
Lurer du på hvilke fettsyrer som er best for kroppen? Dykk ned i vitenskapen bak fett. Lær hvordan riktig fettinntak optimaliserer din helse, trening, og bidrar til en vital livsstil.
Forståelse av fettsyrer: Grunnleggende kjemi og funksjon
For å kunne analysere hvilke fettsyrer som er best for kroppen, må vi først etablere en grunnleggende forståelse av hva fettsyrer er, deres kjemiske struktur og deres fundamentale funksjoner i kroppen. Fett er et essensielt makronæringsstoff som ofte har vært gjenstand for misforståelser, men dets rolle i et sunt kosthold for en aktiv livsstil er ubestridelig.
Fettsyrer er organiske molekyler som er byggesteinene i fettstoffer (lipider) i kroppen og i maten vi spiser (Pfeiffer et al., 2005). Kjemisk sett er de lange hydrokarbonkjeder med en karboksylgruppe i den ene enden. Forskjellene mellom ulike typer fettsyrer ligger primært i to aspekter av deres kjemiske struktur:
Få kostholdstips på e-post
Enkle oppskrifter og praktiske råd for energi, helse og restitusjon – rett i innboksen.
Vi verner om personvernet ditt. Du kan melde deg av når som helst.- Lengden på karbonkjeden: Fettsyrer kan være kortkjedede, middelskjedede eller langkjedede. Lengden påvirker hvordan de fordøyes og metaboliseres.
- Tilstedeværelsen og antall dobbeltbindinger: Dette er den mest kritiske faktoren for å klassifisere fettsyrer og forstå deres helseeffekter.
Basert på tilstedeværelsen av dobbeltbindinger, klassifiseres fettsyrer i tre hovedkategorier:
1. Mettet fett (Saturated Fatty Acids – SFA)
Mettet fett har ingen dobbeltbindinger i karbonkjeden. Alle karbonatomene er “mettet” med hydrogenatomer. Dette gjør dem rette og i stand til å pakke seg tett sammen, noe som gjør at de er faste ved romtemperatur (f.eks. smør, animalsk fett).
- Kilder: Hovedsakelig animalske produkter som rødt kjøtt (som oksestek), fettholdige meieriprodukter (som kremfløte), smør, og også i visse vegetabilske oljer som kokosolje og palmeolje.
- Historisk syn: Har lenge vært assosiert med økt risiko for hjerte- og karsykdommer på grunn av sin tendens til å øke LDL-kolesterol (“dårlig” kolesterol) (Siri-Tarino et al., 2010).
- Moderne syn: Rollen til mettet fett er mer nyansert. Effekten avhenger av den spesifikke fettsyren, matrisen den finnes i, og det totale kostholdsmønsteret (Astrup et al., 2020). For eksempel, stearinsyre (en mettet fettsyre i sjokolade og kjøtt) har vist seg å ha en mer nøytral effekt på kolesterol enn palmitinsyre (i palmeolje). Et sunt kosthold kan inkludere moderate mengder mettet fett.
2. Umettet fett (Unsaturated Fatty Acids – UFA)
Umettet fett har én eller flere dobbeltbindinger i karbonkjeden, noe som skaper en “knekk” i strukturen og hindrer dem i å pakke seg tett. Dette gjør dem flytende ved romtemperatur (f.eks. olivenolje, flytende vegetabilske oljer). Umettet fett anses generelt som gunstig for helsen og deles videre inn i:
Enumettet fett (Monounsaturated Fatty Acids – MUFA)
Har én dobbeltbinding.
- Kilder: Extra virgin olivenolje, avokado, nøtter (mandler, cashewnøtter), rapsolje og jordnøttolje.
- Helsefordeler: Kan bidra til å senke LDL-kolesterol og opprettholde HDL-kolesterol (“godt” kolesterol), noe som reduserer risikoen for hjerte- og karsykdommer (Hu, 2002). En viktig del av Middelhavsdietten.
Flerumettet fett (Polyunsaturated Fatty Acids – PUFA)
Har to eller flere dobbeltbindinger. Disse er essensielle fettsyrer, noe som betyr at kroppen ikke kan produsere dem selv, og de må derfor tilføres gjennom kostholdet.
- Omega-3 fettsyrer:
- ALA (Alfa-linolensyre): Finnes i plantebaserte kilder som linfrø, chiafrø, valnøtter og rapsolje. Kan omdannes til EPA og DHA i kroppen, men omdannelsen er ineffektiv.
- EPA (Eikosapentaensyre) og DHA (Dokosaheksaensyre): Finnes primært i fet fisk som laks, makrell, sild og sardiner. Disse er de mest biologisk aktive formene av omega-3.
- Omega-6 fettsyrer:
- LA (Linolsyre): Finnes rikelig i vegetabilske oljer som solsikkeolje, maisolje, soyaolje, og i mange nøtter og frø.
- Helsefordeler: Omega-3 og omega-6 er begge essensielle, men forholdet mellom dem er viktig. Et moderne vestlig kosthold har ofte et overskudd av omega-6, noe som kan fremme betennelse (Simopoulos, 2016). Et balansert inntak med fokus på mer omega-3 er gunstig for hjernefunksjon, redusert betennelse, og hjertehelse. For de som driver med løping og trening, er omega-3 viktig for restitusjon og reduksjon av treningsindusert betennelse.
3. Transfett
Transfett er en type umettet fett med en spesiell kjemisk struktur som gjør det skadelig for helsen. Det finnes naturlig i små mengder i kjøtt og meieriprodukter fra drøvtyggere, men det er det industrielt produserte transfettet som er mest problematisk.
- Industrielt transfett: Dannet gjennom delvis hydrogenering av vegetabilske oljer. Dette fettet er svært skadelig for hjertehelsen; det øker LDL-kolesterol og senker HDL-kolesterol, noe som dramatisk øker risikoen for hjerte- og karsykdommer (Mozaffarian et al., 2009). Mange land, inkludert Norge, har derfor implementert restriksjoner på innholdet av industrielt transfett i matvarer.
Funksjonelt sett er fett en konsentrert energikilde, essensiell for absorpsjon av fettløselige vitaminer (A, D, E, K), cellemembranstruktur, og hormonproduksjon (Mason, 2007). Derfor handler det ikke om å unngå fett, men å velge hvilke fettsyrer som er best for kroppen for en optimal helse og livsstil.
Relatert: Hva er essensielle fettsyrer
Hvilke fettsyrer er best for kroppen? En detaljert analyse
Når vi spør hvilke fettsyrer som er best for kroppen, er det et overveldende vitenskapelig konsensus: enumettet fett og flerumettet fett, spesielt omega-3 fettsyrer, er å foretrekke. Disse fettsyrene bidrar til en rekke helsemessige fordeler som er avgjørende for et sunt kosthold og en god livsstil. Mettet fett bør inntas i moderasjon, og industrielt transfett bør unngås.
1. Enumettet fett (MUFA) – Kongen av hjertehelse
Enumettet fett er en av de beste fettsyrene for kroppen og er en hjørnestein i hjertevennlige kostholdsmønstre som Middelhavsdietten.
- Kolesterolprofil: De bidrar til å senke nivåene av LDL-kolesterol (“dårlig” kolesterol) og opprettholde nivåene av HDL-kolesterol (“godt” kolesterol), noe som forbedrer den totale kolesterolprofilen og reduserer risikoen for aterosklerose (Hu, 2002).
- Betennelsesdempende: Noen studier antyder at MUFA kan ha milde antiinflammatoriske egenskaper (Lopez et al., 2018).
- Blodsukkerkontroll: Et kosthold rikt på MUFA kan forbedre insulinfølsomheten, noe som er gunstig for å forebygge og håndtere diabetes type 2 (Schwab et al., 2014).
- Vektregulering: Selv om de er energitette, kan et kosthold rikt på MUFA bidra til metthetsfølelse, noe som kan støtte vektregulering som del av et sunt kosthold.
Kilder: Extra virgin olivenolje, avokado, mandler, hasselnøtter, pekannøtter, rapsolje, sesamolje, jordnøttolje.
2. Flerumettet fett (PUFA) – Essensielle og funksjonelle
Flerumettet fett er også blant de beste fettsyrene for kroppen, og her er det spesielt viktig å fokusere på balansen mellom omega-3 og omega-6.
Omega-3 fettsyrer (EPA og DHA)
Dette er de mest studerte og sannsynligvis de mest fordelaktige fettsyrene i kosten.
- Hjerte- og karsykdommer: Reduserer triglyseridnivåer, kan senke blodtrykket, reduserer risikoen for arytmier, og har antiinflammatoriske effekter som beskytter blodårene (Mozaffarian & Wu, 2011).
- Hjernefunksjon og mental helse: DHA er en hovedkomponent i hjernens cellemembraner og er avgjørende for normal hjerneutvikling og -funksjon gjennom hele livet. Omega-3 er knyttet til forbedret kognitiv funksjon, humørregulering og redusert risiko for depresjon og angst (Swanson et al., 2012).
- Betennelsesdempende: Kraftige antiinflammatoriske egenskaper, avgjørende for å redusere kronisk systemisk betennelse, som er en drivkraft bak mange kroniske sykdommer (Calder, 2010). Dette er spesielt relevant for restitusjon etter trening, inkludert løping.
- Øyehelse: DHA er en viktig komponent i retina og er viktig for synet.
Kilder: Fet fisk (laks, makrell, sild, sardiner), fiskeolje/tran (kosttilskudd), og i mindre grad ALA fra linfrø, chiafrø, valnøtter og rapsolje. For en sunn livsstil er inntak av fet fisk 2-3 ganger i uken anbefalt.
Omega-6 fettsyrer (LA)
Omega-6 er også essensielt, men et overskudd i forhold til omega-3 kan være problematisk.
- Rolle: Viktig for cellemembranstruktur, immunfunksjon og hudhelse.
- Ubalanse: Et typisk vestlig kosthold har et forhold mellom omega-6 og omega-3 på 15:1 til 20:1, mens et mer optimalt forhold antas å være nærmere 1:1 til 4:1 (Simopoulos, 2016). Et for høyt inntak av omega-6 kan fremme betennelse i kroppen.
- Kilder: Vegetabilske oljer som solsikkeolje, maisolje, soyaolje, samt i mange nøtter og frø.
Målet er ikke å eliminere omega-6, men å øke inntaket av omega-3 for å oppnå et sunnere forhold.
3. Mettet fett – I moderasjon og med forbehold
Mettet fett er ikke ensidig “dårlig”, men det bør inntas i moderasjon for de fleste.
- Effekt på kolesterol: Noen mettede fettsyrer (spesielt palmitinsyre, myristinsyre og laurinsyre) kan øke LDL-kolesterol (Siri-Tarino et al., 2010).
- Variasjon: Stearinsyre, funnet i kakao og storfekjøtt, har en mer nøytral effekt.
- Matrisen er viktig: Effekten av mettet fett er også avhengig av matvaren det finnes i. Mettet fett i helmatvarer som fet fisk (som også har omega-3) eller meieriprodukter som yoghurt (som også har protein og kalsium) er forskjellig fra isolert mettet fett i ultraprosesserte matvarer.
- Anbefalinger: De fleste helsemyndigheter anbefaler fortsatt å begrense inntaket av mettet fett til under 10% av det totale energiinntaket for å redusere risikoen for hjerte- og karsykdommer (Nordiske Næringsstoffanbefalinger, 2012).
Kilder: Fete kjøttstykker, smør, ost, kremfløte, kokosolje, palmeolje. For et sunt kosthold, velg magrere kjøttstykker som indrefilet av svin, og vær bevisst på porsjonsstørrelsene av meieriprodukter og kokosolje.
4. Transfett – Unngå helt
Industrielt produsert transfett er den mest skadelige fettsyren for kroppen og bør unngås helt.
- Hjerte- og karsykdommer: Øker LDL-kolesterol og senker HDL-kolesterol, noe som dramatisk øker risikoen for hjerte- og karsykdommer (Mozaffarian et al., 2009).
- Betennelse: Kan fremme systemisk betennelse.
Kilder: Tidligere funnet i friterte matvarer, bakevarer (kjeks, kaker), snacks og visse margariner laget med delvis herdet fett. Mange land har forbudt eller sterkt begrenset industrielt transfett.
Samlet sett er de beste fettsyrene for kroppen de enumettede og flerumettede fettsyrene, med et sterkt fokus på omega-3. Mettet fett kan inngå i et balansert sunt kosthold i moderasjon, og industrielt transfett bør unngås helt for optimal helse og en aktiv livsstil.
Relatert: Hva er en fettsyre
Helsemessige fordeler av sunne fettsyrer
Inntaket av enumettet og flerumettet fett gir en rekke beviselige helsemessige fordeler som er avgjørende for et langt og sunt liv. Disse fordelene strekker seg utover hjertehelse og omfatter alt fra kognitiv funksjon til betennelsesdemping, noe som er relevant for en aktiv livsstil og trening.
Hjerte- og karsykdommer
Dette er kanskje det mest veldokumenterte området for fordelene med sunne fettsyrer.
- Kolesterolforbedring: Enumettet fett (MUFA) og flerumettet fett (PUFA), spesielt omega-3, kan bidra til å senke LDL-kolesterol og totalt kolesterol, samtidig som de opprettholder eller øker HDL-kolesterol (Hu, 2002; Mozaffarian & Wu, 2011). Dette forbedrer blodlipidprofilen og reduserer oppbyggingen av plakk i arteriene (aterosklerose).
- Redusert blodtrykk: Omega-3 fettsyrer kan bidra til å senke blodtrykket, spesielt hos personer med hypertensjon (Geisler & Sesso, 2010).
- Anti-arytmisk effekt: Omega-3 kan stabilisere hjerterytmen og redusere risikoen for alvorlige hjertearytmier (Leaf et al., 2003).
- Betennelsesdempende: Sunne fettsyrer reduserer kronisk systemisk betennelse, som er en drivkraft bak aterosklerose og andre hjerte- og karsykdommer (Calder, 2010).
Et sunt kosthold rikt på disse fettsyrene er en kraftig forebyggende strategi mot verdens ledende dødsårsak.
Hjernefunksjon og mental helse
Fett, spesielt omega-3 (DHA), er en hovedkomponent i hjernens struktur og er avgjørende for kognitiv funksjon gjennom hele livet.
- Hjernestruktur og utvikling: DHA er essensielt for normal utvikling av hjerne og syn hos spedbarn. For voksne er det viktig for å opprettholde hjernehelsen (Swanson et al., 2012).
- Kognitiv funksjon: Tilfredsstillende inntak av omega-3 er assosiert med bedre hukommelse, læringsevne og kognitiv funksjon generelt, og kan bidra til å redusere risikoen for kognitiv svikt og nevrodegenerative sykdommer som Alzheimers (Morris et al., 2003).
- Humør og psyke: Forskning antyder en sammenheng mellom omega-3 inntak og redusert risiko for depresjon, angst og andre stemningslidelser (Liu et al., 2015). Dette skyldes trolig deres rolle i nevrotransmitterfunksjon og betennelsesreduksjon.
Betennelsesdempende effekter
Kronisk lavgradig betennelse er en underliggende faktor i mange kroniske sykdommer, inkludert hjertesykdom, diabetes, kreft og autoimmune lidelser.
- Omega-3: EPA og DHA i omega-3 fettsyrer er forløpere til eikosanoider som har potente antiinflammatoriske effekter, noe som kan bidra til å redusere systemisk betennelse i kroppen (Calder, 2010).
- Balansert forhold: Et optimalt forhold mellom omega-3 og omega-6 er viktig for å modulere betennelsesresponsen. Et overskudd av omega-6 kan fremme betennelse, mens et høyere inntak av omega-3 kan dempe den (Simopoulos, 2016).
Cellehelse og hormonbalanse
Fett er fundamentalt for strukturen og funksjonen til hver eneste celle i kroppen, og spiller en nøkkelrolle i hormonbalansen.
- Cellemembraner: Fettsyrer er integrerte komponenter i cellemembranene, noe som sikrer deres flyt og evne til å kommunisere effektivt (Stillwell & Wassall, 2003).
- Hormonproduksjon: Kolesterol, som kommer fra kostholdsfett, er en forløper for viktige steroidhormoner, inkludert kjønnshormoner. Tilfredsstillende inntak av sunne fettkilder er derfor viktig for en sunn hormonbalanse, noe som påvirker alt fra metabolisme til reproduktiv helse og energinivåer for trening. Dette understreker hvor kritisk det er å velge hvilke fettsyrer som er best for kroppen for å opprettholde en optimal helse og en aktiv livsstil.
Sunne fettsyrer i trening og aktiv livsstil
For de som driver med regelmessig trening, enten det er løping, styrketrening eller annen fysisk aktivitet, spiller sunne fettsyrer en unik og avgjørende rolle for både ytelse, restitusjon og generell helse. Å inkludere de beste fettsyrene i et sunt kosthold kan optimalisere energi, redusere betennelse og støtte kroppens tilpasning til fysisk stress.
Energi for langvarig trening
Mens karbohydrater er den primære energikilden for høyintensiv trening, er fett en viktig energikilde for lav- til moderat intensitet og langvarig trening. Kroppen har nesten ubegrensede lagre av fett, i motsetning til de begrensede glykogenlagrene fra karbohydrater.
- Utholdenhet: Under langvarig utholdenhetstrening, som lengre løping eller sykling, blir fett i økende grad den primære energikilden ettersom glykogenlagrene tømmes (Brooks, 1997). En kropp som er “fettadaptert” kan mer effektivt bruke fett som drivstoff, noe som kan forbedre utholdenheten og forsinke utmattelse.
- Energireserve: Fettlagre gir en vedvarende energikilde som er avgjørende for langvarig fysisk aktivitet. Et sunt kosthold som inkluderer tilstrekkelig med sunne fettsyrer sikrer at kroppen har tilgang til denne viktige energireserven for trening.
Redusert betennelse og restitusjon
Intensiv trening kan forårsake mikroskader på muskler og ledd, noe som fører til betennelse. Omega-3 fettsyrer, spesielt EPA og DHA, har vist seg å ha potente antiinflammatoriske egenskaper som kan bidra til å redusere treningsindusert muskelømhet og fremskynde restitusjon.
- Muskelreparasjon: Ved å dempe betennelse kan omega-3 bidra til raskere muskelreparasjon og redusert muskelskade etter trening (Philipson et al., 2018). Dette er viktig for å opprettholde kontinuitet i trening og unngå overtrening.
- Leddsmerter: Antiinflammatoriske effekter kan også være gunstige for leddhelsen, spesielt for de som opplever leddsmerter etter høy-impakt aktiviteter som løping. Inkludering av fet fisk, linfrø eller chiafrø i kostholdet kan derfor være en verdifull strategi for idrettsutøvere og aktive individer for å støtte restitusjon og optimalisere trening.
Hormonell støtte for trening
Fett spiller en rolle i hormonproduksjonen, inkludert hormoner som er viktige for muskelvekst, restitusjon og generell metabolsk funksjon. Tilfredsstillende inntak av sunne fettsyrer er nødvendig for å opprettholde en sunn hormonbalanse, noe som indirekte kan støtte treningsresultater (Volek et al., 2000). Dette er en viktig del av en god livsstil for de som ønsker å maksimere fordelene av trening.
Samlet sett er de beste fettsyrene for kroppen avgjørende komponenter i et prestasjonsfremmende og restitusjonsstøttende kosthold for aktive individer. Det handler om å velge de riktige kildene til fett og integrere dem som en del av et balansert sunt kosthold.
Praktiske tips for å inkludere de beste fettsyrene i kostholdet
Å oversette kunnskapen om hvilke fettsyrer som er best for kroppen til praktiske spisevaner er nøkkelen til et sunt kosthold og en forbedret livsstil. Her er konkrete tips for å integrere sunne fettsyrer i din daglige rutine.
1. Prioriter umettet fett som primærkilde
Gjør enumettet og flerumettet fett til dine hovedkilder til fett.
- Olivenolje: Bruk extra virgin olivenolje i dressinger, til å dyppe brød (gjerne lavkarbo rundstykker med havregryn) og til lett steking. Den er en hjørnestein i Middelhavsdietten.
- Avokado: Inkluder avokado i salater, på brød, i smoothies (som smoothie med frosne bær og yoghurt) eller som en sideskål.
- Nøtter og frø: Spis en håndfull usaltede nøtter (mandler, valnøtter, pecannøtter) og frø (chiafrø, linfrø, solsikkefrø) som snacks, eller strø dem over frokostblandinger, yoghurt eller salater. Dette er en utmerket kilde til både sunt fett, fiber og protein.
- Fet fisk: Innta fet fisk (laks, makrell, sild, sardiner) 2-3 ganger i uken. Disse er de beste kildene til EPA og DHA omega-3. Stek, bak, grill eller damp fisken.
- Rapsolje: En god allround-olje for matlaging og baking, med en god balanse av omega-3 og omega-6.
2. Balanser inntaket av mettet fett
Du trenger ikke å eliminere mettet fett helt, men moderasjon er viktig.
- Velg magrere kjøttstykker: Velg magre utskjæringer av rødt kjøtt, som indrefilet av svin eller mager oksestek, og fjern synlig fett.
- Meieriprodukter: Velg magrere varianter av melk, yoghurt og ost for daglig bruk, men en liten mengde fullfettprodukter som kremfløte (til spesielle anledninger) kan inngå i et balansert kosthold. Vær bevisst på porsjonsstørrelser.
- Begrens kokosolje: Mens kokosolje har helsefordeler knyttet til MCT-innhold, er den også svært rik på mettet fett. Bruk den med måte.
3. Eliminer industrielt transfett
Sørg for å unngå industrielt produsert transfett helt.
- Les ingredienslister: Se etter “delvis herdet fett” eller “hydrogenerte oljer” på matvarer som kjeks, kaker, ferdigmat og friterte produkter. I Norge er industrielt transfett strengt regulert, men det kan fortsatt finnes i importerte produkter.
4. Vær bevisst på olje i matlagingen
Olje er en konsentrert kilde til fett, og dermed kalorier.
- Mål opp: Mål opp olje i stedet for å helle rett fra flasken. En spiseskje olivenolje er ca. 120 kalorier.
- Stek smart: Bruk non-stick panner eller små mengder olje ved steking.
- Dressinger og sauser: Vær bevisst på mengden olje i dressinger. Lag gjerne hjemmelagde dressinger for å kontrollere innholdet.
Disse praktiske tipsene hjelper deg å inkorporere de beste fettsyrene i ditt daglige kosthold, noe som vil bidra til en forbedret helse, optimal ytelse i trening (inkludert løping), og en mer vital og bærekraftig livsstil. Det handler om å ta informerte valg som gagner kroppen din på lang sikt.
Konklusjon
Hvilke fettsyrer er best for kroppen? Vitenskapen er tydelig: enumettet og flerumettet fett, spesielt omega-3 fettsyrer som EPA og DHA, troner øverst. Disse essensielle fettsyrene, funnet i kilder som olivenolje, avokado og fet fisk, er avgjørende for hjertehelse, hjernefunksjon, betennelsesdemping og hormonbalanse. Et sunt kosthold bør prioritere disse, mens mettet fett inntas i moderasjon, og industrielt transfett unngås helt. For din helse, trening (inkludert løping), og en optimal livsstil, bidrar riktig fettinntak med vedvarende energi, forbedret restitusjon og generell velvære. Ved å fokusere på kvalitet fremfor kvantitet, og bevisst velge dine fettkilder, kan du nære kroppen din optimalt og støtte dens komplekse funksjoner for et vitalt liv.
- Astrup, A., Magkos, F., Bier, D. M., Brenna, J. T., de Oliveira Otto, M. C., Hill, J. O., … & Lichtenstein, A. H. (2020). Saturated Fats and Health: A Reassessment and Proposal for Food-Based Recommendations: JACC State-of-the-Art Review. Journal of the American College of Cardiology, 76(7), 844-855.
- Brooks, G. A. (1997). Importance of the “crossover” concept in exercise metabolism. Sports Medicine, 24(1), 1-10.
- Calder, P. C. (2010). Omega-3 fatty acids and inflammatory processes: from molecules to man. Biochemical Society Transactions, 38(5), 1245-1251.
- Geisler, B. P., & Sesso, H. D. (2010). The role of omega-3 fatty acids in the prevention of cardiovascular disease. Current Atherosclerosis Reports, 12(1), 8-15.
- Hu, F. B. (2002). Dietary fatty acids and the prevention of cardiovascular disease. Progress in Lipid Research, 41(5), 379-386.
- Lopez, S., Olmedilla-Alonso, B., & Herrero-Jáuregui, C. (2018). Role of monounsaturated fatty acids in the prevention of chronic diseases. Nutrients, 10(12), 1957.
- Mason, J. B. (2007). Vitamins, minerals, and the gut. Gut, 56(12), 1735-1744.
- McGee, H. (2004). On Food and Cooking: The Science and Lore of the Kitchen. Scribner.
- Mozaffarian, D., & Wu, J. H. (2011). Omega-3 Fatty Acids and Cardiovascular Disease: Effects on Risk Factors, Biomarkers, and Clinical Events. Journal of the American College of Cardiology, 58(20), 2047-2067.
- Mozaffarian, D., Aro, A., & Willett, W. C. (2009). Health effects of trans-fatty acids: experimental and obserMVAional evidence. European Journal of Clinical Nutrition, 63(S2), S5-S21.
- Nordiske Næringsstoffanbefalinger. (2012). Nordic Nutrition Recommendations 2012: Integrating nutrition and physical activity. Nordic Council of Ministers.
- Pfeiffer, C. M., Betz, H. E., & Fazili, Z. (2005). Biochemical indicators of folate and vitamin B12 status: a systematic review. Journal of Nutrition, 135(5), 1162S-1172S.
- Philipson, E. A., Smith, C. M., & Smith, T. J. (2018). Fish oil supplementation and exercise performance. Journal of Sports Science & Medicine, 17(2), 295-303.
- Schwab, U., Lauritzen, L., Tholstrup, C., Haldorssoni, T., Riserus, U., Uusitupa, M., & Becker, W. (2014). Effect of the amount and type of dietary fat on cardiometabolic risk factors and risk of type 2 diabetes: a systematic review and meta-analysis. Food & Nutrition Research, 58(1).
- Simopoulos, A. P. (2016). An Increase in the Omega-6/Omega-3 Fatty Acid Ratio Increases the Risk for Obesity. Nutrients, 8(3), 128.
- Siri-Tarino, P. W., Sun, Q., Hu, F. B., & Krauss, R. M. (2010). Meta-analysis of prospective cohort studies evaluating the association of saturated fat intake with cardiovascular disease. The American Journal of Clinical Nutrition, 91(3), 535-546.
- Stillwell, W., & Wassall, S. R. (2003). Docosahexaenoic acid and the arachidonic acid cascade. Lipids, 38(8), 801-808.
- Swanson, D., Block, R., & Mousa, S. A. (2012). Omega-3 Fatty Acids EPA and DHA: Health Benefits Throughout Life. Advances in Nutrition, 3(1), 1-7.
- Volek, J. S., Duncan, N. D., Mazzetti, G. P., Staron, R. S., Putukian, M., Gomez, A. L., … & Kraemer, W. J. (2000). Acute hormonal responses to a carbohydrate-restricted diet and resistance exercise. Metabolism, 49(9), 1152-1158.

