Kosthold ved betennelse i bukspyttkjertelen

Denne artikkelen tar sikte på å gi en grundig og innsiktsfull oversikt over kostholdsprinsipper ved både akutt og kronisk pankreatitt.

ANNONSØRINNHOLD MILRAB |

SJEKK UTVALGET >>

MILRABDAGER

Betennelse i bukspyttkjertelen, kjent medisinsk som pankreatitt, er en alvorlig tilstand som kan forårsake betydelig smerte og fordøyelsesproblemer. Enten det dreier seg om et akutt anfall eller en kronisk tilstand, spiller kostholdet en helt sentral rolle i behandlingen og håndteringen av sykdommen. Riktig ernæring kan bidra til å redusere belastningen på en betent bukspyttkjertel, lindre symptomer, forebygge komplikasjoner som underernæring og diabetes, og forbedre livskvaliteten betraktelig.

Denne artikkelen tar sikte på å gi en grundig og innsiktsfull oversikt over kostholdsprinsipper ved både akutt og kronisk pankreatitt. Vi skal gå i dybden på hvorfor kostholdet er så viktig, hvilke næringsstoffer som krever spesiell oppmerksomhet, og gi praktiske råd om matvalg og måltidsplanlegging. Informasjonen her er basert på tilgjengelig forskning og kliniske retningslinjer, men det er avgjørende å understreke at denne artikkelen ikke kan erstatte individuell medisinsk rådgivning. Kostholdsendringer ved pankreatitt skal alltid skje i samråd med lege og ideelt sett en klinisk ernæringsfysiolog (KEF) for å sikre en trygg og tilpasset plan.

Hva er bukspyttkjertelen og hva gjør den? En kort oversikt

Før vi kan undersøke kostholdsrådene, er det nyttig å forstå bukspyttkjertelens (pankreas) funksjon. Dette organet, som ligger gjemt bak magesekken, har to hovedoppgaver som er essensielle for kroppens funksjon:

ANNONSØRINNHOLD MILRAB |

Oppdag Garmin Vivoactive 6: Levende AMOLED-skjerm, dyp søvnanalyse med Sleep Coach, Body Battery™ og over 80 sportsapper. Alt du trenger, rett på håndleddet!

GARMIN

VIVOACTIVE 6

KJØP HOS MILRAB >>

SPOR HELSE!

1. Produksjon av fordøyelsesenzymer (Eksokrin funksjon): Bukspyttkjertelen produserer kraftige enzymer som er nødvendige for å bryte ned maten vi spiser i tynntarmen. De viktigste enzymene er:
   • Amylase: Bryter ned karbohydrater (stivelse).
   • Lipase: Bryter ned fett.
   • Proteaser (som trypsin og kymotrypsin): Bryter ned proteiner. Disse enzymene skilles ut i inaktiv form og aktiveres først når de når tynntarmen.
2. Produksjon av hormoner (Endokrin funksjon): Bukspyttkjertelen inneholder spesialiserte celler (i de Langerhanske øyer) som produserer hormoner som regulerer blodsukkeret. De viktigste er:
   • Insulin: Senker blodsukkeret ved å hjelpe cellene med å ta opp glukose fra blodet.
   • Glukagon: Øker blodsukkeret ved å stimulere leveren til å frigjøre lagret glukose.

Når bukspyttkjertelen blir betent, kan begge disse funksjonene bli forstyrret. Produksjonen og/eller utskillelsen av fordøyelsesenzymer kan reduseres, noe som fører til dårlig fordøyelse og malabsorpsjon (dårlig opptak) av næringsstoffer, spesielt fett. I alvorlige tilfeller, spesielt ved kronisk pankreatitt, kan også de insulinproduserende cellene skades, noe som kan føre til diabetes.

Hva er pankreatitt (betennelse i bukspyttkjertelen)?

Pankreatitt betyr betennelse i bukspyttkjertelen. Dette skjer når fordøyelsesenzymene blir aktivert inne i selve kjertelen, i stedet for i tynntarmen. Dette fører til at enzymene begynner å “fordøye” kjertelvevet selv, noe som forårsaker betennelse, hevelse, smerte og vevsskade. Pankreatitt kan deles inn i to hovedformer:

Akutt pankreatitt

ANNONSØRINNHOLD MILRAB |

Dette er en plutselig og ofte alvorlig betennelse som utvikler seg raskt. Hovedsymptomet er intense smerter i øvre del av magen, ofte strålende ut mot ryggen. Kvalme, oppkast, feber og rask puls er også vanlig. De vanligste årsakene til akutt pankreatitt i Norge er gallestein som blokkerer utførselsgangen fra bukspyttkjertelen, og høyt alkoholforbruk (StatPearls, 2024a). Andre årsaker kan inkludere visse medisiner, høye triglyseridnivåer (blodfett), infeksjoner, skader eller kirurgi. Akutt pankreatitt krever som regel sykehusinnleggelse for smertelindring, væskebehandling og nøye overvåkning. Ernæringsbehandlingen i den akutte fasen fokuserer på å gi bukspyttkjertelen hvile.

Kronisk pankreatitt

Dette er en langvarig, progressiv betennelse som fører til permanent skade på bukspyttkjertelen. Skaden kan resultere i arrdannelse (fibrose) og gradvis tap av både eksokrin (enzymproduserende) og endokrin (hormonproduserende) funksjon. Symptomene kan variere, men inkluderer ofte kroniske eller tilbakevendende magesmerter, vekttap, fettholdig og løs avføring (steatoré) på grunn av fettmalabsorpsjon, og etter hvert utvikling av diabetes. Den vanligste årsaken til kronisk pankreatitt globalt og i Norge er langvarig, høyt alkoholforbruk (StatPearls, 2024b), men andre årsaker inkluderer genetiske faktorer, autoimmune sykdommer, gjentatte anfall av akutt pankreatitt, og i noen tilfeller er årsaken ukjent (idiopatisk). Kostholdsbehandling ved kronisk pankreatitt er en livslang prosess som fokuserer på symptomlindring, forebygging av underernæring og håndtering av komplikasjoner.

Selv om begge tilstandene involverer betennelse i bukspyttkjertelen, er ernæringsutfordringene og de langsiktige kostholdsrådene forskjellige, spesielt etter den akutte fasen.

Hvorfor er kostholdet så viktig ved pankreatitt?

ANNONSØRINNHOLD MILRAB |

SJEKK UTVALGET >>

MILRABDAGER

Kostholdet spiller en kritisk rolle i håndteringen av pankreatitt av flere årsaker:

1. Redusere stimulering av bukspyttkjertelen: Inntak av mat, spesielt fett, stimulerer bukspyttkjertelen til å skille ut fordøyelsesenzymer. Ved pankreatitt ønsker man å redusere denne stimuleringen for å gi kjertelen hvile og mulighet til å leges. Dette er spesielt viktig under og rett etter et akutt anfall.
2. Lindre symptomer: Feil kosthold kan forverre symptomer som magesmerter, kvalme, oppkast og diaré (spesielt fettholdig diaré/steatoré). Et tilpasset kosthold kan bidra til å minimere disse plagene.
3. Forebygge og behandle underernæring: Både akutt og kronisk pankreatitt kan føre til underernæring. Dette kan skyldes redusert matinntak på grunn av smerter og kvalme, økt energibehov på grunn av betennelsen, og/eller redusert næringsopptak (malabsorpsjon) på grunn av enzymmangel (spesielt ved kronisk pankreatitt). Et nøye planlagt kosthold er nødvendig for å sikre tilstrekkelig inntak og opptak av energi, proteiner, vitaminer og mineraler.
4. Håndtere komplikasjoner: Ved kronisk pankreatitt øker risikoen for komplikasjoner som diabetes og mangel på fettløselige vitaminer (A, D, E, K) og vitamin B12. Kostholdet er sentralt i håndteringen av blodsukkeret og i å sikre tilstrekkelig vitaminstatus, ofte i kombinasjon med medikamentell behandling og tilskudd.
5. Forebygge tilbakefall og progresjon: For akutt pankreatitt kan kostholdsendringer (spesielt alkoholavhold og fettreduksjon) bidra til å forebygge nye anfall. Ved kronisk pankreatitt kan et riktig kosthold, inkludert totalavhold fra alkohol og røykeslutt, bidra til å bremse sykdomsprogresjonen og redusere hyppigheten og intensiteten av smerteanfall.

Det er tydelig at kostholdet ikke bare er en støttebehandling, men en fundamental del av den totale behandlingsstrategien for pankreatitt.

Kostholdsråd ved akutt pankreatitt

Behandlingen av akutt pankreatitt starter på sykehuset og fokuserer på å stabilisere pasienten og gi bukspyttkjertelen hvile.

ANNONSØRINNHOLD MILRAB |

ANNONSØRINNHOLD MILRAB |

SJEKK UTVALGET >>

MILRABDAGER

Den initiale fasen (sykehus)

• Tarmhvile (Null per os – NPO): Tidligere var det vanlig praksis å holde pasienter fastende (NPO) i flere dager for å minimere stimulering av bukspyttkjertelen. Pasienten mottar da væske og elektrolytter intravenøst.
• Tidlig ernæring: Nyere forskning og retningslinjer (f.eks. fra ESPEN – European Society for Clinical Nutrition and Metabolism) tyder på at tidlig oppstart med ernæring, så snart pasienten tolererer det (mindre smerter, ikke lenger kvalm/oppkast), kan være gunstig, spesielt ved mild til moderat pankreatitt (Arvanitakis et al., 2020). Dette kan bidra til å opprettholde tarmens integritet og redusere risikoen for infeksjoner.
• Ernæringsmetode: Hvis pasienten ikke kan spise tilstrekkelig via munnen innen få dager, vurderes sondeernæring (ofte via en sonde til tynntarmen – jejunalsonde) fremfor intravenøs ernæring (parenteral ernæring), da dette er mer fysiologisk og forbundet med færre komplikasjoner (Petrov et al., 2013). Valg av metode avhenger av alvorlighetsgraden av pankreatitten og pasientens tilstand.

Gradvis reintroduksjon av mat (oral ernæring)

Når legen vurderer at pasienten er klar for å spise igjen (vanligvis når smertene er under kontroll og kvalmen har gitt seg), starter man forsiktig:

1. Klare væsker: Start med små mengder klare væsker som vann, fortynnet juice uten fruktkjøtt, klar buljong, saft eller te uten melk.
2. Full flytende kost: Hvis klare væsker tolereres godt, kan man gå over til mer næringsrik flytende kost som supper (uten biter, fettfattige), yoghurt (fettfattig), ernæringsdrikker (fettfattige).
3. Fettfattig, lettfordøyelig fast føde: Neste steg er myk, fettfattig mat. Eksempler inkluderer kokt eller bakt mager fisk/kylling uten skinn, kokte poteter/ris/pasta, kokte grønnsaker (godt kokt), loff/lyst brød, fettfattig pålegg (kokt skinke, mager ost i små mengder), fruktpuré eller hermetisk frukt uten sukkerlake.
4. Gradvis økning: Mengden mat og variasjonen økes gradvis etter hvert som pasienten tolererer det, med fortsatt fokus på lavt fettinnhold.

ANNONSØRINNHOLD MILRAB |

SJEKK UTVALGET >>

MILRABDAGER

Spesifikke anbefalinger i rekonvalesensfasen

• Lavt fettinnhold: Dette er det viktigste prinsippet. Fettinnholdet bør holdes lavt i starten, ofte anbefales under 30-40 gram per dag inntil videre, men dette må individualiseres. Alt fett bør unngås i den aller første fasen med fast føde.
• Små, hyppige måltider: Spis 4-6 små måltider i stedet for 2-3 store. Dette reduserer belastningen på bukspyttkjertelen ved hvert måltid.
• Unngå alkohol: Absolutt nulltoleranse for alkohol er avgjørende, spesielt hvis alkohol var årsaken til pankreatitten. Selv små mengder kan utløse nye anfall.
• God hydrering: Drikk rikelig med væske (vann, fettfri buljong, saft) for å unngå dehydrering.
• Unngå mat som gir ubehag: Vær oppmerksom på matvarer som trigger symptomer (smerte, oppblåsthet, kvalme) og unngå disse.

Veien videre etter sykehusoppholdet

Etter utskrivelse er det viktig å fortsette med et fettredusert kosthold i en periode, vanligvis minst 4-6 uker, eller lenger etter legens anbefaling. Gradvis kan fettmengden økes forsiktig, men man bør generelt være forsiktig med store, fete måltider. Hvis årsaken til pankreatitten var gallestein, vil fjerning av galleblæren ofte bli anbefalt. Hvis årsaken var alkohol, er totalavhold nødvendig for å forebygge nye anfall. Oppfølging hos lege er viktig for å vurdere om det er tegn til utvikling av kronisk pankreatitt eller andre komplikasjoner.

Relatert: Mat som gir betennelse

Kostholdsråd ved kronisk pankreatitt

Kronisk pankreatitt krever en livslang tilpasning av kostholdet. Målene er å håndtere symptomer (spesielt smerte og steatoré), sikre adekvat ernæringsstatus til tross for redusert fordøyelseskapasitet, og forebygge eller håndtere komplikasjoner som diabetes og vitaminmangel. Kostholdet må være høyt på energi og næringsstoffer for å motvirke vekttap og underernæring, samtidig som det er tilpasset den reduserte funksjonen til bukspyttkjertelen.

Fettinntak – en nøkkelfaktor i balansegangen

Fett er det næringsstoffet som er vanskeligst å fordøye ved redusert lipaseproduksjon og som i størst grad stimulerer bukspyttkjertelen. Samtidig er fett en viktig energikilde, og nødvendig for opptak av fettløselige vitaminer.

• Hvorfor begrense (men ikke eliminere)? Ufordøyd fett i tarmen fører til steatoré (lys, oljete, illeluktende avføring som flyter), diaré, oppblåsthet og magesmerter. Høyt fettinntak kan også forverre smertene ved å stimulere den betente kjertelen. Målet er derfor å finne et fettnivå som tolereres uten å gi for mye symptomer, samtidig som energiinntaket er tilstrekkelig.
• Hvor mye fett? Dette er svært individuelt og avhenger av graden av gjenværende pankreasfunksjon, symptomer og bruk av enzymerstatningsterapi (PERT). Tidligere var anbefalingene ofte svært strenge (20-30 g/dag). Moderne retningslinjer er mer fleksible og fokuserer på symptomkontroll og ernæringsstatus (Dominguez-Muñoz et al., 2014). Ofte ligger toleransen mellom 30-50 gram fett per dag for de uten enzymbehandling, men målet er å kunne spise en så normal mengde fett som mulig med adekvat enzymbehandling for å sikre nok energi og næring. Noen kan tolerere mer, opp mot 70-100 g/dag, forutsatt riktig bruk av PERT (Phillips et al., 2010). Tett samarbeid med lege og KEF er nødvendig for å finne riktig nivå.
• Type fett:
  • Fokus på umettet fett: Små mengder umettet fett fra kilder som avokado, nøtter/frø (i små mengder, gjerne malt/most), olivenolje og rapsolje kan ofte tolereres bedre enn mettet fett.
  • Begrens mettet og transfett: Finnes i fete meieriprodukter (helmelk, fløte, fete oster, smør), fett kjøtt, bearbeidet kjøtt, og mange ferdigprodukter/fritert mat.
  • MCT-fett (Medium-Chain Triglycerides): Dette er en spesiell type fett (finnes naturlig i kokosolje og palmekjerneolje, men selges også som ren MCT-olje) som ikke krever lipase for å bli absorbert i tarmen. Det kan derfor være en nyttig energikilde for pasienter med alvorlig fettmalabsorpsjon. MCT-olje kan brukes i matlaging (tåler ikke høy varme) eller blandes i drikke/mat. Oppstart må skje gradvis for å unngå mageubehag. Bruk av MCT bør diskuteres med lege eller KEF.
• Matvarer å begrense/unngå (høyt fettinnhold):
  • Fritert mat (pommes frites, smultringer, etc.)
  • Fete kjøttstykker (entrecôte, koteletter med fettrand, bacon, pølser)
  • Fete meieriprodukter (helmelk, fløte, rømme, crème fraîche, fete oster, smør)
  • Majones, fete dressinger og sauser
  • Kaker, kjeks, sjokolade, iskrem (inneholder ofte mye fett)
  • Nøtter og frø i store mengder (små mengder kan gå bra)
  • Avokado i store mengder
  • Bearbeidet mat (les innholdsfortegnelsen nøye for fettinnhold)

Protein

Protein er viktig for å bygge opp og vedlikeholde muskelmasse, spesielt siden vekttap og muskelsvinn er vanlig ved kronisk pankreatitt. Proteiner stimulerer bukspyttkjertelen i mindre grad enn fett.

• Anbefaling: Sikt på et tilstrekkelig proteininntak. Fokuser på magre proteinkilder.
• Gode kilder: Mager fisk (torsk, sei), skalldyr, kylling og kalkun uten skinn, magert svinekjøtt/storfekjøtt (karbonadedeig, indre-/ytrefilet), egg (eggehvite tolereres ofte best), magre meieriprodukter (skummet melk, cottage cheese, mager ost), belgvekster (bønner, linser, erter – kan gi gass, introduseres forsiktig).

Karbohydrater

Karbohydrater er vanligvis den best tolererte energikilden ved pankreatitt.

• Anbefaling: Velg fortrinnsvis komplekse karbohydrater som gir fiber og jevnere blodsukkerstigning.
• Gode kilder: Fullkornsprodukter (brød, knekkebrød – start evt. med finere varianter hvis fiber gir ubehag), havregrøt, ris (gjerne brun), pasta (gjerne fullkorn), poteter, frukt og grønnsaker.
• Diabetes: Ved utvikling av pankreas-relatert diabetes (Type 3c diabetes), må karbohydratinntaket overvåkes nøye i samråd med lege/KEF for å oppnå god blodsukkerkontroll. Dette kan innebære å begrense sukker og raske karbohydrater.

Måltidsmønster

• Små, hyppige måltider: Å spise 4-6 (eller flere) små måltider gjennom dagen er generelt bedre enn 2-3 store. Dette fordeler belastningen på fordøyelsessystemet og kan redusere symptomer som smerte og kvalme etter måltider. Det gjør det også ofte lettere å få i seg nok energi totalt sett.

Væskeinntak

God hydrering er viktig for generell helse og fordøyelse.

• Anbefaling: Drikk rikelig med væske, primært vann, gjennom dagen. Unngå sukkerholdige drikker i store mengder, spesielt ved diabetes.

Alkohol og røyking

• Alkohol: Total og livslang avholdenhet fra alkohol er absolutt nødvendig ved kronisk pankreatitt, uansett årsak. Alkohol er direkte giftig for bukspyttkjertelcellene, kan utløse smertefulle anfall og akselerere sykdomsprogresjonen.
• Røyking: Røyking er en uavhengig risikofaktor for både utvikling og forverring av kronisk pankreatitt, og øker også risikoen for pankreaskreft (StatPearls, 2024b). Røykeslutt anbefales på det sterkeste.

Fiber

Fiber er viktig for fordøyelsen, men kan noen ganger gi økt gassproduksjon og oppblåsthet, spesielt ved malabsorpsjon.

ANNONSØRINNHOLD MILRAB |

• Anbefaling: Tilpass fiberinntaket individuelt. Start med lettfordøyelige fiberkilder (finere brød, kokte grønnsaker) og øk gradvis mengden grove kornprodukter, rå grønnsaker og belgvekster etter toleranse. Ved steatoré kan for mye fiber forverre symptomene.

Vitaminer og mineraler – en kritisk vurdering

Malabsorpsjon ved kronisk pankreatitt, spesielt av fett, øker risikoen for mangel på fettløselige vitaminer (A, D, E, K). Mangel på vitamin B12 og mineraler som kalsium, magnesium og sink kan også forekomme.

• Risiko for mangler:
  • Vitamin A: Nattblindhet, tørr hud.
  • Vitamin D: Skjelettsmerter, økt risiko for benskjørhet (osteoporose). Viktig for kalsiumopptak.
  • Vitamin E: Nevrologiske problemer (sjelden).
  • Vitamin K: Økt blødningstendens.
  • Vitamin B12: Anemi, nevrologiske symptomer.
• Overvåkning og tilskudd: Regelmessig oppfølging med blodprøver for å sjekke vitaminstatus er viktig. Ved påviste mangler vil legen forskrive nødvendige tilskudd. Mange med kronisk pankreatitt vil trenge tilskudd av fettløselige vitaminer og eventuelt B12 (ofte som injeksjon) ( Sikkens et al., 2012). Ikke start med høydose vitamintilskudd uten å avklare med lege, da overdosering av fettløselige vitaminer også kan være skadelig.

Bukspyttkjertelenzymer (PERT – Pancreatic Enzyme Replacement Therapy)

Dette er en hjørnestein i behandlingen av kronisk pankreatitt med eksokrin svikt (EPI – Exocrine Pancreatic Insufficiency), som er tilstede når kjertelen ikke produserer nok fordøyelsesenzymer.

• Når er det nødvendig? PERT er indisert ved symptomer på malabsorpsjon som steatoré (fett i avføringen), vekttap til tross for adekvat matinntak, og/eller påvist redusert enzymproduksjon via tester.
• Hvordan virker de? Kapslene inneholder fordøyelsesenzymer (lipase, amylase, protease) utvunnet fra gris. Disse enzymene hjelper til med å bryte ned maten i tynntarmen, slik at næringsstoffene kan tas opp.
• Riktig bruk er avgjørende:
  • Dosering: Dosen må individualiseres basert på graden av malabsorpsjon, måltidets størrelse og fettinnhold. Legen eller KEF hjelper med å finne riktig dose.
  • Timing: Enzymkapslene må tas til måltidene (inkludert mellommåltider som inneholder fett eller protein) og fordeles gjerne gjennom måltidet (noen i starten, noen underveis, noen på slutten) for best effekt. Kapslene skal svelges hele.
• Fordeler: Adekvat PERT-behandling kan dramatisk redusere steatoré og magesmerter, forbedre næringsopptaket, muliggjøre et mer liberalt fettinntak (og dermed bedre energiinntak), forebygge vekttap og vitaminmangel, og generelt forbedre livskvaliteten (Dominguez-Muñoz, 2011).

Håndtering av pankreas-relatert diabetes (Type 3c)

Hvis de insulinproduserende cellene skades, kan diabetes utvikles. Dette krever nøye blodsukkerkontroll gjennom kosthold (kontrollert karbohydratinntak), eventuelt blodsukkersenkende medisiner, og ofte insulinbehandling. Behandlingen kan være mer utfordrende enn ved type 1 eller type 2 diabetes på grunn av samtidig svikt i glukagonproduksjonen, noe som gir økt risiko for svingende blodsukker og føling (hypoglykemi). Tett oppfølging er nødvendig.

Praktiske kostholdstips og måltidsforslag

Å leve med pankreatitt krever planlegging og bevisste matvalg. Her er noen praktiske tips:

• Les varedeklarasjoner: Vær en detektiv i butikken. Sjekk fettinnholdet per 100 gram og per porsjon. Velg produkter merket “lett”, “mager” eller med lavt fettinnhold.
• Fokus på tilberedningsmetoder: Velg fettfattige metoder som koking, damping, baking, grilling (uten tilsatt fett) eller ovnsbaking i stedet for steking i smør/olje eller fritering. Bruk “non-stick” panner.
• Fjern synlig fett: Skjær bort synlig fett fra kjøtt og fjern skinnet fra kylling/kalkun.
• Bruk urter og krydder: Gi maten smak med friske eller tørkede urter, krydder, sitronsaft, eddik eller fettfattig buljong i stedet for fete sauser eller smør.
• Lag mat fra bunnen: Da har du full kontroll over ingrediensene, spesielt fettmengden. Frossenmat og ferdigretter inneholder ofte mye skjult fett.
• Planlegg måltider: Å planlegge måltider og mellommåltider kan gjøre det lettere å sikre et balansert inntak og unngå “panikkspising” av uegnede matvarer.
• Spis sakte og tygg godt: Dette letter fordøyelsesprosessen.

Eksempler på fettfattige/moderate måltider:

• Frokost: Havregrøt kokt på vann eller skummet melk med bær/fruktpuré; fettfattig yoghurt/cottage cheese med litt frukt/bær; grovbrød/knekkebrød med magert pålegg (kokt skinke, kalkunpålegg, mager ost i små mengder, syltetøy uten tilsatt sukker).
• Lunsj: Salat med mager kylling/tunfisk i vann/reker og en lett vinaigrette (basert på eddik/sitron, lite olje); suppe (klar eller jevnet med skummet melk/potet, basert på grønnsaker/mager kraft); rester fra middag (fettfattig).
• Middag: Bakt eller kokt torsk/sei med kokte poteter og grønnsaker; kyllingbryst uten skinn med ris og wokede grønnsaker (med minimalt fett); karbonadedeig stekt uten fett med tomatsaus og fullkornspasta; linsesuppe.
• Mellommåltider: Frukt, grønnsaker (gulrot-/agurkstaver), fettfattig yoghurt, et par grove kjeks med magert pålegg, en liten porsjon cottage cheese, en fettfattig ernæringsdrikk (om nødvendig).

Husk at dette er generelle eksempler, og individuelle behov og toleranse vil variere.

Når bør man søke profesjonell hjelp?

Pankreatitt er en kompleks tilstand som krever medisinsk oppfølging. Det er avgjørende å ha regelmessig kontakt med lege (fastlege og/eller spesialist i gastroenterologi). I tillegg er veiledning fra en klinisk ernæringsfysiolog (KEF) sterkt anbefalt og ofte nødvendig for å lykkes med kostholdsbehandlingen.

• Lege: Ansvarlig for diagnose, medisinsk behandling (smertelindring, behandling av årsak, forskrivning av enzymer og vitaminer), og oppfølging av sykdomsforløp og komplikasjoner.
• Klinisk ernæringsfysiolog (KEF): Har spesialkompetanse på ernæringsbehandling ved sykdom. En KEF kan:
  • Kartlegge din ernæringsstatus og ditt nåværende kosthold.
  • Utarbeide en individualisert kostplan basert på din tilstand, symptomer, toleranse og preferanser.
  • Gi praktiske råd om matvalg, matlaging og måltidsplanlegging.
  • Hjelpe med å justere enzymdoser (i samråd med lege).
  • Gi råd om bruk av næringsdrikker eller MCT-fett ved behov.
  • Følge opp og justere kostplanen over tid. Du kan be legen din om henvisning til KEF.

Kontakt lege umiddelbart ved:

• Forverring av magesmerter.
• Vedvarende kvalme eller oppkast.
• Feber eller frysninger.
• Gulsott (gul hud eller øyne).
• Betydelig, utilsiktet vekttap.
• Endringer i avføringsmønster (f.eks. økende steatoré) som ikke bedres med enzymbehandling.
• Tegn på dehydrering.

Konklusjon: Kosthold som en bærebjelke i behandlingen

Betennelse i bukspyttkjertelen, enten akutt eller kronisk, stiller store krav til kostholdet. Et nøye tilpasset kosthold er ikke bare viktig for å lindre symptomer, men helt avgjørende for å forebygge underernæring, håndtere komplikasjoner og forbedre den generelle livskvaliteten. Hovedprinsippene omfatter et redusert og tilpasset fettinntak, fokus på magre proteinkilder og komplekse karbohydrater, små og hyppige måltider, samt totalavhold fra alkohol og røykeslutt. Ved kronisk pankreatitt med enzymsvikt er korrekt bruk av enzymerstatningsterapi (PERT) essensielt for å forbedre fordøyelsen og næringsopptaket.

Veien til et velfungerende kosthold ved pankreatitt er individuell og krever tålmodighet og utprøving. Det er helt sentralt å søke profesjonell veiledning fra lege og klinisk ernæringsfysiolog for å utarbeide en trygg og effektiv plan som er skreddersydd for dine spesifikke behov. Med riktig kunnskap og støtte kan kostholdet bli et kraftfullt verktøy i håndteringen av pankreatitt og bidra til et bedre liv med sykdommen.