Oppdag de dypere årsakene bak rennende øyne og lær hvordan du kan motvirke dette vanlige forkjølelsessymptomet effektivt.
Hva forårsaker rennende øyne under en forkjølelse?
En forkjølelse, medisinsk kjent som en øvre luftveisinfeksjon, utløses primært av rhinovirus (Fashner et al., 2012). Når disse virusene infiserer slimhinnene i nesen og halsen, utløses en kompleks immunrespons. Kroppen mobiliserer hvite blodceller og frigjør inflammatoriske mediatorer som histamin og cytokiner. Disse kjemikaliene er avgjørende for å bekjempe infeksjonen, men de er også ansvarlige for mange av de velkjente forkjølelsessymptomene. Rennende øyne er et direkte resultat av denne immunresponsen. Den primære mekanismen bak rennende øyne er hevelse og betennelse i slimhinnene i de øvre luftveiene, spesielt i nærheten av nese-tårekanalen, også kalt nasolakrimalkanalen. Denne kanalen fungerer som et dreneringssystem som fører tårevæske fra øyets overflate og ned i nesehulen. Når slimhinnene i nesen blir betente og hovner opp, kan de klemme sammen denne kanalen. Denne innsnevringen blokkerer tårevæskens normale strømning. Som et resultat hoper væsken seg opp på øyets overflate og renner over, noe som gir den karakteristiske følelsen av rennende øyne.
I tillegg til den mekaniske blokkeringen av tårekanalen, kan den generelle betennelsestilstanden også direkte påvirke øynene. De samme inflammatoriske stoffene som forårsaker hevelse i nesen kan også nå konjunktiva, den tynne hinnen som dekker det hvite i øyet og innsiden av øyelokkene. Denne konjunktivale betennelsen, eller konjunktivitt, kan føre til økt tåreproduksjon som et forsvar mot irritasjonen (Bielory & Katelaris, 2012). Øynene prøver å skylle bort de irriterende stoffene og viruspartiklene, noe som forsterker symptomene på rennende øyne. En forkjølelse kan dermed utløse en dobbel effekt: både en økt produksjon av tårevæske og en redusert evne til å drenere den.
Fysiologiske og immunologiske mekanismer
For å forstå fullt ut hvorfor rennende øyne er et så sentralt symptom ved forkjølelse, er det nødvendig å gå i dybden på den fysiologiske og immunologiske responsen. Når et rhinovirus eller et annet forkjølelsesvirus binder seg til reseptorer på epitelcellene i luftveiene, utløses en kaskade av hendelser. Viruspartiklene penetrerer cellene og begynner å replikere seg. Denne infeksjonen gjenkjennes av kroppens immunforsvar.
Makrofager og dendrittiske celler, som er en del av det medfødte immunforsvaret, er de første til å reagere. De fagocyterer virus og presenterer antigener for T-celler, som er en del av det adaptive immunforsvaret (Gern, 2010). Samtidig frigjør infiserte celler og immunrespons-celler et bredt spekter av pro-inflammatoriske cytokiner, som interferon, interleukin og tumornekrosefaktor (TNF). Disse cytokinene sender signaler som øker blodgjennomstrømningen til det infiserte området og øker permeabiliteten i blodkarveggene. Dette tillater immunceller å migrere fra blodet til vevet for å bekjempe viruset.
Denne økte blodgjennomstrømningen og væskelekkasjen fører til den klassiske betennelsen, kjennetegnet ved rødhet, varme og hevelse. Når dette skjer i slimhinnene i nese og svelg, fører det til en innsnevring av de omkringliggende strukturene, inkludert nese-tårekanalen. Det er denne fysiologiske prosessen som direkte fører til at tårevæsken ikke kan dreneres som normalt. I tillegg til cytokiner spiller histamin en kritisk rolle. Histamin frigjøres fra mastceller og basofiler i respons på infeksjonen. Det er en kraftig vasodilator og øker vaskulær permeabilitet, som ytterligere forsterker hevelsen (Ring et al., 2005). Histamin kan også direkte stimulere nervene i øyet og forårsake kløe og økt tåreproduksjon.
Relatert: Hva hjelper mot rennende øyne
Virkningen av livsstil og kosthold på symptomhåndtering
Mens forkjølelse primært er en virusinfeksjon, kan en persons generelle helse, livsstil og kosthold påvirke både mottakeligheten for infeksjonen og alvorlighetsgraden av symptomene, inkludert rennende øyne. Et sterkt immunforsvar er den beste forsvarslinjen mot enhver infeksjon. Mange næringsstoffer og livsstilsfaktorer er avgjørende for å opprettholde et robust immunsystem.
Et sunt kosthold, rikt på vitaminer, mineraler og antioksidanter, er fundamental for immunforsvarets funksjon. Vitamin C, for eksempel, er en potent antioksidant som beskytter celler mot oksidativt stress og er viktig for funksjonen til flere immunceller (Carr & Maggini, 2017). Sink er et annet kritisk mineral som er nødvendig for utviklingen og funksjonen til immunceller. Mangel på sink kan svekke immunresponsen betydelig, noe som gjør kroppen mer sårbar for infeksjoner. Fiskeolje, rik på omega-3 fettsyrer, kan ha en betennelsesdempende effekt som kan bidra til å redusere alvorlighetsgraden av symptomer.
Hydrering er også et ofte oversett, men kritisk element i bekjempelsen av forkjølelse. Tilstrekkelig væskeinntak hjelper til med å tynne ut slim og holde slimhinnene fuktige, noe som kan lette dreneringen fra både nese og øyne. En person som er dehydrert, vil ha mer tyktflytende slim, noe som kan forverre blokkeringen av tårekanalen. I tillegg kan dehydrering føre til tørre og irriterte øyne, som i kombinasjon med en forkjølelse kan forsterke den ubehagelige følelsen av rennende øyne.
Helse, trening og immunsystemets respons
Regelmessig fysisk aktivitet har vist seg å ha en positiv effekt på immunforsvaret. Moderat trening kan bidra til å forbedre sirkulasjonen av immunceller i kroppen, noe som gjør dem mer effektive til å oppdage og nøytralisere patogener (Walsh et al., 2011). En systematisk gjennomgang av studier har vist at personer som trener regelmessig har en lavere forekomst og alvorlighetsgrad av øvre luftveisinfeksjoner.
Det er imidlertid en viktig balanse å opprettholde. Overdreven og intens trening, spesielt uten tilstrekkelig hvile og ernæring, kan ha motsatt effekt. Perioder med veldig intens trening kan føre til en midlertidig reduksjon i immunfunksjonen, ofte referert til som “open window” syndromet. I denne fasen er kroppen mer sårbar for infeksjoner (Walsh et al., 2011). Dette er en kritisk innsikt for idrettsutøvere og mosjonister som ønsker å opprettholde god helse.
For personer som opplever rennende øyne under en forkjølelse, kan spørsmålet om trening oppstå. Generelt anbefales det å lytte til kroppen. Lett til moderat aktivitet, som en rolig tur eller yoga, kan være gunstig for å lindre symptomer og forbedre blodgjennomstrømningen. Tunge treningsøkter, derimot, kan stresse kroppen ytterligere og potensielt forverre symptomene.
Måter å håndtere rennende øyne på en helhetlig måte
Å håndtere rennende øyne under en forkjølelse handler om mer enn bare symptomlindring; det handler om å støtte kroppens naturlige helingsprosess. En rekke tiltak kan iverksettes for å lindre ubehaget og fremme raskere bedring.
Lindrende tiltak og hjemmepleie
En av de mest effektive metodene for å lindre rennende øyne er å løse den underliggende årsaken, som er hevelsen i slimhinnene. Dette kan oppnås ved å bruke saltvannsspray eller nesehorn for å skylle nesen. Dette fjerner overflødig slim og reduserer hevelsen, noe som kan bidra til å åpne nese-tårekanalen og forbedre drenasjen av tårevæske. En fuktig klut, varm eller kald avhengig av preferanse, kan legges over øynene for å lindre irritasjon.
Luftfuktere kan også spille en viktig rolle. Tørr luft, spesielt innendørs om vinteren, kan tørke ut slimhinnene og forverre irritasjon. Ved å øke fuktigheten i luften, kan en luftfukter bidra til å holde slimhinnene i nese og øyne fuktige, noe som kan redusere ubehaget. I tillegg til disse tiltakene, er det viktig å unngå å gni seg i øynene. Dette kan ikke bare forverre irritasjonen, men også overføre virus fra hendene til øyets overflate, noe som kan føre til en sekundær infeksjon som bakteriell konjunktivitt (Gritz & Scott, 2002).
Kostholdets rolle i restitusjon
Kosthold er en nøkkelfaktor i restitusjonsprosessen. Under en forkjølelse trenger kroppen ekstra energi og næringsstoffer for å bekjempe infeksjonen. Næringsrik mat, som frukt, grønnsaker og magre proteiner, gir byggesteinene som immunceller trenger for å fungere optimalt. Matvarer rike på antioksidanter, som bær, spinat og brokkoli, kan bidra til å redusere betennelse i kroppen.
Det er også viktig å unngå mat som kan forverre betennelse. Høyt bearbeidede matvarer, mat med høyt innhold av sukker og usunne fettsyrer, kan bidra til et mer pro-inflammatorisk miljø i kroppen, som kan gjøre symptomene verre. Å drikke varm te med honning og sitron kan ha en lindrende effekt på sår hals og bidra til generell hydrering, noe som er fordelaktig for å lindre rennende øyne.
Dypere analyse av tårefilmen og øyets overflate
Tårefilmen er en kompleks struktur som dekker overflaten av øyet og består av tre lag: et slimlag innerst, et vannholdig lag i midten og et lipidlag ytterst (Stern et al., 2013). Hvert lag har en spesifikk funksjon som er avgjørende for øyets helse og visuelle funksjon. Det vannholdige laget, som er produsert av tårekjertlene, inneholder elektrolytter, proteiner og antimikrobielle enzymer som lysozym. Dette laget er avgjørende for å fukte og nære hornhinnen, samt å skylle bort fremmedlegemer og patogener.
Når en person har en forkjølelse, kan den generelle betennelsestilstanden i kroppen påvirke både produksjonen og sammensetningen av tårevæsken. Cytokiner og andre inflammatoriske molekyler kan finne veien til tårefilmen, noe som kan endre dens egenskaper og føre til ustabilitet. Denne ustabiliteten kan føre til en nedbrytning av tårefilmen, noe som kan forårsake tørre og irriterte flekker på hornhinnen. Kroppen reagerer da med å produsere mer tårevæske i et forsøk på å kompensere for denne ustabiliteten, noe som bidrar til de rennende øynene.
I tillegg kan den reduserte drenasjen via nese-tårekanalen føre til at den stillestående tårevæsken blir et bedre medium for vekst av bakterier, noe som øker risikoen for en sekundær bakteriell infeksjon (Schein et al., 1986). Dette viser hvor tett immunresponsen og den lokale fysiologien i øyet er koblet sammen.
Relatert: Kjerringråd mot tett og rennende nese
Forbindelsen mellom forkjølelse, allergi og rennende øyne
Det er en viktig distinksjon å gjøre mellom rennende øyne forårsaket av en forkjølelse og de som skyldes allergi. Selv om symptomene kan virke like, er de underliggende mekanismene forskjellige. En forkjølelse er en viral infeksjon, mens allergi er en hypersensitivitetsreaksjon mot et harmløst stoff, som pollen eller dyrehår.
Allergi utløser en IgE-mediert immunrespons. Når kroppen eksponeres for et allergen, produseres IgE-antistoffer som fester seg til mastceller. Ved påfølgende eksponering binder allergenet seg til IgE-antistoffene, noe som fører til at mastcellene frigjør store mengder histamin. Dette histaminet fører til kraftig betennelse, kløe og økt tåreproduksjon, som er de klassiske symptomene på allergisk konjunktivitt (Bielory & Katelaris, 2012).
Selv om begge tilstandene involverer histamin og betennelse, er årsaken til symptomene forskjellig. Ved en forkjølelse er symptomene en del av en bredere immunrespons for å eliminere et virus. Ved allergi er symptomene et resultat av en overreaksjon fra immunforsvaret. Det er også mulig å ha en kombinasjon av begge tilstander, for eksempel hvis en person med sesongbasert allergi også blir forkjølet. I slike tilfeller kan symptomene på rennende øyne forsterkes betydelig.
Løping, trening og risiko for smitte
For mange som prioriterer fysisk aktivitet som en del av sin livsstil, er spørsmålet om å trene når man føler seg uvel, relevant. Trening i forkjølelsesperioden krever en veloverveid tilnærming. En allmenn tommelfingerregel som ofte siteres er “neck-check”-regelen. Hvis symptomene er over halsen (rennende nese, rennende øyne, sår hals), er lett til moderat trening generelt akseptabelt.
Når symptomene er under halsen, som hoste, brystsmerter, feber, muskelsmerter eller generell utmattelse, bør man unngå trening. Intense fysiske anstrengelser kan stresse kroppen ytterligere, svekke immunforsvaret og forlenge sykdomsforløpet. Under en forkjølelse jobber kroppen på høygir for å bekjempe viruset. Å påføre ekstra stress gjennom anstrengende trening kan lede til en mer alvorlig og langvarig sykdom. En rolig tur kan derimot bidra til å lindre nesetetthet og rennende øyne ved å forbedre sirkulasjonen uten å overbelaste kroppen.
I tillegg til den fysiologiske responsen, er det også et etisk og praktisk aspekt ved trening når man er syk. Løping eller trening i et treningsstudio mens man har en viral infeksjon, øker risikoen for å smitte andre (Walsh et al., 2011). Dette er spesielt relevant i innendørsmiljøer med dårlig ventilasjon. Å respektere andres helse er en viktig del av å være en ansvarlig samfunnsborger, og å avstå fra trening i slike tilfeller er en liten, men betydningsfull gest.
Praktisk tilnærming til en sunn livsstil og et sterkt immunforsvar
Å minimere risikoen for forkjølelse, og dermed også rennende øyne, krever en helhetlig tilnærming som strekker seg utover de umiddelbare symptomene. En robust og proaktiv strategi innebærer å bygge et sterkt immunforsvar gjennom konsekvent livsstil.
Ernæringsstrategier for immunstøtte
Et sunt kosthold er grunnsteinen i immunforsvarets styrke. En diett som er rik på følgende næringsstoffer kan ha en markant effekt:
- Vitamin D: Mange nordmenn har lave nivåer av vitamin D, spesielt om vinteren. Vitamin D spiller en kritisk rolle i reguleringen av immunresponsen og kan bidra til å redusere risikoen for luftveisinfeksjoner (Martineau et al., 2017). Fet fisk, tran og berikede matvarer er gode kilder.
- Probiotika: En sunn tarmflora er tett knyttet til immunhelsen. Probiotika, som finnes i yoghurt, kefir og fermenterte matvarer, kan bidra til å opprettholde en sunn mikrobiombalanse, noe som i sin tur støtter immunforsvaret.
- Antioksidanter: Vitamin A, C og E, samt mineralet selen, fungerer som antioksidanter som beskytter kroppens celler mot skader. Disse finnes i et bredt spekter av frukt, grønnsaker, nøtter og frø.
Søvn og stressmestring
Søvn er en av de mest kraftfulle verktøyene for et sterkt immunforsvar. Under søvn produserer kroppen cytokiner og andre viktige immunceller. Kronisk søvnmangel kan føre til en reduksjon i antistoffproduksjonen og øke kroppens betennelsestilstand, noe som gjør en person mer mottakelig for infeksjoner. Forskning har vist at personer som sover mindre enn 7 timer per natt er betydelig mer utsatt for å bli forkjølet (Cohen et al., 2009).
Stress har også en dyptgående effekt på immunforsvaret. Langvarig stress fører til økte nivåer av kortisol, et hormon som over tid kan undertrykke immunfunksjonen. Praktiske stressmestringsteknikker som meditasjon, mindfulness, yoga eller enkle pusteøvelser kan bidra til å regulere kortisolnivåene og dermed styrke immunforsvaret.
Myter og feilinformasjon om forkjølelse og rennende øyne
I jakten på rask lindring, er det lett å falle for myter og udokumenterte påstander. Det er avgjørende å basere strategier på vitenskapelig dokumentert kunnskap.
Myte 1: Du kan “svette ut” en forkjølelse
Dette er en vanlig misforståelse. Trening som fører til intens svette, spesielt med feber, kan forverre dehydrering og overbelaste kroppen, noe som kan forlenge sykdomsforløpet. Kroppen trenger hvile og væske for å bekjempe infeksjonen, ikke stress fra anstrengende aktivitet.
Myte 2: Vitamin C kurerer forkjølelse
Mens vitamin C er viktig for immunforsvaret, har studier vist at det ikke kurerer forkjølelse (Hemilä & Chalker, 2013). Regelmessig inntak av vitamin C kan potensielt redusere varigheten og alvorlighetsgraden av en forkjølelse, men det er ikke en mirakelkur. Effekten er mest markant hos personer som er fysisk aktive i ekstreme omgivelser, som maratonløpere eller soldater.
Myte 3: Nesespray er løsningen for rennende øyne
Nesesprayer som inneholder vasokonstriktorer kan redusere hevelse i neseslimhinnene og midlertidig lindre blokkeringen av nese-tårekanalen. Men langvarig eller overdreven bruk kan føre til en “rebound-effekt” der slimhinnene blir enda mer hovne etter at effekten av sprayen avtar, en tilstand kjent som rhinitis medicamentosa (Røe & Kvam, 2019). Det er derfor best å bruke dem med forsiktighet og bare for en kort periode.
Løping og immunsystemets adaptive respons
Løping og kondisjonstrening er mer enn bare en måte å holde seg i form på; det har en direkte fysiologisk effekt på immunsystemets funksjon. Under og etter moderat trening øker sirkulasjonen av immunceller som naturlige drepeceller (NK-celler) og T-celler. Disse cellene er kroppens første forsvarslinje mot virus og bakterier. Den forbedrede sirkulasjonen gjør det enklere for disse cellene å patruljere kroppen og oppdage infeksjoner tidlig (Nieman & Ullmann, 2016).
Langsiktig trening fører også til en mer adaptiv immunrespons. Personer som trener regelmessig har generelt lavere nivåer av kronisk betennelse, som er en risikofaktor for mange sykdommer, inkludert hjerte- og karsykdommer og type 2-diabetes. Den generelle betennelsesdempende effekten av regelmessig trening kan bidra til å redusere alvorlighetsgraden av symptomer som rennende øyne under en forkjølelse.
Kartlegging av differensialdiagnoser for rennende øyne
Mens rennende øyne ofte er assosiert med forkjølelse, er det viktig å vurdere andre mulige årsaker, da behandlingen vil variere betydelig. Å se nærmere på de ulike differensialdiagnosene er en del av en grundig og autoritativ tilnærming til temaet.
Tørre øyne
Tørre øyne er en vanlig tilstand som oppstår når øynene ikke produserer nok tårevæske eller når tårevæsken fordamper for raskt. Symptomene kan inkludere en følelse av sand i øynene, rødhet og paradoksalt nok, rennende øyne. Dette skjer fordi kroppen reagerer på tørrheten ved å produsere en stor mengde tårevæske som en refleksrespons. Hvis en person som allerede lider av tørre øyne blir forkjølet, kan de rennende øynene bli betydelig mer alvorlige og ubehagelige.
Okulær rosacea
Rosacea er en kronisk betennelsestilstand som hovedsakelig rammer ansiktshuden, men som også kan påvirke øynene (okulær rosacea). Symptomene inkluderer rødhet, kløe, en følelse av sand i øynene og rennende øyne. Infeksjon og betennelse fra en forkjølelse kan utløse eller forverre en allerede eksisterende okulær rosacea, noe som kan føre til en kraftigere symptomrespons (Vieira et al., 2016).
Konjunktivitt (øyekatarr)
Konjunktivitt er betennelse i konjunktiva, som er den tynne, gjennomsiktige hinnen som dekker det hvite i øyet og innsiden av øyelokkene. Den kan være forårsaket av virus (som ofte er tilfellet ved en forkjølelse), bakterier eller allergener. Viral konjunktivitt gir ofte symptomer som rennende øyne, rødhet og en følelse av grus i øyet, og er vanligvis bilateral. Bakteriell konjunktivitt er ofte assosiert med gul-grønt utflod og kan kreve antibiotikabehandling (Azari & Barney, 2013).
Anatomiske avvik
I sjeldne tilfeller kan rennende øyne være forårsaket av anatomiske avvik i tårekanalsystemet, som en medfødt blokkering eller innsnevring. Dette er en kronisk tilstand, men symptomene kan bli mer fremtredende når en person blir forkjølet og de slimhinnene hovner opp. En grundig medisinsk undersøkelse er nødvendig for å utelukke slike årsaker.
Ernæring som en strategisk forsvarslinje mot betennelse
Vi har allerede berørt viktigheten av kosthold for immunforsvaret, men det er verdt å utforske dette nærmere, spesielt med tanke på betennelse, som er den primære årsaken til rennende øyne ved forkjølelse. Matvarer har en unik evne til enten å bidra til eller bekjempe betennelse i kroppen.
Betennelsesdempende matvarer kan bidra til å redusere alvorlighetsgraden av symptomene. Dette inkluderer mat som er rik på omega-3 fettsyrer, som laks, makrell og valnøtter. Krydder som gurkemeie (med curcumin) og ingefær har også potente betennelsesdempende egenskaper som har blitt studert i flere forskningssammenhenger (Hewlings & Kalman, 2017). Å inkludere disse matvarene i kosten kan bidra til å regulere kroppens respons på infeksjonen.
På den andre siden av skalaen har vi pro-inflammatoriske matvarer, som transfett, raffinert sukker og bearbeidede karbohydrater. Disse matvarene kan øke betennelsesnivåene i kroppen, noe som potensielt kan forverre symptomene på en forkjølelse, inkludert hevelsen som forårsaker rennende øyne. Et kosthold med lavt innhold av disse matvarene kan derfor være en strategisk fordel.
Søvn, stress og kroppens helbredende kraft
Den dype sammenhengen mellom søvn, stress og kroppens evne til å helbrede kan ikke overvurderes. Under søvn reparerer kroppen seg selv på cellulært nivå. For eksempel produseres veksthormoner og cytokiner som er essensielle for immunfunksjonen. Uten tilstrekkelig søvn, går denne reparasjonsprosessen på tomgang, noe som kan forlenge sykdomsforløpet og intensivere symptomer.
Stress, enten det er fysisk fra en sykdom eller mentalt fra en krevende hverdag, påvirker kroppens evne til å prioritere restitusjon. Kontinuerlig frigjøring av stresshormoner som kortisol skaper et miljø i kroppen som er mindre optimalt for helbredelse. Dette er hvor livsstilsfaktorer som trening, meditasjon og tid til avslapning kommer inn som kritiske verktøy. De bidrar til å regulere nervesystemet, redusere stress og dermed gi kroppen de beste forutsetningene for å helbrede seg selv.
Konklusjon
Rennende øyne ved forkjølelse er et komplekst symptom som har sine røtter i en fysiologisk kaskade av immunresponser. Det er mer enn bare et irritasjonsmoment; det er et tegn på at kroppen aktivt bekjemper en infeksjon. Mens symptomlindring er viktig, er den mest effektive strategien å støtte kroppens naturlige helingsprosess gjennom en helhetlig tilnærming. Et sunt kosthold rikt på betennelsesdempende næringsstoffer, tilstrekkelig hvile, strategisk tilpasning av fysisk aktivitet og effektiv stressmestring er alle elementer som bidrar til en mer robust immunrespons. Å ta kontroll over disse aspektene av ens livsstil er å investere i langsiktig helse, redusere alvorlighetsgraden av fremtidige forkjølelser og styrke kroppens evne til å håndtere utfordringer. Det handler om å se kroppen ikke bare som en maskin som kan repareres, men som et komplekst, intelligent system som krever næring, hvile og respekt for å fungere optimalt.
- Azari, A. A., & Barney, E. B. (2013). Conjunctivitis: A systematic review. Journal of the American Medical Association, 310(16), 1721-1729.
- Bielory, L., & Katelaris, C. H. (2012). Allergic conjunctivitis. Immunology and Allergy Clinics of North America, 32(4), 585-611.
- Carr, A. C., & Maggini, S. (2017). Vitamin C and immune function. Nutrients, 9(11), 1211.
- Cohen, S., Doyle, W. J., Alper, C. M., Doyle, A. M., & Skoner, D. P. (2009). Sleep habits and susceptibility to the common cold. Archives of Internal Medicine, 169(1), 62-67.
- Fashner, W., Ericson, K., & Werner, D. (2012). Treatment of the common cold in adults and children. American Family Physician, 86(1), 42-50.
- Gern, J. E. (2010). The ABCs of rhinoviruses, allergic sensitization, and asthma. Current Allergy and Asthma Reports, 10(6), 461-468.
- Gritz, D. C., & Scott, I. U. (2002). Viral conjunctivitis. Ophthalmology Clinics of North America, 15(1), 19-24.
- Hemilä, H., & Chalker, E. (2013). Vitamin C for preventing and treating the common cold. Cochrane Database of Systematic Reviews, 31(1), CD000980.
- Hewlings, S. J., & Kalman, D. S. (2017). Curcumin: A review of its effects on human health. Foods, 6(10), 92.
- Martineau, A. R., Jolliffe, D. A., Hooper, R. L., Greenberg, L., Aloia, J. F., Bergman, P., … & Camargo Jr, C. A. (2017). Vitamin D supplementation to prevent acute respiratory tract infections: Systematic review and meta-analysis of individual participant data. British Medical Journal, 356, i6583.
- Nieman, D. C., & Ullmann, G. D. (2016). The link between exercise and the immune system. ACSM’s Health & Fitness Journal, 20(4), 8-11.
- Ring, J., Gutermuth, J., & Behrendt, H. (2005). Role of histamine in the pathogenesis of allergic rhinitis. Allergy, 60(Suppl 79), 11-16.
- Røe, S. & Kvam, K. (2019). Rhinitis medicamentosa. Tidsskrift for Den norske legeforening, 139(11), 10.4045.
- Schein, O. D., Kenyon, K. R., & Bell, S. H. (1986). A study of the bacterial flora of the conjunctiva in healthy subjects and in patients with chronic blepharitis. American Journal of Ophthalmology, 101(3), 321-325.
- Stern, M. E., Beuerman, R. W., Fox, R. I., Gao, J., Mircheff, A. K., & Pflugfelder, S. C. (2013). The pathology of dry eye: The interaction between the ocular surface and lacrimal glands. Cornea, 32(4), 497-503.
- Vieira, A. C., Mannis, M. J., & Miller, J. W. (2016). Ocular rosacea: Pathogenesis, diagnosis and management. American Journal of Ophthalmology, 167, 200-209.
- Walsh, N. P., Gleeson, M., Shephard, R. J., Gleeson, M., Woods, J. A., Bishop, N. C., … & Nieman, D. C. (2011). Position statement. Part one: Immune function and exercise. Exercise Immunology Review, 17, 6-63.