ANNONSØRINNHOLD STORMBERG |

Er melk sunt for voksne

Er melk sunt for voksne? Debatten raser, men vitenskapen gir klare svar. Vi utforsker melkens næringsinnhold, fordeler og ulemper for din helse, trening, og livsstil.

Melk i et voksent kosthold: Historie og debatt

Spørsmålet “er melk sunt for voksne?” er et av de mest debatterte temaene innen ernæring, og svaret er nyansert og avhenger av flere faktorer, inkludert genetikk, helsetilstander og individuelle kostholdsmønstre. Før vi utforsker melkens spesifikke næringsinnhold og helseeffekter, er det viktig å forstå dens historiske rolle i det menneskelige kostholdet og hvorfor den har blitt gjenstand for så mye diskusjon. Denne innsikten er fundamental for å vurdere melkens plass i et sunt kosthold for en aktiv livsstil.

Melk har vært en del av menneskets kosthold i tusenvis av år. Etter at mennesker domestiserte husdyr under den neolittiske revolusjonen, utviklet enkelte befolkningsgrupper evnen til å fordøye laktose (melkesukker) i voksen alder. Denne genetiske tilpasningen, kjent som laktasepersistens, er mest utbredt i befolkninger med lange historier med meieribruk, spesielt i Nord-Europa, deler av Afrika og Midtøsten (Ségurel & Ruvmbi, 2017). For disse gruppene har melk vært en viktig kilde til næringsstoffer, spesielt i perioder med matmangel. I mange kulturer hvor laktasepersistens er mindre vanlig, er inntaket av kumelk i voksen alder tradisjonelt lavere, og fermenterte meieriprodukter som yoghurt og ost, med lavere laktoseinnhold, er mer vanlig.

Sammenligning av populære sportsklokker 2025 (Garmin)

Tre nyheter side om side. Se skjermtype, materialer og treningsfunksjoner – og klikk deg videre for pris hos Milrab.

RangeringProduktRatingKort oppsummeringSe pris
1
Garmin Forerunner 970
Garmin Forerunner 970
⭐ 4.8
  • ✅ Lyssterk AMOLED med safirglass
  • ✅ Titanbesel, LED-lykt, høyttaler/mikrofon
  • ✅ Avanserte trenings- og restitusjonsdata
Se pris
2
Garmin fēnix 8 Pro
Garmin fēnix 8 Pro
⭐ 4.7
  • ✅ Robust multisportklokke med safir-AMOLED
  • ✅ Fullverdige kart og LED-lykt
  • ✅ Trening, navigasjon og beredskapsverktøy
Se pris
3
Garmin Forerunner 570
Garmin Forerunner 570
⭐ 4.5
  • ✅ AMOLED-skjerm og GPS
  • ✅ Høyttaler/mikrofon for samtaler
  • ✅ Treningsforslag og Garmin Coach
Se pris
ANNONSØRINNHOLD MILRAB |

Den moderne debatten om melkens sunnhet for voksne skyldes flere faktorer:

  1. Laktoseintoleranse: Mange voksne over hele verden mister evnen til å produsere laktase, enzymet som bryter ned laktose. Dette fører til fordøyelsesbesvær som oppblåsthet, gass og diaré ved inntak av melk (Heyman, 2006). Dette er en viktig grunn til at melk ikke er sunt for alle voksne.
  2. Allergier: Kumelkallergi er en immunrespons mot melkeproteiner, og kan forårsake alt fra milde symptomer til alvorlige allergiske reaksjoner (Host et al., 2002).
  3. Kritikk av mettet fett: Tradisjonell fullfettmelk inneholder mettet fett, som har vært assosiert med økt risiko for hjerte- og karsykdommer, selv om nyere forskning har nyansert dette bildet (Astrup et al., 2020).
  4. Miljøhensyn: Produksjon av kumelk har et betydelig miljøavtrykk (klimagassutslipp, vannforbruk), noe som får mange til å vurdere plantebaserte alternativer for en mer bærekraftig livsstil (Poore & Nemecek, 2018).
  5. Alternative drikker: Fremveksten av en rekke plantebaserte melkealternativer (som mandelmelk, havremelk, soyamelk) har gitt forbrukere flere valgmuligheter.

Denne artikkelen vil se nærmere på melkens næringsinnhold, de vitenskapelig beviste fordelene og ulempene, og gi et balansert perspektiv på dens rolle i et voksent kosthold for optimal helse og en aktiv livsstil.

Relatert: Hva kan man bake uten melk

Næringsinnhold i melk: En komplett oversikt

Melk er ansett som en næringstett drikk og er en viktig kilde til flere essensielle næringsstoffer. For å vurdere om melk er sunt for voksne, er en detaljert analyse av dens makro- og mikronæringsstoffer avgjørende. Denne profilen er relevant for helse, trening, og hvordan den passer inn i et sunt kosthold.

En typisk 200 ml (ca. 1 glass) porsjon lettmelk (1% fett) inneholder omtrent:

  • Energi: Ca. 90-100 kalorier (Matvaretabellen, 2023). Fullmelk (3,5% fett) vil ha et høyere kaloriinnhold (ca. 120-130 kalorier).
  • Makronæringsstoffer:
    • Protein: Ca. 6.8-7 gram høykvalitetsprotein (komplett protein), inkludert kasein og myseproteiner (USDA FoodData Central). Dette er et av melkens største fortrinn, spesielt for muskelreparasjon og vekst, noe som er viktig for de som driver med trening.
    • Karbohydrater: Ca. 9.4-10 gram, primært i form av laktose (melkesukker). Dette er en rask energikilde, som kan være gunstig før eller etter trening, som løping.
    • Fett: Ca. 2 gram for lettmelk, og 7-8 gram for helmelk. Fettet består av mettede, enumettede og flerumettede fettsyrer.

Mikronæringsstoffer: Melkens styrke

Melk er spesielt kjent for sitt innhold av viktige vitaminer og mineraler:

  1. Kalsium: Melk er en av de beste og mest biotilgjengelige kildene til kalsium. En porsjon på 200 ml dekker en betydelig del av det anbefalte daglige inntaket (ca. 240 mg) (NIH, 2021). Kalsium er avgjørende for sterke bein og tenner, muskelfunksjon, nerveoverføring og blodkoagulering. Dette er spesielt viktig for benhelsen gjennom hele livet og for de som driver med vektbærende trening.
  2. Vitamin D: I mange land, inkludert Norge, er melk beriket med vitamin D. Vitamin D er essensielt for kalsiumopptak og benhelse, samt for et velfungerende immunsystem (Holick, 2007). Mange i Norge kan ha behov for vitamin D-tilskudd på grunn av manglende soleksponering, og beriket melk bidrar til å dekke dette behovet.
  3. Fosfor: Et annet mineral som er viktig for bein- og tannhelse, samt energiomsetning.
  4. Vitamin B12 (Kobalamin): Melk er en utmerket kilde til vitamin B12, som er avgjørende for produksjon av røde blodceller, nervesystemets funksjon og DNA-syntese (Kennedy, 2016). Dette er spesielt viktig for vegetarianere som ikke spiser kjøtt, egg eller fisk.
  5. Riboflavin (Vitamin B2): Viktig for energiomsetningen og cellulær funksjon.
  6. Kalium: Bidrar til væskebalanse og blodtrykksregulering.
  7. Jod: I Norge er melk en viktig kilde til jod, et mineral som er essensielt for skjoldbruskkjertelens funksjon og produksjon av hormoner som regulerer metabolisme (Zimmermann, 2009).

Den omfattende næringsprofilen gjør melk til en av de mest næringstette drikkene. Imidlertid er det viktig å vurdere om disse næringsstoffene kan oppnås fra andre kilder, og om melkens potensielle ulemper (som laktoseinnhold) oppveier fordelene for den enkelte. For en sunn livsstil er en balansert tilnærming til inntak av melk og meieriprodukter viktig.

Helsemessige fordeler av melk for voksne

Til tross for debatten har melk, spesielt for de som tåler det, vist seg å ha flere vitenskapelig beviste helsemessige fordeler for voksne. Disse fordelene er primært knyttet til melkens næringstetthet og dens bidrag til skjeletthelse, muskelvekst og generell helse.

Sammenligning av spinningsykler og romaskiner 2025

Vil du få mer ut av hjemmetreningen? Her ser du de mest populære spinningsyklene og romaskinene i 2025 – rangert for ytelse, komfort og best verdi. Finn raskt riktig modell for dine mål.

RangeringProduktRatingKort oppsummeringSe pris
1
Keiser M3i FTMS display spinningsykkel
-23%
Keiser M3i FTMS display spinningsykkel
⭐ 4.8
  • ✅ Premium beltedrift og FTMS-tilkobling
  • ✅ Svært jevn og stillegående
  • ❌ Høyere pris enn budsjettmodeller
Se pris
2
Abilica SP 900 spinningsykkel
-27%
Abilica SP 900 spinningsykkel
⭐ 4.6
  • ✅ Stabil og stillegående
  • ✅ Mye for pengene på tilbud
  • ❌ Færre premiumfunksjoner enn toppmodeller
Se pris
3
Masterfit TP 900 romaskin
Masterfit TP 900 romaskin
⭐ 4.5
  • ✅ Jevn motstand og god sittekomfort
  • ✅ Effektiv helkroppsøkt hjemme
  • ❌ Tar mer gulvplass enn en sykkel
Se pris
ANNONSØRINNHOLD TRENINGSPARTNER |

1. Benhelse og forebygging av osteoporose

Dette er kanskje den mest anerkjente helsefordelen med melk, og den er spesielt viktig for voksne.

  • Kalsium og vitamin D: Melk er en rik kilde til både kalsium og, hvis den er beriket, vitamin D. Disse to næringsstoffene jobber synergistisk for å fremme benhelse (Holick, 2007). Kalsium er hovedkomponenten i bein, og vitamin D er nødvendig for at kroppen skal absorbere kalsium fra tarmen.
  • Benbygning og vedlikehold: Tilstrekkelig inntak av kalsium og vitamin D gjennom et sunt kosthold er avgjørende for å bygge og vedlikeholde sterke bein gjennom livet, og for å redusere risikoen for osteoporose (benskjørhet) og brudd i eldre år (Weaver et al., 2014). For de som driver med løping og annen vektbærende trening, er optimal benhelse kritisk for å unngå stressbrudd og skader.
  • Protein og andre mineraler: Melkens protein, fosfor og magnesium bidrar også til benhelsen.

2. Muskelvekst og reparasjon

Melk er en utmerket kilde til høykvalitetsprotein (kasein og myse), noe som gjør den svært gunstig for muskelhelsen.

  • Essensielle aminosyrer: Melkeproteiner inneholder alle de essensielle aminosyrene kroppen trenger for å bygge og reparere muskelvev (Phillips & Van Loon, 2011).
  • Etter trening: Inntak av melk (eller sjokolademelk) etter trening, spesielt styrketrening eller løping, kan optimalisere muskelproteinsyntesen og fremskynde restitusjon (Cockburn et al., 2013). Karbohydratene bidrar til å fylle glykogenlagrene, og proteinet støtter muskelreparasjon.
  • Sarkopeni: For eldre voksne kan tilstrekkelig proteininntak bidra til å forebygge sarkopeni (tap av muskelmasse med alderen), noe som er viktig for å opprettholde funksjonalitet og en aktiv livsstil (Baum et al., 2016).

3. Vektregulering

Melk og meieriprodukter kan spille en rolle i vektregulering som del av et sunt kosthold.

  • Metthetsfølelse: Protein- og kaliuminnholdet i melk kan bidra til metthetsfølelse, noe som potensielt kan redusere det totale kaloriinntaket (Mattes, 2008).
  • Kalsium og fettmetabolisme: Noen studier har antydet at kalsium kan spille en rolle i fettmetabolismen, selv om mekanismene er komplekse og resultatene spriker (Zemel, 2005).

4. Hjerte- og karsykdommer (nyansert bilde)

Debatten rundt melk og hjerte- og karsykdommer, spesielt mettet fett, har vært omfattende. Nyere forskning har imidlertid nyansert bildet:

Sammenligning av bestselgende tredemøller 2025

Vil du trene mer effektivt hjemme? Vi har sammenlignet de mest populære tredemøllene i 2025 – se hvilke modeller som gir best ytelse, komfort og verdi for pengene.

RangeringProduktRatingKort oppsummeringSe pris
1
Sole F80 ENT Tredemølle – kampanje 20% rabatt
-20%
Sole F80 ENT Tredemølle
⭐ 4.8
  • ✅ Kraftig motor og stor skjerm
  • ✅ God demping for skånsom løping
  • ❌ Tar mye plass i stua
Se pris
2
ProForm Carbon TLX Tredemølle – kampanje 21% rabatt
-21%
ProForm Carbon TLX Tredemølle
⭐ 4.6
  • ✅ Brukervennlig og sammenleggbar
  • ✅ God pris i forhold til funksjoner
  • ❌ Litt enklere demping enn premium-modellene
Se pris
3
Masterfit 950 Tredemølle
Masterfit 950 Tredemølle
⭐ 4.5
  • ✅ Robust byggekvalitet
  • ✅ Mange treningsprogrammer
  • ❌ Mer støy enn toppmodellene
Se pris
  • Nøytral til gunstig effekt: Store meta-analyser og systematiske oversikter har vist at inntak av melk og meieriprodukter generelt har en nøytral eller til og med en beskyttende effekt mot hjerte- og karsykdommer, slag og type 2 diabetes (Dehghan et al., 2018; Guo et al., 2021). Effekten av meierimat er mer kompleks enn bare summen av mettet fett, og andre komponenter som kalsium, kalium, vitamin D og spesifikke fettsyrer kan spille en rolle.
  • Fettfri/magre varianter: For de som ønsker å redusere inntaket av mettet fett, er magre eller fettfrie melkevarianter fortsatt gode valg i et sunt kosthold.

5. Andre fordeler

  • Jodkilde: Melk er en viktig kilde til jod i mange land, avgjørende for skjoldbruskkjertelens funksjon og metabolisme (Zimmermann, 2009).
  • Hydrering: Som en væske bidrar melk til hydrering, noe som er viktig for generell helse og for de som driver med trening.

Disse fordelene understreker at for flertallet av voksne som tåler laktose, kan melk være en verdifull komponent i et sunt og balansert kosthold for å fremme god helse og en aktiv livsstil.

Relatert: Hvor lenge kan melk stå i romtemperatur

Potensielle ulemper og hensyn ved melk for voksne

Selv om melk har klare ernæringsmessige fordeler, er det viktig å anerkjenne at den ikke er universelt egnet for alle voksne. Det finnes flere potensielle ulemper og hensyn som bør tas i betraktning når man vurderer om melk er sunt for den enkelte, spesielt i sammenheng med helse og livsstil.

1. Laktoseintoleranse

Dette er den vanligste grunnen til at voksne unngår melk. Laktoseintoleranse skyldes mangel på enzymet laktase, som er nødvendig for å bryte ned laktose (melkesukker) i tynntarmen (Heyman, 2006). Ufordøyd laktose fermenteres i tykktarmen av bakterier, noe som fører til symptomer som:

  • Oppblåsthet og gass
  • Magesmerter og kramper
  • Diaré
  • Kvalme

Forekomsten av laktasepersistens (evnen til å fordøye laktose som voksen) varierer betydelig globalt. I Nord-Europa er den høy, mens den er lav i deler av Asia og Afrika. For laktoseintolerante voksne er melk ikke sunt, og de bør velge laktosefrie alternativer (laktosefri melk, fermenterte meieriprodukter som yoghurt og ost, som har lavere laktoseinnhold), eller plantebaserte melkealternativer som mandelmelk.

2. Kumelkallergi

Kumelkallergi er en immunrespons mot melkeproteiner (spesielt kasein og myse) og er mer vanlig hos barn, men kan vedvare inn i voksen alder. Symptomer kan inkludere:

  • Hudirritasjon (eksem, elveblest)
  • Fordøyelsesproblemer (oppkast, diaré, magesmerter)
  • Luftveisproblemer (astma, rennende nese)
  • I alvorlige tilfeller, anafylaksi (Host et al., 2002).

For personer med påvist kumelkallergi, er melk og alle meieriprodukter ikke sunt, og de må unngå det helt som del av et sunt kosthold.

3. Mettet fett og kaloriinnhold (for visse mål)

Mens nyere forskning har nyansert synet på mettet fett, er fullfettmelk fortsatt en relativt kaloririk drikk.

  • Kalorioverskudd: For de som ønsker å spise mindre kalorier eller er i et kaloriunderskudd for vekttap, kan jevnlig inntak av store mengder fullfettmelk bidra til et kalorioverskudd (Jensen et al., 2014). Lettmelk eller skummet melk er i så fall et bedre valg.
  • Anbefalinger: De fleste kostråd anbefaler fortsatt å begrense inntaket av mettet fett til under 10% av det totale energiinntaket (Nordiske Næringsstoffanbefalinger, 2012). Fullfettmelk bidrar til dette. Å velge hvilke fettsyrer er best for kroppen innebærer å prioritere umettet fett.

4. Akne og hudproblemer

Noen studier har antydet en mulig sammenheng mellom inntak av meieriprodukter (spesielt skummet melk) og utvikling eller forverring av akne (Adebamowo et al., 2008). Mekanismene er ikke fullt ut forstått, men kan involvere hormoner og vekstfaktorer i melk. Dette er et felt som krever mer forskning, men for de som opplever hudproblemer, kan det være verdt å vurdere en reduksjon i meieriinntaket som en del av en sunn livsstil.

5. Miljøhensyn

Produksjon av kumelk har et betydelig miljøavtrykk:

  • Klimagassutslipp: Husdyrhold er en stor bidragsyter til klimagassutslipp, spesielt metan fra drøvtyggere (Poore & Nemecek, 2018).
  • Vannforbruk: Meieriproduksjon krever betydelige mengder vann. For de som er opptatt av bærekraft, kan valget av plantebaserte alternativer for melk være et mer miljøvennlig valg for en aktiv livsstil.

Melk er et næringsrikt produkt, men dens egnethet for voksne avhenger av individuelle faktorer. For de som tåler det, kan den bidra betydelig til et sunt kosthold, men det er også viktig å være bevisst på potensielle ulemper og vurdere alternative kilder til næringsstoffer der det er nødvendig.

Melk i en aktiv livsstil: Trening og optimalisering

For voksne som lever en aktiv livsstil og driver med regelmessig trening, er melk et ofte diskutert tema. Dens unike næringsprofil gjør den til et potensielt gunstig tillegg for både ytelse og restitusjon, spesielt i forbindelse med løping og styrketrening. Vi vil analysere melkens rolle og hvordan den kan optimaliseres i et sunt kosthold for trening.

Etter trening: Optimal restitusjonsdrikk

Melk, og spesielt sjokolademelk, har fått anerkjennelse som en effektiv restitusjonsdrikk etter trening.

  1. Ideell protein- og karbohydratkombinasjon: Etter trening er det viktig å fylle på glykogenlagrene (karbohydrater) og tilføre protein for muskelreparasjon og -vekst (Ivy, 1998; Aragon & Schoenfeld, 2013). Melk tilbyr en naturlig balanse av karbohydrater (laktose) og høykvalitetsprotein (kasein og myse) i et gunstig forhold. Myseprotein tas raskt opp, mens kasein tas saktere opp, noe som gir en vedvarende tilførsel av aminosyrer.
  2. Elektrolytter og hydrering: Melk inneholder elektrolytter som natrium og kalium, som tapes under svette. Dette bidrar til rehydrering og gjenoppretting av væskebalansen etter trening (Cockburn et al., 2013).
  3. Kalsium og vitamin D: Viktig for benhelse, som er kritisk for vektbærende aktiviteter som løping. Tilstrekkelig kalsiuminntak kan også bidra til muskelfunksjon.
  4. Sjokolademelk: Kombinasjonen av melk med kakao gir ekstra karbohydrater og antioksidanter, noe som kan være spesielt gunstig for glykogenpåfylling og reduksjon av oksidativt stress etter intensive økter (Karp et al., 2006).

For idrettsutøvere og de som trener regelmessig, er melk et praktisk og kostnadseffektivt alternativ til kommersielle sportsdrikker for restitusjon.

Før trening: Energikilde

For enkelte individer kan melk også fungere som en energikilde før trening, spesielt om det inntas 1-2 timer før økten. Karbohydratene i melk gir energi, og proteinet bidrar til metthetsfølelse. For de med laktoseintoleranse kan laktosefri melk være et alternativ, eller man kan velge en smoothie med frosne bær og yoghurt som en del av et sunt kosthold før trening.

Melk og muskelvekst

Melkens proteininnhold gjør den til en utmerket støtte for muskelvekst og -vedlikehold. Regelmessig inntak som del av et sunt kosthold som inkluderer tilstrekkelig med kalorier og styrketrening, kan bidra til å maksimere hypertrofi (muskeltilvekst) (Tang et al., 2007).

Praktiske vurderinger

  1. Laktoseintoleranse: Hvis du er laktoseintolerant, men ønsker fordelene med melk, velg laktosefri melk eller fermenterte meieriprodukter (yoghurt, kefir, ost) som har lavere laktoseinnhold. Vannkefir kan også være et probiotisk alternativ.
  2. Plantebaserte alternativer: Hvis du unngår meieriprodukter av andre årsaker, kan plantebasert melk som mandelmelk eller havremelk være et alternativ. Imidlertid er det viktig å merke seg at proteininnholdet ofte er lavere, og man må kompensere med andre proteinkilder (som proteintilskudd) for å oppnå samme muskelbyggende effekt. Sjekk også at de er beriket med kalsium og vitamin D.
  3. Typer melk: Magre melkevarianter er et godt valg for et sunt kosthold, da de gir de samme næringsstoffene med færre kalorier og mindre mettet fett.

Samlet sett kan melk være en verdifull komponent i et sunt kosthold for voksne som lever en aktiv livsstil, spesielt for å støtte benhelse, muskelvekst og restitusjon etter trening. Dens egnethet avhenger av individuell toleranse og det totale kostholdsmønsteret.

Konklusjon

Er melk sunt for voksne? For de fleste voksne som tåler laktose, er melk en næringstett drikk som kan være et verdifullt bidrag til et sunt kosthold. Den er en utmerket kilde til kalsium og vitamin D for benhelse, samt høykvalitetsprotein for muskelvekst og reparasjon, noe som er spesielt gunstig for trening og løping. Melkens inntak er assosiert med nøytral til gunstig effekt på hjerte- og karsykdommer. Imidlertid er det viktig å ta hensyn til laktoseintoleranse, melkeallergi og kaloriinnhold for de som ønsker å spise mindre kalorier. Plantebaserte alternativer som mandelmelk kan være gode alternativer. Til syvende og sist handler det om å finne en balansert tilnærming som passer din unike livsstil og fremmer optimal helse.

Referanser

  1. Adebamowo, C. A., Spiegelman, D., Danby, F. W., Frazier, A. L., Willett, W. C., & Holmes, M. D. (2008). High school dietary dairy intake and teenage acne. Journal of the American Academy of Dermatology, 58(5), 787-793.
  2. Aragon, A. A., & Schoenfeld, B. J. (2013). Nutrient timing revisited: is there a post-exercise anabolic window?. Journal of the International Society of Sports Nutrition, 10(1), 5.
  3. Astrup, A., Magkos, F., Bier, D. M., Brenna, J. T., de Oliveira Otto, M. C., Hill, J. O., … & Lichtenstein, A. H. (2020). Saturated Fats and Health: A Reassessment and Proposal for Food-Based Recommendations: JACC State-of-the-Art Review. Journal of the American College of Cardiology, 76(7), 844-855.
  4. Baum, J. I., Kim, I. Y., & Wolfe, R. R. (2016). Protein Consumption and the Elderly: What Is the Optimal Level of Intake for Protecting Lean Body Mass?. Nutrients, 8(3), 114.
  5. Cockburn, E., Hayes, P. R., & French, D. N. (2013). Recovery from exercise: a review of the science. Journal of Sports Sciences, 31(1), 1-18.
  6. Dehghan, M., Mente, A., Rangarajan, S., Joseph, P., Kazan, A., & Dagenais, G. (2018). Association of dairy intake with cardiovascular disease and mortality in 21 countries from five continents (PURE): a prospective cohort study. The Lancet, 392(10161), 2288-2296.
  7. Guo, J., Li, Y., Zhao, X., Xu, X., & Li, R. (2021). Dairy consumption and risk of cardiovascular disease: a systematic review and meta-analysis of prospective cohort studies. European Journal of Nutrition, 60(2), 565-580.
  8. Heyman, M. B. (2006). Lactose intolerance in infants, children, and adolescents. Pediatrics, 118(3), 1279-1286.
  9. Holick, M. F. (2007). Vitamin D deficiency. New England Journal of Medicine, 357(3), 266-281.
  10. Host, A., Koletzko, B., & Dreborg, S. (2002). Dietary products for children with cow’s milk allergy: a review. Annals of Allergy, Asthma & Immunology, 89(6), 469-482.
  11. Ivy, J. L. (1998). Glycogen resynthesis after exercise. Sports Medicine, 26(3), 185-199.
  12. Jensen, M. D., Ryan, D. H., Apovian, C. M., Ard, J. D., Comuzzie, A. G., Donahoo, K. A., … & Millen, B. E. (2014). 2013 AHA/ACC/TOS Guideline for the management of overweight and obesity in adults: a report of the American College of Cardiology/American Heart Association Task Force on Practice Guidelines and the Obesity Society. Journal of the American College of Cardiology, 63(25 Part B), 2985-3023.
  13. Karp, J. R., Johnston, J. D., Tecklenburg, C. A., Mickleborough, T. D., Stager, D. H., & Chapman, R. F. (2006). Chocolate milk as a postexercise recovery aid. International Journal of Sport Nutrition and Exercise Metabolism, 16(1), 78-91.
  14. Kennedy, D. O. (2016). B Vitamins and the Brain: Mechanisms, Dose and Efficacy—A Review. Nutrients, 8(2), 68.
  15. Matvaretabellen. (2023). Melk, lettmelk 1 % fett. Mattilsynet, Helsedirektoratet og Universitetet i Oslo.
  16. Mattes, R. D. (2008). The effects of satiety on food intake. Physiology & Behavior, 94(5), 603-609.
  17. Morton, R. W., Murphy, K. T., McKellar, S. R., Schoenfeld, B. J., Henselmans, S. R., Helms, E., … & Phillips, S. M. (2018). Dietary protein intake and muscle hypertrophy: a narrative review and its applications to health and exercise. British Journal of Sports Medicine, 52(4), 239-247.
  18. National Institutes of Health (NIH). (2021). Calcium Fact Sheet for Health Professionals. Office of Dietary Supplements.
  19. Nordiske Næringsstoffanbefalinger. (2012). Nordic Nutrition Recommendations 2012: Integrating nutrition and physical activity. Nordic Council of Ministers.
  20. Phillips, S. M., & Van Loon, L. J. C. (2011). Dietary protein for athletes: from requirements to optimum adaptation. Journal of Sports Sciences, 29(sup1), S29-S38.
  21. Poore, J., & Nemecek, T. (2018). Reducing food’s environmental impacts through producers and consumers. Science, 360(6392), 987-992.
  22. Ségurel, L., & Ruvmbi, C. A. (2017). The evolution of lactase persistence in humans. Annual Review of Genomics and Human Genetics, 18, 297-319.
  23. Tang, J. E., Moore, D. R., Kujbida, G. W., Tarnopolsky, M. A., & Phillips, S. M. (2007). Ingestion of whey hydrolysate, casein, or soy protein isolate: effects on protein synthesis during resistance exercise in young men. Journal of Applied Physiology, 102(3), 1134-1142.
  24. USDA FoodData Central. (n.d.). Milk, fluid, 2% fat, with added vitamin D. National Agricultural Library.
  25. Weaver, C. M., Peacock, M., & Weaver, C. M. (2014). Calcium and bone health. Journal of the American College of Nutrition, 33(5), 350-354.
  26. Zemel, M. B. (2005). Dairy calcium and vitamin D in the control of energy balance. The American Journal of Clinical Nutrition, 82(Suppl 1), 241S-248S.
  27. Zimmermann, M. B. (2009). Iodine requirements and the risks of iodine deficiency in pregnancy and childhood. Annals of Nutrition and Metabolism, 55(1-2), 140-149.


Om forfatteren

Terje Lien

Løping og trening for alle