Blodsukker ved faste

Fraværet av mat utløser en eldgammel og intelligent kaskade av hormonelle og metabolske tilpasninger, designet for å holde blodsukkeret stabilt og sikre hjernens overlevelse.

Glukosehomeostase: Kroppens livsviktige balansekunst

For å kunne gå i dybden på hva som skjer med blodsukkeret under faste, må vi først forstå den utrolige og livsviktige prosessen kroppen kontinuerlig utfører for å holde blodsukkeret innenfor et svært snevert og trygt område. Denne prosessen kalles glukosehomeostase. For kroppen er et stabilt blodsukker ikke en luksus, men en absolutt nødvendighet, spesielt for hjernens funksjon. Hjernen er et ekstremt energikrevende organ som, under normale forhold, er nesten utelukkende avhengig av en jevn og uavbrutt tilførsel av glukose (blodsukker) for å fungere. Et for lavt blodsukker (hypoglykemi) kan føre til forvirring, tap av bevissthet og i verste fall varig skade, mens et kronisk for høyt blodsukker (hyperglykemi) er giftig for kroppens celler og blodårer. Kroppen har derfor utviklet et sofistikert og robust system av hormoner og organer som jobber i et presist samspill for å opprettholde denne delikate balansen, uavhengig av om vi nettopp har spist et stort måltid eller har fastet i flere dager.

Hormonenes dans: Insulin og glukagon

Dirigentene i dette komplekse orkesteret er to hormoner som produseres i bukspyttkjertelen: insulin og glukagon. Disse to hormonene fungerer som motpoler i en konstant balanserende dans.

Sammenligning av populære sportsklokker 2025 (Garmin)

Tre nyheter side om side. Se skjermtype, materialer og treningsfunksjoner – og klikk deg videre for pris hos Milrab.

Rangering	Produkt	Rating	Kort oppsummering	Se pris
1	Premium løp & triatlon Garmin Forerunner 970	⭐ 4.8	✅ Lyssterk AMOLED med safirglass ✅ Titanbesel, LED-lykt, høyttaler/mikrofon ✅ Avanserte trenings- og restitusjonsdata	Se pris
2	Multisport & friluft Garmin fēnix 8 Pro	⭐ 4.7	✅ Robust multisportklokke med safir-AMOLED ✅ Fullverdige kart og LED-lykt ✅ Trening, navigasjon og beredskapsverktøy	Se pris
3	Garmin Forerunner 570	⭐ 4.5	✅ AMOLED-skjerm og GPS ✅ Høyttaler/mikrofon for samtaler ✅ Treningsforslag og Garmin Coach	Se pris

• Insulin: Kan sees på som “lagringshormonet”. Det skilles ut som respons på et måltid, spesielt et som er rikt på karbohydrater. Insulinets hovedoppgave er å senke blodsukkeret ved å fungere som en nøkkel som låser opp cellene i muskler, fett og lever, slik at de kan ta opp glukose fra blodet og enten bruke det som umiddelbar energi eller lagre det for senere bruk.
• Glukagon: Er “frigjøringshormonet” og har den motsatte effekten av insulin. Det skilles ut når blodsukkeret begynner å synke mellom måltider eller under faste. Glukagonets primære mål er leveren, der det gir beskjed om å frigjøre lagret sukker for å heve blodsukkeret og sikre en stabil energiforsyning til hjernen og resten av kroppen (Gerich, 2010). Forholdet mellom insulin og glukagon er den sentrale regulatoren som bestemmer om kroppen er i en tilstand av energilagring eller energifrigjøring.

Leveren: Den sentrale sukkerbanken

Leveren spiller en helt avgjørende rolle som kroppens sentrale “sukkerbank”. Etter et måltid, under påvirkning av insulin, tar leveren opp overflødig glukose fra blodet og lagrer det i form av et stort, forgrenet molekyl kalt glykogen. Leveren kan lagre omtrent 100-120 gram glykogen, noe som tilsvarer et energilager på rundt 400-500 kalorier. Dette lageret er kroppens første og viktigste buffer mot fallende blodsukker. Når glukagon-signalet kommer, kan leveren raskt bryte ned glykogenet tilbake til glukose og sende det ut i blodbanen (Watford, 2014).

Hva skjer med blodsukkeret etter et måltid?

For å forstå faste, må vi starte med det motsatte: hva som skjer når vi spiser. Etter et måltid stiger blodsukkeret, og den insulin-dominerte fasen, også kalt den postprandiale eller absorptive fasen, starter. I løpet av de neste 2-4 timene er kroppen travelt opptatt med å fordøye, absorbere og lagre energien fra maten. Blodsukkeret brukes som primærdrivstoff, og overskuddet lagres som glykogen i lever og muskler, og som fett i fettvevet. Det er først når denne prosessen er ferdig, at kroppen gradvis går over i den første fasen av faste.

Den metabolske reisen inn i fasten

Faste er ikke en statisk av-og-på-bryter, men en gradvis og sømløs metabolsk reise som kan deles inn i flere faser. Hver fase er kjennetegnet av distinkte hormonelle endringer og aktivering av ulike metabolske veier, alt med det overordnede målet om å bevare blodsukkeret stabilt og sikre overlevelse.

De første timene (4-12 timer): Den post-absorptive fasen

Omtrent 4-6 timer etter siste måltid er det meste av glukosen fra maten absorbert, og kroppen går inn i den post-absorptive fasen. Blodsukkernivået begynner å synke, noe som fører til at insulinutskillelsen faller og glukagonutskillelsen stiger. Det endrede hormonelle signalet gir leveren beskjed om å starte prosessen som kalles glykogenolyse – nedbrytningen av det lagrede glykogenet til glukose. I denne fasen er det nesten utelukkende leverens glykogenlagre som er ansvarlig for å opprettholde et stabilt blodsukker (Cahill, 2006). Musklene har også sine egne, betydelig større glykogenlagre, men dette lageret er “egoistisk” og kan kun brukes av muskelcellene selv; det kan ikke frigjøres til blodbanen for å heve blodsukkeret.

Sammenligning av mest populære skalljakker 2025 (Dame)

Tre bestselgere side om side. Se hvilke damejakker som topper salgslistene i 2025, og finn ut hvorfor de er så populære. Vi viser styrker, bruksområder og aktuelle kampanjer.

Rangering	Produkt	Rating	Kort oppsummering	Se pris
1	-56% NÅ Stormberg Haukeliseter Skalljakke (Dame)	⭐ 4.5	✅ Slitesterk og vindtett 3-lags konstruksjon ✅ God på fjellet og i ruskevær ✅ Hele 56% rabatt – mye jakke for pengene ❌ Ikke like lett som minimalistiske alternativer	Se pris
3	Stormberg Trolltunga Skalljakke (Dame)	⭐ 4.4	✅ 20 000 mm vannsøyle – tåler regn godt ✅ Lett og komfortabel i bruk ✅ Perfekt til hverdags og lett tur ❌ Ikke like slitesterk som 3-lags	Se pris
4	Stormberg Rauma 3-lags Skalljakke (Dame)	⭐ 4.3	✅ 3-lags konstruksjon – god holdbarhet ✅ Prisgunstig valg for tur og pendling ✅ Lett å pakke i sekk eller bag ❌ Ikke like teknisk avansert som premiumjakker	Se pris

Det første døgnet (12-36 timer): Glukoneogenesens tidsalder

Etter hvert som fasten fortsetter, begynner leverens glykogenlagre å tømmes. Etter omtrent 12-18 timer er dette lageret i stor grad oppbrukt. Kroppen kan imidlertid ikke la blodsukkeret falle, så den må nå begynne å produsere nytt sukker fra andre kilder. Dette starter en ny metabolsk fase dominert av en genial prosess kalt glukoneogenese, som bokstavelig talt betyr “nydannelse av sukker” (Hanson & Owen, 2013).

Leveren er hovedarenaen for denne prosessen. Den kan bruke flere ulike substrater som byggeklosser for å lage nye glukosemolekyler:

• Laktat: Produseres av blant annet røde blodlegemer og muskler.
• Glyserol: Frigjøres når fett (triglyserider) fra fettvevet brytes ned.
• Aminosyrer: Frigjøres ved nedbrytning av protein, primært fra muskelvev. Spesielt aminosyren alanin er en viktig forløper. Denne overgangen til glukoneogenese drives av et skifte i den hormonelle balansen. I tillegg til økt glukagon, begynner kroppen å skille ut økte mengder av de såkalte motregulerende hormonene: kortisol, adrenalin (epinefrin) og veksthormon. Disse hormonene jobber sammen for å sikre at det er nok råmaterialer tilgjengelig for glukoneogenesen, blant annet ved å fremme nedbrytningen av fett og protein.

Langvarig faste (over 2-3 dager): Skiftet til ketose

Selv om glukoneogenese er en livreddende prosess, har den en høy pris: den tærer på kroppens verdifulle proteinlagre, altså muskelmassen. For å overleve en lengre periode uten mat, må kroppen ha en strategi for å redusere sin avhengighet av glukose og spare på muskelproteinet. Denne strategien er overgangen til ketose.

Etter 2-3 dager med faste, intensiveres nedbrytningen av fett fra fettlagrene. Store mengder fettsyrer sendes til leveren. Leveren kan imidlertid ikke bruke all denne energien selv, og den begynner å omdanne overskuddet av fettsyrer til vannløselige molekyler kalt ketonlegemer (hovedsakelig beta-hydroksybutyrat og acetoacetat). Denne prosessen kalles ketogenese (LaFountain et al., 2013).

Sammenligning av spinningsykler og romaskiner 2025

Vil du få mer ut av hjemmetreningen? Her ser du de mest populære spinningsyklene og romaskinene i 2025 – rangert for ytelse, komfort og best verdi. Finn raskt riktig modell for dine mål.

Rangering	Produkt	Rating	Kort oppsummering	Se pris
1	-23% Keiser M3i FTMS display spinningsykkel	⭐ 4.8	✅ Premium beltedrift og FTMS-tilkobling ✅ Svært jevn og stillegående ❌ Høyere pris enn budsjettmodeller	Se pris
2	-27% Abilica SP 900 spinningsykkel	⭐ 4.6	✅ Stabil og stillegående ✅ Mye for pengene på tilbud ❌ Færre premiumfunksjoner enn toppmodeller	Se pris
3	Masterfit TP 900 romaskin	⭐ 4.5	✅ Jevn motstand og god sittekomfort ✅ Effektiv helkroppsøkt hjemme ❌ Tar mer gulvplass enn en sykkel	Se pris

Disse ketonlegemene frigjøres i blodbanen og blir en ny og svært effektiv energikilde for de fleste av kroppens vev, inkludert hjertet og musklene. Den mest dramatiske og viktigste tilpasningen skjer imidlertid i hjernen. Etter en tilpasningsperiode kan hjernen endre sitt drivstofforbruk radikalt. Den kan gå fra å være nesten 100 % avhengig av glukose til å dekke opptil 75 % av sitt energibehov fra ketonlegemer. Denne utrolige tilpasningsevnen reduserer hjernens behov for glukose dramatisk. Som en konsekvens avtar behovet for glukoneogenese, og nedbrytningen av muskelprotein reduseres betydelig. Kroppen går over til å primært tære på sine store fettlagre, en tilpasning som gjør det mulig for et menneske å overleve i ukesvis uten mat. Blodsukkeret synker til et lavere, men stabilt nivå, og holdes der av en redusert, men fortsatt pågående glukoneogenese for de cellene som er helt avhengig av glukose.

Relatert: Kan man drikke kaffe når man faster

Faste og trening: En guide for den aktive

Forståelsen av disse metabolske skiftene er spesielt relevant for idrettsutøvere og mosjonister som eksperimenterer med trening i fastet tilstand, enten det er en løpetur før frokost eller mer strukturerte periodiske fasteprotokoller. Å trene uten å ha spist på forhånd utfordrer kroppens evne til glukosehomeostase på en unik måte.

Løping og trening i fastet tilstand: Fordeler og ulemper

Trening i en fastet tilstand, vanligvis etter en natts faste, betyr at kroppens insulinnivåer er lave og glykogennivåene i leveren er reduserte. Kroppen blir derfor tvunget til å i større grad basere seg på fett som energikilde under treningsøkten. Dette har ført til teorien om at fastet trening er en overlegen metode for å forbrenne fett og forbedre kroppens evne til “fett-tilpasning” (Vieira et al., 2016).

Sammenligning av bestselgende tredemøller 2025

Vil du trene mer effektivt hjemme? Vi har sammenlignet de mest populære tredemøllene i 2025 – se hvilke modeller som gir best ytelse, komfort og verdi for pengene.

Rangering	Produkt	Rating	Kort oppsummering	Se pris
1	ANBEFALT -20% Sole F80 ENT Tredemølle	⭐ 4.8	✅ Kraftig motor og stor skjerm ✅ God demping for skånsom løping ❌ Tar mye plass i stua	Se pris
2	-21% ProForm Carbon TLX Tredemølle	⭐ 4.6	✅ Brukervennlig og sammenleggbar ✅ God pris i forhold til funksjoner ❌ Litt enklere demping enn premium-modellene	Se pris
3	Masterfit 950 Tredemølle	⭐ 4.5	✅ Robust byggekvalitet ✅ Mange treningsprogrammer ❌ Mer støy enn toppmodellene	Se pris

• Fordeler: Kan forbedre insulinfølsomheten og øke antallet mitokondrier (cellenes kraftverk) i musklene.
• Ulemper: For høyintensive og langvarige økter kan prestasjonsevnen reduseres betydelig på grunn av mangel på lett tilgjengelig karbohydrat (glykogen). For noen kan det også øke den totale stressbelastningen på kroppen og føre til en høyere kortisolrespons.

Hvordan påvirker faste muskelmasse?

En vanlig bekymring, spesielt blant de som driver med styrketrening, er at faste vil føre til tap av muskelmasse. Som beskrevet tidligere, vil kroppen i de tidlige stadiene av faste (opptil 24-48 timer) bryte ned noe muskelprotein for glukoneogenese. Imidlertid viser forskning at ved periodisk faste (som 16:8-modellen), så lenge det totale proteininntaket i løpet av spisevinduet er tilstrekkelig, er tapet av muskelmasse minimalt, spesielt hvis man kombinerer fasten med regelmessig styrketrening (Tinsley & La Bounty, 2015). Under langvarig faste (flere dager) vil overgangen til ketose og økte nivåer av veksthormon i stor grad beskytte muskelmassen.

Blodsukkerresponsen på trening under faste

Det kan virke paradoksalt, men en treningsøkt i fastet tilstand kan faktisk føre til en midlertidig økning i blodsukkeret. Dette skyldes at de motregulerende hormonene, spesielt adrenalin, som skilles ut under trening, gir leveren et kraftig signal om å produsere og frigi glukose (via både glykogenolyse og glukoneogenese) for å forsyne de arbeidende musklene med energi. Denne responsen er spesielt uttalt under høyintensiv trening (Marliss & Vranic, 2002).

Ulike fasteprotokoller og deres effekt på blodsukkeret

Moderne interesse for faste er i stor grad sentrert rundt ulike former for periodisk faste (Intermittent Fasting), som er mer overkommelige og bærekraftige enn langvarig faste.

• Tidsbegrenset spising (f.eks. 16:8): Her begrenses alt matinntak til et “spisevindu” på 8 timer, etterfulgt av 16 timer med faste. Denne metoden kan forbedre insulinfølsomheten og senke det gjennomsnittlige blodsukkernivået ved å gi kroppen en lengre daglig periode med lave insulinnivåer (Sutton et al., 2018).
• 5:2-dietten: Innebærer å spise normalt i fem dager i uken, og å kraftig redusere kaloriinntaket (til ca. 500-600 kcal) på to ikke-sammenhengende dager. Også denne metoden har vist seg å forbedre blodsukkerkontrollen.
• Langtidsfaste (vannfaste): Faste over flere dager vil føre til det metabolske skiftet til dyp ketose som beskrevet over. Dette er en ekstrem praksis som kun bør utføres av friske individer og helst under en form for veiledning.

Kostholdet som forbereder og avslutter en faste

Kvaliteten på kostholdet rundt fasteperiodene er avgjørende for både opplevelsen av fasten og de helsemessige resultatene.

• Før fasten: Måltidet før en fasteperiode bør være designet for å gi langvarig metthet og stabil energi. Fokuser på en kombinasjon av protein, sunt fett og fiberrike, komplekse karbohydrater. Dette vil forhindre en rask blodsukkerstigning etterfulgt av et kraftig fall, som kan gjøre starten på fasten ubehagelig.
• Å bryte fasten: Hvordan du bryter fasten er ekstremt viktig, spesielt etter en lengre faste. Å innta et stort, karbohydratrikt måltid kan føre til en voldsom insulinrespons og store væskeforskyvninger i kroppen. Start med et lite, lettfordøyelig måltid som er rikt på proteiner og sunt fett, og unngå store mengder raske karbohydrater.

Relatert: Hvordan faster man

Potensielle risikoer og hvem som bør være forsiktig

Selv om faste har mange potensielle helsefordeler, er det ikke for alle. Det er en betydelig stressfaktor for kroppen, og visse grupper bør utvise stor forsiktighet eller unngå faste helt.

• Hypoglykemi: Hos noen friske individer kan faste føre til at blodsukkeret faller til et symptomatisk lavt nivå. Symptomer på hypoglykemi inkluderer skjelving, svetting, svimmelhet, hjertebank, forvirring og irritabilitet. Hvis man opplever dette, bør fasten avbrytes umiddelbart ved inntak av noe sukkerholdig.
• Personer med diabetes: Dette er den viktigste risikogruppen.
  • Type 1-diabetes: Faste uten nøye medisinsk veiledning er ekstremt farlig, da det er stor risiko for både alvorlig hypoglykemi (på grunn av insulinbehandling) og diabetisk ketoacidose.
  • Type 2-diabetes: Mange med type 2-diabetes kan ha stor nytte av periodisk faste for å forbedre blodsukkerkontrollen og redusere medisinbehovet, men dette må alltid skje i tett samråd med en lege, da doseringen av blodsukkersenkende medikamenter må justeres for å unngå hypoglykemi. Andre grupper som bør unngå faste inkluderer gravide og ammende, personer med spiseforstyrrelser, og de som er undervektige eller alvorlig syke.

Konklusjon

Kroppens håndtering av blodsukker under faste er en av de mest fundamentale og elegante overlevelsesmekanismene vi besitter. Det er en reise fra ekstern til intern energiforsyning, en sømløs overgang fra å forbrenne sukker fra maten vi spiser, til å hente energi fra lagret glykogen, til å skape nytt sukker fra bunnen av, og til slutt, til å omfavne den effektive og proteinsparende kraften i ketoner. Denne utrolige metabolske fleksibiliteten er ikke en krisetilstand, men en iboende og sunn egenskap som moderne livsstil sjelden lar oss utforske. Ved å forstå de intrikate hormonelle og biokjemiske prosessene som styrer denne reisen, kan vi avmystifisere faste. Vi kan gå fra å frykte fraværet av mat til å bruke det som et bevisst og kraftfullt verktøy for å forbedre metabolsk helse, optimalisere kroppens energisystemer og gjenoppdage en dypere og mer resilient fysiologi.