En plutselig, skarp smerte på forsiden av låret under en løpetur kan stoppe deg momentant. Dette er signaturen til en muskelstrekk, en skade som krever kunnskap, ikke bare hvile.
Quadriceps Femoris: Forståelsen av lårets kraftsenter
For å kunne behandle og rehabilitere en strekk i fremside lår på en effektiv måte, er det helt avgjørende med en fundamental forståelse av den involverte muskulaturen. Quadriceps femoris, som navnet antyder, er ikke én enkelt muskel, men en kraftig gruppe bestående av fire separate muskler. Disse musklene jobber i et komplekst og finjustert samspill for å utføre en av kroppens mest grunnleggende og kraftfulle bevegelser: ekstensjon av kneleddet, altså å rette ut beinet. Deres helse, styrke og funksjon er ikke bare kritisk for idrettsprestasjon i aktiviteter som løping og hopping, men også for dagligdagse bevegelser som å gå, reise seg fra en stol og gå i trapper.
De fire musklene og deres unike roller
Muskelgruppen som utgjør forsiden av låret består av fire individuelle muskler som har ulike utspring, men som forenes i en felles, kraftig sene som fester seg på skinnebeinet.
Sammenligning av populære sportsklokker 2025 (Garmin)
Tre nyheter side om side. Se skjermtype, materialer og treningsfunksjoner – og klikk deg videre for pris hos Milrab.
Rangering | Produkt | Rating | Kort oppsummering | Se pris |
---|---|---|---|---|
1 | ⭐ 4.8 |
| Se pris | |
2 | ⭐ 4.7 |
| Se pris | |
3 | ⭐ 4.5 |
| Se pris |
- Rectus Femoris: Dette er den mest unike av de fire musklene. Mens de tre andre kun krysser kneleddet, er rectus femoris biartikulær, noe som betyr at den krysser både hofte- og kneleddet. Den har sitt utspring fra forsiden av bekkenet (ilium) og bidrar derfor ikke bare til å strekke ut kneet, men også til å bøye hoften (hoftefleksjon). Denne doble rollen, kombinert med en høy andel av raske, eksplosive muskelfibre, gjør rectus femoris spesielt sårbar for strekkskader, spesielt i idretter som involverer sparking eller rask akselerasjon (Brukner & Khan, 2012).
- Vastus Lateralis: Dette er den største og sterkeste av de fire, og den utgjør den ytre delen av låret. Den har sitt utspring fra den øvre, ytre delen av lårbeinet (femur).
- Vastus Medialis: Denne muskelen utgjør den indre delen av låret og er ofte synlig som den “dråpeformede” muskelen rett over innsiden av kneet. Den spiller en avgjørende rolle i å stabilisere kneskålen (patella).
- Vastus Intermedius: Som navnet antyder, ligger denne muskelen i midten, dypt under rectus femoris. Den har sitt utspring fra forsiden av lårbeinet.
Disse fire musklene samles i den store quadricepssenen, som omslutter kneskålen og fortsetter som patellarsenen, før den fester seg på et fremtredende punkt på øvre del av skinnebeinet (tuberositas tibiae). Sammen utgjør de en av kroppens aller viktigste og mest voluminøse muskelgrupper.
Hva er en muskelstrekk? Fra mikroskopisk skade til alvorlig ruptur
En muskelstrekk, eller en muskelruptur, er en akutt skade der muskelfibrene blir strukket utover sin tålegrense og revner. Dette skjer typisk under en brå, kraftig bevegelse, som en sprint, et hopp eller en rask retningsendring. Skaden kan også oppstå som et resultat av utmatting, der muskelen har mistet sin evne til å absorbere krefter effektivt. Alvorlighetsgraden av en strekk klassifiseres vanligvis i et tregraders system, som gir en indikasjon på omfanget av skaden og forventet rehabiliteringstid.
Gradering av strekkskader
- Grad 1 (Mild strekk): Her er kun et lite antall muskelfibre (typisk under 5 %) skadet. Pasienten opplever en mild, stikkende smerte og ømhet, men har som regel tilnærmet normal styrke og bevegelse. Det er minimal eller ingen hevelse eller blødning. Tilhelingstiden er vanligvis 2-3 uker.
- Grad 2 (Moderat strekk): Dette innebærer en mer betydelig skade, der en større andel av muskelfibrene har røket. Smerten er mer intens og plutselig, og det er et merkbart tap av styrke. Det er vanlig med hevelse og misfarging (blåmerke) som følge av blødning i muskulaturen. Å gå kan være smertefullt. Tilhelingstiden er typisk 4-8 uker.
- Grad 3 (Total ruptur): Dette er den mest alvorlige skaden, der muskelen har røket helt av. Smerten er ekstrem og umiddelbar, og det er et komplett tap av funksjon. Man kan ofte kjenne eller se et søkk i muskulaturen der den har røket, og det oppstår en betydelig hevelse og blødning. En grad 3-ruptur krever ofte kirurgisk behandling og har en lang rehabiliteringstid på mange måneder (Garrett, 1996).
Relatert: Hvordan få bort strekk i låret
De underliggende årsakene: Hvorfor skaden egentlig skjer
En muskelstrekk er sjelden et resultat av ren uflaks. Den er nesten alltid et symptom på en underliggende ubalanse eller en serie av uheldige valg. For å kunne rehabilitere skaden effektivt og, viktigst av alt, forhindre at den skjer igjen, må vi se bortenfor selve skadeøyeblikket. Årsakene er ofte multifaktorielle og kan spores tilbake til en kombinasjon av utilstrekkelig forberedelse, muskulære ubalanser, tekniske feil og generelle livsstilsfaktorer.
Sammenligning av Stormberg skalljakker 2025 (Herre)
Finn de beste Stormberg skalljakkene for herre i 2025. Her sammenligner vi de mest populære modellene – med pris, rating og fordeler – slik at du raskt kan velge den jakken som passer deg best.
Rangering | Produkt | Rating | Kort oppsummering | Se pris |
---|---|---|---|---|
1 | ⭐ 4.6 |
| Se pris | |
2 | ⭐ 4.3 |
| Se pris | |
3 | ⭐ 4.7 |
| Se pris |
Utilstrekkelig oppvarming
En av de enkleste, men mest oversette årsakene til muskelstrekk. En kald muskel er stivere og mindre elastisk enn en varm muskel, og dermed betydelig mer utsatt for å revne under belastning. En grundig oppvarming øker blodgjennomstrømningen til muskulaturen, hever temperaturen og forbereder nervesystemet på den forestående aktiviteten. Å hoppe rett inn i en hard løpeøkt eller en spurt uten en gradvis oppvarming er å be om problemer.
Muskelubalanser: Den klassiske fienden
En sunn og funksjonell kropp er avhengig av en balanse i styrke og fleksibilitet mellom motspillende muskelgrupper (agonist/antagonist-par). For fremside lår (quadriceps) er den viktigste motspilleren baksiden av låret (hamstrings). Hvis hamstrings er betydelig svakere enn quadriceps, eller hvis hamstrings er stramme og quadriceps er fleksible, skapes en ubalanse som øker skaderisikoen. En enda viktigere ubalanse er den mellom quadriceps og setemuskulaturen (gluteus maximus). Hvis setemusklene, som er kroppens primære hofteekstensorer, er svake, må quadriceps (via rectus femoris) og hamstrings jobbe overtid for å kompensere, noe som fører til utmatting og overbelastning (Heiderscheit et al., 2010).
Utmatting: Når muskelen ikke lenger kan beskytte seg selv
En utmattet muskel mister sin evne til å absorbere støt og produsere kraft effektivt. Den nevromuskulære kontrollen svekkes, noe som betyr at nervesystemets evne til å koordinere muskelkontraksjoner blir dårligere. De fleste strekkskader i idrett skjer mot slutten av en kamp eller en hard treningsøkt, nettopp fordi muskulaturen er utmattet. Å presse seg videre når man kjenner at musklene er i ferd med å “tømmes”, er en betydelig risikofaktor.
Den stillesittende livsstilens paradoks
Mange mosjonister lever et liv preget av et stort paradoks: lange dager med stillesitting, etterfulgt av en kort, men intens treningsøkt. Langvarig sitting fører til at hofteleddsbøyerne (inkludert rectus femoris) holdes i en forkortet posisjon, noe som gjør dem adaptivt stramme. Samtidig blir setemusklene underaktiverte og svake. Denne kombinasjonen av stramme hofteleddsbøyere og svake setemuskler er en perfekt oppskrift for å overbelaste quadriceps under løping.
Sammenligning av spinningsykler og romaskiner 2025
Vil du få mer ut av hjemmetreningen? Her ser du de mest populære spinningsyklene og romaskinene i 2025 – rangert for ytelse, komfort og best verdi. Finn raskt riktig modell for dine mål.
Rangering | Produkt | Rating | Kort oppsummering | Se pris |
---|---|---|---|---|
1 | ⭐ 4.8 |
| Se pris | |
2 | ⭐ 4.6 |
| Se pris | |
3 | ⭐ 4.5 |
| Se pris |
Rehabilitering: En systematisk og faseinndelt tilnærming
Rehabilitering etter en strekk i fremside lår er en prosess som krever tålmodighet, kunnskap og en systematisk tilnærming. Målet er ikke bare å bli smertefri, men å gjenoppbygge muskelens styrke, fleksibilitet og funksjon for å minimere risikoen for en ny skade. En vellykket rehabilitering er styrt av symptomer og funksjonelle milepæler, ikke av en stiv tidslinje. Prosessen deles vanligvis inn i fire faser.
Fase 1: Akuttfasen (Dag 1-3) – Beskyttelse og optimal belastning
I de første 48-72 timene etter skaden er hovedmålet å kontrollere blødning, redusere hevelse og beskytte det skadde vevet. Her gjelder P.O.L.I.C.E.-prinsippet, som har erstattet det eldre R.I.C.E.-prinsippet.
- Protection (Beskyttelse): Unngå all aktivitet som forårsaker smerte. Ved en mer alvorlig strekk kan krykker være nødvendig for å avlaste beinet.
- Optimal Loading (Optimal Belastning): I motsetning til total hvile, som man anbefalte tidligere, vet man nå at tidlig, skånsom og smertefri bevegelse kan fremme tilheling. Dette stimulerer blodsirkulasjonen og forhindrer at muskelen stivner.
- Ice (Is): Påføring av is i 15-20 minutter hver 2-3 time kan bidra til å lindre smerte og redusere hevelse.
- Compression (Kompresjon): Bruk av en elastisk bandasje rundt låret kan bidra til å begrense hevelsen.
- EleMVAion (Elevering): Hold beinet hevet over hjertenivå så mye som mulig for å hjelpe med å drenere væske fra skadeområdet.
Øvelser i akuttfasen: Allerede i denne fasen kan man starte med svært skånsomme øvelser, forutsatt at de er smertefrie.
- Isometriske quadriceps-kontraksjoner: Sitt eller ligg med beinet strukket ut. Stram lårmuskelen så hardt du kan uten at det gjør vondt, og hold i 5-10 sekunder. Gjenta 10 ganger, flere ganger om dagen. Dette aktiverer muskelen uten å bevege kneleddet og bidrar til å motvirke muskelsvinn.
- Smertefri pendling av kneet: Sitt på en høy stol eller benk slik at føttene ikke når gulvet. La underbeinet pendle forsiktig frem og tilbake uten aktiv muskelbruk, kun for å opprettholde bevegelse i kneleddet.
Fase 2: Den subakutte fasen (Dag 3 til ca. uke 3) – Gjenoppretting av bevegelse og grunnstyrke
Når den verste smerten og hevelsen har avtatt, og du kan gå tilnærmet normalt, kan man gå over i fase 2. Målet her er å gjenopprette fullt, smertefritt bevegelsesutslag og begynne å bygge en grunnleggende styrke i den skadde muskelen og støttemuskulaturen.
Sammenligning av bestselgende tredemøller 2025
Vil du trene mer effektivt hjemme? Vi har sammenlignet de mest populære tredemøllene i 2025 – se hvilke modeller som gir best ytelse, komfort og verdi for pengene.
Rangering | Produkt | Rating | Kort oppsummering | Se pris |
---|---|---|---|---|
1 | ⭐ 4.8 |
| Se pris | |
2 | ⭐ 4.6 |
| Se pris | |
3 | ⭐ 4.5 |
| Se pris |
- Tøying: Start med svært forsiktig, statisk tøying. Smerten skal aldri overstige en mild strekkfølelse. For tidlig eller for aggressiv tøying kan skade de nye, skjøre muskelfibrene.
- Styrketrening: Introduser øvelser med lett belastning og fokus på kontrollert bevegelse.
Øvelser i den subakutte fasen:
- Forsiktig quadriceps-tøyning (stående): Stå oppreist og hold deg i en vegg for balanse. Ta tak rundt ankelen på det skadde beinet og trekk hælen forsiktig inn mot setet. Hold i 20-30 sekunder.
- Heel slides: Ligg på ryggen. Bøy kneet på det skadde beinet ved å skli hælen langs underlaget opp mot setet. Gå kun så langt som det er smertefritt.
- Knebøy med kroppsvekt (til høy boks/stol): Stå med ryggen til en stol. Gjør en kontrollert knebøy til du så vidt berører setet, og reis deg opp igjen. Dette sikrer en begrenset og trygg bevegelsesbane.
- Glute bridge (seteløft): Ligg på ryggen med bøyde knær. Løft hoftene opp ved å stramme setemuskulaturen. Dette er en avgjørende øvelse for å begynne å adressere den underliggende svakheten i setet.
- Stasjonær sykling: Sykling med lav motstand er en utmerket måte å gjenopprette bevegelse og øke blodsirkulasjonen uten støtbelastning.
Fase 3: Styrke- og ombyggingsfasen (Uke 3 til ca. uke 6-8) – Bygging av robusthet
I denne fasen er målet å systematisk øke styrken i quadriceps og hele bevegelseskjeden, slik at muskelen blir sterk nok til å tåle de kravene som løping stiller. Belastningen må økes gradvis. En god tommelfingerregel er at styrketrening er trygt så lenge smerten ikke overstiger 3 på en skala fra 0 til 10 under øvelsen, og ikke er verre dagen etter.
- Eksentrisk trening: Fokuser på den eksentriske (bremsende) fasen av bevegelsen. Eksentrisk trening har vist seg å være spesielt effektivt for å rehabilitere og styrke muskel- og senevev (O’Sullivan et al., 2012).
Øvelser i styrkefasen:
- Knebøy og utfall med vekter: Progresjon fra kroppsvekt til å holde manualer eller bruke en vektstang. Fokuser på en langsom og kontrollert bevegelse, spesielt på vei ned (eksentrisk fase).
- Ettbens knebøy: En mer utfordrende øvelse som stiller store krav til både styrke og stabilitet.
- Leg extensions (i apparat): Denne øvelsen isolerer quadriceps. Utfør den med en svært langsom og kontrollert senkefase (tell gjerne 4-5 sekunder ned).
- Nordic hamstrings: Selv om dette er en hamstring-øvelse, er den viktig for å gjenopprette styrkebalansen mellom forside og bakside lår.
- Hip thrusts med vekt: For å bygge maksimal styrke i setemuskulaturen.
Fase 4: Retur til løping og idrettsspesifikk trening
Dette er den siste og ofte mest utfordrende fasen. Muskelen kan føles sterk, men den er kanskje ikke klar for de raske, eksplosive og repeterende belastningene i løping. En for rask retur er den vanligste årsaken til at skaden slås opp igjen. Før man starter denne fasen, bør man ha full styrke, fullt bevegelsesutslag og være helt smertefri under styrketrening og i dagliglivet.
Kriterier for retur til løping:
Abonnement – kort ABONNEMENT
Månedlig tilgangFor løpere som vil ha jevnlig inspirasjon, nye videoer og fellesskap.
kr 199 / mndHva som er inkludert:-
Full tilgang til videoarkiv
Styrke, mobilitet og løpsteknikk for løpere -
Nye treningsvideoer hver måned
Friske økter og temaer for variasjon -
Månedlig live Q&A
Svar på spørsmål om trening og kosthold -
Rabatter på treningspakker
Spar 20 % på Standard, Premium og Pro
-
Full tilgang til videoarkiv
Premium Treningspakke – kort Mest populær!PREMIUM
TRENINGSPAKKE!kr 999Dette er inkludert:- Alt i Standard
-
12 ekstra trenings- og temavideoer
Teknikk, intervaller, mobilitet og styrke -
8–12 ukers treningsplan (PDF), tilpasset mål
Velg mot 5 km, 10 km, halvmaraton eller “kom i gang” - Ernæring & skadeforebygging (artikler og video)
-
E-postsupport: opptil 4 spørsmål per måned
Råd om økter, progresjon og justeringer -
Månedlig live Q&A / webinar med trener
Få svar og juster planen underveis - 🎁 Garmin-kampanje Hver 30. Premium- eller Pro-kunde får en Garmin Forerunner 570! Vilkår
PRO Treningspakke – kort Begrenset antall plasserPRO
TRENINGSPAKKE!For deg som vil ha alt – personlig oppfølging og skreddersøm.
kr 2 490Hva som er inkludert:- Alt i Premium
-
Fullt skreddersydd treningsplan – justeres ukentlig
Tilpasses mål, nivå, tidsplan og fremgang -
2 skreddersydde treningsvideoer med feedback
(første leveres innen 3–5 dager) -
Ukentlig e-postoppfølging + månedlig 1:1-samtale
Gjennomgang av progresjon og planjustering -
Prioritert support og direkte dialog
Rask respons via e-post – mulighet for chat/telefon -
🎁 Garmin-kampanje
Hver 30. Premium- eller Pro-kunde får en Garmin Forerunner 570! Vilkår
STANDARD Treningspakke – kort STANDARD
TRENINGSPAKKE!Kom i gang med løping – trygt og enkelt.
kr 499Hva som er inkludert:-
8 treningsvideoer
Grunnleggende økter + teknikk -
4-ukers treningsplan (PDF) med progresjon
Smart økning i mengde og intensitet - Bonus: Sjekkliste for skadefri start
-
Grunnleggende teknikkvideoer
Fotisett, stegfrekvens og løpsøkonomi -
Én Q&A på e-post
Still ett spørsmål – få personlig råd
-
8 treningsvideoer
- Smertefri ved dype knebøy og utfall.
- Symmetrisk styrke i begge bein (mindre enn 10 % forskjell).
- Evnen til å hoppe på ett bein uten smerte.
Øvelser og progresjon:
- Plyometrisk trening: Introduser spensttrening for å venne muskelen til å lagre og frigjøre energi raskt. Start med enkle øvelser som hopp på stedet, og progredier til bokshopp og fallhopp.
- Løpsspesifikke driller: Øvelser som høye kneløft, hælspark og “A-skips” for å forbedre løpeteknikk og nevromuskulær kontroll.
- Gradvis løpeprogram: Start med et gå/løpe-program. Et eksempel kan være:
- Uke 1: 1 minutt jogging / 4 minutter gange x 5
- Uke 2: 2 minutter jogging / 3 minutter gange x 5
- Progresjonen styres av symptomer. Øk kun hvis økten er smertefri.
- Fortsett med styrketrening: Styrketrening er ikke noe man slutter med. Det er den viktigste forsikringen mot fremtidige skader og bør være en permanent del av treningsuken.
Relatert: Strekk i låret etter trening
Forebygging: Bygg en skuddsikker løperkropp
Den beste rehabiliteringen er den du aldri trenger. Forebygging av muskelstrekk handler om å bygge en kropp som er så robust, balansert og velforberedt at den kan tåle de kravene løpingen stiller, selv under press. De samme prinsippene som gjelder for den siste fasen av rehabilitering, danner grunnlaget for en livslang forebyggende strategi.
Styrketrening som fundament
Konsistent styrketrening, 2-3 ganger i uken året rundt, er det enkeltstående viktigste tiltaket for å forebygge muskelstrekk. Programmet bør være helhetlig og fokusere på:
- Setemuskulatur: Hip thrusts, markløft, knebøy.
- Hamstrings: Nordic hamstrings, rumensk markløft.
- Quadriceps: Knebøy, utfall, bulgarske utfall.
- Kjernemuskulatur: Plankevariasjoner, pallof press, fuglehund.
Mobilitet og fleksibilitet
En løper trenger ikke å være en turner, men tilstrekkelig mobilitet i hofter og ankler er avgjørende for en effektiv og skånsom løpeteknikk. Integrer dynamisk tøying som en fast del av oppvarmingen, og vurder statisk tøying eller yoga på restitusjonsdager for å opprettholde fleksibiliteten.
Smart treningsplanlegging
Respekter prinsippet om gradvis progresjon. Unngå brå økninger i treningsvolum eller intensitet. Planlegg uken med en god balanse mellom harde økter og rolige restitusjonsøkter. Periodisering, der man veksler mellom perioder med høy og lav treningsbelastning over tid, er en smart strategi for å bygge form uten å bryte ned kroppen.
Kosthold og livsstil: Støttespillerne for en sunn muskulatur
En muskel består av det vi bygger den med. Kosthold og generell livsstil spiller en avgjørende, men ofte undervurdert, rolle i både rehabilitering og forebygging av skader. Å gi kroppen de rette byggeklossene og optimale forhold for restitusjon er like viktig som selve treningen.
Protein: Muskelens viktigste byggekloss
Muskelvev er bygget opp av proteiner. Etter en skade eller en hard treningsøkt, er kroppen i en konstant prosess med å bryte ned og bygge opp muskelprotein. For å sikre en positiv proteinbalanse, der oppbyggingen er større enn nedbrytningen, er det avgjørende med et tilstrekkelig og jevnt inntak av høykvalitetsprotein gjennom dagen (Phillips & Van Loon, 2011). Gode kilder inkluderer fisk, kylling, egg, magre meieriprodukter, bønner og linser.
Anti-inflammatorisk kosthold for restitusjon
Betennelse er en naturlig del av tilhelingsprosessen, men en kronisk, lavgradig betennelsestilstand i kroppen kan hemme restitusjon og øke skaderisikoen. Et kosthold rikt på anti-inflammatoriske komponenter kan bidra til å modulere denne responsen. Omega-3-fettsyrer fra fet fisk og antioksidanter fra et bredt spekter av fargerike grønnsaker, frukt og bær er spesielt gunstige (Calder, 2017).
Søvn: Den glemte anabole tilstanden
Det er under dyp søvn at kroppen frigjør veksthormon, som er helt kritisk for reparasjon og oppbygging av muskelvev. Kronisk søvnmangel er en av de største fiendene til effektiv restitusjon og kan dramatisk øke risikoen for overbelastningsskader (Dattilo et al., 2011). Å prioritere 7-9 timers kvalitetssøvn per natt er en av de mest potente prestasjonsfremmende og skadeforebyggende strategiene som finnes.
Stressmestringens rolle
Kronisk stress fører til vedvarende høye nivåer av hormonet kortisol. Kortisol er et katabolsk hormon, noe som betyr at det bryter ned vev, inkludert muskelvev. Det kan også hemme tilhelingsprosesser og øke den generelle betennelsen i kroppen. Å ha effektive strategier for stressmestring, enten det er mindfulness, tid i naturen eller sosialt samvær, er derfor også en del av en helhetlig tilnærming til skadeforebygging.
Konklusjon
En strekk i fremside lår er mer enn en midlertidig pause fra løpingen; det er en kraftfull læremester. Den avslører svakhetene i vår fysiske grunnmur og feilene i vår tilnærming til trening. Ved å møte skaden med en systematisk og kunnskapsbasert rehabiliteringsplan, kan man transformere et tilbakeslag til en mulighet. Muligheten til å bygge en kropp som er sterkere, mer balansert og mer motstandsdyktig enn den var før. Øvelsene og strategiene som leder ut av skaden, er de samme som forhindrer den i fremtiden. Slik blir rehabiliteringen ikke bare en vei tilbake til startstreken, men en permanent oppgradering til en smartere og mer holdbar idrettsutøver.
- Brukner, P., & Khan, K. (2012). Brukner & Khan’s Clinical Sports Medicine (4th ed.). McGraw-Hill.
- Calder, P. C. (2017). Omega-3 fatty acids and inflammatory processes: From molecules to man. Biochemical Society Transactions, 45(5), 1105–1115.
- Dattilo, M., Antunes, H. K. M., Medeiros, A., Mônico-Neto, M., Souza, H. S., Tufik, S., & de Mello, M. T. (2011). Sleep and muscle recovery: Endocrinological and molecular basis for a new and promising hypothesis. Medical Hypotheses, 77(2), 220–222.
- Garrett, W. E., Jr. (1996). Muscle strain injuries. The American Journal of Sports Medicine, 24(6_suppl), S2–S8.
- Heiderscheit, B. C., Sherry, M. A., Silder, A., Chumanov, E. S., & Thelen, D. G. (2010). Hamstring strain injuries: Recommendations for diagnosis, rehabilitation, and injury prevention. Journal of Orthopaedic & Sports Physical Therapy, 40(2), 67–81.
- O’Sullivan, K., McAuliffe, S., & DeBurca, N. (2012). The effects of eccentric training on lower limb flexibility: A systematic review. British Journal of Sports Medicine, 46(12), 838–845.
- Phillips, S. M., & Van Loon, L. J. (2011). Dietary protein for athletes: From requirements to optimum adaptation. Journal of Sports Sciences, 29(Suppl 1), S29–S38.