ANNONSØRINNHOLD STORMBERG |

Hvordan få ned høy puls

Hjertet ditt slår rundt hundre tusen ganger hver dag. Å lære seg å senke pulsen er ikke bare en teknikk for ro, men en fundamental ferdighet for livslang helse.

En høy puls kan være både et naturlig resultat av en hard løpetur og et skremmende tegn på stress eller angst. Å forstå hvordan man kan få ned en høy puls handler om mer enn å bare telle hjerteslag; det er en inngangsport til å mestre kroppens autonome nervesystem og bygge en robust kardiovaskulær helse. Enten du søker umiddelbar ro i en presset situasjon eller jobber langsiktig for å forbedre din fysiske form gjennom trening og et sunt kosthold, ligger nøkkelen i kunnskapen om hvordan du kan påvirke rytmen i ditt eget bryst.

Hva er puls og hvorfor er den viktig?

Før vi kan utforske teknikkene for å senke pulsen, er det avgjørende å ha en grunnleggende forståelse av hva pulsen er og hvilket komplekst system den er en del av. Pulsen er ikke bare et tilfeldig tall, men et dynamisk og avslørende mål på hvordan kroppen din responderer på både indre og ytre krav.

Sammenligning av populære sportsklokker 2025 (Garmin)

Tre nyheter side om side. Se skjermtype, materialer og treningsfunksjoner – og klikk deg videre for pris hos Milrab.

RangeringProduktRatingKort oppsummeringSe pris
1
Garmin Forerunner 970
Garmin Forerunner 970
⭐ 4.8
  • ✅ Lyssterk AMOLED med safirglass
  • ✅ Titanbesel, LED-lykt, høyttaler/mikrofon
  • ✅ Avanserte trenings- og restitusjonsdata
Se pris
2
Garmin fēnix 8 Pro
Garmin fēnix 8 Pro
⭐ 4.7
  • ✅ Robust multisportklokke med safir-AMOLED
  • ✅ Fullverdige kart og LED-lykt
  • ✅ Trening, navigasjon og beredskapsverktøy
Se pris
3
Garmin Forerunner 570
Garmin Forerunner 570
⭐ 4.5
  • ✅ AMOLED-skjerm og GPS
  • ✅ Høyttaler/mikrofon for samtaler
  • ✅ Treningsforslag og Garmin Coach
Se pris
ANNONSØRINNHOLD MILRAB |

Definisjon av puls og hjertefrekvens

Selv om begrepene ofte brukes om hverandre, er det en liten forskjell. Hjertefrekvens er det nøyaktige antallet ganger hjertet trekker seg sammen per minutt. Puls er den trykkbølgen du kan kjenne i arteriene dine (som på håndleddet eller halsen) hver gang hjertet slår og pumper blod ut i kroppen. For de aller fleste er pulsen og hjertefrekvensen identiske. I denne artikkelen vil vi bruke begrepene synonymt for å beskrive antall hjerteslag per minutt (BPM – beats per minute).

Det autonome nervesystemet: Gass og brems

Hjertefrekvensen styres ikke av vår bevisste vilje, men av det autonome nervesystemet. Dette systemet fungerer som kroppens automatiske kontrollpanel og har to hovedgrener som fungerer som en gasspedal og en bremsepedal.

  1. Det sympatiske nervesystemet (Gasspedalen): Dette er “kjemp-eller-flykt”-systemet. Det aktiveres under fysisk anstrengelse, stress, frykt eller sinne. Det frigjør stresshormoner som adrenalin og noradrenalin, som får hjertet til å slå raskere og kraftigere for å levere mer oksygenrikt blod til musklene.
  2. Det parasympatiske nervesystemet (Bremsepedalen): Dette er “hvile-og-fordøye”-systemet. Det dominerer når vi er avslappet og rolige. Hovednerven i dette systemet er vagusnerven, som går fra hjernestammen og ned til hjertet og andre organer. Når vagusnerven er aktiv, frigjør den signalstoffet acetylkolin, som bremser hjertefrekvensen.

Balansen mellom disse to systemene bestemmer pulsen din fra øyeblikk til øyeblikk. Å lære å senke pulsen handler i stor grad om å lære å aktivere det parasympatiske nervesystemet bevisst.

Hva er normal hvilepuls?

Hvilepuls er antall hjerteslag per minutt når du er i en tilstand av fullstendig hvile, for eksempel rett etter at du har våknet om morgenen. For den generelle voksne befolkningen regnes en hvilepuls mellom 60 og 100 BPM som normal. Imidlertid er en lavere hvilepuls generelt et tegn på bedre kardiovaskulær helse.

Godt trente utholdenhetsutøvere, som langdistanseløpere, har ofte en bemerkelsesverdig lav hvilepuls, noen ganger helt ned mot 40 BPM eller lavere. Dette skyldes at regelmessig trening styrker hjertemuskelen, slik at den kan pumpe mer blod per slag (økt slagvolum). Hjertet trenger da færre slag for å sirkulere samme mengde blod, noe som gjør det mer effektivt. En lavere hvilepuls er derfor en direkte indikator på et sterkt og effektivt hjerte.

Høy puls (takykardi): Når er det normalt og når er det et varselsignal?

Begrepet for medisinsk høy puls er takykardi, som vanligvis defineres som en hvilepuls over 100 BPM hos voksne. Det er helt normalt og nødvendig at pulsen stiger betydelig under trening, stress eller når du er spent. Dette kalles fysiologisk takykardi. Pulsen kan da lett nå 150-200 BPM, avhengig av alder og intensitet.

Bekymringen oppstår når pulsen er vedvarende høy i hvile uten noen åpenbar grunn, eller hvis den plutselig blir svært høy og ledsages av andre symptomer. Dette kan være et tegn på en underliggende medisinsk tilstand og bør undersøkes av lege.

Akutte strategier: Hvordan senke pulsen her og nå

Enten pulsen din har skutt i været på grunn av en stressende situasjon, et panikkanfall eller rett etter en hard treningsøkt, finnes det en rekke effektive teknikker du kan bruke for å aktivere kroppens “bremsepedal” og få pulsen ned raskere. Disse metodene fokuserer på å stimulere vagusnerven.

Sammenligning av spinningsykler og romaskiner 2025

Vil du få mer ut av hjemmetreningen? Her ser du de mest populære spinningsyklene og romaskinene i 2025 – rangert for ytelse, komfort og best verdi. Finn raskt riktig modell for dine mål.

RangeringProduktRatingKort oppsummeringSe pris
1
Keiser M3i FTMS display spinningsykkel
-23%
Keiser M3i FTMS display spinningsykkel
⭐ 4.8
  • ✅ Premium beltedrift og FTMS-tilkobling
  • ✅ Svært jevn og stillegående
  • ❌ Høyere pris enn budsjettmodeller
Se pris
2
Abilica SP 900 spinningsykkel
-27%
Abilica SP 900 spinningsykkel
⭐ 4.6
  • ✅ Stabil og stillegående
  • ✅ Mye for pengene på tilbud
  • ❌ Færre premiumfunksjoner enn toppmodeller
Se pris
3
Masterfit TP 900 romaskin
Masterfit TP 900 romaskin
⭐ 4.5
  • ✅ Jevn motstand og god sittekomfort
  • ✅ Effektiv helkroppsøkt hjemme
  • ❌ Tar mer gulvplass enn en sykkel
Se pris
ANNONSØRINNHOLD TRENINGSPARTNER |

Vagusnervestimulering: Aktivering av kroppens bremsepedal

Vagusnerven er den lengste kranienerven i kroppen og hovedkomponenten i det parasympatiske nervesystemet. Den fungerer som en toveis kommunikasjonskanal mellom hjernen og mange av kroppens organer, inkludert hjertet. Ved å stimulere denne nerven kan du aktivt sende et signal til hjertet om å roe seg ned. Mange av de følgende teknikkene er i praksis ulike måter å oppnå nettopp dette på.

Pusteteknikker for umiddelbar ro

Den mest direkte og effektive måten å påvirke det autonome nervesystemet på, er gjennom pusten. Rolig, dyp og kontrollert pusting sender et kraftig signal til hjernen om at faren er over og at det er trygt å aktivere “hvile-og-fordøye”-systemet. Dyp diafragmatisk pust (magepust): Dette er den mest grunnleggende teknikken.

  1. Sitt eller ligg komfortabelt. Plasser en hånd på brystet og den andre på magen.
  2. Pust sakte inn gjennom nesen i fire sekunder. Fokuser på å la magen heve seg, mens brystet holder seg relativt i ro. Dette sikrer at du bruker mellomgulvet (diafragma), den store pustemuskelen.
  3. Hold pusten i et par sekunder.
  4. Pust sakte og kontrollert ut gjennom munnen i seks sekunder. Kjenn at magen synker.
  5. Gjenta i flere minutter. Den langsomme utpusten er spesielt effektiv for å aktivere vagusnerven. Bokspusting (Box Breathing): En enkel og rytmisk teknikk som brukes av blant andre soldater og idrettsutøvere for å bevare roen under press.
  6. Pust inn i fire sekunder.
  7. Hold pusten i fire sekunder.
  8. Pust ut i fire sekunder.
  9. Hold pusten i fire sekunder.
  10. Gjenta syklusen. 4-7-8-pusten: En teknikk utviklet for dyp avslapning.
  11. Plasser tungespissen mot ganen, rett bak fortennene.
  12. Pust helt ut gjennom munnen med en susende lyd.
  13. Lukk munnen og pust stille inn gjennom nesen mens du teller til fire.
  14. Hold pusten mens du teller til sju.
  15. Pust helt ut gjennom munnen med en susende lyd mens du teller til åtte.
  16. Gjenta tre til fire ganger.

Vaso-vagale manøvrer: Fysiske teknikker

Dette er fysiske handlinger som skaper trykkendringer i kroppen, noe som igjen stimulerer vagusnerven. Disse bør utføres med forsiktighet. Valsalva-manøveren: Denne teknikken øker trykket i brysthulen.

  1. Ta et dypt åndedrag.
  2. Hold for nesen, lukk munnen og prøv å “blåse ut” luften kraftig, som om du prøver å utligne trykket i ørene.
  3. Hold dette trykket i 10-15 sekunder.
  4. Slipp opp. Denne manøveren kan forårsake en kortvarig endring i blodtrykket som reflektorisk bremser hjerterytmen. Den bør ikke utføres av personer med kjente hjerteproblemer uten samråd med lege. Kaldt vann i ansiktet (dykkerrefleksen): Å sprute iskaldt vann i ansiktet eller dyppe ansiktet i en bolle med kaldt vann i noen sekunder, kan utløse den såkalte pattedyr-dykkerrefleksen. Dette er en primitiv refleks som er designet for å bevare oksygen under dykking. Den fører til en umiddelbar innsnevring av perifere blodårer og en markant senkning av hjertefrekvensen.

Mindfulness og mental forankring: Koble sinn og kropp

Ofte er en akutt høy puls drevet av angstfylte tanker om selve pulsen, noe som skaper en ond sirkel. Mindfulness- og forankringsteknikker kan bryte denne sirkelen ved å flytte fokuset bort fra hjertet og over på sansene.

Sammenligning av bestselgende tredemøller 2025

Vil du trene mer effektivt hjemme? Vi har sammenlignet de mest populære tredemøllene i 2025 – se hvilke modeller som gir best ytelse, komfort og verdi for pengene.

RangeringProduktRatingKort oppsummeringSe pris
1
Sole F80 ENT Tredemølle – kampanje 20% rabatt
-20%
Sole F80 ENT Tredemølle
⭐ 4.8
  • ✅ Kraftig motor og stor skjerm
  • ✅ God demping for skånsom løping
  • ❌ Tar mye plass i stua
Se pris
2
ProForm Carbon TLX Tredemølle – kampanje 21% rabatt
-21%
ProForm Carbon TLX Tredemølle
⭐ 4.6
  • ✅ Brukervennlig og sammenleggbar
  • ✅ God pris i forhold til funksjoner
  • ❌ Litt enklere demping enn premium-modellene
Se pris
3
Masterfit 950 Tredemølle
Masterfit 950 Tredemølle
⭐ 4.5
  • ✅ Robust byggekvalitet
  • ✅ Mange treningsprogrammer
  • ❌ Mer støy enn toppmodellene
Se pris
  • 5-4-3-2-1-teknikken: Identifiser og navngi fem ting du kan se, fire ting du kan kjenne (f.eks. føttene mot gulvet, stoffet i klærne), tre ting du kan høre, to ting du kan lukte, og én ting du kan smake. Dette tvinger hjernen over i en observerende modus og bort fra panikktenkning.

Relatert: Hva er høy puls symptom på

Langsiktig løsning: Hvordan senke hvilepulsen over tid

Mens de akutte teknikkene er nyttige verktøy, er den mest effektive måten å håndtere høy puls på å jobbe langsiktig med å forbedre den underliggende kardiovaskulære helsen og balansen i det autonome nervesystemet. Dette handler om en helhetlig tilnærming til livsstil, med trening, kosthold og stressmestring som de sentrale pilarene.

Trening: Den viktigste nøkkelen til et sterkere hjerte

Regelmessig fysisk aktivitet er uten tvil den mest potente metoden for å senke hvilepulsen. Trening tvinger hjertet til å jobbe hardere, og som all annen muskulatur, blir det sterkere og mer effektivt som respons på denne belastningen. Aerob trening (løping, sykling, svømming): Utholdenhetstrening er spesielt effektivt. Over tid fører denne typen trening til flere viktige tilpasninger i hjertet:

  • Økt slagvolum: Hjertets venstre ventrikkel, hovedpumpekammeret, blir større og sterkere. Dette gjør at hjertet kan pumpe ut mer blod for hvert eneste slag.
  • Forbedret parasympatisk tonus: Regelmessig trening styrker vagusnervens “bremseeffekt” på hjertet i hvile. Resultatet av disse tilpasningene er at hjertet ikke trenger å slå like ofte for å møte kroppens behov for oksygen i hvile. For en som starter et løpeprogram, kan hvilepulsen synke merkbart i løpet av bare noen måneder med konsekvent trening. Hjertefrekvensvariabilitet (HRV): HRV er et mål på den naturlige variasjonen i tid mellom hvert hjerteslag. En høy HRV er et tegn på god balanse i det autonome nervesystemet og en sterk parasympatisk tonus. Godt trente individer har en høyere HRV, noe som indikerer en sunn og tilpasningsdyktig hjertefunksjon. Trening er den mest effektive måten å forbedre HRV på.

Kostholdets rolle for et sunt hjerte

Et sunt kosthold er fundamentalt for hjertehelsen og kan indirekte og direkte påvirke pulsen.

  • Elektrolyttbalanse: Mineraler som kalium og magnesium er essensielle for hjertets elektriske stabilitet og en normal hjerterytme. Gode kilder inkluderer grønne bladgrønnsaker, nøtter, frø, bananer og avokado.
  • Omega-3 fettsyrer: Finnes i fet fisk som laks og makrell, samt i valnøtter og linfrø. Omega-3 har betennelsesdempende egenskaper og studier tyder på at de kan bidra til å senke hvilepulsen og redusere risikoen for hjerterytmeforstyrrelser.
  • Reduksjon av sentralstimulerende midler: Et høyt inntak av koffein kan øke pulsen hos sensitive individer. Nikotin fra tobakksprodukter har en kraftig sympatisk-stimulerende effekt som øker både puls og blodtrykk. Et kosthold med mye raffinert sukker og ultrabearbeidet mat kan også føre til svingninger i blodsukkeret som stresser kroppen og kan påvirke pulsen.

Stressmestring som en daglig praksis

Kronisk stress betyr at kroppens “gasspedal” konstant er trykket lett ned. Dette fører til en vedvarende forhøyet hvilepuls og sliter på hjerte- og karsystemet over tid.

  • Søvnens avgjørende rolle: Søvn er den viktigste perioden for parasympatisk dominans og restitusjon. Kronisk søvnmangel fører til økte nivåer av stresshormoner og en høyere hvilepuls. Å prioritere 7-9 timer med kvalitetssøvn er avgjørende.
  • Regelmessig meditasjon og yoga: Forskning har vist at daglig praksis med mindfulness-meditasjon eller yoga kan føre til en varig økning i parasympatisk aktivitet og dermed en lavere hvilepuls og lavere blodtrykk.

Hydrering og kroppsvekt

Væskebalansens innvirkning: Dehydrering reduserer blodvolumet. Dette betyr at blodet blir tykkere, og hjertet må slå raskere og hardere for å pumpe det rundt i kroppen. Å sørge for å drikke nok vann gjennom dagen er en enkel, men effektiv måte å unngå unødvendig belastning på hjertet. Vektkontroll: Overvekt, spesielt rundt magen, øker den totale arbeidsbelastningen på hjertet. For hver kilo man går ned, kan man forvente at hvilepulsen synker.

Relatert: Høy puls ved forkjølelse: En uventet sammenheng

Hvordan pulsen din forteller en historie om din trening

For en aktiv person er pulsklokken et uvurderlig verktøy. Pulsen gir sanntidsinformasjon om intensitet, kondisjon og restitusjonsstatus.

Pulssoner: Trening med presisjon

Ved å kjenne sin makspuls, kan man dele treningen inn i ulike pulssoner. Å trene i ulike soner har ulike fysiologiske effekter. Rolig langkjøring i sone 1-2 bygger utholdenhet og styrker hjertet, mens intervalltrening i sone 4-5 forbedrer kroppens maksimale oksygenopptak. Å styre treningen etter puls er en smart måte å sikre at man trener med riktig intensitet for å oppnå sine mål.

Pulsfall etter trening (Heart Rate Recovery): Et vindu inn i din kondisjon

En av de beste indikatorene på din kardiovaskulære helse er hvor raskt pulsen din faller etter avsluttet trening. Dette kalles pulsfall eller Heart Rate Recovery (HRR). For å måle det, kan du sjekke pulsen din i det øyeblikket du stopper en intens aktivitet, og deretter igjen ett minutt senere. Forskjellen mellom disse to tallene er ditt pulsfall. Et stort fall (f.eks. 25-30 slag eller mer på det første minuttet) indikerer en god parasympatisk funksjon og god kondisjon. Et lite fall kan være et tegn på at kondisjonen er dårlig eller at du er overbelastet.

Hvilepuls som en indikator på overtrening

For en idrettsutøver kan hvilepulsen, målt hver morgen før man står opp, være en verdifull indikator på restitusjonsstatus. Hvis hvilepulsen plutselig er 5-10 slag høyere enn normalt over flere dager, kan det være et tidlig tegn på overtrening, begynnende sykdom eller høyt stress. Det er kroppens signal om at den sympatiske “gasspedalen” er aktiv selv i hvile, og at den trenger mer tid til å restituere seg.

Når bør man oppsøke lege for høy puls?

Selv om en høy puls ofte er ufarlig og situasjonsbetinget, er det tilfeller der det er et tegn på en underliggende medisinsk tilstand som krever utredning.

Røde flagg: Symptomer som krever umiddelbar oppmerksomhet

Oppsøk legehjelp umiddelbart hvis en høy puls opptrer sammen med ett eller flere av følgende symptomer:

  • Brystsmerter, trykk eller ubehag i brystet
  • Alvorlig kortpustethet eller pustevansker
  • Svimmelhet, følelse av å skulle besvime, eller faktisk besvimelse
  • Forvirring eller endret bevissthetstilstand

Vedvarende høy hvilepuls eller uregelmessig hjerterytme

Hvis du har en hvilepuls som konsekvent er over 100 BPM uten en klar årsak, bør du bestille en time hos fastlegen. Det samme gjelder hvis du opplever at hjertet slår uregelmessig, hopper over slag, eller har perioder med “hjertebank”. Dette kan være tegn på hjerterytmeforstyrrelser som atrieflimmer, som krever medisinsk behandling.

Høy puls kombinert med andre symptomer

En vedvarende høy puls kan også være et symptom på andre tilstander, som for eksempel:

  • Anemi (blodmangel): Hjertet må slå fortere for å kompensere for blodets reduserte evne til å frakte oksygen.
  • Skjoldbruskkjertelproblemer (hypertyreose): For høy produksjon av stoffskiftehormoner setter hele kroppen, inkludert hjertet, i høygir.
  • Infeksjoner og feber: Kroppens metabolisme øker for å bekjempe infeksjonen, noe som øker pulsen.

Konklusjon

Pulsen din er en av kroppens mest ærlige og direkte kommunikasjonskanaler. Den forteller en kontinuerlig historie om balansen mellom aktivitet og hvile, stress og ro, belastning og tilpasning. Å lære seg å få ned en høy puls handler derfor om mer enn bare å mestre en pusteøvelse. Det handler om å lytte til denne historien og bruke den som en guide. Ved å omfavne en livsstil som bygger et sterkt hjerte og et rolig nervesystem – gjennom bevegelse, næringsrik mat og bevisst avspenning – kan vi transformere pulsen fra å være en kilde til bekymring til å bli en pålitelig markør for vår egen vitalitet og et bevis på den dype kontrollen vi kan ha over vår egen helse.

Referanser

  1. Billman, G. E. (2011). Heart rate variability–a historical perspective. Frontiers in Physiology, 2, 86.
  2. Boutcher, S. H. (2011). High-intensity intermittent exercise and fat loss. Journal of Obesity, 2011, 868305.
  3. Esler, M., & Kaye, D. (2000). Sympathetic nervous system actiMVAion in essential hypertension, cardiac failure and psychosomatic heart disease. Journal of Cardiovascular Pharmacology, 35(7 Suppl 2), S1-S7.
  4. Fisher, J. P., Young, C. N., & Fadel, P. J. (2015). Central sympathetic overactivity: maladies and mechanisms. Autonomic Neuroscience, 188, 5-15.
  5. Kenney, W. L., Wilmore, J. H., & Costill, D. L. (2015). Physiology of sport and exercise (6th ed.). Human Kinetics.
  6. Levy, M. N. (1990). Autonomic interactions in cardiac control. Annals of the New York Academy of Sciences, 601, 209-221.
  7. Malik, M., Bigger, J. T., Camm, A. J., Kleiger, R. E., Prystowsky, E. N., & Steinman, R. C. (1996). Heart rate variability: standards of measurement, physiological interpretation, and clinical use. European Heart Journal, 17(3), 354-381.
  8. Porges, S. W. (2007). The polyvagal perspective. Biological Psychology, 74(2), 116-143.
  9. Sable, A. S., Gaud, R. S., & Badole, S. L. (2012). Effect of yoga on cardiovascular system in subjects above 40 years. Indian Journal of Physiology and Pharmacology, 56(3), 263-269.
  10. Sandercock, G. R., Bromley, P. D., & Brodie, D. A. (2005). The effects of exercise on heart rate variability: a meta-analysis. Clinical Autonomic Research, 15(3), 185-193.
  11. Shaffer, F., & Ginsberg, J. P. (2017). An overview of heart rate variability metrics and norms. Frontiers in Public Health, 5, 258.
  12. Thayer, J. F., Åhs, F., Fredrikson, M., Sollers, J. J., 3rd, & Wager, T. D. (2012). A meta-analysis of heart rate variability and neuroimaging studies: implications for heart rate variability as a marker of stress and health. Neuroscience and Biobehavioral Reviews, 36(2), 747-756.

Om forfatteren

Terje Lien

Løping og trening for alle