Orudis gel og Voltaren gel er to velkjente navn innen lokal smertelindring, men bak de kjente merkevarene skjuler det seg to distinkte virkestoffer med unike profiler for effekt og sikkerhet.
I arsenalet av behandlinger for akutte og kroniske muskelskjelettsmerter, har topikale (lokaltvirkende) betennelsesdempende geler en sentral plass. For idrettsutøvere, løpere og aktive mennesker representerer de en mulighet til å behandle smerte og betennelse direkte ved kilden, med en lavere risiko for de systemiske bivirkningene som ofte følger med tablettbehandling. To av de mest kjente reseptbelagte alternativene i denne klassen har historisk vært Orudis gel (ketoprofen) og Voltaren gel (diklofenak).
Denne artikkelen vil gi en dyptgående og autoritativ sammenligning av Orudis og Voltaren gel. Vi skal utforske deres farmakologiske mekanismer, analysere den vitenskapelige dokumentasjonen for deres effekt, og sette deres respektive sikkerhetsprofiler under lupen, med et spesielt fokus på de risikoene som er mest relevante for en aktiv livsstil. Videre vil vi se nærmere på den bredere konteksten av smertebehandling, og hvordan disse legemidlene passer inn i en helhetlig tilnærming som også omfatter trening, kosthold og rehabilitering. Målet er å gi en nyansert forståelse som setter deg i stand til å delta i en informert dialog med din lege om det beste valget for din spesifikke situasjon.
Sammenligning av populære sportsklokker 2025 (Garmin)
Tre nyheter side om side. Se skjermtype, materialer og treningsfunksjoner – og klikk deg videre for pris hos Milrab.
Rangering | Produkt | Rating | Kort oppsummering | Se pris |
---|---|---|---|---|
1 | ⭐ 4.8 |
| Se pris | |
2 | ⭐ 4.7 |
| Se pris | |
3 | ⭐ 4.5 |
| Se pris |
Felles virkningsmekanisme: Kampen mot betennelse
Både Orudis og Voltaren tilhører legemiddelgruppen ikke-steroide antiinflammatoriske midler (NSAIDs). Deres primære funksjon er å lindre smerte (analgetisk effekt) og dempe betennelse (anti-inflammatorisk effekt). For å forstå hvordan de fungerer, må vi se på den biokjemiske prosessen som skaper betennelse.
Når du pådrar deg en skade, for eksempel en forstuing av ankelen under en løpetur, starter kroppens immunsystem en umiddelbar reparasjonsprosess. En sentral del av denne prosessen er produksjonen av signalmolekyler kalt prostaglandiner. Prostaglandiner spiller en nøkkelrolle i å skape de klassiske tegnene på betennelse: de øker blodstrømmen til området (som gir rødhet og varme), de gjør blodårene mer lekke (som gir hevelse), og de sensibiliserer nerveendene, noe som gjør dem mer følsome for smerte.
Produksjonen av prostaglandiner er avhengig av et enzym kalt cyklooksygenase (COX). Det finnes hovedsakelig to typer av dette enzymet, COX-1 og COX-2. COX-1 er involvert i vedlikeholdsfunksjoner, som å beskytte mageslimhinnen, mens COX-2 primært aktiveres ved skade og betennelse for å produsere de prostaglandinene som skaper smerte og hevelse (Vane & Botting, 1998).
Virkestoffene i Orudis (ketoprofen) og Voltaren (diklofenak) virker ved å hemme disse COX-enzymene. Ved å blokkere COX-enzymene, reduseres produksjonen av prostaglandiner i det skadede vevet. Resultatet er mindre betennelse, mindre hevelse og, viktigst av alt, mindre smerte.
Forskjeller i cox-hemming
Selv om begge legemidlene hemmer COX-enzymer, er det subtile forskjeller i deres profil. Diklofenak (Voltaren) viser en viss preferanse for å hemme COX-2 fremfor COX-1, selv om det ikke er en fullt ut selektiv COX-2-hemmer. Ketoprofen (Orudis) er en ikke-selektiv hemmer, noe som betyr at det hemmer både COX-1 og COX-2 i omtrent lik grad (Cryer & Feldman, 1998).
Teoretisk sett kan en høyere grad av COX-2-selektivitet gi en lavere risiko for bivirkninger knyttet til mageslimhinnen. Når disse legemidlene brukes som gel, er imidlertid denne forskjellen av mindre betydning, ettersom den systemiske konsentrasjonen i blodet er svært lav.
Fordelen med lokal behandling
Den primære fordelen med å bruke en gel fremfor å ta en tablett, er å levere virkestoffet direkte til det smertefulle området samtidig som man minimerer eksponeringen for resten av kroppen. Når du påfører gelen på huden over et forstuet ledd eller en sår muskel, trenger virkestoffet gjennom hudlagene og ned til det underliggende betente vevet.
Dette fører til en høy konsentrasjon av legemiddelet der det trengs mest, men en svært lav konsentrasjon i blodomløpet (systemisk absorpsjon). For diklofenak-gel er den systemiske absorpsjonen anslått til å være rundt 6% av det man får fra en tablett (Hui, Shainhouse, & Tuffaha, 2021). Dette reduserer risikoen for de velkjente systemiske bivirkningene av NSAIDs, som magesår, nyrepåvirkning og kardiovaskulære hendelser, betydelig.
Sammenligning av spinningsykler og romaskiner 2025
Vil du få mer ut av hjemmetreningen? Her ser du de mest populære spinningsyklene og romaskinene i 2025 – rangert for ytelse, komfort og best verdi. Finn raskt riktig modell for dine mål.
Rangering | Produkt | Rating | Kort oppsummering | Se pris |
---|---|---|---|---|
1 | ⭐ 4.8 |
| Se pris | |
2 | ⭐ 4.6 |
| Se pris | |
3 | ⭐ 4.5 |
| Se pris |
For en idrettsutøver eller en aktiv person som kanskje allerede presser kroppen sin, er det en stor fordel å kunne behandle en lokal skade uten å utsette hele systemet for en unødvendig medikamentell belastning.
Relatert: Orudis gel vs Voltaren gel
Analyse av orudis gel (ketoprofen)
Ketoprofen er et potent NSAID som har vært brukt i flere tiår for å behandle smerte og betennelse. Som gel har det vist seg å være svært effektivt for en rekke muskelskjelettplager.
Klinisk effekt
Flere studier har dokumentert effekten av topisk ketoprofen. En stor samleanalyse (meta-analyse) publisert av Cochrane-biblioteket, som regnes som gullstandarden for evidensbasert medisin, konkluderte med at topisk ketoprofen er en effektiv behandling for akutte smerter som forstuinger og forstrekninger. Analysen fant at ketoprofen ga signifikant bedre smertelindring enn placebo (Derry et al., 2015).
Sammenligning av bestselgende tredemøller 2025
Vil du trene mer effektivt hjemme? Vi har sammenlignet de mest populære tredemøllene i 2025 – se hvilke modeller som gir best ytelse, komfort og verdi for pengene.
Rangering | Produkt | Rating | Kort oppsummering | Se pris |
---|---|---|---|---|
1 | ⭐ 4.8 |
| Se pris | |
2 | ⭐ 4.6 |
| Se pris | |
3 | ⭐ 4.5 |
| Se pris |
Mange klinikere og pasienter har ansett Orudis gel som et spesielt potent og effektivt alternativ, med god penetrasjon gjennom huden og rask innsettende effekt. Det har vært et populært valg for idrettsutøvere med akutte skader.
Sikkerhetsprofilen: Den alvorlige risikoen for fotosensitivitet
Til tross for sin gode effekt, har Orudis gel en alvorlig og velkjent ulempe som har ført til betydelige restriksjoner på bruken: en høy risiko for fotosensitivitet.
Fotosensitivitet er en unormalt kraftig hudreaksjon som utløses av eksponering for sollys (både UVA- og UVB-stråler) eller UV-lys fra solarium. For ketoprofen kan denne reaksjonen være svært alvorlig og manifestere seg som:
- Alvorlig eksem eller dermatitt: Kraftig rødhet, kløe, hevelse og blemmedannelse på området der gelen er påført.
- Spredning: Reaksjonen kan spre seg til områder av kroppen som ikke har blitt behandlet med gelen.
- Langvarige effekter: I noen tilfeller kan hudens følsomhet for sollys vedvare i lang tid etter at man har sluttet å bruke gelen.
Denne bivirkningen er ikke sjelden. Europeiske legemiddelmyndigheter (EMA) gjennomførte en grundig gjennomgang og fant at risikoen var betydelig. Som et resultat innførte de i 2010 strenge advarsler og restriksjoner. Anbefalingene er krystallklare:
- Det behandlede hudområdet må ikke utsettes for direkte sollys eller UV-lys fra solarium under behandlingen og i minst to uker etter avsluttet behandling.
- Området må dekkes til med klær, selv på overskyede dager, da UVA-stråler trenger gjennom skydekket.
- God håndvask etter hver påføring er avgjørende for å unngå å overføre gelen til andre hudområder (European Medicines Agency, 2010).
Denne risikoen gjør Orudis gel til et spesielt problematisk valg for aktive mennesker og idrettsutøvere som tilbringer mye tid utendørs. For en løper, syklist, fotballspiller eller turgåer er det nesten umulig å garantere at det behandlede området (f.eks. et kne eller en ankel) ikke vil bli eksponert for sollys i den lange perioden advarselen gjelder. Konsekvensene av å ignorere advarselen kan være alvorlige hudskader.
Analyse av voltaren gel (diklofenak)
Diklofenak er et av verdens mest brukte NSAIDs, og Voltaren gel er et av de mest studerte og best dokumenterte topikale smertestillende legemidlene.
Klinisk effekt
Effekten av topisk diklofenak er solid dokumentert gjennom en rekke kliniske studier. Den samme Cochrane-analysen som så på ketoprofen, undersøkte også diklofenak og fant at det var signifikant mer effektivt enn placebo for akutte muskelskjelettsmerter. Studiene viser at diklofenak gir en klinisk relevant reduksjon i smerte for mange pasienter med forstuinger, forstrekninger og mild artrose (Derry et al., 2015).
Voltaren gel finnes i ulike styrker, og formuleringer som Voltaren Forte inneholder en høyere konsentrasjon av virkestoffet, noe som tillater dosering kun to ganger daglig. Den er ansett som en effektiv og pålitelig behandling for lokaliserte smerter og betennelse.
Sikkerhetsprofilen: En annen risikoprofil
Den store fordelen med Voltaren gel sammenlignet med Orudis gel er den betydelig lavere risikoen for fotosensitivitet. Selv om sjeldne tilfeller av solreaksjoner kan forekomme, er det ikke ansett som et utbredt eller alvorlig problem på samme måte som for ketoprofen. Dette gjør det til et mye tryggere og mer praktisk valg for personer som er aktive utendørs.
Imidlertid er ikke Voltaren gel helt uten risiko. De vanligste bivirkningene er milde, lokale hudreaksjoner som kløe, tørrhet eller utslett.
Det viktigste spørsmålet knyttet til sikkerheten ved diklofenak, er den potensielle, om enn lave, systemiske risikoen. Diklofenak tatt som tabletter er assosiert med en liten, men signifikant, økning i risikoen for kardiovaskulære hendelser som hjerteinfarkt og slag, spesielt ved høye doser over lang tid. Selv om den systemiske absorpsjonen fra gelen er lav, kan man ikke fullstendig utelukke at en viss, minimal risiko kan være til stede, spesielt ved utstrakt bruk over store hudområder hos personer som allerede har en forhøyet kardiovaskulær risiko (f.eks. høyt blodtrykk, høyt kolesterol, diabetes) (McGettigan & Henry, 2013).
For en frisk, aktiv person er denne risikoen ansett som neglisjerbar. Men det understreker et viktig poeng: selv topikale legemidler bør brukes i den laveste effektive dosen i kortest mulig tid.
Orudis vs. Voltaren: En direkte sammenligning
Når vi setter de to legemidlene opp mot hverandre, blir valget en avveining mellom potensiell effekt og en svært spesifikk og alvorlig risiko.
Egenskap | Orudis gel (Ketoprofen) | Voltaren gel (Diklofenak) |
Virkestoff | Ketoprofen | Diklofenak |
Effekt | God, ansett som svært potent av mange | God, solid og veldokumentert |
Hovedrisiko | Høy risiko for alvorlig fotosensitivitet | Lav risiko for fotosensitivitet |
Andre bivirkninger | Lokale hudreaksjoner | Lokale hudreaksjoner, teoretisk lav systemisk risiko |
Brukervennlighet | Upraktisk for utendørs aktive pga. solrestriksjoner | Mye mer praktisk og tryggere for utendørs bruk |
Status | Reseptbelagt, bruken er redusert pga. sikkerhetsprofil | Reseptbelagt (sterke varianter), svakere varianter reseptfrie |
Eksporter til Regneark
På grunn av den alvorlige risikoen for fotosensitivitet, har bruken av Orudis gel blitt kraftig redusert, og i mange kliniske retningslinjer er diklofenak-gel nå anbefalt som et av førstevalgene blant topikale NSAIDs. For de aller fleste pasienter, og spesielt for de med en aktiv livsstil, vil Voltaren gel være det tryggeste og mest fornuftige valget.
Den helhetlige tilnærmingen til smerte og skader
Uansett hvilket medikament man velger, er det avgjørende å forstå at en gel aldri er en komplett løsning i seg selv. Smerte og betennelse er signaler fra kroppen om at noe er galt. Å bare dempe signalet uten å adressere den underliggende årsaken, er en kortsiktig og ofte skadelig strategi.
Når skal man bruke en betennelsesdempende gel?
I idrettsmedisin er det en pågående debatt om bruken av betennelsesdempende midler. Betennelse er en naturlig og nødvendig del av kroppens helbredelsesprosess. Å dempe denne prosessen for mye, spesielt i de første 24-48 timene etter en akutt skade, kan teoretisk sett forsinke den langsiktige reparasjonen av vevet.
En fornuftig tilnærming er å bruke gelen strategisk. Målet er ikke nødvendigvis å eliminere all betennelse, men å kontrollere den slik at man kan komme i gang med en aktiv rehabilitering. En betennelsesdempende gel kan være svært nyttig for å:
- Redusere smerte og hevelse nok til å muliggjøre bevegelse: Tidlig, kontrollert bevegelse er avgjørende for å forhindre stivhet og fremme tilheling i et forstuet ledd.
- Lindre smerter som forstyrrer nattesøvnen: Søvn er den viktigste faktoren for restitusjon. Hvis smertene er så intense at de hindrer deg i å sove, er det fornuftig å bruke smertestillende.
- Håndtere oppbluss av kroniske tilstander: For personer med mild kneartrose kan gelen bidra til å dempe smerter etter en spesielt belastende aktivitet.
Ikke-medikamentelle tiltak: Ryggraden i skadebehandling
Legemidler bør alltid suppleres med, og aldri erstatte, grunnleggende prinsipper for skadebehandling.
- RICE-prinsippet (Rest, Ice, Compression, EleMVAion): Spesielt viktig i de første 48 timene etter en akutt skade for å kontrollere hevelse og smerte.
- Aktiv rehabilitering: Dette er den viktigste fasen. Under veiledning av en fysioterapeut bør man starte med et progressivt program med øvelser for å gjenvinne mobilitet, styrke og propriosepsjon (balanse og leddsans). For en løper med en ankelskade, vil dette innebære alt fra enkle ankelbevegelser til ettbeins balanseøvelser og gradvis retur til løping.
- Kosthold for restitusjon: Et næringsrikt kosthold er avgjørende for å gi kroppen de byggeklossene den trenger for å reparere skadet vev. Tilstrekkelig protein er essensielt for å bygge opp muskler og leddbånd. Et anti-inflammatorisk kostholdsmønster, rikt på omega-3 fettsyrer, frukt og grønnsaker, kan bidra til å modulere den generelle betennelsesresponsen i kroppen.
- Lytt til kroppen: Lær deg å skille mellom den “gode” smerten fra rehabilitering og den “dårlige” smerten som signaliserer at du gjør for mye for tidlig.
Konklusjon
Valget mellom Orudis og Voltaren gel er et lærebokeksempel på hvordan man må veie effekt mot sikkerhet i medisinen. Mens ketoprofen i Orudis kan tilby potent smertelindring, kommer det med en uakseptabelt høy risiko for alvorlige solreaksjoner, en bivirkning som gjør det til et upraktisk og risikabelt valg for nesten alle med en aktiv livsstil. Diklofenak i Voltaren representerer en mer balansert profil, med solid dokumentert effekt og en betydelig tryggere bivirkningsprofil. For de aller fleste vil derfor Voltaren gel være det overlegent foretrukne alternativet. Likevel er den viktigste innsikten at ingen av disse gelene er en magisk kur. De er midlertidige verktøy i en større verktøykasse. Den sanne og varige løsningen på smerte og skader ligger ikke i hva vi smører på huden, men i hvordan vi bygger og vedlikeholder en sterk, balansert og resilient kropp gjennom bevisst trening, god ernæring og en dyp respekt for kroppens egne, formidable helbredelsesprosesser.
- Cryer, B., & Feldman, M. (1998). Cyclooxygenase-1 and cyclooxygenase-2 selectivity of widely used nonsteroidal anti-inflammatory drugs. The American Journal of Medicine, 104(5), 413–421.
- Derry, S., Moore, R. A., Gaskell, H., McIntyre, M., & Wiffen, P. J. (2015). Topical NSAIDs for acute musculoskeletal pain in adults. Cochrane Database of Systematic Reviews, (6), CD007402.
- European Medicines Agency. (2010). European Medicines Agency recommends restricting use of ketoprofen-containing medicines for topical use. (EMA/437930/2010).
- Hui, D., Shainhouse, J., & Tuffaha, H. (2021). Topical analgesics for musculoskeletal pain. American Family Physician, 103(10), 609–616.
- McGettigan, P., & Henry, D. (2013). Use of non-steroidal anti-inflammatory drugs that eleMVAe cardiovascular risk: an examination of sales and essential medicines lists in low-, middle-, and high-income countries. PLoS Medicine, 10(2), e1001388.
- Vane, J. R., & Botting, R. M. (1998). Mechanism of action of nonsteroidal anti-inflammatory drugs. The American Journal of Medicine, 104(3A), 2S–8S.