelig overvekt ha nytte av medisinsk behandling. Dette kan inkludere medisiner som reduserer appetitten eller øker forbrenningen. I noen tilfeller kan også fedmeoperasjoner, som gastric bypass, være et alternativ. Disse operasjonene reduserer størrelsen på magen, noe som gjør det vanskeligere å overspise (Buchwald et al., 2004).
Kirurgiske inngrep
For personer med sykelig overvekt som ikke har oppnådd tilstrekkelige resultater med andre metoder, kan fedmekirurgi være et alternativ. Gastric bypass, gastrisk sleeve og justerbar gastrisk bånding er noen av de mest brukte kirurgiske metodene. Disse inngrepene bidrar til vekttap ved å redusere matmengden magen kan holde, eller ved å redusere kroppens opptak av kalorier (Maggard et al., 2005).
Relatert: Sykdommer som kan føre til overvekt
Samfunnets rolle i bekjempelsen av fedme
Fedme er et problem som ikke bare rammer individet, men også samfunnet som helhet. Derfor er det viktig med en samfunnsbasert tilnærming for å redusere fedmeforekomsten.
Helsevesenets rolle
Helsevesenet spiller en viktig rolle i å forebygge og behandle fedme. Leger og helsepersonell bør tilby råd og støtte til personer som er i risiko for å utvikle fedme, og sørge for at de har tilgang til riktige ressurser for å endre livsstil (Kumanyika et al., 2008).
Politiske tiltak
Offentlige helsekampanjer og lovgivning kan også spille en viktig rolle i å redusere fedme. For eksempel kan det innføres avgifter på sukkerholdige drikker eller andre usunne matvarer for å redusere forbruket. Samtidig kan det tilrettelegges for økt fysisk aktivitet gjennom bygging av parker, gangstier og idrettsanlegg (Brownell & Frieden, 2009).
Utdanning og opplysning
Utdanningssystemet kan være en viktig arena for å lære barn og unge om viktigheten av sunt kosthold og fysisk aktivitet. Skoler bør oppmuntre til daglig fysisk aktivitet og tilby sunne måltider som et alternativ til fastfood (Story, Kaphingst & French, 2006).
Få de beste julegavene til knallpriser hos MILRAB! JULESALG i gang – KJØP NÅ >> 🎄🔥
Konklusjon
Sykelig overvekt og fedme er en kompleks tilstand med mange årsaker og alvorlige konsekvenser for både individet og samfunnet. En helhetlig tilnærming som kombinerer livsstilsendringer, medisinsk behandling, kirurgiske inngrep, samt støtte fra helsevesenet og politiske tiltak, er nødvendig for å bekjempe denne voksende utfordringen. Ved å adressere både de individuelle og samfunnsmessige faktorene som bidrar til fedme, kan vi jobbe mot en sunnere fremtid for alle.
Referanser
- Adam, T. C., & Epel, E. S. (2007). Stress, eating and the reward system. Physiology & Behavior, 91(4), 449–458.
- Brownell, K. D., & Frieden, T. R. (2009). Ounces of prevention—the public policy case for taxes on sugared beverages. New England Journal of Medicine, 360(18), 1805-1808.
- Buchwald, H., Avidor, Y., Braunwald, E., Jensen, M. D., Pories, W. J., Fahrbach, K., & Schoelles, K. (2004). Bariatric surgery: A systematic review and meta-analysis. JAMA, 292(14), 1724-1737.
- Calle, E. E., Rodriguez, C., Walker-Thurmond, K., & Thun, M. J. (2003). Overweight, obesity, and mortality from cancer in a prospectively studied cohort of US adults. New England Journal of Medicine, 348(17), 1625-1638.
- Drewnowski, A. (2009). Obesity, diets, and social inequalities. Nutrition Reviews, 67(S1), S36-S39.
- Haffner, S. M. (2006). Relationship of metabolic risk factors and development of cardiovascular disease and diabetes. Obesity, 14(3), 121S-127S.
- Jakicic, J. M., Clark, K., Coleman, E., Donnelly, J. E., Foreyt, J., Melanson, E., & Volek, J. (2001). American College of Sports Medicine position stand: Appropriate intervention strategies for weight loss and prevention of weight regain for adults. Medicine & Science in Sports & Exercise, 33(12), 2145-2156.
- Kumanyika, S. K., Obarzanek, E., Stettler, N., Bell, R., Field, A. E., Fortmann, S. P., … & Hong, Y. (2008). Population-based prevention of obesity: The need for comprehensive promotion of healthful eating, physical activity, and energy balance. Circulation, 118(4), 428-464.
- Lavie, C. J., Milani, R. V., & Ventura, H. O. (2009). Obesity and cardiovascular disease: Risk factor, paradox, and impact of weight loss. Journal of the American College of Cardiology, 53(21), 1925-1932.
- Luppino, F. S., de Wit, L. M., Bouvy, P. F., Stijnen, T., Cuijpers, P., Penninx, B. W., & Zitman, F. G. (2010). Overweight, obesity, and depression: A systematic review and meta-analysis of longitudinal studies. Archives of General Psychiatry, 67(3), 220-229.
- Maggard, M. A., Shugarman, L. R., Suttorp, M., Maglione, M., Sugerman, H. J., Livingston, E. H., … & Shekelle, P. G. (2005). Meta-analysis: Surgical treatment of obesity. Annals of Internal Medicine, 142(7), 547-559.
- Obesity Society. (2022). Obesity classification. Retrieved from https://www.obesity.org
- Puhl, R. M., & Heuer, C. A. (2009). The stigma of obesity: A review and update. Obesity, 17(5), 941-964.
- Story, M., Kaphingst, K. M., & French, S. (2006). The role of schools in obesity prevention. Future of Children, 16(1), 109-142.
- Swinburn, B. A., Sacks, G., & Ravussin, E. (2009). Increased food energy supply is more than sufficient to explain the US epidemic of obesity. American Journal of Clinical Nutrition, 90(6), 1453-1456.
- Walley, A. J., Blakemore, A. I., & Froguel, P. (2006). Genetics of obesity and the prediction of risk for health. Human Molecular Genetics, 15(2), R124-R130.
- World Health Organization. (2021). Obesity and overweight. Retrieved from https://www.who.int