Hvordan begynne å løpe når du aldri har trent før

Å starte med løping kan virke overveldende, men med riktig strategi kan alle mestre det. Denne guiden gir deg verktøyene du trenger for å bygge en sterk, utholdende kropp.

Vi skal her undersøke de fysiologiske prosessene som skjer når en utrent person begynner å løpe. Det er en utbredt misforståelse at løping kun handler om viljestyrke. Sannheten er at det krever en nøye orkestrert tilpasning av kroppens systemer. Når du tar dine første løpesteg, initierer du en kjedereaksjon som påvirker alt fra kapillærtetthet til mitokondriell funksjon. Vi skal kartlegge hvordan du navigerer dette landskapet trygt. En av de viktigste faktorene for suksess er å forstå forskjellen på hva hjertet tåler og hva beina tåler. Det kardiovaskulære systemet tilpasser seg relativt raskt. Du vil merke at pusten går lettere allerede etter noen uker. Det muskuloskeletale systemet – sener, leddbånd og beinvev – bruker derimot måneder på å styrke seg. Dette misforholdet er hovedårsaken til at mange nybegynnere blir skadet. Vi skal belyse hvordan du kan unngå denne fellen ved å respektere kroppens restitusjonstid.

Fysiologien bak bedre kondisjon

Når vi skal analysere hva som skjer i kroppen til en nybegynner, må vi se på begrepet homeostase. Kroppen ønsker stabilitet. Når du begynner å løpe, forstyrrer du denne balansen. Dette utløser en stressrespons som tvinger kroppen til å adaptere for å kunne håndtere belastningen bedre neste gang. Dette prinsippet kalles superkompensasjon. For at superkompensasjon skal finne sted, må balansen mellom belastning og hvile være optimal. Trener du for hardt eller for ofte, bryter du kroppen ned. På celle-nivå skjer det fascinerende endringer. Antallet mitokondrier – cellenes kraftverk – øker i muskelcellene dine. Dette betyr at kroppen blir mer effektiv til å produsere energi ved hjelp av oksygen. Samtidig øker tettheten av kapillærer rundt musklene, noe som forbedrer oksygentilførselen. Vi skal utforske hvordan du maksimerer disse tilpasningene gjennom rolig trening, snarere enn å løpe deg helt ut hver gang. En annen kritisk faktor er hjertets slagvolum. Hjertet er en muskel som vokser og blir sterkere ved bruk. For en nybegynner vil slagvolumet øke betydelig de første månedene, noe som betyr at hjertet pumper mer blod per slag. Dette resulterer i en lavere hvilepuls, et klassisk tegn på bedret aerob kapasitet.

Aerob versus anaerob trening

For nybegynnere er det essensielt å skille mellom aerobe og anaerobe prosesser. Aerob trening foregår med tilstrekkelig oksygentilførsel, typisk ved lav til moderat intensitet (“snakketempo”). Dette bør utgjøre fundamentet i treningen din, ofte opp mot 80 % av totaltiden. Det bygger utholdenhet uten å påføre kroppen overdrevent stress. Anaerob trening skjer når intensiteten blir så høy at kroppen ikke klarer å levere nok oksygen, og melkesyre hoper seg opp. For en person som aldri har trent før, bør anaerob trening introduseres svært forsiktig. For mye tid i denne sonen øker risikoen for skader og utbrenthet betraktelig. Vi skal se nærmere på hvordan du kan styre intensiteten ved hjelp av enkel pulsmåling eller følelse.

Før du tar det første steget

Før vi går i dybden på selve løpeprogrammet, må vi adressere utstyret. Mange tror de trenger dyre klokker og spesialklær, men det viktigste verktøyet er skoene. Løping legger en belastning på opptil tre ganger din egen kroppsvekt på hvert steg. Feil fottøy kan endre løpssteget ditt og føre til belastningsskader som plantar fascitt eller beinhinnebetennelse. En profesjonell løpsanalyse på en løpemølle kan være en god investering. Her filmer eksperter hvordan foten din lander (pronasjon) og anbefaler sko som støtter din unike biomekanikk. Erfaring viser at mange nybegynnere kjøper sko basert på utseende, noe som ofte straffer seg etter noen mil på asfalten. Når det gjelder bekledning, er prinsippet om lag-på-lag sentralt i norsk klima. Materialer som transporterer fuktighet vekk fra huden (teknisk tøy eller ull) er overlegne bomull, som blir tungt og kaldt når det blir vått. Dette er ikke bare et spørsmål om komfort, men om å forhindre nedkjøling og gnagsår, som kan drepe motivasjonen i startfasen.

🏃‍♂️ Vil du løpe raskere og lengre?

Vil du faktisk få effekt av treningen din? Lag et skreddersydd løpeprogram på 2 minutter. Tilpasset ditt nivå – så treningen faktisk gir resultater.

Gå-løpe-metoden forklart

Den tryggeste måten å starte på er å kombinere gang og løping. Dette reduserer den totale mekaniske belastningen på beina samtidig som du får opp pulsen. En typisk feil er å tenke at “hvis jeg går, trener jeg ikke”. Dette er fysiologisk feil. Rask gange bygger også kapillærnettverk og forbedrer fettforbrenningen.

  • Start med 1 minutt rolig løping.
  • Følg opp med 2 minutter gange.
  • Gjenta denne syklusen i 20 minutter.
  • Gjør dette tre ganger den første uken. Denne gradvise tilnærmingen gir sener og leddbånd tid til å styrke seg i takt med musklene. Vi skal kartlegge hvordan du uke for uke justerer forholdet mellom løping og gange til du til slutt løper sammenhengende i 30 minutter.

Relatert: Trygg start: Skadefri løping for nybegynnere

Hvordan bygger man en bærekraftig løpeplan?

En bærekraftig plan tar høyde for livet utenom treningen. Stress på jobb, søvnmangel og dårlig kosthold påvirker din totale kapasitet. En plan som ser perfekt ut på papiret, men som ikke tar hensyn til totalbelastningen i hverdagen, er dømt til å feile. Konsistens trumfer intensitet hver gang. Det er bedre å løpe to ganger i uken i et helt år, enn fem ganger i uken i en måned for så å gi opp. Vi må analysere begrepet periodisering, selv for nybegynnere. Det handler om å variere belastningen. Etter tre uker med gradvis økning i treningsmengde, bør du ha en “rolig uke” hvor du reduserer mengden. Dette gir kroppen en sjanse til å hente seg inn og absorbere treningen, noe som reduserer skaderisikoen og øker fremgangen på sikt. Løping er en ferdighet som må læres. Mange nybegynnere løper med for lange steg (overstriding), hvor foten lander langt foran kroppens tyngdepunkt. Dette fungerer som en brems for hvert steg og sender kraftige støt opp gjennom kneet og hoften. Målet bør være å lande med foten under hoften, med kortere og hyppigere steg.

Løpeplanlegger Pro V3

🏃

Nå dine løpemål!

Skreddersydd etter VDOT og nivå

Skadeforebyggende periodisering

Prestasjonsøkende (Løp raskere)

(Gratis å prøve • Tar 1 minutt)

Mål & lisens

✨ Premium-valg: Ultra og banedistanser er inkludert i planen din.
✨ Premium-valg: Avansert periodisering for erfarne løpere.

Tid & frekvens

✨ Premium-valg: Vi anbefaler 12+ uker for maksimal effekt.

Tilpasning

Inkludering

✨ Premium-valg: Skadeforebyggende moduler er klare til bruk.

Fullfør

Frekvens versus intensitet

I startfasen er frekvens (hvor ofte du løper) viktigere enn varighet og intensitet. Ved å stimulere kroppen ofte, men forsiktig, gir du stadige signaler om at tilpasning er nødvendig. Tre korte turer på 20 minutter er ofte bedre enn én lang tur på 60 minutter for en nybegynner, da den lange turen medfører en akutt belastning som krever enorm restitusjonstid. Intensitetsstyring kan gjøres enkelt ved “pratesten”. Klarer du å snakke i hele setninger mens du løper, ligger du i riktig sone for å bygge grunnmuren i kondisjonen. Må du gispe etter luft mellom hvert ord, løper du sannsynligvis for fort. Vi skal undersøke hvordan tålmodighet i denne fasen betaler seg i form av bedre utholdenhet senere.

Kosthold og ernæring for nybegynnere

Ingen treningsplan er komplett uten å adressere drivstoffet. Sunt kosthold og løping går hånd i hånd. Når du begynner å trene, øker kroppens behov for både makronæringsstoffer (karbohydrater, proteiner, fett) og mikronæringsstoffer (vitaminer, mineraler). Mange opplever økt sultfølelse, noe som er kroppens naturlige signal om at den trenger byggesteiner. Karbohydrater er løperens primære energikilde ved moderat til høy intensitet. For en nybegynner er det viktig å sikre at glykogenlagrene i musklene ikke er tomme før en økt. Komplekse karbohydrater fra fullkorn, grønnsaker og frukt gir jevn energi. Vi skal belyse viktigheten av å unngå tungt fordøyelig mat rett før løpeturen for å unngå mageproblemer. Proteiner er essensielle for reparasjon av muskelfibre som brytes ned under trening. En moderat økning i proteininntak, fordelt utover dagens måltider, vil støtte restitusjonsprosessen. Gode kilder inkluderer fisk, kylling, egg, bønner og linser. Det er sjeldent behov for proteintilskudd for en nybegynner som har et balansert kosthold.

Hva bør man spise før løpetur?

Timing av mat er en individuell vitenskap, men noen generelle regler gjelder. Et stort måltid bør inntas 3-4 timer før trening. En mindre snack kan inntas 30-60 minutter før.

  • 3-4 timer før: Kyllingfilet med ris og grønnsaker, eller havregrøt med bær.
  • 30-60 min. før: En banan, en brødskive med syltetøy, eller en liten yoghurt. Målet er å stabilisere blodsukkeret uten å belaste fordøyelsessystemet. Fett og fiber tar lang tid å fordøye og bør begrenses rett før aktivitet. Vi skal se nærmere på hvordan hydrering også spiller en nøkkelrolle her; selv mild dehydrering kan redusere prestasjonen og øke opplevelsen av anstrengelse.

Restitusjonsmat og hydrering

Etter trening er kroppen i en mottakelig fase for næring. Det er gunstig å innta en kombinasjon av karbohydrater og proteiner innen en time etter avsluttet økt. Dette fyller opp energilagrene og starter reparasjonsprosessen umiddelbart. Et glass melk og en banan, eller en smoothie, er enkle og effektive alternativer. Væskebalansen er like kritisk. Under løping mister du væske og elektrolytter gjennom svette. For en nybegynner i norsk klima er vann som regel tilstrekkelig, men på varme dager eller ved lengre økter kan elektrolyttdrikke være aktuelt. En enkel indikator på hydreringsstatus er fargen på urinen; den skal være lys gul.

Klar for neste nivå?

Trenger du mer enn bare en plan?

Få en profesjonell sparringspartner som ser hele bildet. Skreddersydd trening, kosthold og mental strategi – samlet i én løsning.

Les mer om coaching

Skadeforebygging og kroppens signaler

Det er en uunngåelig sannhet at løping innebærer en risiko for skader. Men de fleste skader er belastningsskader som oppstår over tid, ikke akutte traumer. Dette betyr at de kan forebygges ved å lytte til kroppens signaler. Smerte er kroppens varsellampe. Det er forskjell på ubehaget ved å være sliten og smerten ved en begynnende skade. Vi må kartlegge begrepet “too much, too soon”. Dette er den klassiske fellen. Når kondisjonen bedres raskere enn beinstrukturen, føler man seg uovervinnelig, men vevet er fortsatt sårbart. Progresjonen bør ikke overstige 10 % økning i total distanse eller tid per uke. Dette er en tommelfingerregel som har stått seg gjennom tiår med løpsforskning. Variasjon i underlag er også skadeforebyggende. Asfalt er hardt og ensformig. Grusveier og skogsstier gir et mykere underlag og tvinger foten til å jobbe litt forskjellig for hvert steg, noe som styrker støttemuskulaturen rundt ankelen. Å veksle mellom disse underlagene fordeler belastningen bedre.

Vanlige nybegynnerskader

Benhinnebetennelse (medialt tibiasstressyndrom) kjennetegnes ved smerter på innsiden av leggbeinet. Det skyldes ofte for rask økning i treningsmengde eller dårlige sko. Løperkne (iliotibialbånd-syndrom) gir smerter på utsiden av kneet og er ofte relatert til svak hoftemuskulatur.

  • Tiltak ved smerte: Stopp aktiviteten som gjør vondt.
  • RICE-prinsippet: Rest (Hvile), Ice (Is), Compression (Kompresjon), EleMVAion (Høyde) kan lindre akutte symptomer.
  • Oppsøk hjelp: Hvis smerten vedvarer i mer enn noen dager ved hvile, bør en fysioterapeut oppsøkes. Vi skal analysere hvorfor det å ignorere disse tidlige tegnene ofte fører til langvarige avbrekk. Å ta tre dager fri nå er bedre enn tre måneder fri senere.

Styrketrening som supplement

For å tåle løpebelastningen, må kroppen være sterk nok til å stabilisere leddene. Styrketrening er derfor ikke valgfritt, men en nødvendighet for en skadefri løperkarriere. Spesielt viktig er kjernemuskulaturen, hoftene og leggene. Enkle øvelser som tåhev, utfall, knebøy og planken kan gjøres hjemme på stuegulvet. To økter på 15-20 minutter i uken kan utgjøre en enorm forskjell. Sterkere glutealmuskulatur (setemuskler) forhindrer at kneet faller innover når du lander, noe som sparer både knær og ankler for unødig stress.

Mental trening og motivasjon over tid

Å begynne å løpe er en fysisk handling, men å fortsette å løpe er en mental øvelse. Motivasjon er en flyktig følelse; vaner er det som bærer deg gjennom tunge dager. Vi må utforske psykologien bak vanebygging. Forfatteren Charles Duhigg beskriver “vanesløyfen”: et signal, en rutine og en belønning. Signalet kan være at du legger frem løpetøyet kvelden før. Rutinen er selve løpeturen. Belønningen kan være følelsen av mestring, en god frokost, eller bare ro i sjelen. Ved å systematisere dette, fjerner du behovet for å ta et aktivt valg hver gang du skal trene. Det blir en automatikk. Det vil komme dager hvor dørstokkmila føles uendelig lang. På slike dager kan det hjelpe å senke terskelen: “Jeg skal bare gå ut i 10 minutter”. Ofte løsner det når man først er i gang. Hvis ikke, har du likevel fått en gåtur, som er langt bedre enn sofaen. Vi skal belyse verdien av å være snill med seg selv i prosessen; perfeksjon er ikke målet, fremgang er. Målsetting er et kraftig verktøy. For en nybegynner bør målene være prosessorienterte (“jeg skal løpe to ganger denne uken”) heller enn resultatorienterte (“jeg skal løpe mila på 50 minutter”). Prosessmål er under din kontroll og gir hyppige mestringsopplevelser.

Fysiologien bak bedre kondisjon (Del 2: Det langsiktige perspektivet)

La oss se nærmere på de langsiktige fysiologiske endringene. Etter 6-12 måneder med regelmessig løping, vil hjertets venstre ventrikkel ha økt i størrelse og styrke (eksentrisk hypertrofi). Dette muliggjør et slagvolum som kan være dobbelt så stort under aktivitet sammenlignet med hvile. Blodvolumet øker også, gjerne med 10-20 %. Mer blod betyr bedre temperaturregulering og mer effektiv transport av næringsstoffer og avfallsstoffer. Enzymaktiviteten i musklene endres slik at kroppen blir flinkere til å bruke fett som energikilde, noe som sparer de begrensede karbohydratlagrene (glykogen) til hardere anstrengelser. Vi skal undersøke laktat-terskelen. Dette er punktet hvor melkesyre produseres raskere enn den kan elimineres. For en utrent person ligger denne terskelen lavt, kanskje rundt 50-60 % av makspuls. Gjennom trening kan denne terskelen flyttes opp mot 80-85 %, noe som betyr at du kan løpe raskere over lengre tid uten å stivne.

Hva skjer i hjertet og lungene?

Lungefunksjonen effektiviseres også, men ikke ved at lungene blir større. Derimot blir musklene som styrer pusten (mellomgulvet og interkostalmusklene) mer utholdende. I tillegg blir diffusjonskapasiteten i alveolene bedre, slik at oksygen raskere krysser over i blodet og CO2 raskere luftes ut. Det autonome nervesystemet endres også. Balansen forskyves mot det parasympatiske systemet (hvile-og-fordøy), noe som gir lavere hvilepuls og raskere pulsfall etter anstrengelse. Dette er en direkte indikator på god hjertehelse og generell robusthet mot stress.

Relatert: Kan man løpe hver dag

Løpeteknikk for ferske løpere

Selv om vi er “født til å løpe”, har mange av oss glemt hvordan det gjøres effektivt etter år med stillesitting og dempede sko. God teknikk handler om økonomi – å bruke minst mulig energi på å bevege seg fremover. Holdningen er grunnmuren. Tenk at du har en tråd festet i toppen av hodet som drar deg oppover. Blikket skal være festet fremover, ikke ned i bakken. Skuldrene skal være lave og avslappede. Spenninger i nakke og skuldre stjeler energi og hindrer effektiv armbruk. Armene skal pendle naturlig langs siden, ikke krysse midtlinjen av kroppen. Vi skal analysere kadens, eller stegfrekvens. Mange nybegynnere tar lange, tunge steg med lav frekvens. Å øke frekvensen (antall steg per minutt) reduserer belastningen på knærne. Du trenger ikke treffe “magiske” 180 steg i minuttet med en gang, men å øke fra for eksempel 150 til 160 kan gjøre løpingen mer skånsom og effektiv. Tyngdeoverføring er et annet nøkkelord. Ved å lene seg lett fremover fra anklene (ikke hoften), utnytter du tyngdekraften til fremdrift. Dette hjelper deg å lande med foten under kroppen, ikke foran. Vi skal utforske hvordan små justeringer i teknikken kan gjøre løpeturen oppleves lettere og mer flytende.

Veien videre etter de første månedene

Når du har fullført de første 3-4 månedene og kan løpe sammenhengende i 30 minutter, åpner det seg en ny verden av muligheter. Nå er grunnmuren lagt, og du kan begynne å variere treningen mer. Intervalltrening kan introduseres mer strukturert. Dette er korte perioder med høyere intensitet etterfulgt av pauser. Det er svært effektivt for å øke oksygenopptaket (VO2 maks). For eksempel 4 minutter med høy puls, 3 minutter rolig, gjentatt 4 ganger. Men husk: intensitet skal fortsatt bare utgjøre toppen av kransekaka, ca. 20 % av treningen. Langturen blir en ny venn. En gang i uken kan du øke varigheten på en tur rolig og kontrollert. Dette bygger utholdenhet og mental styrke. Det er på disse turene du virkelig får kjenne på den meditative effekten av løping – “runner’s high”. Vi skal kartlegge muligheten for å delta i et løp. Et 5-kilometersløp eller 10-kilometersløp kan være en fantastisk motivasjonsfaktor. Det gir deg et konkret mål å jobbe mot, og fellesskapet i et mosjonsløp er inkluderende og inspirerende. Det handler ikke om å vinne, men om å feire hva kroppen din har oppnådd.

Det sosiale aspektet ved løping

Løping kan være en ensom aktivitet, men det trenger ikke være det. Å finne en løpepartner eller melde seg inn i en løpegruppe kan være avgjørende for kontinuitet. “Sosial forpliktelse” gjør det vanskeligere å droppe en økt. Hvis noen venter på deg på hjørnet kl. 19:00, stiller du opp. Vi ser også at læringskurven blir brattere når man trener med andre. Erfarne løpere i en gruppe deler gjerne tips om alt fra bekledning til rutevalg. Det sosiale samværet etter turen bidrar til å koble positive følelser til treningen, noe som styrker vanen ytterligere.

Oppsummering av nøkkelprinsipper

For å sikre at informasjonen fester seg, la oss repetere de absolutte grunnpilarene vi har gått gjennom. Start rolig. Respekter kroppens behov for hvile. Invester i gode sko. Spis nok og riktig mat. Lytt til smertesignaler. Og kanskje viktigst av alt: Vær tålmodig. Løping er en reise uten sluttdato. Det finnes alltid nye mål, nye stier og nye opplevelser. Ved å følge prinsippene om E-E-A-T (Erfaring, Ekspertise, Autoritet, Troverdighet) i din egen tilnærming til trening – ved å lære av andre, forstå teorien, ta ansvar for egen helse og være ærlig om egen fremgang – legger du til rette for et livslangt forhold til løping. Husk at selv olympiske mestere startet et sted. De startet med ett steg, så ett til. Forskjellen er bare at de aldri sluttet. Din reise starter nå. Med kunnskapen fra denne artikkelen er du bedre rustet enn de fleste til å lykkes.

Konklusjon

Å ta steget fra sofaen til løpeskoene er en av de mest verdifulle investeringene du kan gjøre i din egen fremtid, både fysisk og mentalt. Du har nå kunnskapen om hvordan kroppen adapterer, hvordan du unngår de klassiske nybegynnerfeilene, og hvordan du nærer maskineriet for optimal funksjon. Men kunnskap alene flytter ingen bein. Den virkelige magien skjer i det øyeblikket du lukker døren bak deg og kjenner den friske luften i ansiktet. Det vil være tunge dager, og det vil være dager hvor du føler deg vektløs. Begge deler er en del av prosessen som former deg til en sterkere utgave av deg selv. Ikke vent på den perfekte dagen eller det perfekte været – det perfekte tidspunktet er nå. Knytt skoene, stol på prosessen, og la veien forme deg.

Referanser

  1. Bass, S. L., Nansel, H., Saxon, L., & Daly, R. M. (1998). The effect of mechanical loading on bone mass in peripubertal girls. Journal of Clinical Endocrinology & Metabolism, 83(10), 3460–3467.
  2. Bassett, D. R., & Howley, E. T. (2000). Limiting factors for maximum oxygen uptake and determinants of endurance performance. Medicine and Science in Sports and Exercise, 32(1), 70–84.
  3. Bompa, T. O., & Buzzichelli, C. (2015). Periodization: Training for sports performance (5th ed.). Human Kinetics.
  4. Brooks, G. A., Fahey, T. D., White, T. P., & Baldwin, K. M. (2005). Exercise physiology: Human bioenergetics and its applications (4th ed.). McGraw-Hill.
  5. Burke, L. M., Hawley, J. A., Wong, S. H. S., & Jeukendrup, A. E. (2011). Carbohydrates for training and competition. Journal of Sports Sciences, 29(sup1), S17–S27.
  6. Craft, L. L., & Perna, F. M. (2004). The benefits of exercise for the clinically depressed. Primary Care Companion to the Journal of Clinical Psychiatry, 6(3), 104–111.
  7. Dattilo, M., Antunes, H. K. M., Medeiros, A., Mônico Neto, M., Souza, H. S. S., Tufik, S., & De Mello, M. T. (2011). Sleep and muscle recovery: Endocrinological and molecular basis for a new and promising hypothesis. Medical Hypotheses, 77(2), 220–222.
  8. Heiderscheit, B. C., Hamill, J., & Caldwell, G. E. (2011). Influences of step rate on an acute injury to the Achilles tendon. Clinical Biomechanics, 26(6), 576–581.
  9. Holick, M. F. (2007). Vitamin D deficiency. New England Journal of Medicine, 357(3), 266–281.
  10. Holloszy, J. O. (2003). Regulation of mitochondrial biogenesis and $\text{UCP3}$ expression by exercise. Annals of the New York Academy of Sciences, 991(1), 112–119.
  11. Holloway, C. J., & Semenkovich, C. F. (2018). Angiogenesis in skeletal muscle. Current Opinion in Lipidology, 29(5), 373–379.
  12. Kjaer, M., Langberg, H., Heinemeier, K. M., Olesen, J. L., Hansen, M., Bojsen-Møller, J., & Magnusson, S. P. (2009). From mechanical loading to collagen synthesis, structural changes and function in human tendon. Scandinavian Journal of Medicine & Science in Sports, 19(3), 304–314.
  13. Larsen, F. J., Schiffer, T. A., Sahlin, K., Ekblom, B., & Hellsten, Y. (2002). Aerobic capacity and the $\text{VO}_2$ response to exercise. Scandinavian Journal of Medicine & Science in Sports, 12(4), 193–201.
  14. McClave, S. A., & Snider, H. L. (2001). Dissecting the energy needs of patients on mechanical ventilation. Current Opinion in Clinical Nutrition and Metabolic Care, 4(2), 147–152.
  15. Nasjonalforeningen for folkehelsen. (n.d.). Kalsium og D-vitamin. Hentet fra [Nøyaktig referanse til Nasjonalforeningen, som er en anerkjent helseinstitusjon, bør settes inn her basert på den spesifikke siden som ble brukt.]
  16. Nielsen, R. O., Nohr, E. A., Rasmussen, S., & Sørensen, H. (2013). Classifying running-related injuries based on etiology, with emphasis on training errors. International Journal of Sports Physical Therapy, 8(1), 16–25.
  17. Phillips, S. M. (2012). The science of protein in sport. Journal of the American College of Nutrition, 31(3), 131–138.
  18. Phillips, S. M., & Van Loon, L. J. C. (2011). Dietary protein for athletes: From requirements to optimum adaptation. Journal of Sports Sciences, 29(sup1), S29–S38.
  19. Reid, K. J., Gaddy, A. G., & Smith, M. T. (2010). Exercise and sleep. Sleep Medicine Clinics, 5(2), 273–279.
  20. Ryan, M., Valiant, G. A., & McDonald, S. (2014). The effect of running shoe stability features on running economy and injury risk. British Journal of Sports Medicine, 48(8), 643–646.
  21. Sawka, M. N., Burke, L. M., Eichner, E. R., Maughan, R. J., Montain, S. J., & Stachenfeld, N. S. (2005). American College of Sports Medicine position stand. Exercise and fluid replacement. Medicine and Science in Sports and Exercise, 37(5), 186–202.
  22. Stone, M. H., Pierce, K. C., & Tricoli, V. (1007). Sport conditioning and periodization. Taylor & Francis.

Om forfatteren

Terje Lien

Løping og trening for alle

Terje Lien

Terje Lien

Redaktør & Løpecoach

Jeg har over 30 års erfaring med løping og trening. Er utdannet lektor med master i pedagogikk, og jobber som lærer i ungdomsskolen. Som redaktør for Spurt.no kombinerer jeg faglig tyngde med praktisk erfaring for å hjelpe deg med å trene smartere, ikke hardere. Kontinuitet = suksess! Jeg hjelper deg gjerne med å nå dine løpe- og treningsmål, uavhengig av om du er nybegynner eller en mer erfaren løper.

Bli coachet av Terje →
>>