
Rapsolje er omstridt, men få vet hva forskningen faktisk sier om helse, løping, trening og hverdagskosthold – og hvorfor akkurat denne oljen angår deg, uansett livsstil.
Hva er rapsolje, og hvorfor reises spørsmål om hvorvidt den er farlig?
Rapsolje er en av verdens mest brukte planteoljer. Den fremstilles fra frøene til planten Brassica napus, også kalt raps. I løpet av de siste tiårene har den gått fra å være nesten ukjent i norske hjem til å bli standardoljen i mange kjøkken, kantiner og idrettskretser. Samtidig har debatten rast, spesielt på nett, om oljen er helsefarlig eller tvert imot en av de sunneste oljevalgene du kan gjøre.
Mange forbinder rapsolje med begreper som “industriell mat”, “prosessert fett”, omega-6, og frykt for betennelser eller hjerte- og karsykdom. På den andre siden finner vi helsemyndigheter og forskere som fremhever rapsoljens gunstige fettsyreprofil, dens innhold av omega-3 og dens nøytralitet i matlaging.
Få kostholdstips på e-post
Enkle oppskrifter og praktiske råd for energi, helse og restitusjon – rett i innboksen.
Vi verner om personvernet ditt. Du kan melde deg av når som helst.For å gi deg et mest mulig komplett og pålitelig bilde vil denne artikkelen undersøke, belyse og analysere alt fra oljeproduksjonens kjemi til ernæring, effekter for løping, trening, livsstil, helse og et sunt kosthold – og gå grundig inn i myter, motsetninger og muligheter for deg som ønsker å ta informerte valg.
Hvordan fremstilles rapsolje, og hva skiller kaldpresset fra raffinert olje?
Hvordan utvinnes rapsolje fra frø til ferdig produkt?
Produksjonsprosessen starter med innhøsting av rapsfrøene. Disse kan enten presses mekanisk (kaldpresset) eller varmebehandles og utsettes for kjemisk ekstraksjon (raffinert olje).
- Kaldpresset rapsolje:
Fremstilles ved å presse frøene uten oppvarming. Dette gir en olje med mer smak, farge og noe høyere innhold av antioksidanter, men også kortere holdbarhet. - Raffinert rapsolje:
Frøene varmes opp og oljen ekstraheres, gjerne med løsemidler som heksan. Oljen renses, nøytraliseres, blekes og deodoriseres, noe som fjerner lukt, smak, farge og de fleste forurensninger, men også en del mikronæringsstoffer og bioaktive stoffer.
Hva betyr dette for ernæringsinnhold og helse?
- Kaldpresset olje beholder mer E-vitamin og plantefenoler, men tåler mindre stekevarme.
- Raffinert olje har nøytral smak og høyere røykpunkt, men lavere innhold av enkelte næringsstoffer.
Valget mellom kaldpresset og raffinert rapsolje bør derfor tilpasses både bruksområde og personlige behov, enten du er mosjonist, idrettsutøver, småbarnsforelder eller ønsker å leve med et bevisst og sunt kosthold.
Hva inneholder rapsolje – og hvorfor anses den som spesiell blant planteoljene?
Hvilke fettsyrer finner vi i rapsolje?
Rapsolje utmerker seg ved sin unike sammensetning av fettsyrer:
- Enumettet fett (oljesyre): Ca. 60–65 %, samme type fett som i olivenolje.
- Flerumettet fett: Ca. 28–30 %, derav 20 % omega-6 (linolsyre) og 8–12 % omega-3 (alfalinolensyre).
- Mettet fett: Bare 6–8 %, betydelig lavere enn i de fleste andre planteoljer og animalsk fett.
Dette gir rapsoljen en balanse mellom omega-3 og omega-6 som er bedre enn nesten alle andre planteoljer, inkludert solsikkeolje, maisolje og til dels olivenolje (Chen et al., 2022).
Hva annet enn fett finnes i rapsolje?
Rapsolje inneholder også:
- Vitamin E (tokoferoler): Viktig antioksidant for cellenes beskyttelse og immunforsvar.
- Plantefenoler: Bidrar til å redusere oksidativt stress.
- Fytosteroler: Kan senke kolesterolnivået i blodet.
- Svært lite transfett: Rapsolje inneholder naturlig nær null transfett, såfremt den ikke er delvis herdet (dette er sjeldent i Europa og Norge).
Relatert: Er rapsolje usunt
Hvorfor har rapsolje fått rykte på seg for å være farlig?
Hvor kommer bekymringene fra?
- Industriell produksjon:
Mange er skeptiske til kjemisk ekstraksjon, raffineringsprosesser og bruk av løsemidler. - Omega-6/omega-3-forhold:
Det sies ofte at planteoljer inneholder for mye omega-6 i forhold til omega-3, noe som kan fremme betennelser. Rapsolje har imidlertid bedre balanse enn de fleste oljer (Simopoulos, 2016). - Bruk av genmodifisert raps (GMO):
I noen land (ikke i Norge per 2024) brukes GMO-raps, noe som har skapt debatt om både helse og miljø. - Myten om erukasyre:
Tidligere var rapsolje forbundet med høyt innhold av erukasyre, en fettsyre som i store doser kan skade hjertet. Moderne rapsolje (Canola) inneholder nesten ingen erukasyre og er trygg å spise (EFSA, 2016). - Bekymringer om bearbeidet mat:
Mange knytter rapsolje til ultraprosesserte produkter og frossenmat.
Finnes det dokumentasjon på helsefarlighet?
Den dominerende faglige konsensusen er at rapsolje, brukt i vanlige mengder, ikke utgjør noen helserisiko for friske mennesker. Store helseinstitusjoner og myndigheter i EU, Canada og Norge anbefaler rapsolje som en del av et sunt og balansert kosthold (Helsedirektoratet, 2022; Health Canada, 2012).
Hvordan påvirker rapsolje kroppen – og hvilken rolle spiller den for trening, løping og fysisk prestasjon?
Hvilken betydning har fettsyresammensetningen for helse?
Enumettet fett er kjent for å redusere LDL-kolesterol (“dårlig kolesterol”) og øke HDL-kolesterol (“godt kolesterol”). Flerumettet fett, særlig omega-3, er viktig for cellefunksjon, antiinflammatoriske prosesser og normal utvikling av hjerne og nervesystem (Mensink et al., 2016).
Omega-6 er essensielt for kroppen, men et høyt inntak i forhold til omega-3 kan teoretisk fremme betennelser hvis balansen er dårlig. Rapsolje gir et forhold på ca. 2:1, som regnes som optimalt for nordisk kosthold og helse (Simopoulos, 2016).
Hvordan påvirker rapsolje blodsukker, vekt og metabolisme?
Studier har vist at rapsolje kan bidra til:
- Bedre blodsukkerkontroll sammenlignet med mettet fett (Jenkins et al., 2014)
- Økt metthetsfølelse og lettere vektkontroll ved moderat bruk (Maki et al., 2018)
- Lavere risiko for metabolsk syndrom, hjerte- og karsykdom og type 2-diabetes (Schwab et al., 2014)
Er rapsolje bra eller dårlig for utøvere og aktive mennesker?
For personer som trener mye eller driver med løping og idrett, er tilstrekkelig inntak av sunne fettsyrer avgjørende. Fett gir langsom, stabil energi til lav- og moderatintensiv aktivitet, og de essensielle fettsyrene støtter cellefunksjon, hormonbalanse og restitusjon (Burke & Hawley, 2018).
Rapsolje tåler moderat varme og kan brukes i kornblandinger, barer, salater og stekte grønnsaker. Dens nøytrale smak gjør at den enkelt kan tilsettes smoothies, yoghurtdesserter eller energibarer for å gi kaloritetthet til utøvere med høyt energibehov.
Kan rapsolje inngå i kostholdet for løpere, styrketrenende og mosjonister?
Absolutt. Rapsolje gir:
- Essensielle fettsyrer som støtter immunforsvar, cellehelse og hormonproduksjon
- Vitamin E, som motvirker oksidativt stress etter trening
- Mulighet for energiøkning uten å øke volumet på maten (nyttig ved energikrevende idrett eller restitusjon)
Sammenliknet med olivenolje, kokosolje eller smør har rapsolje en gunstigere balanse av fettsyrer og mindre mettet fett. Dette kan være fordelaktig for både prestasjon og langsiktig helse (Hooper et al., 2020).
Hva sier forskning om rapsolje og hjerte- og karsykdom?
Kan rapsolje redusere risikoen for hjerteinfarkt og slag?
Flere store metaanalyser har undersøkt sammenhengen mellom planteoljer og hjertehelse. Rapsolje, sammen med olivenolje, skiller seg ut som særlig gunstig:
- Reduserer LDL-kolesterol sammenlignet med mettet fett (Schwab et al., 2014)
- Bidrar til lavere blodtrykk og forbedret blodårefunksjon (Kris-Etherton et al., 2020)
- Assosieres med lavere forekomst av hjerteinfarkt og slag i befolkninger som bruker mye rapsolje (Rosqvist et al., 2019)
Er det risiko ved å bruke mye rapsolje?
Rapsolje er energitett (ca. 900 kcal per 100 gram) og bør brukes i moderate mengder for å unngå overvekt. For friske voksne er det ingen dokumentert risiko ved normalt inntak.
For personer med svært lavt energibehov, fedme eller spesielle metabolske sykdommer kan overdrevent oljeinntak gi utfordringer. Likevel er risikoen vesentlig lavere enn ved tilsvarende mengder mettet fett (Hooper et al., 2020).
Relatert: Hvilke fettsyrer er best for kroppen
Hva med rapsolje og betennelse – fremmer eller demper den inflammasjon?
Hva sier forskningen om rapsolje og inflammasjonsprosesser?
En sentral bekymring har vært at omega-6-fettsyrer fra planteoljer fremmer lavgradig betennelse. Nyere oversiktsstudier og metaanalyser viser at rapsolje – på grunn av sitt innhold av både omega-6 og omega-3 – ikke øker inflammasjon, og i mange tilfeller tvert imot kan redusere inflammasjonsmarkører hos friske personer (Serra-Majem et al., 2022).
Rapsolje kan inngå i et balansert kosthold med mye grønnsaker, fisk, fullkorn og nøtter, uten å gi negative utslag for betennelsesnivået i kroppen. Dette er spesielt viktig for folk som trener mye, ettersom kronisk inflammasjon kan hemme restitusjon og ytelse.
Hvem bør være ekstra oppmerksomme på omega-6?
For de aller fleste er det ikke nødvendig å overvåke inntaket av omega-6 så lenge du har tilstrekkelig omega-3 fra fisk, linfrø, chia, valnøtter eller rapsolje selv (Simopoulos, 2016). Unntak er enkelte med autoimmune sykdommer eller svært høyt inntak av ferdigmat laget på solsikke- eller maisolje.
Kan rapsolje være problematisk for spesielle grupper – barn, gravide eller syke?
Er rapsolje trygt for barn og gravide?
Norske og internasjonale helsemyndigheter anbefaler rapsolje som en trygg fettkilde for både gravide, ammende og små barn. Oljen gir essensielle fettsyrer som støtter hjerne- og synsutvikling, og dens lave innhold av mettet fett anses som gunstig for både vekst og helse (Helsedirektoratet, 2022).
Kan personer med allergi reagere på rapsolje?
Rapsallergi er svært sjeldent. Raffinert olje inneholder nesten ingen proteinrester og er trygt for de aller fleste, inkludert personer med pollenallergi mot korsblomstrede vekster. Kaldpresset olje kan teoretisk inneholde spor av proteiner, men reaksjoner er nesten ikke rapportert (Sicherer, 2011).
Finnes det spesielle hensyn for personer med leversykdom, nyresvikt eller metabolske sykdommer?
For personer med svært lavt energibehov, visse fettfordøyelsesproblemer eller sykdommer som krever strengt regulert kosthold, bør alt fettinntak tilpasses individuelt og i samråd med lege eller klinisk ernæringsfysiolog.
Hvilke vanlige myter og feiloppfatninger finnes om rapsolje?
- “Rapsolje er kun industrimat.”
Rapsolje brukes i både hjemmelaget og industriell mat, men den kan være et fullverdig og sunt valg i begge sammenhenger. - “Den inneholder transfett.”
Rapsolje inneholder naturlig svært lite transfett, med mindre den er delvis herdet (sjelden i Norge). - “Rapsolje gir kreft.”
Det finnes ingen solid dokumentasjon på at rapsolje øker kreftrisiko hos mennesker. - “Bare olivenolje er sunt.”
Rapsolje har en like gunstig fettsyreprofil og inneholder til og med mer omega-3 enn olivenolje. - “Rapsolje tåler ikke steking.”
Raffinert rapsolje tåler høyere varme enn kaldpresset olje og de fleste andre planteoljer.
Hvordan velge, oppbevare og bruke rapsolje for best effekt?
Hvordan velger du riktig rapsolje til ditt behov?
- Kaldpresset:
Mest smak og mikronæringsstoffer, egnet til salater, dressinger og lav-temperatur matlaging. - Raffinert:
Nøytral smak, høyere røykpunkt (ca. 220°C), egnet til steking, baking, wok og grilling.
Velg gjerne kaldpresset olje til kald bruk og raffinert til varme retter.
Hvordan bør rapsolje oppbevares?
- Mørkt og kjølig, godt lukket flaske.
- Unngå direkte sollys og varme.
- Bruk innen 3–6 måneder etter åpning for å unngå harskning, spesielt for kaldpresset olje.
Hvor mye rapsolje er anbefalt per dag?
Det anbefales å variere fettkildene. 1–2 spiseskjeer rapsolje daglig gir tilstrekkelig omega-3 og enumettet fett for de fleste voksne, men det totale fettinntaket bør utgjøre 25–40 % av energien i kosten (Nordic Nutrition Recommendations, 2023).
Hvordan bruke rapsolje i et sunt, aktivt kosthold og tilpasset trening?
Kan rapsolje fremme prestasjon og restitusjon for løpere og idrettsutøvere?
Rapsolje gir energi med lav glykemisk belastning og bidrar til å stabilisere blodsukkeret. Den kan brukes i:
- Energibarer og hjemmelaget müsli til lange turer eller restitusjon
- Salatdressinger for å øke opptak av fettløselige vitaminer (A, D, E, K)
- Blanding med grønnsakspuréer eller supper for ekstra energi uten volum
Særlig for utholdenhetsutøvere og løpere, hvor muskel- og glykogenlagre ofte tømmes, kan rapsolje være et smart supplement til både hovedmåltider og snacks.
Kan rapsolje hjelpe folk som vil ned i vekt eller holde vekten stabil?
Mange tror fett i kostholdet er hovedårsak til vektøkning, men planteoljer med mye enumettet fett (som rapsolje) kan faktisk hjelpe til med å kontrollere appetitten og forbedre blodsukkeret (Maki et al., 2018). Moderat bruk gir metthetsfølelse, støtter hormonbalanse og reduserer risikoen for overspising av raske karbohydrater.
Hvordan integrere rapsolje i et variert, sunt og familievennlig kosthold?
- Bytt ut smør eller palmeolje med rapsolje i baking og steking.
- Bruk rapsolje i hjemmelagde majoneser og dressinger.
- Drypp litt rapsolje over kokte grønnsaker for bedre smak og næringsopptak.
- Lag energibarer eller grove vafler med rapsolje, nøtter og havre for et næringsrikt mellommåltid etter trening eller tur.
Hvilke alternativer finnes til rapsolje, og hvordan sammenliknes de på helse og miljø?
Hvordan står rapsolje mot olivenolje, solsikkeolje, kokosolje og smør?
- Olivenolje:
Meget sunt, mye enumettet fett, men mindre omega-3 enn rapsolje. - Solsikkeolje og maisolje:
Mye omega-6, lite omega-3, mindre gunstig forhold for nordiske kostvaner. - Kokosolje:
Mye mettet fett, ingen omega-3, ikke anbefalt som daglig olje av helsemyndighetene. - Smør:
Høyt mettet fett, kan nytes i små mengder, men ikke som hovedkilde til fett.
Er det miljømessige fordeler ved rapsolje?
Rapsplanten dyrkes i nordlige strøk og har ofte lavere miljøbelastning enn palmeolje og enkelte tropiske oljer. Produksjonen gir også proteinrik restmasse til dyrefôr. Kaldpresset, lokalprodusert rapsolje gir lavest klimaavtrykk (Poore & Nemecek, 2018).
Hva sier myndigheter, fagmiljøer og verdensledende forskere?
- Verdens helseorganisasjon (WHO):
Anbefaler å erstatte mettet fett med enumettet og flerumettet fett, slik rapsolje gir. - Norske helsemyndigheter (Helsedirektoratet):
Fremhever rapsolje sammen med olivenolje som beste valg til daglig bruk. - Europeiske ernæringsråd (EFSA):
Anser rapsolje som trygg og gunstig for både voksne og barn, inkludert gravide og ammende. - Amerikanske og kanadiske myndigheter:
Har oppsummert at rapsolje kan redusere hjerte- og karrisiko når den erstatter mettet fett.
Ingen anerkjente helseorganisasjoner fraråder rapsolje til friske voksne eller barn.
Oppsummering av spørsmål og svar: Er rapsolje farlig?
Gir rapsolje kreft eller andre alvorlige sykdommer?
Det finnes ikke vitenskapelig belegg for at vanlig bruk av rapsolje gir økt risiko for kreft, hjerte- og karsykdom eller diabetes. Tvert imot knyttes oljen til lavere risiko i mange studier (Rosqvist et al., 2019).
Kan alle bruke rapsolje?
Ja, med mindre du har ekstremt sjeldne allergier eller særskilte medisinske tilstander. Barn, gravide, eldre og folk med ulike aktivitetsnivåer kan alle ha nytte av rapsolje.
Hvilken rapsolje er sunnest?
Kaldpresset gir mest næringsstoffer i kald bruk, raffinert egner seg til steking. Velg helst lokalprodusert og fersk olje.
Hvor mye bør jeg bruke?
1–2 ss per dag, som del av variert og balansert kosthold.
Fremtidens rapsolje: Trender og ny forskning
- Økende bruk av rapsolje i plantebasert sportsernæring og funksjonell mat.
- Bedre raffineringsprosesser med mindre miljøavtrykk og flere bioaktive stoffer.
- Fokus på lokal, bærekraftig produksjon og økologiske varianter.
Konklusjon
Rapsolje er ikke farlig – tvert imot, det er en av de tryggeste, mest anvendelige og helsebringende planteoljene vi har tilgang til. Ved å forstå balansen mellom ulike fettsyrer, hvordan oljeproduksjon påvirker ernæring, og hvordan du kan bruke rapsolje strategisk i et aktivt og sunt liv, får du et kraftig verktøy for å fremme helse, prestasjon og livskvalitet – enten du er løper, småbarnsforelder, mosjonist eller bare vil ta gode valg for kroppen din. La oljen bli et bevisst valg i stedet for et spørsmål om frykt, og bruk den til å bygge et sterkere, friskere og mer balansert liv.
- Burke, L. M., & Hawley, J. A. (2018). Swifter, higher, stronger: What’s on the menu? Science, 362(6416), 781-787.
- Chen, S., Li, Y., He, F., & Li, J. (2022). Fatty acid composition and health effects of canola oil. Food Science and Human Wellness, 11(1), 25-32.
- EFSA. (2016). Scientific opinion on erucic acid in feed and food. EFSA Journal, 14(11), 4593.
- Health Canada. (2012). Review of dietary recommendations for canola oil.
- Helsedirektoratet. (2022). Kostråd for å fremme folkehelsen og forebygge kroniske sykdommer.
- Hooper, L., Martin, N., Jimoh, O. F., & Kirk, C. (2020). Reduction in saturated fat intake for cardiovascular disease. Cochrane Database of Systematic Reviews, 5, CD011737.
- Jenkins, D. J. A., Josse, A. R., Beyene, J., et al. (2014). Effect of canola oil on glycaemic control and cardiovascular risk factors in type 2 diabetes. Diabetes Care, 37(7), 2004-2011.
- Kris-Etherton, P. M., Petersen, K. S., Hibbeln, J. R., et al. (2020). Nutrition and behavioral health—nutritional strategies to optimize brain function. Circulation Research, 126(10), 1395-1414.
- Maki, K. C., Lawless, A. L., Kelley, K. M., et al. (2018). Consumption of canola oil lowers abdominal fat compared with consumption of a control oil in individuals with abdominal obesity. Obesity, 21(1), 146-152.
- Mensink, R. P., Zock, P. L., Kester, A. D. M., & Katan, M. B. (2016). Effects of dietary fatty acids and carbohydrates on the ratio of serum total to HDL cholesterol and on serum lipids and apolipoproteins: a meta-analysis of 60 controlled trials. American Journal of Clinical Nutrition, 77(5), 1146-1155.
- Nordic Nutrition Recommendations. (2023). Nordic Council of Ministers.
- Poore, J., & Nemecek, T. (2018). Reducing food’s environmental impacts through producers and consumers. Science, 360(6392), 987-992.
- Rosqvist, F., Iggman, D., Kullberg, J., et al. (2019). Fatty acid composition of dairy products and risk of metabolic syndrome and cardiovascular disease. European Journal of Clinical Nutrition, 73(4), 564-570.
- Schwab, U., Lauritzen, L., Tholstrup, T., et al. (2014). Effect of the amount and type of dietary fat on cardiometabolic risk factors and risk of developing type 2 diabetes, cardiovascular diseases, and cancer: A systematic review. Food & Nutrition Research, 58, 25145.
- Serra-Majem, L., Roman-Vinas, B., Sanchez-Villegas, A., et al. (2022). The Mediterranean diet and inflammatory markers. Nutrients, 14(6), 1246.
- Sicherer, S. H. (2011). Epidemiology of food allergy. Journal of Allergy and Clinical Immunology, 127(3), 594-602.
- Simopoulos, A. P. (2016). An increase in the omega-6/omega-3 fatty acid ratio increases the risk for obesity. Nutrients, 8(3), 128.

