GUIDE · TRENING
Intervalltrening for løpere: 4×4, 15/15, pyramide, 1000-metere og tabata
Intervalltrening er løping i drag med pauser mellom. Pausene gjør at du samlet får mer tid i høy fart enn du ville klart i ett strekk. De ulike øktene skiller seg mest på lengden på dragene, og det bestemmer hva du trener.
BRUK KALKULATORENIntervallkalkulatorRegn ut farten for intervallene dine.↗Hva er intervalltrening?
I en intervalløkt deler du den harde løpingen opp i drag og tar en pause mellom hvert drag. Pausen kan være rolig jogg, gange eller å stå stille. Poenget er at du klarer mer hard løping til sammen når den er delt opp. Hvis du løper så fort du kan i ett strekk, må du stoppe etter noen minutter. Med pauser kan du samle 15 til 30 minutter i høy fart i løpet av én økt.
Fire ting bestemmer hvordan en intervalløkt virker: hvor lange dragene er, hvor fort du løper, hvor lange pausene er, og hvor mange drag du tar. Navnene på øktene er som regel bare en kort beskrivelse av dette. 4×4 betyr for eksempel fire drag på fire minutter.
De vanligste øktene
| Økt | Slik gjør du | Hvor hardt | Trener mest |
|---|---|---|---|
| 4×4 minutter | 4 drag på 4 minutter, 3 minutter rolig jogg mellom | 90–95 % av makspuls mot slutten av hvert drag | Maksimalt oksygenopptak |
| 6×1000 meter | 6 drag på 1000 meter, 1–2 minutter pause | Omtrent farten du holder på 10 km, eller litt raskere | Oksygenopptak og fart på 5 og 10 km |
| Terskelintervaller | For eksempel 5×6 minutter, 1 minutt pause | Kontrollert hardt, du kan si korte setninger | Terskelfart |
| 15/15 | 15 sekunder løp, 15 sekunder rolig, i 2–3 serier på 8–10 minutter | Omtrent farten du holder på 3 km | Fart og oksygenopptak med lite syre |
| 45/15 | 45 sekunder løp, 15 sekunder pause, 15–25 drag | Omtrent farten du holder på 5–10 km | Mye tid i høy fart |
| Pyramide | 1–2–3–4–3–2–1 minutter, pause halvparten av draget | Raskest på de korte dragene, kontrollert på de lange | Variasjon og fartsfølelse |
| Motbakke | 6–10 drag på 1–3 minutter oppover, rolig ned | Hardt, men med god teknikk | Styrke og oksygenopptak |
| Tabata | 8 drag på 20 sekunder, 10 sekunder pause | Så hardt du klarer | Anaerob kapasitet |
4×4: den best dokumenterte økten
4×4 er utviklet og testet av norske forskere ved NTNU. I en studie fra 2007 trente fire grupper like mye arbeid i åtte uker. Gruppene som løp 4×4 minutter og 15/15, økte det maksimale oksygenopptaket med henholdsvis 7,2 og 5,5 prosent. Gruppene som løp rolig langkjøring eller jevnt på terskel, fikk ingen sikker økning i oksygenopptaket.
Løp dragene slik at pulsen kommer opp i 90 til 95 prosent av makspuls i løpet av de to første minuttene, og hold deg der. Du skal være sliten etter hvert drag, men klare ett til når økten er ferdig. Pausen er aktiv, med rolig jogg i tre minutter. Finn pulsen din i pulssonekalkulatoren.
6×1000 meter og andre lange drag
1000-metere er en klassiker fordi distansen er lett å måle på bane eller med klokke. Seks drag gir seks kilometer i høy fart. Farten ligger rundt det du holder på 10 km, og litt raskere hvis du har lang pause. Økten ligner på 4×4 i virkning. Forskeren Véronique Billat har vist at det er tiden du tilbringer nær det maksimale oksygenopptaket som teller, og lange drag gir mye slik tid.
En vanlig feil er å åpne for hardt. Løper du det første draget ti sekunder raskere enn det siste, var farten feil. Målet er jevne drag der det siste er like raskt som det første.
Korte intervaller: 15/15 og 45/15
Korte drag med korte pauser kan virke lette de første minuttene. Men fordi pausen er så kort, rekker ikke pulsen å falle, og etter noen minutter jobber hjertet like hardt som på lange drag. Samtidig hoper det seg opp mindre melkesyre i musklene, fordi hvert drag er kort. Derfor opplever mange økten som mer behagelig, og beina er friskere dagen etter.
Korte intervaller passer godt hvis du er ny med intervaller, hvis du vil trene høy fart uten å bli helt utslitt, og i perioder med mange løp.
Pyramideintervall
I en pyramide øker du lengden på dragene trinn for trinn og går ned igjen, for eksempel 1, 2, 3, 4, 3, 2 og 1 minutt. Pausen er gjerne halvparten av draget du nettopp løp. Til sammen gir eksempelet 16 minutter hard løping.
Pyramiden trener omtrent det samme som andre intervaller med drag på ett til fire minutter. Fordelen er variasjonen. Økten går fort i hodet, og du øver på å skifte mellom ulik fart. Det er ikke vist at pyramiden gir bedre effekt enn jevne drag med samme samlede tid og innsats.
Motbakkeintervaller
I motbakke blir pulsen høy ved lavere fart, og støtet mot underlaget blir mindre. Det gjør motbakke til et godt valg for deg som lett blir skadet av rask løping på flatt underlag. Finn en bakke med jevn stigning, løp opp i ett til tre minutter og jogg rolig ned som pause. På tredemølle setter du stigningen til 5 til 8 prosent. Les mer om stigningsløp, som er korte og raske drag med et annet formål.
Tabata: hard, men ikke laget for løpere
Tabata kommer fra en japansk studie fra 1996. Deltakerne syklet åtte drag på 20 sekunder med 10 sekunder pause, og de tråkket så hardt at de ikke klarte flere drag. Etter seks uker hadde de økt både oksygenopptaket og den anaerobe kapasiteten.
Den ekte økten er altså fire minutter med full innsats, og den ble gjort på sykkel. Mye av det som kalles tabata på treningssentre, er roligere sirkeltrening med samme klokke. For løpere er økten vanskelig å gjennomføre riktig, og den gir stor belastning på muskler og sener. De fleste får mer igjen for lengre drag.
Hvilken økt bør du velge?
- Vil du øke kondisjonen mest mulig, velg lange drag som 4×4 eller 5–6×1000 meter.
- Trener du mot halvmaraton eller maraton, bør terskelintervaller være den vanligste harde økten.
- Er du ny med intervaller, begynn med 15/15 eller 45/15, eller med tre drag på tre minutter.
- Vil du ha variasjon, bytt inn en pyramide eller en bakkeøkt.
Hvor ofte, og hvordan bygger du opp?
Stephen Seiler har undersøkt hvordan de beste utholdenhetsutøverne trener. De gjør rundt 80 prosent av øktene rolig og rundt 20 prosent hardt. For en mosjonist som løper tre til fire ganger i uka, betyr det én hard økt, og for dem som trener mer, to. Les mer om polarisert trening.
Begynn med 12 til 15 minutter hard løping til sammen, og legg på ett drag annenhver uke til du er oppe i 20 til 30 minutter. Ha minst én rolig dag mellom to harde økter. Varm alltid opp med 10 til 15 minutter rolig jogg og noen korte stigningsløp, slik det er beskrevet i oppvarming før intervaller.
Vanlige spørsmål
Hva er forskjellen på 4×4 og 15/15?
4×4 er fire lange drag på fire minutter med tre minutter pause. 15/15 er mange korte drag på 15 sekunder med like lang pause. Begge øker oksygenopptaket, men 15/15 gir mindre syre i beina.
Hva er pyramideintervall?
Det er en økt der dragene først blir lengre og så kortere igjen, for eksempel 1, 2, 3, 4, 3, 2 og 1 minutt, med pause som er halvparten av draget.
Hvor fort skal jeg løpe 1000-metere?
Omtrent farten du holder på 10 km, og litt raskere hvis pausen er to minutter eller mer. Det siste draget skal være like raskt som det første.
Er tabata bra for løpere?
Den ekte tabataøkten er åtte drag på 20 sekunder med full innsats. Den er svært hard og ble utviklet på sykkel. De fleste løpere får mer igjen for lengre drag.
Hvor mange intervalløkter bør jeg ha i uka?
Én hard økt i uka er nok hvis du løper tre til fire ganger. Trener du oftere, kan du ha to, med minst én rolig dag mellom.
Kilder
- Helgerud J, Høydal K, Wang E, et al. Aerobic high-intensity intervals improve VO2max more than moderate training. Medicine & Science in Sports & Exercise, 2007;39(4):665–671. Les kilden
- Tabata I, Nishimura K, Kouzaki M, et al. Effects of moderate-intensity endurance and high-intensity intermittent training on anaerobic capacity and VO2max. Medicine & Science in Sports & Exercise, 1996;28(10):1327–1330. Les kilden
- Billat LV. Interval training for performance: a scientific and empirical practice. Special recommendations for middle- and long-distance running. Part I: aerobic interval training. Sports Medicine, 2001;31(1):13–31. Les kilden
- Seiler S. What is best practice for training intensity and duration distribution in endurance athletes? International Journal of Sports Physiology and Performance, 2010;5(3):276–291. Les kilden
Guiden gir generelle råd for friske løpere og erstatter ikke helsehjelp. Har du smerter, sykdom eller tar medisiner som påvirker pulsen, bør du snakke med lege før du trener hardt.