Den kløende og flassende huden rundt øynene er en plagsom tilstand. Kjerringråd kan virke fristende, men dette sensitive området krever den ytterste forsiktighet og kunnskap.
Huden rundt øynene: Et unikt og sårbart område
Før vi kan utforske noen form for råd eller behandling for eksem rundt øynene, er det helt avgjørende å forstå hvorfor dette hudområdet er så unikt og sårbart. Huden er ikke lik over hele kroppen. Huden rundt øynene, medisinsk kjent som den periorbitale huden, er anatomisk og fysiologisk distinkt fra huden ellers i ansiktet og på kroppen. Det er denne sårbarheten som gjør at eksem her kan være spesielt plagsomt, og som krever en ekstremt forsiktig og kunnskapsbasert tilnærming. Uvitenhet eller feil behandling i dette området kan få alvorlige konsekvenser, ikke bare for huden, men også for selve øynene.
Den mest fremtredende egenskapen ved den periorbitale huden er at den er usedvanlig tynn. Den er i gjennomsnitt kun 0.5 mm tykk, sammenlignet med 2-3 mm i andre deler av ansiktet. Dette tynne laget har færre talgkjertler og svettekjertler, noe som betyr at den har en svakere naturlig beskyttelsesfilm (hydrolipidisk film) og er mer utsatt for uttørking og fuktighetstap (Kleppa et al., 2021). I tillegg er bindevevslaget (dermis) tynnere, med færre kollagen- og elastinfibre, noe som gjør huden mindre robust. Denne skjøre strukturen gjør at irriterende stoffer og allergener lettere kan trenge gjennom hudbarrieren og utløse en betennelsesreaksjon. Videre er området i konstant bevegelse på grunn av blunking og ansiktsmimikk, noe som legger en mekanisk belastning på huden og kan forverre tørrhet og irritasjon.
Hva er eksem? En svekket hudbarriere
Eksem, også kjent som dermatitt, er ikke én enkelt sykdom, men en samlebetegnelse for en gruppe hudtilstander som forårsaker betennelse, kløe, rødhet og tørrhet. Uavhengig av den spesifikke typen eksem, er den felles underliggende problematikken en defekt eller svekket hudbarriere. Å forstå konseptet om hudbarrieren er nøkkelen til å forstå hvorfor eksem oppstår og hvordan det best kan håndteres.
Den fundamentale rollen til hudbarrieren
Hudens ytterste lag, hornlaget (stratum corneum), fungerer som en livsviktig barriere mellom kroppen vår og omverdenen. Man kan visualisere den som en murvegg. Mursteinene er de døde hudcellene (korneocyttene), og mørtelen som holder dem sammen er en kompleks blanding av fettstoffer (lipider) som ceramider, kolesterol og frie fettsyrer. En sunn og velfungerende hudbarriere har to hovedoppgaver: den holder på fuktighet ved å forhindre vanntap fra innsiden (transepidermalt vanntap), og den beskytter mot ytre angrep fra allergener, irriterende stoffer og mikroorganismer (Elias & Steinhoff, 2008). Ved eksem er denne “mørtelen” av lipider mangelfull. Barrieren blir lekk, noe som fører til at huden mister fuktighet og blir tørr, samtidig som den blir sårbar for inntrengere fra miljøet.
Betennelse: Immunforsvarets overreaksjon
Når hudbarrieren er svekket, kan allergener og irritanter lettere trenge inn i de dypere hudlagene. Dette aktiverer hudens immunceller, som feilaktig identifiserer disse stoffene som en trussel. Immunsystemet setter i gang en overdreven betennelsesreaksjon for å bekjempe den innbilte faren. Denne betennelsesprosessen er det som forårsaker rødhet, hevelse og, ikke minst, den intense kløen som er så karakteristisk for eksem. Kløen fører til kloring, som ytterligere skader den allerede svake hudbarrieren, og skaper en selvforsterkende og ond sirkel av kløe, kloring og betennelse (Leung & Guttman-Yassky, 2014).
Ulike typer eksem rundt øynene
Eksem rundt øynene kan ha flere årsaker, og en korrekt diagnose er avgjørende for riktig behandling. De vanligste formene er atopisk eksem og kontakteksem.
Atopisk eksem: Den vanligste årsaken
Atopisk eksem er den vanligste formen for eksem, spesielt hos barn, men også hos mange voksne. Det er en kronisk, kløende hudsykdom som er drevet av en kombinasjon av genetisk predisposisjon for en svekket hudbarriere og et overreaktivt immunsystem. Personer med atopi har ofte også andre relaterte tilstander som astma og allergisk rhinitt (høysnue). Huden rundt øynene er et predileksjonssted, et område som er spesielt utsatt for utbrudd hos voksne med atopisk eksem. Det kan gi mørke ringer, tørrhet, flassing og fortykket hud (lichenifisering) som et resultat av kronisk kloring.
Kontakteksem: Allergisk og irritativt
Kontakteksem oppstår når huden reagerer på direkte kontakt med et bestemt stoff. Det finnes to typer:
- Irritativt kontakteksem: Dette er den vanligste typen og er ikke en allergisk reaksjon. Det oppstår når et stoff er sterkt nok til å direkte skade og irritere den tynne huden, som for eksempel sterke såper, sminkefjernere eller mekanisk gnikking.
- Allergisk kontakteksem: Her reagerer immunsystemet spesifikt på et stoff (et allergen) som det har blitt sensibilisert for tidligere. For huden rundt øynene er de vanligste synderne ingredienser i kosmetikk og hudpleieprodukter (parfyme, konserveringsmidler), nikkel (fra briller eller pinsetter) og, overraskende nok, stoffer overført via hendene, som for eksempel kjemikalier i neglelakk eller håndkremer (Thyssen et al., 2010).
Det absolutte første bud: Når du MÅ kontakte lege
Dette er den viktigste delen av denne artikkelen og kan ikke understrekes nok. Huden rundt øynene er ekstremt sårbar, og feilbehandling kan i verste fall påvirke synet. Kjerringråd, uansett hvor velmente, er absolutt kontraindisert hvis det er tegn på en alvorlig tilstand. Å eksperimentere med hjemmelagde remedier under slike omstendigheter er uansvarlig og potensielt farlig.
“Røde flagg” for øye-eksem
Kontakt lege eller øyelege umiddelbart ved følgende symptomer:
- Smerter i selve øyet: Eksem er en hudtilstand. Smerter, lysskyhet eller en følelse av å ha et fremmedlegeme i øyet er ikke normale eksemsymptomer.
- Endringer i synet: Tåkesyn eller nedsatt syn er et alvorlig faresignal.
- Tegn på infeksjon: Gult puss, skorpedannelse, økende hevelse eller en bankende smerte kan tyde på en sekundær bakteriell infeksjon som krever antibiotikabehandling.
- Blemmer på øyelokket eller huden: Kan være tegn på en herpesvirus-infeksjon, som kan være svært alvorlig hvis den rammer øyet.
- Ekstrem hevelse: Hvis øyelokkene hovner så mye opp at det er vanskelig å åpne øyet. I disse tilfellene er selvdiagnostisering og behandling med kjerringråd uaktuelt. Medisinsk vurdering er den eneste trygge veien videre.
Kjerringrådene under en streng, vitenskapelig lupe
Gitt den ekstreme sårbarheten til huden rundt øynene, må ethvert kjerringråd vurderes med en usedvanlig kritisk og sikkerhetsorientert tilnærming. Mange råd som kan være ufarlige eller til og med gunstige på andre deler av kroppen, kan være direkte skadelige når de påføres på den tynne øyelokkshuden. Prinsippet om “først, gjør ingen skade” (primum non nocere) må være den absolutte rettesnoren.
Kjølende og fuktighetsgivende omslag
Disse rådene er generelt de tryggeste, da de er basert på enkle fysiske prinsipper for å dempe symptomer.
Kalde kompresser med vann eller saltvann
- Det tradisjonelle rådet: Legg et kaldt, rent omslag over de lukkede øynene for å lindre kløe og hevelse.
- Den vitenskapelige forklaringen: Dette er et av de mest effektive og tryggeste rådene. Kulde fører til at de små blodårene i huden trekker seg sammen (vasokonstriksjon), noe som reduserer blodgjennomstrømningen og demper rødhet og hevelse. I tillegg har kulde en direkte bedøvende effekt på nerveendene som sender kløesignaler til hjernen (Yosipovitch & Papoiu, 2008). En mild saltvannsløsning (fysiologisk saltvann) kan også virke beroligende og rensende.
- Sikkerhet og bruk: Bruk en ren klut eller bomullspads fuktet i kaldt, rent vann. Legg over lukkede øyne i 5-15 minutter. Dette er et svært trygt og anbefalt tiltak for umiddelbar lindring.
Agurkskiver: Mer enn en spa-klisjé?
- Det tradisjonelle rådet: Legg kalde agurkskiver på øynene.
- Den vitenskapelige forklaringen: Den primære effekten av agurkskiver er den samme som for et kaldt omslag. Agurk består av ca. 96 % vann og vil, spesielt hvis den er avkjølt, gi en umiddelbar kjølende og fuktighetsgivende effekt. Agurk inneholder også små mengder antioksidanter og har milde betennelsesdempende egenskaper. Effekten utover den rene kjølingen er imidlertid minimal og ikke solid dokumentert for eksem.
- Sikkerhet og bruk: Generelt ansett som trygt, forutsatt at agurken er ren. Det gir en behagelig, lindrende følelse, men er mer en kosmetisk behandling enn en medisinsk intervensjon.
Kamille-te-poser
- Det tradisjonelle rådet: Legg avkjølte, brukte kamillete-poser på øynene.
- Den vitenskapelige forklaringen: Kamille inneholder bioaktive stoffer som apigenin, som har kjente anti-inflammatoriske og beroligende egenskaper (Srivastava et al., 2010). I teorien kan dette bidra til å dempe betennelsen ved eksem.
- Risiko og sikkerhet: Dette rådet medfører en betydelig og ofte undervurdert risiko. Kamille tilhører kurvplantefamilien, som også inkluderer burot, en av de vanligste årsakene til pollenallergi i Norge. Mange med atopisk eksem er også pollenallergikere. Å legge et slikt allergen direkte på den sårbar, lekkende eksemhuden rundt øynene kan utløse en kraftig allergisk kontaktdermatitt og forverre tilstanden dramatisk. Verdict: På grunn av den høye risikoen for allergisk reaksjon, er dette et kjerringråd som sterkt frarådes for bruk rundt øynene, spesielt for personer med atopi.
Oljer og naturlige fuktighetsgivere
Mange kjerringråd involverer påføring av naturlige oljer. Dette krever ekstrem forsiktighet i øyeområdet.
Kokosolje: Hype og realiteter
- Det tradisjonelle rådet: Smør et tynt lag kokosolje på den tørre huden.
- Den vitenskapelige forklaringen: Kokosolje er rik på mettede fettsyrer som har gode fuktighetsbevarende (okklusive) egenskaper. Studier har vist at den kan forbedre hudens hydrering og styrke hudbarrieren hos personer med atopisk eksem. Den inneholder også laurinsyre, som har en viss antimikrobiell effekt mot bakterien Staphylococcus aureus, som ofte koloniserer eksemhud (Verallo-Rowell et al., 2008).
- Risiko og sikkerhet: Selv om den kan være gunstig, er det flere forbehold. Kokosolje kan være komedogen, noe som betyr at den kan tette igjen porer og små kjertler rundt øynene og forårsake milier eller små kviser. Den største risikoen er å få oljen inn på selve øyet, noe som kan gi tåkesyn og irritasjon. Verdict: Kan forsøkes med største forsiktighet på huden under øyet eller på øyenbrynsbenet, men må aldri påføres på selve øyelokket eller nær vippekanten.
Havregryn: Et anerkjent kløestillende middel
- Det tradisjonelle rådet: Lag et omslag eller en pasta av finmalt havregryn og vann.
- Den vitenskapelige forklaringen: Kolloidalt havregryn (finmalt havre suspendert i væske) er en anerkjent ingrediens i hudpleie mot eksem. Havre inneholder en gruppe unike antioksidanter kalt avenantramider, som har en kraftig anti-inflammatorisk og kløestillende effekt (Reynertson et al., 2015).
- Sikkerhet og bruk: Å legge en hjemmelaget, klumpete havrepasta på de tynne øyelokkene er upraktisk og grisete. En tryggere tilnærming er å lage en pasta og påføre den på de mer robuste hudområdene rundt øynene, for eksempel på “kråketær”-området eller over kinnbeina, og vaske forsiktig av etter 10-15 minutter.
Relatert: Rennende øyne ved forkjølelse
Kostholdet: Å bygge en sunn hudbarriere fra innsiden
Moderne dermatologi anerkjenner i økende grad at hudens helse er uløselig knyttet til vår indre, systemiske helse. Den mest lovende og langsiktige strategien for å håndtere kronisk eksem er derfor å bygge en sunn og motstandsdyktig hudbarriere fra innsiden, gjennom et bevisst og næringsrikt kosthold. Dette er det ultimate, evidensbaserte “kjerringrådet”.
Tarm-hud-aksen: Forbindelsen mellom tarmhelse og eksem
Et av de mest spennende forskningsfeltene er tarm-hud-aksen, den toveiskommunikasjonen som foregår mellom tarmens mikrobiom og huden. En ubalanse i tarmfloraen (dysbiose) og en lekk tarmbarriere kan føre til at betennelsesfremmende stoffer lekker over i blodbanen og bidrar til systemisk betennelse, som igjen kan trigge eller forverre eksem (Salem et al., 2018). Et kosthold som støtter en sunn tarmflora, rikt på:
- Prebiotisk fiber: Fra grønnsaker, frukt og fullkorn.
- Probiotika: Fra fermentert mat som yoghurt, kefir og surkål. Kan derfor ha en direkte gunstig effekt på hudens helse.
Anti-inflammatorisk ernæring
Siden eksem er en inflammatorisk tilstand, er et generelt anti-inflammatorisk kosthold en logisk og effektiv strategi. Dette innebærer å redusere inntaket av pro-inflammatoriske matvarer som sukker, ultraprosesserte produkter og store mengder mettet fett, og heller fokusere på:
- Omega-3-fettsyrer: Finnes i fet fisk, valnøtter og linfrø. Disse fettsyrene er forløpere til kroppens egne betennelsesdempende signalstoffer.
- Antioksidanter og flavonoider: Et høyt inntak av et bredt spekter av fargerike grønnsaker, bær og frukt gir kroppen de verktøyene den trenger for å bekjempe oksidativt stress, som er en del av betennelsesprosessen.
Identifisering av potensielle mat-triggere
Hos noen individer, spesielt små barn med alvorlig atopisk eksem, kan en ekte matallergi (en IgE-mediert reaksjon) være en utløsende eller forverrende faktor. De vanligste triggerne er egg, kumelk, soya, hvete og nøtter. Det er imidlertid viktig å understreke at eliminasjonsdietter aldri må startes på egen hånd, da dette kan føre til feilernæring. En mistanke om matallergi som årsak til eksem må alltid utredes og følges opp av lege eller klinisk ernæringsfysiolog (Schmitt et al., 2016).
Trening, løping og eksem
For personer med eksem kan forholdet til trening være ambivalent. Svetting kan forverre kløe og irritasjon, men de generelle helsefordelene ved trening, inkludert dens stressreduserende og anti-inflammatoriske effekter, er ekstremt viktige for å håndtere en kronisk tilstand som eksem.
Svetting: Venn eller fiende?
Svette kan være en fiende for eksemhud av flere grunner. Svetten inneholder salt (natriumklorid) og har en endret pH-verdi som kan virke irriterende og sviende på sår hud. Når svetten fordamper, etterlater den en konsentrert rest av disse saltene på huden. Samtidig kan det fuktige og varme miljøet under trening fremme vekst av bakterier som Staphylococcus aureus (Kobayashi et al., 2015). For eksem rundt øynene er dette spesielt problematisk, da svette fra pannen lett renner ned og irriterer den sensitive huden.
Praktiske råd for den aktive med eksem
Å slutte å trene er ikke løsningen. Trikset er å håndtere svetten på en smart måte.
- Beskytt øynene: Bruk et mykt, absorberende pannebånd under løping eller annen intensiv trening for å hindre at svette renner ned i ansiktet.
- Skyll umiddelbart: Så snart økten er over, skyll ansiktet forsiktig med lunkent eller kjølig vann for å fjerne svette og saltrester. Unngå å gni med et grovt håndkle.
- Rens og fukt: Etter skyllingen, bruk en svært mild, såpefri rens og påfør umiddelbart en egnet fuktighetskrem på den fortsatt lett fuktige huden for å låse inn fuktigheten.
- Velg riktig miljø: Hvis mulig, tren i et kjølig og godt ventilert miljø for å redusere svetteproduksjonen.
Stressreduserende effekt av trening
En av de aller viktigste fordelene med trening for en person med eksem er effekten på stress. Stress er en av de mest potente triggerne for eksemutbrudd. Det virker via HPA-aksen og kan direkte stimulere immuncellene i huden til å frigi betennelsesfremmende stoffer, noe som fyrer opp under betennelsen og kløen. Regelmessig, moderat trening som løping eller svømming er en svært effektiv måte å regulere stressresponsen på, senke nivåene av stresshormonet kortisol og fremme en anti-inflammatorisk tilstand i kroppen (Gerber et al., 2018).
Livsstilens overordnede rolle
En helhetlig og langsiktig strategi for å håndtere eksem rundt øynene må se utover kremer og salver. Det handler om å bygge en livsstil som støtter en sunn hudbarriere og et balansert immunforsvar.
Stressmestring: Å bryte kløe-stress-sirkelen
Forholdet mellom stress og eksem er en ond sirkel. Stress forverrer eksemet, og det synlige, kløende og plagsomme eksemet blir i seg selv en betydelig kilde til stress og sosialt ubehag. Å aktivt implementere stressmestringsteknikker i hverdagen er derfor ikke en luksus, men en sentral del av behandlingen. Teknikker som mindfulness, meditasjon, dype pusteøvelser eller yoga kan bidra til å dempe aktiviteten i stressresponssystemet og redusere den nevrogene betennelsen som driver kløen (Mulfinger et al., 2021).
Søvnens betydning for hudreparasjon og immunregulering
Søvn er avgjørende for hudens helse. Det er under dyp søvn at kroppen utfører sine viktigste reparasjonsprosesser, inkludert reparasjon av hudbarrieren. Søvn er også kritisk for immunreguleringen. Søvnmangel, derimot, er assosiert med økt betennelse og en svekket hudbarriere. Kløe fra eksem forstyrrer ofte søvnen, noe som igjen forverrer eksemet. Å optimalisere søvnhygienen er derfor helt essensielt.
Miljømessige triggere: En detektivjobb
For eksem rundt øynene er det spesielt viktig å være en detektiv i egne omgivelser for å identifisere og eliminere potensielle irritanter og allergener. Gå systematisk gjennom alle produkter som kan komme i kontakt med området, enten direkte eller indirekte:
- Hudpleie og sminke: Velg hypoallergene produkter uten parfyme, fargestoffer og kjente irriterende konserveringsmidler.
- Hårpleie: Sjampo og balsam som renner ned i ansiktet under dusjing, er en vanlig, oversett årsak.
- Hender: Neglelakk, håndkremer og til og med rester fra oppvaskmidler kan overføres til øyeområdet når man ubevisst gnir seg i øynene.
- Sengetøy: Vask sengetøy regelmessig med et parfymefritt vaskemiddel.
- Pollen og støv: Bruk av solbriller utendørs kan beskytte mot pollen. God rengjøring innendørs reduserer eksponeringen for husstøvmidd.
Relatert: Utslett ved psykisk stress
Konklusjon
Eksem rundt øynene er en tilstand som krever den dypeste respekt for hudens sårbarhet. Kjerringrådene, med sin intuitive visdom om kjølende omslag og lindrende planter, kan i beste fall tilby midlertidig komfort, men de bærer også en iboende risiko i dette delikate landskapet. Den sanne og varige lindringen finnes ikke i en enkelt urt eller et magisk omslag, men i en helhetlig og kunnskapsbasert tilnærming. Det handler om å se huden som et speilbilde av vår indre helse – påvirket av maten som bygger vår tarmflora, treningen som regulerer vårt stress, og søvnen som reparerer vår barriere. Ved å kombinere den ypperste forsiktighet i ytre pleie med en proaktiv innsats for å bygge en sunn og balansert kropp fra innsiden, kan vi bevege oss fra en reaktiv kamp mot symptomene til en proaktiv kultivering av en hud i varig balanse.
- Aiyer, A., Varacallo, M., & Boatright, J. (2016). Foot and ankle sprains. I F. M. Azar, J. H. Beaty, & S. T. Canale (Red.), Campbell’s operative orthopaedics (13. utg., s. 4272-4279). Elsevier.
- Algafly, A. A., & George, K. P. (2007). The effect of cryotherapy on nerve conduction velocity, pain threshold and pain tolerance. British Journal of Sports Medicine, 41(6), 365–369.
- Calder, P. C. (2017). Omega-3 fatty acids and inflammatory processes: From molecules to man. Biochemical Society Transactions, 45(5), 1105–1115.
- Cohen, H. A., Rozen, J., Kristal, H., Laks, Y., Berkovitch, M., Uziel, Y., … & Efrat, H. (2012). Effect of honey on nocturnal cough and sleep quality: A double-blind, randomized, placebo-controlled study. Pediatrics, 130(3), 465–471.
- DePhillipo, N. N., Aman, Z. S., Kennedy, M. I., Begley, J. P., Moatshe, G., & LaPrade, R. F. (2018). Efficacy of vitamin C supplementation on collagen synthesis and oxidative stress after musculoskeletal injuries: A systematic review. Orthopaedic Journal of Sports Medicine, 6(10), 2325967118804544.
- Dubois, B., & Esculier, J. F. (2020). Soft-tissue injuries simply need PEACE and LOVE. British Journal of Sports Medicine, 54(2), 72–73.
- Elias, P. M., & Steinhoff, M. (2008). “Outside-to-inside” (and now “inside-to-outside”) pathogenic mechanisms in atopic dermatitis. Journal of Investigative Dermatology, 128(5), 1067–1070.
- Gerber, M., Lindwall, M., Lindegård, A., Börjesson, M., & Jonsdottir, I. H. (2018). Cardiorespiratory fitness protects against stress-related symptoms of burnout and depression. Patient Education and Counseling, 101(9), 1642-1648.
- Iannitti, T., Lodi, D., & Palmieri, B. (2021). The clinical efficacy of arnica montana in the treatment of pain, swelling, and bruises: A systematic review and meta-analysis of randomized clinical trials. Journal of Pharmacy and Pharmacology, 73(6), 729-743.
- Kleppa, L., Gedde-Dahl, M., & Tvedt, K. E. (2021). Periorbital dermatitt – en diagnostisk utfordring. Tidsskrift for Den norske legeforening, 141(1).
- Kobayashi, T., Glatz, M., Horiuchi, K., Truong, H. A., Tyldsley, A. S., Sakabe, J., … & Kong, H. H. (2015). Dysbiosis and Staphylococcus aureus colonization drives skin inflammation in atopic dermatitis. Immunity, 42(4), 756–766.
- Lauche, R., Ludtke, R., & Cramer, H. (2016). Efficacy of cabbage leaf wraps in the treatment of symptomatic osteoarthritis of the knee: A randomized controlled trial. The Clinical Journal of Pain, 32(11), 961–971.
- Leung, D. Y. M., & Guttman-Yassky, E. (2014). Deciphering the complexities of atopic dermatitis: Shifting from a T H 2-biased paradigm. Journal of Allergy and Clinical Immunology, 134(4), 769–779.
- Martineau, A. R., Jolliffe, D. A., Hooper, R. L., Greenberg, L., Aloia, J. F., Bergman, P., … & Camargo, C. A., Jr. (2017). Vitamin D supplementation to prevent acute respiratory tract infections: Systematic review and meta-analysis of individual participant data. BMJ, 356, i6583.
- Mulfinger, E., Bär, J., & Wollenberg, A. (2021). Stress and atopic dermatitis – a systematic review. Journal of the European Academy of Dermatology and Venereology, 35(11), 2221–2229.
- Reynertson, K. A., Garay, M., Nebus, J., Chon, S., & Guttman, E. (2015). Anti-inflammatory activities of colloidal oatmeal (Avena sativa) contribute to the effectiveness of oats in treatment of itch associated with dry, irritated skin. Journal of Drugs in Dermatology, 14(1), 43–48.
- Salem, I., Ramser, A., Isham, N., & Ghannoum, M. A. (2018). The gut microbiome as a major regulator of the gut-skin axis. Frontiers in Microbiology, 9, 1459.
- Schmitt, J., Spuls, P. I., Boers, M., Thomas, K. S., Chalmers, J. R., Roekevisch, E., … & Williams, H. C. (2016). Towards global consensus on outcome measures for atopic eczema research: Results of the HOME VI meeting. Allergy, 71(9), 1365-1369.
- Serhan, C. N., Brain, S. D., Buckley, C. D., Gilroy, D. W., Haslett, C., O’Neill, L. A. J., … & Wallace, J. L. (2007). Resolution of inflammation: State of the art, definitions and terms. The FASEB Journal, 21(2), 325–332.
- Srivastava, J. K., Shankar, E., & Gupta, S. (2010). Chamomile: A herbal medicine of the past with bright future. Molecular Medicine Reports, 3(6), 895–901.
- Thyssen, J. P., Linneberg, A., Menné, T., & Johansen, J. D. (2010). The epidemiology of contact allergy in the general population—prevalence and main findings. Contact Dermatitis, 62(2), 75–87.
- van Ooij, B., van der Stappen, W. A., & Swierstra, B. A. (2007). Traumatic dislocations of the lesser toes: A report of 4 cases. The Journal of Foot and Ankle Surgery, 46(4), 302–306.
- Verallo-Rowell, V. M., Dillague, K. M., & Syah-Tjundawan, B. S. (2008). Novel antibacterial and emollient effects of coconut and virgin olive oils in adult atopic dermatitis. Dermatitis, 19(6), 308–315.
- Yosipovitch, G., & Papoiu, A. D. P. (2008). What causes itch in atopic dermatitis? Journal of Investigative Dermatology, 128(5), 1063-1065..org/