Sunn thaisuppe

Lengter du etter eksotiske smaker uten skyldfølelse? En sunn thaisuppe tilbyr en eksplosjon av smak og næringsstoffer, perfekt for et balansert kosthold.

Introduksjon til sunn thaisuppe

Thaisuppe er synonymt med en balanse av søtt, surt, salt og sterkt, en kompleks symfoni av smaker som har gjort thailandsk mat globalt anerkjent (Davidson & Jaine, 2006). Mens mange gatekjøkken- og restaurantversjoner kan være rike på fett, sukker og natrium, er det fullt mulig å tilberede en sunn thaisuppe som ivaretar den autentiske smaken samtidig som den leverer betydelige ernæringsmessige fordeler. Dette kapittelet vil gi en grundig introduksjon til konseptet med sunn thaisuppe, belyse dens appell, og introdusere de essensielle elementene som definerer en ernæringsrik versjon av denne populære retten.

En sunn thaisuppe kjennetegnes av bruken av friske, næringstette ingredienser og en bevisst tilnærming til mengden av ingredienser som kan bidra med unødvendige kalorier eller natrium. Kjernen i mange thaisupper er en aromatisk buljong, ofte basert på kokosmelk og tilsatt en rekke tradisjonelle urter og krydder (Jain et al., 2012). For å gjøre den sunn, kan man fokusere på:

  • Magre proteinkilder: Velge magert kjøtt som kyllingbryst, reker, fisk, eller plantebaserte proteiner som tofu og tempeh.
  • Rikelig med grønnsaker: Inkludere et bredt utvalg av fargerike grønnsaker for å øke fiber-, vitamin- og mineralinnholdet.
  • Moderat fettinnhold: Bruke lett kokosmelk eller redusere den totale mengden kokosmelk for å kontrollere mettet fett, uten å ofre kremetheten helt.
  • Kontrollert natrium: Være oppmerksom på mengden fiskesaus, soyasaus og buljongterninger, og velge lavnatriumalternativer der det er mulig.
  • Naturlig sødme og syre: Balansere smaker med naturlige ingredienser som limejuice og et hint av honning eller lønnesirup fremfor raffinert sukker.

De karakteristiske smakene i thaisuppe stammer fra en harmonisk blanding av aromatiske ingredienser som galangal, sitronblad, ingefær, hvitløk og chili (Jain et al., 2012). Disse bidrar ikke bare med kompleks smak, men også med ulike helsefremmende forbindelser. Proteinkilder som kylling, reker eller tofu tilfører mettende aminosyrer, mens et fargerikt utvalg av grønnsaker som brokkoli, gulrøtter, paprika, sopp og spinat leverer en bred palett av vitaminer, mineraler og kostfiber (USDA, 2023).

En sunn thaisuppe er mer enn bare et måltid; det er en næringstett og smakfull opplevelse som kan støtte immunforsvaret, bidra til vekthåndtering og gi antioksidantbeskyttelse. Den er et utmerket eksempel på hvordan asiatisk matlaging, med sin vekt på friske råvarer og aromatiske krydder, kan tilpasses for å møte moderne ernæringsbehov uten å kompromittere på den rike smaksprofilen. I de kommende kapitlene skal vi utforske de individuelle næringskomponentene og deres helsemessige bidrag mer detaljert, samt diskutere strategier for optimal tilberedning.

Næringskomponenter i sunn thaisuppe

En sunn thaisuppe er en ernæringsmessig kompleks rett, der hver ingrediens bidrar med sitt unike spekter av makro- og mikronæringsstoffer, samt bioaktive forbindelser. For å forstå de samlede helsefordelene, er det viktig å se nærmere på de individuelle byggesteinene i en optimalisert thaisuppe. Vi skal analysere de viktigste næringskomponentene, fra proteinkilder og fett til grønnsaker, urter og krydder, og belyse deres spesifikke ernæringsmessige bidrag.

Proteinkilder: Byggesteiner og metthetsfølelse

Valg av proteinkilde er avgjørende for suppens næringsprofil og mettende egenskaper.

  • Kyllingbryst: Et klassisk valg, kyllingbryst er magert og rikt på høykvalitetsprotein (Hoffman & Falvo, 2004). Protein er essensielt for muskelvekst og reparasjon, enzymproduksjon og en rekke andre kroppsfunksjoner. Kyllingbryst bidrar også med B-vitaminer som niacin og vitamin B6, samt mineraler som sink og selen (USDA, 2023).
  • Reker: Reker er en mager proteinkilde med et høyt innhold av vitamin B12, selen og jod (USDA, 2023). De tilfører en lett og delikat smak til suppen.
  • Tofu/Tempeh: For en plantebasert versjon er tofu eller tempeh utmerkede valg. Begge er laget av soyabønner og er komplette proteinkilder (Messina, 2016). Tofu er mykere og absorberer smaker godt, mens tempeh har en fastere tekstur og en mer nøtteaktig smak. De bidrar også med jern, kalsium og isoflavoner.
  • Fisk: Hvit fisk som torsk eller sei kan gi en lett og næringsrik proteinkilde, rik på omega-3 fettsyrer og jod, avhengig av fisketype (USDA, 2023).

Fettkilder: Energi og absorbering av næringsstoffer

Fett i thaisuppe kommer primært fra kokosmelk og eventuell tilsatt olje.

  • Kokosmelk: Tradisjonell thaisuppe er basert på kokosmelk, som bidrar med kremethet og en mild sødme (DebMandal & Mandal, 2011). Kokosmelk er rik på mettet fett, spesielt laurinsyre. Mens mettet fett bør inntas med måte, har laurinsyre vist seg å ha noen unike egenskaper, inkludert antimikrobielle effekter (DebMandal & Mandal, 2011). For en sunnere versjon kan man velge lett kokosmelk eller redusere mengden for å kontrollere kalori- og mettet fettinnholdet.
  • Olje: En liten mengde nøytral olje, som rapsolje eller solsikkeolje, kan brukes til å frese aromater i starten. Disse oljene bidrar med umettede fettsyrer (Kris-Etherton et al., 2000).

Karbohydrater og fiber: Grønnsaker og stivelsesholdige komponenter

Grønnsaker er hjertet i en sunn thaisuppe, og de bidrar med komplekse karbohydrater, fiber, vitaminer og mineraler.

  • Fargerike grønnsaker: En variasjon av grønnsaker som gulrøtter, paprika, brokkoli, spinat, sjampinjonger og grønne bønner beriker suppen med en bred palett av næringsstoffer (USDA, 2023).
    • Gulrøtter: Rike på betakaroten (provitamin A) og kostfiber.
    • Paprika: Spesielt rike på vitamin C og antioksidanter.
    • Brokkoli: Utmerket kilde til vitamin C, vitamin K og kostfiber, samt glukosinolater.
    • Spinat: Rik på vitamin K, vitamin A, folat og jern.
    • Sjampinjonger: Kilde til B-vitaminer, selen og ofte vitamin D hvis UV-behandlet.
  • Fiber: Fiber fra grønnsakene bidrar til fordøyelseshelsen, gir metthetsfølelse og bidrar til å stabilisere blodsukkeret (Anderson et al., 2009).
  • Stivelsesholdige komponenter: Hvis suppen serveres med risnudler eller ris, bidrar disse med karbohydrater for energi. For å holde suppen sunn, kan man begrense mengden nudler/ris eller velge fullkornsalternativer.

Urter og krydder: Bioaktive forbindelser og smak

De aromatiske urtene og krydderne er ikke bare essensielle for thaisuppens smak; de er også rike på bioaktive forbindelser med helsefremmende egenskaper.

  • Galangal: En rot som ligner ingefær, med en skarp, sitrusaktig smak (Jain et al., 2012). Den inneholder antiinflammatoriske og antimikrobielle stoffer.
  • Sitronblad: Gir en frisk, sitrusaktig aroma (Jain et al., 2012). Inneholder antioksidanter.
  • Ingefær: Kjent for sine antiinflammatoriske, fordøyelsesfremmende og kvalmestillende egenskaper (Grzanna et al., 2005).
  • Hvitløk: Inneholder allicin og andre svovelforbindelser med immunstyrkende og hjertebeskyttende effekter (Amagase et al., 2001).
  • Chili: Kilden til hete, inneholder kapsaicin, som kan øke stoffskiftet og ha smertestillende effekter (Ludwig et al., 2014).
  • Koriander: En frisk urt som er rik på antioksidanter og har antiinflammatoriske egenskaper (Tang et al., 2014).
  • Limejuice: Bidrar med vitamin C og en frisk syrlighet som balanserer smaker.
  • Fiskesaus: Gir umami og saltholdighet. Velg lavnatriumalternativer for å redusere natriuminntaket.

Ved å velge ferske, varierte og kvalitetsrike ingredienser kan en sunn thaisuppe bli en ernæringsmessig komplett og utrolig velsmakende rett som støtter en sunn livsstil.

Relatert: Grønnsakssuppe vegetar

Helsemessige fordeler med sunn thaisuppe

En sunn thaisuppe er mer enn bare et deilig måltid; det er en kilde til en rekke helsemessige fordeler, takket være den rike kombinasjonen av vitaminer, mineraler, proteiner, fiber og bioaktive forbindelser fra dens varierte ingredienser. Dette kapittelet vil utforske de spesifikke helsefordelene knyttet til inntak av en slik suppe, med fokus på immunitet, fordøyelseshelse, antioksidantbeskyttelse og vekthåndtering.

Styrket immunsystem

Thaisuppe kan være en kraftig bidragsyter til et robust immunsystem, primært på grunn av dens rike innhold av vitaminer, mineraler og fytokjemikalier.

  • Vitamin C: Grønnsaker som paprika og brokkoli, samt limejuice, er utmerkede kilder til vitamin C, en velkjent antioksidant som stimulerer produksjonen og funksjonen av immunceller (Carr & Maggini, 2017).
  • Sink og Selen: Kylling og sjømat (som reker) er gode kilder til sink og selen, to mineraler som er avgjørende for immunsystemets utvikling og funksjon (Prasad, 2013; Rayman, 2000).
  • Hvitløk, Ingefær og Chili: Disse aromatiske krydderne inneholder forbindelser som allicin (fra hvitløk) og gingeroler (fra ingefær) som har vist seg å ha antimikrobielle og antiinflammatoriske egenskaper, noe som kan bidra til å beskytte kroppen mot infeksjoner (Amagase et al., 2001; Grzanna et al., 2005).

Fordøyelseshelse

Suppens innhold av fiber og visse krydder kan fremme god fordøyelseshelse.

  • Kostfiber: Rikelig med grønnsaker i suppen tilfører betydelige mengder kostfiber. Fiber bidrar til å fremme regelmessige tarmbevegelser, forebygger forstoppelse og støtter en sunn tarmflora (Anderson et al., 2009).
  • Ingefær: Ingefær er tradisjonelt brukt for å lindre fordøyelsesbesvær, kvalme og oppblåsthet (Grzanna et al., 2005). Dets aktive forbindelser kan bidra til å stimulere fordøyelsesprosessen.
  • Lett fordøyelig: Som en suppe er thaisuppe generelt lett fordøyelig, spesielt når grønnsakene er tilberedt til en mør tekstur.

Antioksidantbeskyttelse

En sunn thaisuppe er en kilde til en rekke antioksidanter som bidrar til å beskytte kroppens celler mot oksidativt stress.

  • Betakaroten: Gulrøtter og paprika er rike på betakaroten, en forløper til vitamin A, som også fungerer som en antioksidant (National Institutes of Health, 2024a).
  • Vitamin C og E: Vitamin C (fra grønnsaker og lime) og vitamin E (i mindre mengder fra spinat og vegetabilsk olje) er begge kraftige antioksidanter som nøytraliserer frie radikaler (Padayatty et al., 2003; Traber & Atkinson, 2007).
  • Fytokjemikalier: Urter og krydder som ingefær, hvitløk, chili og koriander er rike på diverse fytokjemikalier (polyfenoler, flavonoider, kapsaicin) som har betydelige antioksidant- og antiinflammatoriske egenskaper (Tang et al., 2014; Ludwig et al., 2014).

Denne kombinerte antioksidantvirkningen kan bidra til å redusere risikoen for kroniske sykdommer som hjerte- og karsykdommer, visse kreftformer og nevrodegenerative lidelser (Lobo et al., 2010).

Vekthåndtering

En sunn thaisuppe kan være et utmerket valg for vekthåndtering på grunn av sin kombinasjon av metthetsfremmende ingredienser og moderat kaloriinnhold.

  • Høyt proteininnhold: Velg magre proteinkilder som kyllingbryst, reker eller tofu. Protein bidrar til økt metthetsfølelse, noe som kan redusere det totale kaloriinntaket og bidra til å kontrollere appetitten (Westerterp-Plantenga et al., 2009).
  • Høyt fiberinnhold: Grønnsakene bidrar med kostfiber, som også øker metthetsfølelsen og gir volum til suppen uten mange kalorier (Anderson et al., 2009).
  • Lavt kaloriinnhold (justerbart): Ved å bruke lett kokosmelk eller redusere mengden kokosmelk, samt begrense stivelsesholdig tilbehør som risnudler, kan suppen være relativt kalorifattig, men likevel mettende. Det høye vanninnholdet i suppen bidrar også til metthetsfølelse.

Antiinflammatoriske egenskaper

Mange av ingrediensene i thaisuppe har anerkjente antiinflammatoriske egenskaper.

  • Ingefær og Gurkemeie (om brukt): Ingefær og eventuelt gurkemeie (som ofte brukes i thaikarrypasta) inneholder forbindelser som gingeroler og curcumin, som er sterke antiinflammatoriske midler (Grzanna et al., 2005; Hewlings & Kalman, 2017).
  • Antioksidanter: Som nevnt, bidrar antioksidantene til å redusere oksidativt stress, som er en drivkraft bak kronisk betennelse.

Ved å inkludere en sunn thaisuppe i kostholdet ditt, kan du dra nytte av disse omfattende helsefordelene, noe som bidrar til en mer vital og motstandsdyktig kropp.

Relatert: Lavkarbo fiskesuppe oppskrift

Optimalisering av sunn thaisuppe: Tilberedning og tips

Å tilberede en sunn thaisuppe som både smaker autentisk og gir maksimale ernæringsmessige fordeler, handler om smarte valg av ingredienser og tilberedningsmetoder. Selv små justeringer kan ha stor innvirkning på suppens sunnhetsprofil uten å kompromittere den komplekse smaken. Dette kapittelet vil utforske strategier for å optimalisere din thaisuppe, inkludert valg av base, proteinkilder, grønnsaker, urter og krydder, samt teknikker for å kontrollere natrium- og fettinnholdet.

Valg av suppebase: Kokosmelk og buljong

Suppebasen er fundamentet for smaken og kaloriinnholdet.

  • Kokosmelk: En tradisjonell thaisuppe bruker fullfett kokosmelk, som gir en rik og kremet konsistens. For en sunnere versjon, vurder å bruke lett kokosmelk eller en blanding av lett kokosmelk og en mager buljong. Lett kokosmelk har redusert fettinnhold, men beholder mye av smaken og kremetheten (USDA, 2023). For de som ønsker en enda lettere suppe, kan man bruke en større andel buljong og en mindre mengde kokosmelk for å oppnå ønsket kremethet.
  • Buljong: Bruk en lavnatrium grønnsaksbuljong eller kyllingbuljong for å kontrollere det totale saltinnholdet i suppen. Hjemmelaget buljong er alltid å foretrekke, da du har full kontroll over ingrediensene og natriuminnholdet. Hvis du bruker buljongterninger, velg varianter med lavt saltinnhold.

Proteinkilder: Magert og variert

Fokuser på magre og næringstette proteinkilder.

  • Fjærfe: Bruk skinnfritt kyllingbryst eller kalkunkjøtt for å holde fettinnholdet lavt samtidig som du får høykvalitetsprotein. Skjær kjøttet i tynne strimler eller biter for rask tilberedning.
  • Sjømat: Reker er et utmerket og raskt tilberedende alternativ. Magre fiskefileter som torsk, sei eller laks kan også brukes, men laksen vil tilføre mer fett.
  • Plantebasert: For vegetariske/veganske alternativer, velg fast tofu eller tempeh. Stek eller bak tofu/tempeh før du tilsetter den i suppen for å gi den en fin tekstur og forbedre smaksopptaket. Linser eller kikerter kan også være gode proteintilskudd.

Grønnsaker: Farge, fiber og næringstetthet

Last suppen med et bredt spekter av fargerike grønnsaker for maksimal næringsverdi.

  • Variasjon: Inkluder minst 3-5 forskjellige typer grønnsaker. Tenk på grønnsaker som brokkoli, gulrøtter, paprika (alle farger), sjampinjonger, spinat, bok choy, grønne bønner, babymajs og sukkererter.
  • Tilsetningstidspunkt: Tilsett grønnsaker med ulik koketid i riktig rekkefølge. Hardere grønnsaker som gulrøtter og brokkoli kan legges til tidligere, mens mykere grønnsaker som spinat eller sukkererter bør tilsettes mot slutten for å beholde sin sprøhet og næringsstoffer. Unngå overkoking for å bevare vitaminer og tekstur.

Aromater og krydder: Autentisk smak og helsefordeler

Disse er essensielle for den autentiske smaken og mange av helsefordelene.

  • Friske urter og krydder: Bruk fersk galangal, ingefær, sitronblad, hvitløk og chili. Disse bidrar med en dypere og mer kompleks smak enn tørkede varianter, og har høyere nivåer av bioaktive forbindelser.
  • Krydderpasta: Hvis du bruker ferdig thai currypasta (rød eller grønn), sjekk ingredienslisten for tilsatt sukker og natrium. Mange pastaer kan være svært salte, så juster mengden fiskesaus deretter.
  • Fiskesaus: Fiskesaus er nøkkelen til den salte umami-smaken (Davidson & Jaine, 2006). Bruk den med måte. Vurder å bruke en lavnatrium fiskesaus eller redusere mengden og kompensere med en klype havsalt eller mer limejuice.
  • Sødme og syre: Bruk ferskpresset limejuice for syre og et lite drypp honning eller lønnesirup for sødme, i stedet for raffinert sukker. Smak deg frem til balansen.

Praktiske tips for tilberedning og servering

  • Fremgangsmåte: Start med å frese de aromatiske ingrediensene (galangal, ingefær, hvitløk, chili, karripasta) i en liten mengde olje for å frigjøre smakene. Tilsett deretter buljong og kokosmelk. La det småkoke før du tilsetter protein og grønnsaker.
  • Smak deg frem: Thaisuppe handler om balanse. Smak på suppen underveis og juster sødme, syre, salt og hete etter din preferanse.
  • Porsjonskontroll: Server suppen i passende porsjoner. Hvis du serverer med risnudler, tilsett dem direkte i bollen i stedet for i hele suppegryten for å forhindre at de blir grøtaktige.
  • Garnityr: Pynt med fersk koriander, skivet chili, en limebåt eller et dryss ristede sesamfrø for ekstra smak og visuell appell.

Ved å anvende disse strategiene kan du enkelt tilberede en sunn thaisuppe som ikke bare tilfredsstiller smaksløkene, men også gir kroppen den næringen den fortjener.

Potensielle utfordringer og forholdsregler

Selv om en sunn thaisuppe er en ernæringstett og velsmakende rett, er det viktig å være klar over visse potensielle utfordringer og forholdsregler. Disse kan være knyttet til ingrediensvalg, allergener, og individuelle helseforhold. En bevissthet rundt disse aspektene sikrer at suppen forblir et gunstig bidrag til kostholdet for alle.

Natriuminntak: Et kritisk punkt

En av de største utfordringene med mange thaisupper er det høye natriuminntaket. Tradisjonelle ingredienser som fiskesaus, soyasaus og ferdige karripastaer er ofte svært salte.

  • Risiko: Høyt natriuminntak er en kjent risikofaktor for høyt blodtrykk (hypertensjon) og kan øke risikoen for hjerte- og karsykdommer, samt nyresykdom (Aburto et al., 2013).
  • Forholdsregler:
    • Velg lavnatriumalternativer: Bruk lavnatrium fiskesaus og soyasaus der det er mulig. Sjekk næringsdeklarasjonen på ferdige karripastaer; noen merker har lavere natriuminnhold.
    • Mål opp: Bruk måleskjeer for å kontrollere mengden fiskesaus og soyasaus, da selv små mengder bidrar betydelig til natriuminnholdet.
    • Smak deg frem: Tilsett salt gradvis. Start med mindre mengder fiskesaus og smak deg frem. Ofte kan limejuice og friske urter fremheve smaker så du trenger mindre salt.
    • Buljong: Hvis du bruker buljong, velg en variant med lavt natriuminnhold, eller lag egen buljong fra bunnen av for full kontroll.

Fettinnhold: Valg av kokosmelk

Fettinnholdet i thaisuppe er primært fra kokosmelk, som er rik på mettet fett.

  • Mettet fett: Mens nyere forskning har nyansert synet på mettet fett, anbefales det generelt å innta det med måte som en del av et hjertevennlig kosthold (Siri-Tarino et al., 2010). Overdrevent inntak kan bidra til økt LDL-kolesterol hos enkelte individer.
  • Forholdsregler:
    • Lett kokosmelk: Bytt ut fullfett kokosmelk med lett kokosmelk for å redusere kalori- og mettet fettinnholdet.
    • Mengdekontroll: Bruk mindre kokosmelk totalt og kompenser med mer buljong for å opprettholde ønsket volum og tykkelse uten for mye fett.
    • Alternative fortykningsmidler: En liten mengde maisenna eller pilrotmel kan brukes for å tykne suppen dersom man reduserer mengden kokosmelk for mye.

Allergener og intoleranser

Thaisuppe kan inneholde flere vanlige allergener.

  • Skalldyr: Reker og fiskesaus er vanlige ingredienser og utgjør en risiko for personer med skalldyr- eller fiskeallergi. For disse må alternativt protein (som kylling eller tofu) og en alternativ saltkilde (som soppbasert buljong og salt) brukes.
  • Soya: Tofu og tempeh er soyaprodukter. Soyasaus inneholder også soya. Personer med soyaallergi må unngå disse ingrediensene. Tamari er et glutenfritt alternativ til soyasaus, men inneholder fortsatt soya.
    • Gluten: Tradisjonell soyasaus inneholder ofte hvete og dermed gluten. For glutenfrie dietter, bruk glutenfri tamari eller kokosnøttaminosyrer. Risnudler er naturlig glutenfrie, men sjekk alltid pakningen.
  • Nøtter: Selv om det ikke er standard, kan noen thaisupper inneholde peanøtter (f.eks. i karripasta eller som garnityr). Vær oppmerksom på dette for personer med nøtteallergi.

Interaksjoner med medisiner

Visse ingredienser i thaisuppe kan potensielt interagere med medisiner.

  • Ingefær: Store mengder ingefær kan teoretisk sett påvirke blodkoaguleringen og forsterke effekten av blodfortynnende medisiner (Grzanna et al., 2005). Dette er sjelden et problem med normale mengder i matlaging, men er verdt å merke seg for de som spiser store mengder eller bruker kosttilskudd.
  • Urter og krydder: Personer med spesifikke helsetilstander eller som tar spesifikke medisiner, bør alltid konsultere lege eller apotek før de inntar store mengder av enkelte urter og krydder.

Ved å være bevisst på disse potensielle utfordringene, kan du tilpasse din sunne thaisuppe for å passe individuelle behov og sørge for at den er en trygg og velsmakende del av kostholdet.

Konklusjon

En sunn thaisuppe er et kulinarisk mesterverk som beviser at smakfull mat og ernæringsmessige fordeler kan gå hånd i hånd. Ved å balansere friske, næringstette ingredienser som magre proteinkilder, rikelige grønnsaker og aromatiske urter og krydder, skapes en rett som ikke bare tilfredsstiller smaksløkene med sin komplekse symfoni av smaker, men også gir kroppen betydelige helsefordeler. Suppen styrker immunsystemet, fremmer fordøyelseshelse, tilbyr kraftig antioksidantbeskyttelse og kan være et verdifullt verktøy i vekthåndtering. Ved å være bevisst på potensielle utfordringer som natriuminntak og fettvalg, og ved å tilpasse ingredienser for allergener, kan du skape en personlig tilpasset thaisuppe som er både trygg, velsmakende og eksepsjonelt sunn. Denne retten er et glimrende eksempel på hvordan man kan nyte eksotiske smaker og samtidig prioritere velvære.

Referanser

  1. Aburto, N. J., Ziolkovska, A., Hooper, L., Elliott, P., Cappuccio, F. P., & Webster, J. (2013). Effect of lower sodium intake on health: systematic review and meta-analyses. BMJ, 346, f1326.
  2. Amagase, H., Petesch, B. L., Matsuura, H., Kasuga, S., & Itakura, Y. (2001). Intake of garlic and its bioactive components. The Journal of Nutrition, 131(3s), 955S–962S.
  3. Anderson, J. W., Baird, K., Davis, R. H., Ferreri, S., Knudtson, M., Koraym, A., … & Williams, C. L. (2009). Health benefits of dietary fiber. Nutrition Reviews, 67(4), 188–205.
  4. Carr, A. C., & Maggini, S. (2017). Vitamin C and Immune Function. Nutrients, 9(11), 1211.
  5. Davidson, A., & Jaine, T. (2006). The Oxford Companion to Food (2. utg.). Oxford University Press.
  6. DebMandal, M., & Mandal, S. (2011). Coconut (Cocos nucifera L.: Arecaceae): In health promotion and disease prevention. Asian Pacific Journal of Tropical Medicine, 4(3), 241–247.
  7. Grzanna, R., Lindmark, L., & Frondoza, C. G. (2005). Ginger—An herbal medicinal product with anti-inflammatory properties. Journal of Medicinal Food, 8(2), 125–132.
  8. Hewlings, S. J., & Kalman, D. S. (2017). Curcumin: A Review of Its Effects on Human Health. Foods, 6(10), 92.
  9. Hoffman, J. R., & Falvo, M. J. (2004). Protein—Which is Best?. Journal of Sports Science & Medicine, 3(3), 118–130.
  10. Jain, A., Prasad, S., & Singh, A. (2012). Phytochemical and pharmacological properties of galangal (Alpinia galanga Linn.): A review. Journal of Advanced Pharmaceutical Technology & Research, 3(2), 89–96.
  11. Kris-Etherton, P. M., Pearson, T. A., Wan, Y., Hargrove, S. P., Moriarty, K., Fishell, V., & Etherton, T. D. (2000). High-monounsaturated fatty acid diets lower plasma cholesterol levels in healthy humans. The American Journal of Clinical Nutrition, 71(6), 1629–1635.
  12. Lobo, V., Patil, N. A., Phatak, A. A., & Chandra, N. (2010). Free radicals, antioxidants and disease. Pharmacognosy Reviews, 4(8), 118–126.
  13. Ludwig, P., Reif, R., & Kliem, M. (2014). Capsaicin: A comprehensive review of its pharmacology, properties and therapeutic implications. Current Pharmaceutical Biotechnology, 15(1), 1–19.
  14. Messina, M. (2016). Soy and Health Update: Evaluation of the Clinical and Epidemiologic Evidence. Nutrients, 8(12), 754.
  15. National Institutes of Health. (2024a). Vitamin A Fact Sheet for Health Professionals.
  16. Padayatty, S. J., Katz, A., Wang, Y., Eck, P., Kwon, O., Lee, J. H., … & Levine, M. (2003). Vitamin C as an antioxidant: evaluation of its role in disease prevention. Journal of the American College of Nutrition, 22(1), 18–35.
  17. Prasad, A. S. (2013). Zinc in human health: effect of zinc on immune cells. Molecular Medicine, 19(5-6), 350–357.
  18. Rayman, M. P. (2000). The importance of selenium to human health. The Lancet, 356(9225), 233–241.
  19. Siri-Tarino, P. W., Sun, Q., Hu, F. B., & Krauss, R. M. (2010). Meta-analysis of prospective cohort studies evaluating the association of saturated fat with cardiovascular disease. The American Journal of Clinical Nutrition, 91(3), 535–546.
  20. Tang, Y., Li, X., Wang, Y., Zhang, M., & Yang, X. (2014). Anti-oxidative and anti-inflammatory properties of coriander (Coriandrum sativum L.) essential oil. Food Chemistry, 161, 280–288.
  21. Traber, M. G., & Atkinson, J. (2007). Vitamin E, antioxidant and nothing more. Free Radical Biology and Medicine, 43(1), 4–15.
  22. USDA. (2023). FoodData Central. U.S. Department of Agriculture. https://fdc.nal.usda.gov/
  23. Westerterp-Plantenga, M. S., Luntz, S., & Westerterp, K. R. (2009). The effects of protein on satiety and weight management. Current Opinion in Clinical Nutrition and Metabolic Care, 12(4), 415–418.

Om forfatteren

Terje Lien

Løping og trening for alle