Voltarol Forte gel er et effektivt verktøy mot lokal smerte, men selv et preparat som påføres huden har en farmakologisk profil og potensielle bivirkninger som enhver bruker bør kjenne til.
I jakten på rask lindring fra muskelsmerter, forstuinger eller leddplager, er Voltarol Forte gel et vanlig valg for mange. Fordelen med en topikal gel er dens evne til å levere en høy konsentrasjon av virkestoffet direkte til det smertefulle området, med redusert risiko for de systemiske bivirkningene man ser ved tablettbehandling. Likevel er det en utbredt misforståelse at “lokal behandling” er synonymt med “risikofri behandling”. En dyptgående forståelse av de mulige bivirkningene, både de vanlige og de sjeldne, er avgjørende for trygg og fornuftig bruk, spesielt for personer med en aktiv livsstil.
Grunnleggende farmakologi: diklofenak og NSAID-mekanismen
For å kunne analysere bivirkningene av Voltarol Forte gel på en meningsfull måte, må vi først forstå virkningsmekanismen til det aktive stoffet, diklofenak. Denne mekanismen er kilden til både den ønskede effekten og de uønskede bivirkningene.
Få helseråd på e-post
Ukentlige tips om trening, restitusjon og mental balanse – for bedre helse i hverdagen.
Vi verner om personvernet ditt. Du kan melde deg av når som helst.Virkestoffet diklofenak og dets rolle
Diklofenak tilhører en legemiddelklasse kjent som NSAIDs (Non-Steroidal Anti-Inflammatory Drugs), eller ikke-steroide antiinflammatoriske midler. Dette er en av verdens mest brukte legemiddelgrupper, med medlemmer som ibuprofen og naproksen. Diklofenak er ansett som et av de mer potente NSAIDs, med en kraftig betennelsesdempende og smertestillende effekt.
Hemming av COX-enzymer: kilden til både effekt og bivirkninger
Alle NSAIDs virker ved å hemme en gruppe enzymer i kroppen kalt syklooksygenase (COX). Disse enzymene er ansvarlige for å produsere stoffer kalt prostaglandiner. Prostaglandiner har en rekke funksjoner, men i skadet vev er de sentrale i å skape betennelse, hevelse og smerte. Ved å blokkere COX-enzymene, reduserer diklofenak produksjonen av disse prostaglandinene, noe som gir den ønskede smertestillende og betennelsesdempende effekten.
Problemet er at det finnes ulike typer COX-enzymer, der de to viktigste er COX-1 og COX-2.
- COX-2 er primært involvert i betennelsesprosesser ved skade. Hemming av COX-2 er derfor i stor grad ansvarlig for den terapeutiske effekten av NSAIDs.
- COX-1 spiller en rekke viktige “vedlikeholdsroller” i kroppen. Det produserer prostaglandiner som beskytter slimhinnen i magesekken mot magesyre, bidrar til normal nyrefunksjon, og er viktig for blodplatefunksjonen. Mange NSAIDs, inkludert diklofenak, er uselektive, noe som betyr at de hemmer både COX-1 og COX-2. Hemmingen av det beskyttende COX-1-enzymet er den primære årsaken til mange av de velkjente bivirkningene ved oral bruk av NSAIDs, som magesår og økt blødningsrisiko.
Topikal påføring: hvorfor er bivirkningene annerledes?
Den avgjørende faktoren som skiller Voltarol Forte gel fra diklofenak-tabletter, er administrasjonsformen. Måten virkestoffet kommer inn i kroppen på, endrer risikoprofilen dramatisk.
Farmakokinetikk: reisen gjennom huden
Når gelen påføres huden, må diklofenak-molekylet trenge gjennom hudens ytre lag (stratum corneum) for å nå de dypere vevene som muskler og ledd. Huden er en formidabel barriere, og denne prosessen er relativt ineffektiv. Formuleringen av Voltarol Forte gel er designet for å forbedre denne penetrasjonen, men det er likevel bare en brøkdel av virkestoffet som når målet.
Lav systemisk absorpsjon: nøkkelen til en forbedret sikkerhetsprofil
Det viktigste poenget er den lave systemiske absorpsjonen. Studier har vist at mengden diklofenak som når den systemiske blodsirkulasjonen etter påføring av gel, er svært lav. Plasmakonsentrasjonen er typisk mindre enn 1 % av det man oppnår etter inntak av en tilsvarende dose i tablettform. Dette betyr at resten av kroppen, inkludert magesekken, hjertet og nyrene, kun blir eksponert for en minimal mengde av legemiddelet. Det er denne lave systemiske eksponeringen som er hovedårsaken til at topikal diklofenak har en betydelig bedre sikkerhetsprofil enn oral diklofenak.
Høy lokal konsentrasjon
Samtidig som den systemiske konsentrasjonen er lav, oppnår man en relativt høy konsentrasjon av diklofenak direkte i vevet under påføringsstedet. Dette gir en målrettet betennelsesdempende effekt akkurat der den trengs, uten å belaste resten av kroppen unødvendig.
Relatert: Orudis eller Voltaren gel
Lokale bivirkninger: hudens reaksjon
Den desidert vanligste kategorien av bivirkninger fra Voltarol Forte gel er lokale reaksjoner i huden der gelen har blitt påført. Disse er vanligvis milde og forbigående.
Vanlige hudreaksjoner: utslett, kløe og irritasjon
Disse reaksjonene oppstår hos opptil 1 av 10 brukere. De vanligste er:
- Utslett: Ofte i form av et mildt, rødt og nuppete utslett.
- Kløe (pruritus): En irriterende kløe i det behandlede området.
- Rødhet (erytem): Huden blir rød og irritert.
- Dermatitt: En generell betegnelse på hudbetennelse.
- Tørrhet eller avflassing av huden. Disse reaksjonene skyldes vanligvis en direkte irritativ effekt av enten virkestoffet eller hjelpestoffene i gelen (som alkohol). I de fleste tilfeller er reaksjonene milde og forsvinner hvis man slutter å bruke produktet.
Fotosensitivitet: en oversett, men viktig risiko
En mindre vanlig, men viktig bivirkning er fotosensitivitet. Dette er en økt følsomhet i huden for sollys (både UVA og UVB). Hvis det behandlede hudområdet utsettes for direkte sollys eller solarium under og i en periode etter behandlingen, kan det oppstå en kraftig, solbrent-lignende reaksjon med rødhet, hevelse og i verste fall blemmer. Det er derfor en sterk anbefaling i pakningsvedlegget om å beskytte det behandlede området mot sollys i minst to uker etter avsluttet behandling. For en løper som behandler et “løperkne” om sommeren, er dette en spesielt viktig forholdsregel å være klar over.
Sjeldne, men alvorlige hudreaksjoner
Selv om det er ekstremt sjeldent, er det rapportert om alvorlige, generaliserte hudreaksjoner i forbindelse med bruk av NSAIDs, inkludert topikal diklofenak. Tilstander som Stevens-Johnsons syndrom (SJS) og toksisk epidermal nekrolyse (TEN) er alvorlige, livstruende reaksjoner som involverer utbredt blemmedannelse og avskalling av huden. Det er viktig å understreke at risikoen er svært lav, men dersom man utvikler blemmer eller et utbredt utslett etter bruk av gelen, må man avslutte bruken umiddelbart og kontakte lege.
Systemiske bivirkninger: når gelen påvirker resten av kroppen
Selv om den systemiske absorpsjonen er lav, er den ikke null. Hos sensitive individer, ved bruk over store hudområder, eller ved langvarig bruk, kan nok virkestoff nå blodbanen til å kunne forårsake systemiske bivirkninger. Risikoen er betydelig lavere enn ved tablettbruk, men den eksisterer.
Gastrointestinale plager: redusert, men ikke eliminert risiko
De vanligste systemiske bivirkningene av orale NSAIDs er relatert til mage-tarmsystemet (magesmerter, kvalme, magesår). På grunn av den lave systemiske konsentrasjonen er risikoen for slike bivirkninger ved bruk av Voltarol Forte gel svært lav. Imidlertid er det rapportert om tilfeller av magesmerter, fordøyelsesbesvær og kvalme. Personer med en kjent historie med magesår eller inflammatorisk tarmsykdom bør utvise spesiell forsiktighet og diskutere bruken med en lege.
Kardiovaskulære betraktninger: hjertet og blodtrykket
Det er velkjent fra store studier at systemisk bruk av NSAIDs, og spesielt diklofenak, er assosiert med en liten, men signifikant økt risiko for alvorlige hjerte-kar-hendelser som hjerteinfarkt og slag. Denne risikoen antas å skyldes hemming av prostaglandiner som er viktige for å regulere blodtrykk og blodproppdannelse. For topikal diklofenak er den systemiske eksponeringen så lav at de fleste studier og regulatoriske myndigheter anser den kardiovaskulære risikoen for å være neglisjerbar for personer uten kjent hjertesykdom. Likevel anbefales det at personer med etablert hjerte-karsykdom, ukontrollert høyt blodtrykk eller som nylig har hatt et hjerteinfarkt, unngår bruk av produktet eller kun bruker det i samråd med lege.
Nyrene og væskebalansen: en spesiell bekymring for idrettsutøvere
Dette er et svært viktig punkt for den aktive delen av befolkningen. Prostaglandiner spiller en avgjørende rolle i å opprettholde en god blodgjennomstrømning i nyrene. Under normale forhold er dette sjelden et problem. Men i situasjoner der nyrene allerede er under stress, som ved dehydrering, kan hemming av disse prostaglandinene føre til en akutt reduksjon i nyrefunksjonen. For en løper eller en annen utholdenhetsutøver som kan bli betydelig dehydrert under en lang og hard treningsøkt, representerer dette en reell risiko. Kombinasjonen av dehydrering og et NSAID (selv med lav systemisk absorpsjon) kan i verste fall føre til akutt nyreskade. Anbefalingen er derfor klar: unngå bruk av NSAIDs, inkludert gel, i timene før og under krevende fysisk aktivitet hvor betydelig væsketap forventes. God hydrering er alltid den viktigste forholdsregelen.
Astma og luftveisreaksjoner
Omtrent 10 % av voksne med astma har en tilstand kjent som aspirin-forverret luftveissykdom (AERD). Hos disse individene kan inntak av aspirin eller andre NSAIDs utløse et akutt astmaanfall. Selv om risikoen er betydelig lavere med topikal påføring, er det rapportert om tilfeller der bruk av diklofenak gel har forverret astmasymptomer. Personer med kjent astma, og spesielt de som vet at de reagerer på NSAIDs, bør derfor bruke Voltarol Forte gel med stor forsiktighet.
Relatert: Orudis gel vs Voltaren gel
Livsstil og risikohåndtering: hvordan bruke Voltarol Forte tryggest mulig
Kunnskap om potensielle bivirkninger er nøkkelen til å kunne bruke legemidler på en trygg og ansvarlig måte. Dette innebærer å kjenne sin egen helsetilstand og å følge bruksanvisningen nøye.
Identifisering av risikogrupper: hvem bør være ekstra forsiktig?
Selv om Voltarol Forte gel er et reseptfritt legemiddel, er det ikke egnet for alle. Følgende grupper bør utvise spesiell forsiktighet og helst rådføre seg med lege eller farmasøyt før bruk:
- Personer med kjent allergi mot diklofenak, aspirin eller andre NSAIDs.
- Gravide (spesielt i siste trimester) og ammende.
- Personer med astma, spesielt de med nesepolypper og AERD.
- Personer med en historie med magesår eller blødninger i mage-tarmsystemet.
- Personer med alvorlig hjerte-, lever- eller nyresykdom.
- Eldre, da de generelt er mer sårbare for bivirkninger.
Kostholdets rolle i å beskytte magen og dempe betennelse
Selv om magerisikoen er lav, kan en proaktiv tilnærming til kosthold bygge en mer robust mage-tarm-helse. Et kosthold rikt på fiber, probiotika (fra fermentert mat som yoghurt og kefir) og antioksidanter kan styrke slimhinnebarrieren. Samtidig kan et anti-inflammatorisk kosthold, som tidligere beskrevet, bidra til å redusere det underliggende behovet for betennelsesdempende medikamenter.
Riktig påføringsteknikk for å minimere risiko
Korrekt bruk er essensielt for å maksimere effekten og minimere risikoen.
- Bruk den medfølgende målekapselen eller applikatoren for å sikre riktig dose.
- Påfør gelen kun på frisk, intakt hud. Unngå sår, kutt, eksem eller utslett.
- Masser gelen forsiktig inn.
- Unngå å dekke området med tette, okklusive bandasjer, da dette kan øke absorpsjonen.
- Vask hendene grundig etter påføring for å unngå å overføre gelen til øyne eller slimhinner.
- Vent til gelen har tørket før du tar på klær.
Voltarol Forte i en trenings- og idrettskontekst: et tveegget sverd
Bruken av NSAIDs i idrett er utbredt, men også kontroversiell. Det er avgjørende å skille mellom fornuftig, symptomlindrende behandling og uforsvarlig bruk for å maskere smerte.
Å maskere smerte vs. å behandle betennelse
Den største faren er å bruke gelen som en “quick fix” for å kunne fortsette å trene med en skade. Smerte er et kritisk beskyttelsessignal. Ved å dempe dette signalet og fortsette å belaste et skadet vev, øker man risikoen for å forverre skaden betydelig. Gelen bør primært brukes for å dempe smerte og betennelse i hvile- og restitusjonsperioder, ikke for å muliggjøre smertefull trening.
Betydningen for helingsprosessen: demping av nødvendig betennelse
Dette er et viktig konsept. Den akutte betennelsesresponsen etter en skade er ikke en feil fra kroppens side; det er det første, helt nødvendige steget i en kompleks helingsprosess. Betennelsen rydder opp i skadet vev og signaliserer til kroppen at reparasjonsarbeidet skal starte. Ved å bruke et kraftig betennelsesdempende middel umiddelbart etter en akutt skade (f.eks. en muskelstrekk), er det en teoretisk mulighet for at man forstyrrer og forsinker disse naturlige helingsprosessene. Den nyeste konsensusen innen idrettsmedisin (POLICE-prinsippet: Protection, Optimal Loading, Ice, Compression, EleMVAion) har nedtonet rollen til anti-inflammatoriske midler i den helt akutte fasen.
Strategisk bruk for løperen og styrkeutøveren
En fornuftig, strategisk bruk av Voltarol Forte gel for en idrettsutøver innebærer:
- Kortvarig bruk: Brukes i en begrenset periode (f.eks. 3-7 dager) for å håndtere en klar overbelastningsbetennelse, som en seneskjedebetennelse eller en mild forstuing.
- Som en del av en helhetlig plan: Bruken må kombineres med den viktigste behandlingen: avlastning fra provoserende aktivitet og oppstart av et tilpasset rehabiliteringprogram.
- Fokus på årsak, ikke symptom: Gelen behandler symptomet (betennelsen). Den virkelige løsningen ligger i å identifisere og korrigere den underliggende årsaken til overbelastningen – enten det er dårlig teknikk, for rask progresjon eller muskulære ubalanser.
Konklusjon
Voltarol Forte gel er et potent og verdifullt verktøy for kortvarig, lokal behandling av smerte og betennelse, med en sikkerhetsprofil som er betydelig bedre enn for orale NSAIDs. Dets effektivitet og relative trygghet hviler imidlertid på en grunnleggende forutsetning: informert og ansvarlig bruk. Å anerkjenne at “topikal” ikke betyr “uten bivirkninger”, å forstå de sjeldne, men reelle systemiske risikoene, og å respektere kroppens smertesignaler er avgjørende. Et legemiddel som dette bør aldri være en erstatning for en sunn livsstil, god treningsteknikk eller adekMVA restitusjon. Det bør snarere sees på som et midlertidig hjelpemiddel som kan gi lindring og åpne et vindu for den egentlige helbredelsen – den som skjer gjennom bevegelse, rehabilitering og en dypere forståelse av kroppens behov.
- Altman, R., Barkin, R. L., & Moskowitz, R. W. (2009). Topical therapy for osteoarthritis: clinical and safety outcomes of studies of diclofenac sodium 1% gel. Postgraduate Medicine, 121(4), 139–147.
- Brune, K., & Patrignani, P. (2015). New insights into the use of currently available non-steroidal anti-inflammatory drugs. Journal of Pain Research, 8, 105–118.
- Derry, S., Moore, R. A., Gaskell, H., McIntyre, M., & Wiffen, P. J. (2015). Topical NSAIDs for acute musculoskeletal pain in adults. Cochrane Database of Systematic Reviews, (6), CD007402.
- Harirforoosh, S., Asghar, W., & Jamali, F. (2013). Adverse effects of nonsteroidal antiinflammatory drugs: an update of gastrointestinal, cardiovascular and renal complications. Journal of Pharmacy & Pharmaceutical Sciences, 16(5), 821–847.
- Heyneman, C. A., Lawless-Lydia, R. F., & A. C. (2016). Diclofenac sodium topical solution 1.5% w/w with dimethyl sulfoxide for the treatment of primary osteoarthritis of the knee: a review of its efficacy and safety. Clinical Interventions in Aging, 11, 93–99.
- Kuehl, K. S. (2010). Exercise-induced inflammation and muskuloskeletal injury. In ACSM’s Current Sports Medicine Reports (Vol. 9, No. 3, pp. 153-157). American College of Sports Medicine.
- Massey, T., Derry, S., Moore, R. A., & McQuay, H. J. (2010). Topical NSAIDs for acute pain in adults. Cochrane Database of Systematic Reviews, (6), CD007402.
- McGettigan, P., & Henry, D. (2011). Cardiovascular risk with non-steroidal anti-inflammatory drugs: systematic review of population-based controlled obserMVAional studies. PLoS Medicine, 8(9), e1001098.
- Schoenfeld, B. J. (2012). The use of nonsteroidal anti-inflammatory drugs for exercise-induced muscle damage: implications for skeletal muscle development. Sports Medicine, 42(12), 1017–1028.
- Si-Hoe, K. M., Shord, S., & Shord, S. S. (2007). Clinical pharmacology of the topical diclofenac patch. Pharmacotherapy: The Journal of Human Pharmacology and Drug Therapy, 27(9), 1266-1279.
- Stanos, S. P. (2007). Topical agents for the management of musculoskeletal pain. Journal of Pain and Symptom Management, 33(3), 342–355.
- Trelle, S., Reichenbach, S., Wandel, S., Hildebrand, P., Tschannen, B., Villiger, P. M., … & Jüni, P. (2011). Cardiovascular safety of non-steroidal anti-inflammatory drugs: network meta-analysis. BMJ, 342, c7086.
- Underwood, M., & Ashby, D. (2009). Topical NSAIDs. BMJ, 338, b1396.
- Ziltener, J. L., Leal, S., & Fournier, P. E. (2010). Non-steroidal anti-inflammatory drugs for athletes: an update. Annals of Physical and Rehabilitation Medicine, 53(4), 278–288.

