Sykdommer som kan føre til overvekt

I denne artikkelen vil vi se på sykdommer som kan forårsake vektøkning, forstå deres mekanismer, og tilby praktiske løsninger for å håndtere vekten til de som er rammet av slike tilstander.

Overvekt er et komplekst helseproblem som påvirker millioner av mennesker verden over. Selv om livsstilsfaktorer som kosthold og fysisk aktivitet spiller en stor rolle i vektregulering, kan ulike sykdommer og medisinske tilstander også føre til overvekt.

Hva er overvekt?

Overvekt defineres som en unormalt stor ansamling av fettvev i kroppen som kan påvirke helsen negativt. Verdens helseorganisasjon (WHO) bruker kroppsmasseindeks (KMI) som et verktøy for å vurdere om en person er overvektig. En KMI over 25 regnes som overvekt, mens en KMI over 30 defineres som fedme. Overvekt kan ha alvorlige helsekonsekvenser, som hjertesykdommer, diabetes type 2 og enkelte kreftformer (WHO, 2021).

Sykdommer som påvirker vektøkning

Selv om usunn livsstil ofte får skylden for vektøkning, er det viktig å erkjenne at visse sykdommer kan føre til overvekt uavhengig av kosthold og mosjon. Disse sykdommene kan påvirke kroppens stoffskifte, hormonbalanse og energiforbruk, noe som igjen kan føre til ukontrollert vektøkning.

Hypotyreose

Hypotyreose, eller lavt stoffskifte, er en tilstand hvor skjoldbruskkjertelen ikke produserer tilstrekkelige mengder av hormonene tyroksin (T4) og trijodtyronin (T3). Disse hormonene spiller en viktig rolle i reguleringen av stoffskiftet. Når nivåene av disse hormonene er lave, reduseres kroppens evne til å forbrenne kalorier, noe som ofte fører til vektøkning.

I tillegg til vektøkning kan hypotyreose forårsake symptomer som tretthet, depresjon, tørt hår og hud, samt kuldefølsomhet (Chaker et al., 2017). Diagnosen stilles ved blodprøver som måler nivåene av skjoldbruskkjertelhormoner, og behandlingen innebærer vanligvis tilførsel av syntetisk tyroksin.

Cushings syndrom

Cushings syndrom er en sjelden, men alvorlig sykdom som oppstår når kroppen produserer for mye kortisol, et stresshormon. Denne tilstanden kan skyldes langvarig bruk av kortikosteroidmedisiner eller en svulst i binyrene som produserer overflødig kortisol. Cushings syndrom er ofte forbundet med betydelig vektøkning, spesielt i ansiktet, nakken, overkroppen og magen, mens armer og ben kan forbli tynne.

Kortisol spiller en nøkkelrolle i reguleringen av metabolismen, og når nivåene er høye, kan det føre til økt fettlagring og muskelnedbrytning. Dette resulterer i ujevn fettfordeling og en rund ansiktsform, ofte kalt «måneansikt» (Nieman, 2019).

Polycystisk ovariesyndrom (PCOS)

PCOS er en vanlig hormonforstyrrelse hos kvinner i reproduktiv alder. Tilstanden er karakterisert av uregelmessige menstruasjoner, overskudd av mannlige hormoner (androgener), og små cyster på eggstokkene. Kvinner med PCOS opplever ofte vektøkning, spesielt rundt midjen, på grunn av insulinresistens, en tilstand hvor kroppens celler ikke reagerer normalt på insulin. Dette fører til høyere blodsukkernivåer og økt fettlagring (Diamanti-Kandarakis & Dunaif, 2012).

Vektøkning hos kvinner med PCOS kan være vanskelig å kontrollere, selv med et sunt kosthold og regelmessig trening. Insulinresistens spiller en sentral rolle, og mange kvinner med PCOS utvikler også diabetes type 2 som følge av denne tilstanden.

Relatert: D vitamin mangel overvekt

Søvnapné

Søvnapné er en lidelse hvor pusten gjentatte ganger stopper og starter under søvn. Obstruktiv søvnapné er den vanligste formen, og den er ofte assosiert med overvekt. Det antas at fedme både kan være en årsak til, og et resultat av, søvnapné. Fettavleiringer rundt halsen kan blokkere luftveiene, noe som fører til pustevansker under søvn. I tillegg kan mangel på dyp søvn forstyrre hormonene som regulerer appetitten, noe som fører til økt sultfølelse og vektøkning (Young et al., 2002).

Behandling av søvnapné kan inkludere vekttap, bruk av en CPAP-maskin (kontinuerlig positivt luftveistrykk) under søvn, eller kirurgi i alvorlige tilfeller.

Depresjon og psykiske lidelser

Depresjon og andre psykiske lidelser kan også føre til vektøkning. Mange mennesker med depresjon opplever endringer i appetitten, noe som kan føre til overspising og vektøkning. I tillegg kan enkelte antidepressiva, som SSRI-er (selektive serotoninreopptakshemmere), ha vektøkning som en bivirkning.

En studie utført av Fava (2000) fant at antidepressiva som fluoksetin, paroksetin og sertralin var forbundet med vektøkning hos en betydelig andel av pasientene. Psykisk helse og vektøkning er nært knyttet, og det er viktig å behandle både den underliggende mentale tilstanden og de fysiske konsekvensene.

Insulinom

Insulinom er en sjelden type svulst i bukspyttkjertelen som produserer for mye insulin. Insulin regulerer blodsukkernivåene ved å fremme opptaket av glukose i cellene. Når for mye insulin produseres, synker blodsukkernivået raskt, noe som kan føre til hyppig sultfølelse og vektøkning. Personer med insulinom kan oppleve svimmelhet, svakhet, hodepine og besvimelse som følge av lavt blodsukker (Vinik et al., 2017).

Kirurgisk fjerning av svulsten er vanligvis nødvendig for å behandle insulinom, og de fleste pasienter opplever en stabilisering av vekten etter inngrepet.

Arvelige sykdommer

Noen genetiske tilstander kan også føre til overvekt. Prader-Willis syndrom (PWS) er en sjelden arvelig sykdom som påvirker flere deler av kroppen og forårsaker alvorlig fedme i tidlig barndom. Barn med PWS har en umettelig appetitt på grunn av en defekt i hypothalamus, hjernens område som regulerer sult og metthet. Denne ukontrollerte sulten fører ofte til ekstrem fedme hvis det ikke behandles tidlig (Cassidy & Driscoll, 2009).

Selv om det ikke finnes noen kur for PWS, kan tidlig intervensjon med strenge diettregimer, hormonbehandling og atferdsterapi bidra til å håndtere vekten.

Relatert: B12 mangel og overvekt

Hormonelle ubalanser og vektøkning

Hormonene spiller en sentral rolle i reguleringen av kroppens energibalansen og stoffskifte. Når hormonbalansen forstyrres, kan det føre til vektøkning. Hormonelle sykdommer som Cushings syndrom, hypotyreose, og PCOS er blant de mest kjente, men det er også andre hormonelle faktorer som kan påvirke vektøkning.

Menopause

Kvinner opplever ofte vektøkning under og etter overgangsalderen, også kjent som menopause. Dette skyldes en kombinasjon av hormonelle forandringer og aldringsprosesser. Når østrogennivåene synker, påvirkes fettfordelingen i kroppen, og mange kvinner opplever økt fettlagring rundt midjen (Lovejoy, 2009). Selv om vektøkningen i seg selv ikke er en sykdom, er det viktig å forstå de hormonelle endringene som ligger til grunn.

Diabetes type 2

Diabetes type 2 er en tilstand som er nært knyttet til overvekt. Personer med diabetes type 2 har høye blodsukkernivåer fordi kroppen enten ikke produserer nok insulin, eller ikke klarer å bruke insulinet effektivt. Overvekt, spesielt abdominal fedme, er en av de viktigste risikofaktorene for utviklingen av diabetes type 2 (Kahn et al., 2006).

Når diabetes type 2 utvikler seg, kan det føre til ytterligere vektøkning på grunn av insulinresistens. I tillegg kan medisiner som insulin og visse diabetesmedisiner føre til vektøkning, noe som gjør vektkontroll en utfordring for mange pasienter.

Konklusjon

Overvekt er en kompleks tilstand som kan være forårsaket av en rekke medisinske sykdommer. For mange individer er det ikke kun en følge av kosthold og fysisk aktivitet, men også et resultat av hormonelle ubalanser, genetiske sykdommer, og metaboliske lidelser. Det er derfor avgjørende å ha en helhetlig tilnærming til behandlingen av overvekt, hvor den underliggende sykdommen også adresseres.

Behandlingsstrategier må være individuelle og omfatte både medisinsk intervensjon og livsstilsendringer. For de som lider av overvektsrelaterte sykdommer, er det viktig å samarbeide tett med helsepersonell for å sikre riktig diagnose og behandling. Samtidig kan det å forstå de sykdommene som fører til overvekt, hjelpe pasienter med å ta bedre informerte valg om sin egen helse.