
Smerter i skulder og arm om natten er mer enn en søvntyv; det er et presist signal om overbelastning, betennelse eller avklemming dypt inne i skulderen.
Skulderens komplekse anatomi: Et ledd bygget for bevegelse
For å kunne gå i dybden på de mange årsakene til nattlige smerter i skulder og arm, er det helt avgjørende med en grunnleggende forståelse av skulderens unike og komplekse anatomi. Skulderleddet er kroppens mest bevegelige ledd, en ingeniørkunst som gir oss en enorm bevegelsesfrihet til å kaste, løfte, strekke og rotere. Men denne utrolige mobiliteten kommer med en pris: en iboende mangel på stabilitet. Det er denne kompromisset mellom mobilitet og stabilitet som gjør skulderen spesielt sårbar for overbelastning, skader og de smertene som ofte melder seg i nattens stille timer.
Hovedleddet i skulderen, glenohumeralleddet, er et kuleledd formet av det store, runde hodet på overarmsbeinet (humerus) og en svært liten og grunn leddskål på skulderbladet (scapula), kalt glenoid. Sammenligningen med en golfball som hviler på en peg er treffende; den store kulen har en svært liten og grunn plattform å balansere på. Denne beinkonfigurasjonen tillater den store bevegelsesfriheten, men gir nesten ingen mekanisk stabilitet.
Få helseråd på e-post
Ukentlige tips om trening, restitusjon og mental balanse – for bedre helse i hverdagen.
Vi verner om personvernet ditt. Du kan melde deg av når som helst.Stabiliteten i skulderen kommer derfor nesten utelukkende fra de omkringliggende bløtdelene: en leddleppe av brusk (labrum) som gjør leddskålen litt dypere, en leddkapsel, flere leddbånd, og, viktigst av alt, en gruppe på fire muskler og deres sener kjent som rotatorcuffen.
Rotatorcuffen, eller rotatormansjetten, er den dynamiske kjernen i skulderens funksjon. Den består av fire muskler som har sitt utspring på skulderbladet og hvis sener fester seg rundt hodet på overarmsbeinet som en mansjett:
- Supraspinatus: Ligger på toppen og er den vanligste senen å skade. Den er hovedansvarlig for å initiere bevegelsen når vi løfter armen ut til siden.
- Infraspinatus og Teres Minor: Ligger på baksiden og er de primære musklene for utoverrotasjon av armen.
- Subscapularis: Ligger på forsiden (mellom skulderbladet og brystkassen) og er den primære muskelen for innoverrotasjon.
Sammen jobber disse musklene for å sentrere og stabilisere overarmshodet i den grunne leddskålen under alle bevegelser. En svakhet, skade eller overbelastning i en av disse senene er en av de vanligste årsakene til skuldersmerter.
Over rotatorcuffen finner vi en kritisk og trang passasje kalt det subakromiale rommet. Taket i dette rommet dannes av en beinete utstikker fra skulderbladet kalt akromion. Gulvet er selve rotatorcuffen. Inne i dette trange rommet ligger supraspinatussenen og en væskefylt slimpose, bursa subacromialis, som fungerer som en glidepute for å redusere friksjon. Inneklemming (impingement) av senen og bursaen i dette rommet er en sentral mekanisme bak mange skulderplager.
Til slutt må vi se på nerveforsyningen. Et komplekst nettverk av nerver, brachialplekset, går fra nakken, under kragebeinet og ut i armen. Nerverøttene som kommer ut fra de nedre nakkevirvlene (spesielt C5-C7) forsyner hele skulderen og armen med både motoriske og sensoriske fibre. Et trykk eller en irritasjon på en av disse nerverøttene i nakken kan derfor gi smerter, nummenhet eller svakhet som oppleves i skulderen og nedover i armen, selv om det ikke er noe galt i selve skulderen. Denne anatomiske koblingen er helt avgjørende for å forstå hvorfor nakke- og skulderproblemer så ofte henger sammen.
Hvorfor er smerten verst om natten?
Et av de mest karakteristiske og frustrerende trekkene ved mange skulderplager er at smertene blir betydelig verre om natten. En smerte som kanskje bare er et mildt ubehag på dagtid, kan eskalere til en intens, bankende og søvnforstyrrende plage i det øyeblikket man legger seg ned. Å utforske årsakene til dette nattlige fenomenet gir viktig innsikt i de underliggende smertemekanismene.
Det er flere samvirkende faktorer som bidrar til at skuldersmerter intensiveres om natten:
1. Mekanisk kompresjon og redusert rom: Dette er den mest intuitive årsaken. Når vi står eller sitter oppreist, hjelper tyngdekraften til med å trekke overarmsbeinet litt nedover, noe som skaper en viss plass i det kritiske subakromiale rommet.
- Liggende stilling: Når vi legger oss ned, forsvinner dette draget fra tyngdekraften. Overarmshodet kan gli litt oppover, noe som reduserer plassen i det subakromiale rommet. Hvis en sene eller en slimpose allerede er betent og hoven, kan denne lille reduksjonen i plass være nok til å skape en smertefull inneklemming.
- Trykk fra sovestilling: Å ligge direkte på den vonde skulderen legger et direkte og langvarig press på de irriterte strukturene. Dette komprimerer blodårene, reduserer sirkulasjonen og forverrer smerten. Selv å ligge på den friske siden kan være problematisk, da den vonde skulderen kan falle fremover eller bakover i en ugunstig posisjon.
2. Inflammatoriske prosesser: Betennelse (inflammasjon) er en sentral komponent i mange skulderlidelser, som senebetennelse (tendinitt) og slimposebetennelse (bursitt). Betennelsesprosesser i kroppen følger ofte en døgnrytme.
- Nattlig betennelsestopp: Produksjonen av visse betennelsesfremkallende stoffer (cytokiner) i kroppen har en tendens til å øke om natten, mens kroppens egen produksjon av det betennelsesdempende hormonet kortisol er på sitt laveste. Denne kombinasjonen kan føre til at betennelsen og de tilhørende smertene “blusser opp” i de sene nattetimer og tidlig morgen.
3. Redusert bevegelse: På dagtid er vi i konstant bevegelse. Selv små, ubevisste bevegelser av armen og skulderen bidrar til å opprettholde sirkulasjonen og forhindre at leddet stivner til.
- Stivhet: Om natten ligger vi relativt stille over lengre perioder. Dette fraværet av bevegelse kan føre til at leddet og de omkringliggende musklene blir stive, noe som kan øke smerteopplevelsen.
4. Reduserte distraksjoner: Hjernens opplevelse av smerte er ikke bare et direkte signal fra skadestedet; den påvirkes i stor grad av andre sanseinntrykk og mental fokus.
- Nattens stillhet: På dagtid er vi opptatt med arbeid, sosiale interaksjoner og en konstant strøm av sanseinntrykk som konkurrerer om hjernens oppmerksomhet. I nattens stille og mørke timer forsvinner disse distraksjonene. Hjernen har da “mer kapasitet” til å fokusere på smertesignalene fra skulderen, noe som kan gjøre at smerten oppleves som mer intens og altomfattende.
Kombinasjonen av disse fire faktorene – mekanisk trykk, økt betennelse, stivhet fra immobilitet og mangel på distraksjoner – skaper en perfekt storm for å forsterke skuldersmerter om natten. Dette fører ikke bare til ubehag, men også til fragmentert og dårlig søvnkvalitet, noe som igjen svekker kroppens evne til å restituere og reparere skaden, og skaper en ond sirkel av smerte og søvnmangel.
Relatert: Tøye skulderblad
De vanligste årsakene til nattlige skuldersmerter
Selv om det finnes mange potensielle årsaker til skuldersmerter, er det en håndfull diagnoser som er notorisk kjent for å forårsake plagsomme nattesmerter. Disse er nesten alltid relatert til overbelastning, betennelse eller inneklemming av bløtdelene i og rundt selve skulderleddet.
Rotatorcuff-syndrom: Senebetennelse og inneklemming
Dette er den desidert vanligste årsaksgruppen til skuldersmerter hos voksne, og den er en klassisk kilde til nattlige plager. Rotatorcuff-syndrom er en samlebetegnelse som omfatter flere beslektede problemer:
- Subakromialt smertesyndrom (impingement): Dette er den underliggende mekanismen i mange tilfeller. Det oppstår en smertefull inneklemming av supraspinatussenen og/eller den subakromiale bursaen i det trange rommet under akromion (skuldertaket).
- Rotatorcuff-tendinopati: Dette er en tilstand preget av smerte og degenerative forandringer i en eller flere av rotatorcuff-senene, oftest supraspinatus. Det er viktig å merke seg at dette i de fleste kroniske tilfeller er en tendinose (en degenerativ prosess med fortykket og uorganisert senevev) snarere enn en akutt tendinitt (en klassisk betennelse).
- Rotatorcuff-ruptur (seneavrivning): Dette kan være en delvis eller fullstendig avrivning av en av senene. Dette kan skje akutt etter et fall, eller gradvis over tid som et resultat av langvarig slitasje og inneklemming.
Hvorfor gir det nattesmerter? Alle de generelle mekanismene for nattesmerter er relevante her. Å ligge på skulderen skaper et direkte mekanisk trykk på de allerede irriterte og fortykkede senene, og klemmer dem ytterligere sammen i det subakromiale rommet. Den nattlige økningen i betennelsesmediatorer forverrer den kjemiske irritasjonen i det skadede senevevet.
Symptomer:
- Smerte: Ofte en verkende smerte på utsiden av skulderen, som kan stråle nedover på utsiden av overarmen, typisk ned til deltamuskelens feste.
- Provoserende faktorer på dagtid: Smertene er ofte verst når man løfter armen over skulderhøyde, for eksempel når man skal ta på seg en jakke, gre håret eller hente noe fra en høy hylle.
- Svakhet: Mange opplever en følelse av svakhet eller manglende kraft når de skal løfte armen, spesielt med motstand.
Relevans for en aktiv livsstil: For personer som trener, er dette en klassisk overbelastningsskade.
- Løpere: Selv om løping ikke er en overkropps-dominant idrett, kan dårlig holdning med fremoverroterte skuldre (“kontornakke”) redusere plassen i det subakromiale rommet og predisponere for inneklemming under armpendelen.
- Styrketrening: Feil teknikk eller for rask progresjon i pressøvelser (som benkpress eller skulderpress) uten tilstrekkelig styrke i den stabiliserende rotatorcuffen, er en svært vanlig årsak.
- Svømming og kasteidretter: De repetitive bevegelsene over hodet i disse idrettene legger en enorm belastning på rotatorcuffen.
Behandlingen er nesten alltid konserMVAiv i første omgang, med fokus på avlastning fra provoserende aktiviteter og et målrettet rehabiliteringsprogram hos fysioterapeut for å styrke rotatorcuffen og forbedre skulderbladets bevegelsesmønster.
Subakromial bursitt: Den betente slimposen
Subakromial bursitt, eller slimposebetennelse, er en tilstand som nesten alltid opptrer sammen med, og som en del av, et rotatorcuff-syndrom. Den subakromiale bursaen er en tynn, væskefylt pute som ligger i det subakromiale rommet, mellom rotatorcuff-senene og skuldertaket (akromion). Dens funksjon er å redusere friksjon og la senene gli jevnt under bevegelse.
Mekanisme: Når det oppstår en inneklemming (impingement) eller en overbelastning av rotatorcuffen, blir også bursaen irritert og klemt. Kroppen responderer med å produsere mer væske inne i slimposen for å prøve å beskytte området. Dette fører til at bursaen blir hoven, fortykket og betent. En hoven bursa tar opp enda mer plass i det allerede trange subakromiale rommet, noe som skaper en ond sirkel med enda mer inneklemming og smerte.
Hvorfor gir det nattesmerter? En akutt bursitt er en intens betennelsestilstand. De nattlige smertene er ofte spesielt intense på grunn av den kjemiske betennelsesprosessen som topper seg om natten. I tillegg vil trykket fra å ligge på skulderen direkte komprimere den væskefylte, betente slimposen, noe som kan gi en eksplosiv smerte.
Symptomer: Symptomene er nesten identiske med de man ser ved rotatorcuff-tendinopati, og de to tilstandene kan sjelden skilles klinisk uten bildediagnostikk som ultralyd. Smerten er ofte konstant og verkende, og forverres betydelig ved bevegelse av armen over skulderhøyde. På grunn av den intense betennelsen, kan smertene ved en akutt bursitt være så sterke at de er til stede selv i hvile, noe som gjør det svært vanskelig å finne en komfortabel stilling.
Behandlingen følger de samme prinsippene som for rotatorcuff-syndrom, men i den akutte og mest smertefulle fasen kan en kortisoninjeksjon direkte inn i slimposen være svært effektivt for å dempe den intense betennelsen og bryte smertesirkelen, slik at man kan komme i gang med rehabiliteringen.
Adhesiv kapsulitt: “Frossen skulder”
Adhesiv kapsulitt, best kjent som “frossen skulder”, er en spesiell og svært smertefull tilstand som er beryktet for sine intense nattesmerter. Tilstanden involverer en betennelse og en påfølgende fortykkelse og sammentrekning av leddkapselen som omgir selve glenohumeralleddet.
Mekanisme og forløp: Årsaken til frossen skulder er ofte ukjent (idiopatisk), men den kan oppstå etter en skade eller en periode med immobilitet. Tilstanden utvikler seg vanligvis gjennom tre stadier:
- “Fryse”-stadiet (smertefasen): Dette stadiet varer fra 2 til 9 måneder. Det er preget av en gradvis økende, diffus og intens smerte i hele skulderen. Nattesmertene er ofte det mest dominerende og plagsomme symptomet i denne fasen. Samtidig begynner bevegelsen i skulderen å bli gradvis mer innskrenket.
- “Frossen”-stadiet (stivhetsfasen): Varer fra 4 til 12 måneder. Smertene begynner gradvis å avta, spesielt hvilesmertene, men stivheten blir det primære problemet. Bevegeligheten i skulderen, spesielt utoverrotasjon, blir ekstremt redusert.
- “Tine”-stadiet (oppløsningsfasen): Varer fra 6 måneder til 2 år. Bevegeligheten begynner gradvis og spontant å komme tilbake.
Hvorfor gir det nattesmerter? Den intense betennelsen i leddkapselen i “fryse”-stadiet er hovedårsaken til de voldsomme nattesmertene. Den minste bevegelse i sengen kan strekke den betente og sensitive kapselen og utløse en intens smerte som vekker pasienten.
Symptomer: Det definerende trekket er et globalt tap av bevegelse. I motsetning til ved et rotatorcuff-problem, hvor man ofte kan bevege armen passivt med hjelp, vil en frossen skulder være stiv både ved aktiv og passiv bevegelse. Tap av evnen til å rotere armen utover er et klassisk tidlig tegn.
Behandlingen i den smertefulle “fryse”-fasen fokuserer på smertelindring, ofte med betennelsesdempende medisiner og noen ganger en kortisoninjeksjon. I “stivhets”- og “tine”-fasen er det fokus på fysioterapi med tøye- og bevegelighetsøvelser for å gradvis gjenvinne bevegelsen.
Når problemet sitter i nakken: Cervikal radikulopati
En av de viktigste og mest oversette årsakene til smerter som oppleves i skulderen og armen, er et problem som ikke stammer fra skulderen i det hele tatt, men fra nakken. Cervikal radikulopati er den medisinske betegnelsen på en tilstand der en nerverot som kommer ut fra ryggmargen i nakken (cervicalcolumna) blir irritert eller kommer i klem. Fordi disse nervene styrer både følelse og muskelkraft i hele armen, vil et problem ved roten gi symptomer langs hele nervens bane.
Prolaps i nakken og utstrålende smerter
Den vanligste årsaken til cervikal radikulopati hos yngre og middelaldrende voksne er et skiveprolaps i nakken. I likhet med i korsryggen, kan mellomvirvelskivene i nakken sprekke, slik at den indre, geléaktige kjernen tyter ut og legger press på en av de avgående nerverøttene.
Mekanisme: Trykket på nerveroten er både mekanisk og kjemisk. Det mekaniske trykket forstyrrer nervesignalene, mens det utlekkede skivematerialet skaper en intens, lokal betennelsesreaksjon som irriterer nerven ytterligere.
Hvorfor gir det nattesmerter? Nattesmertene ved en cervikal radikulopati er ofte spesielt plagsomme og kan skyldes flere faktorer:
- Sovestilling: Å ligge med hodet i en ugunstig posisjon, for eksempel på en for høy eller for lav pute, kan øke trykket på den affiserte nerveroten. Å ligge på magen med hodet vridd til en side er ofte en versting.
- Redusert muskelstøtte: Om natten slapper musklene i nakken av. Den stabiliserende effekten de har på dagtid reduseres, noe som kan tillate mer bevegelse og irritasjon i det skadede området.
- Betennelse: Som ved andre betennelsestilstander, kan den kjemiske irritasjonen rundt nerveroten øke om natten.
Symptomer: Et annet mønster enn skuldersmerter Selv om smerten kan kjennes i skulderen, har den et annet mønster enn smerten fra et rotatorcuff-problem.
- Utstrålende karakter: Smerten beskrives ofte som skarp, brennende eller elektrisk, og den følger vanligvis et bestemt mønster (et dermatom) nedover armen, ofte helt ut i fingrene.
- Nevrologiske symptomer: Dette er nøkkelen til å skille tilstandene. I tillegg til smerte, vil en radikulopati nesten alltid gi andre nevrologiske symptomer:
- Nummenhet og parestesier: En følelse av prikking, “maur” eller at deler av armen eller fingrene “sover”.
- Muskelsvakhet: Svakhet i spesifikke muskelgrupper i armen eller hånden.
- Forverres av nakkebevegelser: Smerten blir ofte verre når man bøyer hodet bakover og til den vonde siden (Spurlings test), da dette reduserer plassen for nerveroten.
- Lindres av abduksjon: Mange pasienter finner en instinktiv lindring ved å løfte armen og legge hånden på hodet. Dette reduserer strekket på den irriterte nerveroten.
For en person med en aktiv livsstil er det avgjørende å få stilt riktig diagnose. Å behandle et nakkeprolaps med skulderøvelser vil i beste fall være ineffektivt og i verste fall forverre problemet. Behandlingen for cervikal radikulopati fokuserer på å redusere trykket på nerven gjennom traksjon, spesifikke nakkeøvelser, holdningskorreksjon og betennelsesdempende tiltak.
Relatert: Vondt i skulderblad når jeg puster
Livsstilens rolle i forebygging og behandling
Vår generelle livsstil er en ekstremt kraftfull faktor som kan både bidra til utviklingen av og hjelpe til med behandlingen av nattlige skulder- og armsmerter. En proaktiv og bevisst tilnærming til trening, ergonomi, søvn og kosthold er ikke bare forebyggende, men også en essensiell del av en vellykket rehabiliteringsprosess.
Treningens tveeggede sverd: Overbelastning versus forebygging
Fysisk aktivitet har et paradoksalt forhold til skuldersmerter. På den ene siden er feil type eller for mye trening en av de vanligste årsakene til overbelastningsskader. På den andre siden er et målrettet og balansert treningsprogram det viktigste verktøyet vi har for å bygge en robust og skaderesistent skulder.
- Overbelastning:
- Ubalansert styrketrening: Et vanlig problem, spesielt hos menn, er et overdrevent fokus på “speilmusklene” på forsiden av kroppen (bryst, fremre del av skuldre). Øvelser som benkpress og skulderpress blir prioritert, mens de viktige, stabiliserende musklene på baksiden (rotatorcuff, muskulatur mellom skulderbladene) blir neglisjert. Dette skaper en muskulær ubalanse som trekker skulderen fremover og reduserer plassen i det subakromiale rommet, og baner vei for inneklemming.
- Dårlig teknikk: Å utføre løft med dårlig form, for eksempel å la skuldrene falle fremover under en push-up eller en ro-øvelse, legger unødig stress på senene og leddkapselen.
- For rask progresjon: Å øke vektene, volumet eller intensiteten for raskt, uten å gi vevet tid til å tilpasse seg, er en klassisk oppskrift på tendinopati.
- Forebygging gjennom trening:
- Balansert program: Sørg for en balanse mellom press-øvelser (foran) og dra-øvelser (bak). En god tommelfingerregel er å ha minst like mye, om ikke mer, volum på øvelser for rygg og baksiden av skuldrene som for bryst og fremsiden.
- Direkte rotatorcuff-trening: Inkluder spesifikke øvelser for å styrke de små, men avgjørende, rotatorcuff-musklene. Øvelser med lett strikk for utover- og innoverrotasjon er essensielt.
- Fokus på skulderblad-kontroll (skapulær stabilitet): Styrk musklene som kontrollerer skulderbladets bevegelse (som serratus anterior og nedre trapezius). Et stabilt skulderblad er fundamentet for en sunn skulderfunksjon.
- Mobilitet og fleksibilitet: Sørg for å opprettholde god bevegelighet i brystryggen og tøye stramme muskler i bryst og nakke.
Ergonomi og holdning: Hverdagens skjulte fiender
Selv det beste treningsprogrammet kan bli undergravd av 8-10 timer daglig i en dårlig arbeidsstilling. Vår moderne, stillesittende livsstil er en stor bidragsyter til både nakke- og skulderproblemer.
- “Kontornakke” og “skjermskuldre”: En fremoverlent holdning med hodet foran kroppen og avrundede skuldre fører til en konstant overbelastning av nakkemusklene og en innsnevring av det subakromiale rommet i skulderen. Denne holdningen er en direkte risikofaktor for både cervikal radikulopati og impingement-syndrom.
- Ergonomisk tilrettelegging: Juster arbeidsplassen slik at den fremmer en nøytral holdning. Skjermen bør være i øyehøyde, og underarmene bør hvile avslappet på pulten eller armlenene.
- Bevegelsespauser: Den beste holdningen er alltid den neste. Ta hyppige mikropauser for å reise deg, strekke deg og rulle på skuldrene.
Søvnens ergonomi: Hvordan sove med en vond skulder
Når nattesmertene er et faktum, blir det å finne en god sovestilling en kritisk del av smertelindringen.
- Unngå å ligge på den vonde skulderen: Dette legger direkte press på de irriterte strukturene.
- Ryggliggende: Dette er ofte den beste posisjonen. Plasser en liten, flat pute under den vonde skulderen og armen for å gi støtte og forhindre at den faller bakover.
- Sideliggende på den friske siden: Dette kan også fungere godt. Plasser en stor pute foran deg som du kan “klemme” og hvile den vonde armen på. Dette forhindrer at skulderen faller fremover og lukker det subakromiale rommet.
- Unngå å sove på magen: Denne posisjonen tvinger nakken ut i en ekstrem rotasjon og legger ofte skulderen i en ugunstig posisjon.
Kostholdets innvirkning på betennelse og heling
Selv om kosthold alene sjelden kan kurere en skulderskade, kan det spille en viktig støtterolle ved å modulere kroppens betennelsesnivå og gi de nødvendige byggesteinene for reparasjon av senevev.
- Anti-inflammatorisk kosthold: Et kosthold rikt på omega-3 fettsyrer, antioksidanter fra frukt og grønnsaker, og redusert inntak av pro-inflammatorisk mat som sukker og prosessert mat, kan bidra til å dempe den systemiske betennelsen som forverrer smerter ved tendinopati og bursitt.
- Næringsstoffer for senehelse: Produksjonen av kollagen, som er hovedkomponenten i sener, er avhengig av næringsstoffer som vitamin C, sink og protein.
Ved å ta en helhetlig tilnærming som adresserer både den spesifikke skaden gjennom rehabilitering og de generelle livsstilsfaktorene, legger man det beste grunnlaget for en varig løsning på problemet med nattlige skulder- og armsmerter.
Konklusjon
Smerter i skulder og arm om natten er mer enn bare et fysisk symptom; det er en dyptgripende forstyrrelse av den restorative hvilen som er selve fundamentet for vår helse og velvære. Smerten er en insisterende budbringer fra en kroppsdel som er fanget i en ond sirkel av kompresjon, betennelse og irritasjon. Å bryte denne sirkelen krever en tilnærming som strekker seg utover den passive handlingen å ta en pille. Det krever en aktiv og engasjert innsats for å forstå den komplekse anatomien, korrigere de uheldige bevegelsesmønstrene og de statiske holdningene fra vår våkne tilværelse, og intelligent tilrettelegge for nattens hvile. Ved å anerkjenne nattesmerten som et direkte resultat av dagens belastninger, kan vi transformere den fra å være en søvntyv til å bli en kraftfull motiMVAor for å bygge en sterkere, mer balansert og mer bevisst kropp.
- Codman, E. A. (1934). The shoulder: rupture of the supraspinatus tendon and other lesions in or about the subacromial bursa. T. Todd Company.
- Deyle, G. D., Allison, S. C., Matekel, R. L., Ryder, M. G., Stang, J. M., & Gohdes, D. D. (2000). Physical therapy treatment effectiveness for osteoarthritis of the knee: a randomized comparison of supervised clinical exercise and manual therapy procedures with a home exercise program. Physical Therapy, 80(5), 450-460.
- Feely, M. P., & O’Dell, J. R. (1999). The role of corticosteroid injections in the treatment of shoulder disorders. Rheumatic Disease Clinics of North America, 25(3), 475-492.
- Green, S., Buchbinder, R., & Hetrick, S. E. (2003). Physiotherapy interventions for shoulder pain. Cochrane Database of Systematic Reviews, (2).
- Lewis, J. S. (2009). Rotator cuff tendinopathy/subacromial impingement syndrome: is it time for a new method of assessment? British Journal of Sports Medicine, 43(4), 259-264.
- Lombardi, I., Magri, A., & Fleury, A. (2008). The role of the scapula in the throwing motion. British Journal of Sports Medicine, 42(11), 896-901.
- Ludewig, P. M., & Cook, T. M. (2000). Alterations in shoulder kinematics and associated muscle activity in people with symptoms of shoulder impingement. Physical Therapy, 80(3), 276-291.
- Michener, L. A., McClure, P. W., & Karduna, A. R. (2003). Anatomical and biomechanical mechanisms of subacromial impingement syndrome. Clinical Biomechanics, 18(5), 369-379.
- Neer, C. S. (1972). Anterior acromioplasty for the chronic impingement syndrome in the shoulder: a preliminary report. The Journal of Bone & Joint Surgery, 54(1), 41-50.
- Neviaser, R. J., & Neviaser, T. J. (1987). The frozen shoulder. Diagnosis and management. Clinical Orthopaedics and Related Research, (223), 59-64.
- Radhakrishnan, K., Litchy, W. J., O’Fallon, W. M., & Kurland, L. T. (1994). Epidemiology of cervical radiculopathy: a population-based study from Rochester, Minnesota, 1976 through 1990. Brain, 117(2), 325-335.
- Uhthoff, H. K., & Sano, H. (1997). Pathology of failure of the rotator cuff tendon. Orthopedic Clinics of North America, 28(1), 31-41.
- van der Windt, D. A., Koes, B. W., de Jong, B. A., & Bouter, L. M. (1995). Shoulder disorders in general practice: incidence, patient characteristics, and management. Annals of the Rheumatic Diseases, 54(12), 959-964.
- Wainner, R. S., Fritz, J. M., Irrgang, J. J., Boninger, M. L., Delitto, A., & Allison, S. (2003). Reliability and diagnostic accuracy of the clinical examination and patient self-report measures for cervical radiculopathy. Spine, 28(1), 52-62.

