Kan man ta influensavaksine når man er syk

Nesen renner og halsen er sår, men influensasesongen venter ikke. Er det trygt å ta vaksinen når man er syk? Svaret er mer nyansert enn du tror.

Influensavaksinen: en årlig oppdatering for immunforsvaret

Hvert år, når høsten melder sin ankomst med kjøligere luft og mørkere kvelder, står vi overfor den uunngåelige trusselen fra sesonginfluensaen. For å beskytte oss selv og de rundt oss, er den årlige influensavaksinen det viktigste og mest effektive verktøyet vi har. Men hva skjer når timen for vaksinasjon sammenfaller med en snikende forkjølelse, en sår hals eller en generell følelse av å være uvel? Er det trygt å introdusere en vaksine til et immunforsvar som allerede er opptatt med å bekjempe en annen infeksjon? Dette spørsmålet er en kilde til betydelig usikkerhet for mange. Frykten for å overbelaste immunforsvaret, forverre den pågående sykdommen, eller redusere vaksineeffekten er reelle bekymringer. Denne artikkelen vil gå i dybden på den komplekse immunologien som ligger bak disse spørsmålene. Vi skal utforske hvordan vaksiner fungerer, hvordan kroppen reagerer på sykdom, og hva den samlede vitenskapelige evidensen og de offisielle helserådene sier om å ta influensavaksine når man er syk. Videre vil vi se på hvordan en helhetlig tilnærming til livsstil, med fokus på sunt kosthold og trening, kan optimalisere kroppens respons på vaksinen og bygge en robust helse som er bedre rustet for sesongen.

Hva er influensa?

Før vi diskuterer vaksinen, er det viktig å presisere hva influensa er. Influensa er en akutt luftveisinfeksjon forårsaket av influensavirus (type A eller B). I motsetning til en vanlig forkjølelse, som vanligvis gir milde symptomer fra de øvre luftveiene, er influensa en systemisk sykdom som rammer hele kroppen. Den kjennetegnes ved en brå start med høy feber, frysninger, intense muskelsmerter, hodepine og en uttalt utmattelse, i tillegg til luftveissymptomer som tørrhoste. For de fleste er det en alvorlig, men selvbegrensende sykdom, men for personer i risikogruppene kan den føre til alvorlige komplikasjoner som lungebetennelse og død.

Hvordan fungerer influensavaksinen?

De vanligste influensavaksinene som brukes i Norge er inaktiverte vaksiner. Dette er et helt avgjørende poeng. Inaktivert betyr at viruspartiklene i vaksinen er drept og ikke kan forårsake sykdom. Vaksinen inneholder kun spesifikke deler av viruset, vanligvis overflateproteiner (antigener), som er nok til at immunforsvaret kjenner dem igjen som fremmede. Når disse antigenene injiseres, reagerer immunforsvaret ved å sette i gang en kontrollert forsvarsreaksjon. Det produserer antistoffer og spesialiserte “hukommelsesceller” som er skreddersydd for å gjenkjenne og nøytralisere akkurat disse influensavirusene. Denne prosessen skaper en immunologisk hukommelse, slik at hvis man senere blir utsatt for det ekte, levende influensaviruset, vil immunforsvaret reagere mye raskere og kraftigere, og dermed forhindre eller mildne sykdomsforløpet.

Hvorfor trenger vi en ny vaksine hvert år?

Influensavirus er mestere i forandring. De gjennomgår kontinuerlig små genetiske endringer i sine overflateproteiner, en prosess kalt antigenisk drift. Disse små endringene gjør at immunforsvaret fra tidligere år ikke lenger kjenner igjen viruset like godt. Derfor må vaksinesammensetningen oppdateres hvert eneste år basert på en global overvåking av hvilke virusstammer som forventes å dominere i den kommende sesongen.

Myten om at vaksinen kan gi influensa

Siden vaksinen inneholder et drept virus, er det biologisk umulig å få influensa av selve vaksinen. De vanlige bivirkningene, som ømhet på stikkstedet, lett feber, muskelsmerter og en generell følelse av uvelhet, er ikke tegn på influensasykdom. De er tvert imot tegn på at immunforsvaret jobber akkurat slik det skal – det reagerer på antigenene og bygger opp beskyttelse. Disse milde, forbigående symptomene er en liten pris å betale for beskyttelse mot en potensielt alvorlig sykdom.

Immunforsvaret: kroppens komplekse forsvarssystem

For å forstå hvorfor det er forskjell på å ta en vaksine når man er litt snufsete og når man har høy feber, må vi se nærmere på hvordan immunforsvaret opererer. Det er et utrolig komplekst og dynamisk system med to hovedavdelinger som jobber i tett samarbeid.

Det medfødte og det ervervede immunforsvaret

• Det medfødte immunforsvaret er vår første og raskeste forsvarslinje. Det består av fysiske barrierer som hud og slimhinner, samt en rekke uspesialiserte immunceller som gjenkjenner generelle mønstre på inntrengere. Dette systemet reagerer umiddelbart (i løpet av minutter til timer) og skaper en generell betennelsestilstand for å bekjempe trusselen. Det er det medfødte immunforsvaret som gir symptomer som feber og hevelse.
• Det ervervede (adaptive) immunforsvaret er den andre forsvarslinjen. Det er en mer langsom, men ekstremt spesifikk og kraftfull respons. Dette systemet består av spesialiserte hvite blodceller kalt B-celler og T-celler. Det tar flere dager å aktivere dette systemet, men når det først er i gang, produserer det skreddersydde “våpen” (antistoffer fra B-celler) og “spesialsoldater” (T-celler) som målrettet angriper den spesifikke trusselen. Det er dette systemet som skaper langvarig immunologisk hukommelse.

Hvordan en vaksine “trener” det ervervede immunforsvaret

En vaksine fungerer som en kontrollert “treningsøkt” for det ervervede immunforsvaret. Den introduserer en ufarlig versjon av fienden (drepte virusdeler), slik at B-celler og T-celler kan lære seg å gjenkjenne den, utvikle de riktige våpnene, og viktigst av alt, danne hukommelsesceller. Uten å måtte gjennomgå den farlige kampen med en ekte infeksjon, er immunforsvaret nå forberedt og “kamptrent” for fremtiden.

Immunresponsen på en reell infeksjon

Når man er syk med en reell infeksjon, for eksempel en forkjølelse med feber, er begge delene av immunforsvaret i full sving. Det medfødte systemet har satt i gang en bred betennelsesrespons for å holde inntrengeren i sjakk, mens det ervervede systemet jobber på spreng med å utvikle den spesifikke responsen som skal til for å utrydde den. Hele systemet er altså betydelig mobilisert og opptatt.

Relatert: Hvor lenge varer influensa

Å ta vaksinen når man er syk: den sentrale problemstillingen

Med denne bakgrunnskunnskapen kan vi nå analysere de tre hovedgrunnene til at man skiller mellom mild og mer alvorlig sykdom når det gjelder vaksinasjon.

Skillet mellom mild og moderat til alvorlig sykdom

Den generelle regelen som helsepersonell forholder seg til, er basert på en vurdering av sykdommens alvorlighetsgrad.

• Mild sykdom: Defineres som en lett infeksjon uten feber eller med kun lavgradig feber (under 38°C). En vanlig forkjølelse med rennende nese og sår hals faller typisk inn under denne kategorien.
• Moderat til alvorlig sykdom: Defineres som en infeksjon som gir tydelig nedsatt allmenntilstand og/eller feber over 38°C. Influensa, halsbetennelse med feber, eller en kraftig omgangssyke er eksempler på dette.

Hvorfor kan man ta vaksinen ved en mild forkjølelse?

Ved en mild forkjølelse er immunforsvaret aktivert, men ikke overbelastet. Kroppen har mer enn nok kapasitet til å håndtere både den milde forkjølelsesinfeksjonen og samtidig montere en effektiv respons på influensavaksinen. Det er ingen vitenskapelig evidens som tyder på at en mild forkjølelse reduserer effekten av vaksinen eller øker risikoen for bivirkninger (CDC, 2023). Å utsette vaksinen på grunn av litt snørr er derfor unødvendig og kan føre til at man går glipp av muligheten til å bli beskyttet før influensasesongen starter for fullt.

Hvorfor bør man utsette vaksinen ved feber?

Anbefalingen om å vente med vaksinasjon dersom man har en akutt sykdom med feber, er basert på tre hovedhensyn.

Teoretisk redusert vaksineeffekt

Når immunforsvaret er fullt mobilisert for å bekjempe en pågående, alvorlig infeksjon, er det en teoretisk mulighet for at responsen på vaksinen ikke blir like robust som den ville vært i en frisk kropp. Den intense betennelsesresponsen som allerede pågår, kan potensielt “forstyrre” det ervervede immunforsvarets evne til å fokusere optimalt på vaksine-antigenene og danne en sterk og varig immunologisk hukommelse. Evidensen for dette er begrenset, men det er en plausibel mekanisme.

Utfordringer med å skille symptomer

Dette er en viktig og praktisk grunn. Både influensavaksinen og den akutte infeksjonen kan gi symptomer som feber, muskelsmerter og generell uvelhet. Hvis man tar vaksinen mens man har feber, blir det umulig å vite om en eventuell forverring av symptomene skyldes den opprinnelige sykdommen, en normal reaksjon på vaksinen, eller en sjelden, mer alvorlig vaksinebivirkning. Dette kan skape unødvendig bekymring og gjøre det vanskelig for helsepersonell å vurdere situasjonen korrekt.

Føre-var-prinsippet

Den viktigste grunnen er rett og slett et generelt føre-var-prinsipp. Å introdusere en vaksine til en kropp som allerede kjemper med en betydelig infeksjon og feber, er en unødvendig ekstra belastning. Selv om det sannsynligvis ikke er direkte farlig, er det klokt å la kroppen få fred til å bli frisk fra den akutte sykdommen først, for deretter å gi vaksinen under optimale forhold.

De offisielle anbefalingene: hva sier helsemyndighetene?

De norske og internasjonale retningslinjene er klare og konsistente på dette punktet, og reflekterer den vitenskapelige forståelsen vi har beskrevet.

Folkehelseinstituttets (FHI) retningslinjer

Folkehelseinstituttet i Norge er tydelige i sin kommunikasjon. Deres anbefaling er at vaksinasjon bør utsettes ved akutt infeksjonssykdom med feber over 38°C. De presiserer samtidig at en lett forkjølelse eller annen mild sykdom uten feber ikke er en grunn til å utsette vaksinasjonen (FHI, 2023). Dette er den praktiske regelen som leger, sykepleiere og annet helsepersonell forholder seg til under den årlige massevaksinasjonen.

Internasjonal konsensus

Disse anbefalingene er i tråd med den internasjonale konsensusen fra organisasjoner som Verdens helseorganisasjon (WHO) og det amerikanske smittevernbyrået (CDC). Alle anerkjente helsemyndigheter opererer med det samme skillet mellom mild sykdom uten feber (vaksinasjon er greit) og moderat til alvorlig sykdom med feber (vaksinasjon bør utsettes).

Livsstilens rolle i å optimalisere vaksineeffekten

Effekten av en vaksine er ikke bare avhengig av selve vaksinen, men også av mottakerens immunforsvar. En sunn og balansert livsstil kan bidra til å bygge et robust immunforsvar som er bedre i stand til å montere en kraftfull og varig respons på vaksinasjonen.

Et sunt kosthold for et robust immunforsvar

Et næringsrikt kosthold er fundamentet for et velfungerende immunforsvar. Immunceller er avhengige av en jevn tilførsel av energi, proteiner, vitaminer og mineraler for å kunne produseres og fungere optimalt. Næringsstoffer som vitamin C, D, A, E, B6, B12, folat, sink, jern, kobber og selen spiller alle en dokumentert rolle i immunfunksjonen. Et variert kosthold rikt på frukt, grønnsaker, bær, fullkorn, magre proteinkilder og sunt fett gir kroppen de verktøyene den trenger for å bygge en god vaksinerespons.

Søvn: en avgjørende faktor for en god immunrespons

Forskning har tydelig vist at søvn har en dyp innvirkning på vaksineeffekten. Under dyp søvn styrkes kommunikasjonen mellom de ulike delene av det ervervede immunforsvaret, noe som er avgjørende for dannelsen av en sterk immunologisk hukommelse. Studier har vist at personer som lider av søvnmangel i dagene rundt en vaksinasjon, kan produsere betydelig færre antistoffer enn de som har sovet godt (Lange et al., 2011). Å prioritere god søvn i dagene før og etter vaksinasjon er derfor et enkelt, men svært effektivt tiltak.

Stressmestring: å dempe de negative signalene

Kronisk stress, med forhøyede nivåer av stresshormonet kortisol, har en hemmende effekt på immunforsvaret. Langvarig stress kan svekke T-cellenes funksjon og redusere antistoffresponsen på en vaksine. Teknikker for stressmestring, som mindfulness, meditasjon og regelmessig fysisk aktivitet, kan bidra til å motvirke denne negative effekten.

Trening, løping og influensavaksinen

For idrettsutøvere og aktive mosjonister er influensa en alvorlig trussel mot treningskontinuiteten. En runde med influensa kan sette en ut av spill i flere uker og ødelegge en hel sesongoppkjøring.

Hvorfor vaksinasjon er spesielt viktig for idrettsutøvere

For denne gruppen er influensavaksinen en svært viktig “forsikring”. Ved å redusere risikoen for å bli syk, sikrer man den kontinuiteten i treningen som er avgjørende for fremgang. Selv om man skulle være uheldig og bli smittet til tross for vaksinen, vil et mildere sykdomsforløp bety en kortere og raskere vei tilbake til normal trening.

Kan trening påvirke responsen på vaksinen?

Dette er et spennende forskningsfelt. Flere studier har undersøkt om en treningsøkt i nær tilknytning til vaksinasjonen kan påvirke immunresponsen. Resultatene er lovende og tyder på at en økt med moderat til intens trening, utført rett før eller etter vaksinasjonen, kan føre til en økt antistoffproduksjon hos noen individer (Edwards & Booy, 2013). Den økte blodsirkulasjonen og den milde betennelsesresponsen fra treningen ser ut til å kunne “vekke” immunforsvaret og gjøre det mer mottakelig for vaksine-antigenene.

Bør man trene på vaksinasjonsdagen?

Selv om trening kan ha en potenserende effekt, er det generelle rådet å lytte til kroppen. Mange opplever å bli ømme i armen og føle seg litt uvel etter vaksinen, noe som kan gjøre en treningsøkt ubehagelig. En rolig økt, som en lett joggetur eller en gåtur, er vanligvis uproblematisk. Det er imidlertid klokt å unngå de aller hardeste og lengste øktene på selve vaksinasjonsdagen og dagen derpå, og heller la kroppen få bruke energien sin på å bygge immunrespons.

Håndtering av vanlige bivirkninger

De vanligste bivirkningene er milde og forbigående. Ømhet, rødhet og hevelse på stikkstedet er svært vanlig. Lett feber, hodepine og muskelsmerter kan også forekomme og varer vanligvis i 1-2 dager. Disse kan lindres med reseptfrie smertestillende midler som paracetamol.

Relatert: Influensa vs forkjølelse

Konklusjon

Beslutningen om å ta influensavaksinen når man føler seg litt uvel, kan reduseres til en enkel, men viktig avveining. Ved en mild forkjølelse uten feber, er det både trygt og fornuftig å ta vaksinen for å sikre beskyttelse. Ved en mer alvorlig sykdom med feber, er det klokt å lytte til kroppens signaler og helsemyndighetenes råd om å utsette. Denne pausen gir immunforsvaret ro til å bekjempe den pågående infeksjonen, og sikrer at det er fullt forberedt på å montere den best mulige responsen på vaksinen når man er frisk igjen. Til syvende og sist er en proaktiv livsstil – med et næringsrikt kosthold, god søvn og regelmessig trening – det beste grunnlaget for et immunforsvar som er robust nok til å takle både hverdagens infeksjoner og den årlige, viktige oppdateringen fra influensavaksinen.