Kalibrere Garmin for tredemølle

Å få Garmin-klokken til å vise korrekt distanse på tredemøllen kan føles som en kamp, men med riktig kunnskap og metode kan du oppnå presisjon og stole på dataene dine.

Hvorfor viser Garmin-klokken feil på tredemøllen? En dypdykk i teknologien

For enhver løper som flytter treningen innendørs, enten på grunn av vær, tid eller bekvemmelighet, oppstår et av de mest vanlige og frustrerende teknologiske problemene: Avstanden på Garmin-klokken stemmer ikke overens med avstanden på tredemøllens skjerm. Noen ganger er avviket lite, andre ganger er det snakk om hundrevis av meter per kilometer. For å forstå hvordan man kan løse dette problemet, må man først forstå hvorfor det oppstår. Svaret ligger i den fundamentale forskjellen på hvordan en Garmin-klokke måler distanse utendørs versus innendørs.

Utendørs er prosessen relativt enkel og elegant. Klokken bruker sitt innebygde GPS-mottak (Global Positioning System) til å kommunisere med et nettverk av satellitter som kretser rundt jorden. Ved å triangulere posisjonen din kontinuerlig, kan den med høy nøyaktighet spore bevegelsen din over bakken og dermed beregne distanse og hastighet. Dette er en direkte måling av forflytning. Innendørs, under et tak, er imidlertid satellittsignalene blokkert. GPS-en er ubrukelig, og klokken må ty til en helt annen, og langt mer kompleks, metode for å estimere hvor langt du har løpt.

Fra satellitter til armbevegelser: Akselerometerets rolle

Når GPS ikke er tilgjengelig, aktiverer Garmin-klokken sitt interne akselerometer. Dette er en liten, sofistikert sensor som måler akselerasjon, altså endringer i hastighet. Den kan detektere bevegelse i tre dimensjoner (opp/ned, frem/bakover, side til side). Når du løper, pendler armen din frem og tilbake i en rytmisk bevegelse. Akselerometeret fanger opp dette bevegelsesmønsteret. Hver armsving korrelerer med et steg, og ved å telle disse svingningene kan klokken med imponerende nøyaktighet telle antall skritt du tar.

Men å telle skritt er bare halve jobben. For å beregne distanse, må klokken vite lengden på hvert skritt. Distanse er simpelthen produktet av antall skritt og gjennomsnittlig skrittlengde (Distanse=AntallSkritt×GjennomsnittligSkrittlengde). Og her ligger kjernen av problemet. Klokken har ingen direkte måte å måle skrittlengden din på; den må estimere den.

Dette estimatet baserer seg på en intern algoritme som er utviklet og finjustert av Garmin. Klokken lærer seg ditt personlige bevegelsesmønster over tid, primært fra løpeturer utendørs der den har tilgang på GPS-data. Under disse turene kan den sammenligne den kjente, nøyaktige distansen fra GPS-en med antall skritt den har telt. Ut fra dette bygger den en profil på deg og etablerer en standard skrittlengde som den antar at du har. Når du så løper innendørs, bruker den denne lagrede, gjennomsnittlige skrittlengden for å beregne distansen.

Den store utfordringen: Variabel skrittlengde

Problemet med denne tilnærmingen er at skrittlengden ikke er en konstant. Den er en dynamisk variabel som endrer seg basert på en rekke faktorer. Den viktigste faktoren er hastighet. Når du løper fortere, tar du lengre skritt. Når du løper saktere, tar du kortere skritt. Din skrittlengde på 5:00 min/km er markant forskjellig fra din skrittlengde på 6:30 min/km. Klokkens standardiserte estimat vil derfor bare være nøyaktig for en spesifikk hastighet – sannsynligvis en gjennomsnittshastighet fra dine utendørs løpeturer. Hvis du løper med en annen hastighet på tredemøllen, vil estimatet uunngåelig bli feil.

I tillegg påvirkes skrittlengden av andre faktorer. Stigning på tredemøllen fører nesten alltid til kortere skritt. Løpsformen din kan også være annerledes innendørs. Noen løper med en litt annen holdning, en annen fotlanding eller en annen armføring på et spinnende bånd sammenlignet med fast grunn. Forskning innen biomekanikk har vist at selv om de overordnede bevegelsesmønstrene er like, finnes det subtile kinematiske forskjeller mellom tredemølleløping og bakkelløping (Riley et al., 2008). Tretthet spiller også en stor rolle; mot slutten av en lang økt blir skrittene ofte kortere og mindre effektive.

Hva klokken “tror” du gjør vs. hva du faktisk gjør

Resultatet er et uunngåelig avvik. Klokken bruker en forenklet modell av virkeligheten. Den “tror” du løper med den skrittlengden den har lært seg fra dine tidligere turer utendørs, mens du i realiteten løper med en annen skrittlengde på grunn av hastigheten, stigningen eller den subtilt annerledes biomekanikken på tredemøllen.

Hvis du løper raskere på tredemøllen enn din gjennomsnittlige utendørsfart, vil klokken underestimere distansen. Den teller dine skritt korrekt, men multipliserer dem med en for kort skrittlengde. Tredemøllen viser 5 km, men klokken din viser kanskje bare 4,7 km. Omvendt, hvis du tar en rolig restitusjonsøkt på mølla, saktere enn du vanligvis løper ute, kan klokken overestimere distansen. Den bruker en for lang skrittlengde for den lave farten, og kan vise 5,3 km når mølla viser 5,0 km.

Det er denne iboende begrensningen i teknologien som gjør kalibrering så essensielt. Kalibrering er prosessen der du “lærer” klokken din hvordan din spesifikke løpsform og skrittlengde er under de spesifikke forholdene på en tredemølle. Du gir den et nytt og mer nøyaktig referansepunkt, slik at den kan justere sine beregninger og gi deg data du kan stole på.

Relatert: Endre makspuls i Garmin

Hovedmetoden: Den innebygde kalibreringsfunksjonen

Heldigvis er Garmin fullt klar over begrensningene til akselerometer-basert distansemåling. Derfor har de bygget inn en kalibreringsfunksjon direkte i programvaren på de fleste av sine moderne løpeklokker. Denne funksjonen, ofte kalt “Kalibrer og lagre”, er den enkleste og mest tilgjengelige metoden for å forbedre nøyaktigheten på tredemøllen. Prosessen innebærer å gjennomføre en tredemølleøkt og deretter manuelt fortelle klokken hva den korrekte distansen var, basert på tredemøllens avlesning.

Forutsetninger for en vellykket kalibrering

Før du trykker på startknappen, er det flere kritiske forutsetninger som må være på plass for å sikre at kalibreringen blir så nøyaktig og nyttig som mulig. Å overse disse kan føre til en dårlig kalibrering som ikke forbedrer, eller i verste fall forverrer, nøyaktigheten.

1. Minimumsdistanse: Du må løpe en distanse på minst 1,5 kilometer (eller 1 mile). Dette er et absolutt krav fra Garmins side. Årsaken er at klokkens algoritme trenger en betydelig mengde data for å etablere et stabilt og representativt mønster av din løpsbevegelse. En kort løpetur på 500 meter vil ikke gi nok informasjon til å gjøre en pålitelig justering. Jo lenger du løper, desto bedre vil datagrunnlaget være. En økt på 3-5 kilometer i et jevnt tempo er ideelt for en første kalibrering.
2. Jevn og representativ hastighet: Under selve kalibreringsøkten bør du holde en så jevn og konstant hastighet som mulig. Unngå intervaller, fartslek eller store endringer i tempo. Velg en hastighet som er representativ for den farten du oftest løper med på tredemøllen. Hvis du vanligvis løper rolige turer på 6:00 min/km, bør du kalibrere i denne farten. Hvis du oftest løper i 5:00 min/km, kalibrer du i den farten. Kalibreringen er mest nøyaktig rundt den hastigheten den ble utført i.
3. Naturlig armføring: La armene pendle fritt og naturlig, akkurat som du ville gjort utendørs. Unngå å holde deg i rekkverket på tredemøllen. Siden klokken bruker armbevegelsen til å telle skritt, vil det å holde seg fast fullstendig ødelegge datainnsamlingen. Klokken vil ikke registrere noen skritt, og distansen vil forbli på null.
4. Ingen stigning: Utfør den første kalibreringsøkten med tredemøllen satt til 0 % stigning. Stigning endrer skrittlengden din, og å inkludere det i den første kalibreringen kan forvirre algoritmen. Du kan eventuelt utføre separate kalibreringer for ulike stigninger senere, men start med et flatt utgangspunkt.
5. Stol på tredemøllen (for nå): For denne metoden må du anta at tredemøllens distansemåling er den “sanne” verdien. Vi vil diskutere hvordan man kan verifisere tredemøllens nøyaktighet senere, men for selve kalibreringsprosessen er møllas tall ditt referansepunkt.

Steg-for-steg-guide: Kalibrer og lagre

Når forutsetningene er på plass, er selve prosessen enkel. Følg disse stegene nøye:

1. Start aktiviteten: På Garmin-klokken din, naviger til aktivitetslisten og velg “Løping på tredemølle” (eller “Treadmill Run”).
2. Vent på pulssignal: Vent til klokken får en stabil avlesning av pulsen din før du trykker på start.
3. Start klokke og tredemølle: Trykk på startknappen på klokken samtidig som du starter båndet på tredemøllen.
4. Gjennomfør løpeturen: Løp distansen du har bestemt deg for (minimum 1,5 km), og hold en jevn hastighet og naturlig armføring.
5. Stopp klokke og tredemølle: Når du er ferdig, trykker du på stoppknappen på klokken og deretter på tredemøllen. La klokken forbli i pauset modus.
6. Velg “Lagre”: På klokken vil du nå se et sammendrag av økten. Velg alternativet for å lagre økten.
7. Kalibreringsmenyen vises: Umiddelbart etter at du har trykket “Lagre”, vil klokken (på de fleste modeller) automatisk vise en ny skjerm. Den vil vise distansen den selv har beregnet, og spørre deg om du vil kalibrere. Alternativene er typisk “Kalibrer og lagre” eller “Lagre uten å kalibrere”.
8. Velg “Kalibrer og lagre”: Naviger til og velg dette alternativet.
9. Angi korrekt distanse: Du vil nå se et skjermbilde der du kan redigere distansen. Bruk opp/ned-knappene for å justere tallet slik at det samsvarer nøyaktig med distansen som vises på tredemøllens skjerm. Vær nøye og sjekk at du taster inn riktig verdi.
10. Bekreft og fullfør: Når distansen er korrekt, bekrefter du valget (ofte med start/stopp-knappen). Klokken vil nå lagre aktiviteten med den korrigerte distansen og, viktigst av alt, lagre en ny kalibreringsfaktor internt.

Beste praksis for optimal nøyaktighet

For å få mest mulig ut av den innebygde kalibreringsfunksjonen, bør du tenke lenger enn bare én enkelt økt.

• Kalibrer for ulike hastigheter: Siden skrittlengden varierer med farten, kan du vurdere å utføre separate kalibreringsøkter for de ulike “fartssonene” du vanligvis bruker. Gjør en kalibrering for din rolige langtur-fart, en for din terskelfart, og kanskje en for din intervallfart. Klokken blir smartere og mer nøyaktig jo flere datapunkter den får.
• Gjenta prosessen: En enkelt kalibrering er bra, men klokkens algoritme kan fortsette å lære. Gjenta kalibreringsprosessen med jevne mellomrom, kanskje en gang i måneden eller etter en større programvareoppdatering, for å sikre at dataene forblir nøyaktige.
• Vær tålmodig: Ikke forvent perfeksjon etter første forsøk. Det kan ta noen økter før klokken virkelig “forstår” din tredemølle-løpestil. Se etter forbedring over tid. Hvis den første kalibreringen reduserte avviket fra 10 % til 3 %, er det en stor suksess. Neste kalibrering kan kanskje redusere det ytterligere.

Ved å følge denne metoden systematisk, kan du dramatisk forbedre nøyaktigheten til Garmin-klokken din for innendørs løping, og få data fra tredemølleøktene dine som er nesten like pålitelige som de fra utendørsturene.

Gullstandarden for nøyaktighet: Bruk av en foot pod

Selv om den innebygde kalibreringsfunksjonen i en Garmin-klokke kan forbedre nøyaktigheten betraktelig, har den sine begrensninger. Den er fortsatt avhengig av et estimat basert på armbevegelse, som er et indirekte mål på hva føttene dine faktisk gjør. For løpere som krever den høyeste graden av presisjon og konsistens for sine innendørsøkter, finnes det en overlegen løsning: en dedikert foot pod (fotsensor). En foot pod representerer gullstandarden for nøyaktig måling av distanse og tempo innendørs, og fjerner nesten all gjettingen som er involvert i akselerometer-basert måling.

Hva er en foot pod og hvordan fungerer den?

En foot pod er en liten, lett sensor som festes direkte på en av skoene dine, vanligvis på skolissene. Inni denne sensoren er det et langt mer avansert sett med akselerometre og noen ganger gyroskoper enn det som finnes i en klokke. Dens eneste formål er å måle bevegelsen til foten din med ekstrem presisjon.

Den fundamentale fordelen med en foot pod er dens plassering. Ved å være festet til foten, måler den bevegelsen direkte ved kilden. Den er ikke avhengig av å tolke armbevegelse og oversette den til beinas bevegelse. I stedet registrerer den nøyaktig hvert eneste skritt, fotens bevegelsesbane gjennom luften, og kontakttiden med bakken (eller tredemøllebåndet). Dette gir en mye rikere og mer nøyaktig datastrøm. Enheter som Stryd-poden bruker til og med en kombinasjon av sensorer for å skape en 3D-modell av fotens bevegelse, noe som gir enestående nøyaktighet.

Fordi en foot pod måler bevegelsen så direkte, er den mindre påvirket av variabler som armføring. Enten du svinger mye eller lite med armene, eller til og med sjekker klokken ofte, vil foot poden fortsette å måle bevegelsen til foten din konsekvent. Dette fører til en mye mer pålitelig måling av både tempo og distanse, spesielt under intervaller med raske fartsendringer, der klokkens akselerometer ofte sliter.

Sammenkobling og konfigurasjon i Garmin-økosystemet

Å integrere en foot pod med en Garmin-klokke er en relativt enkel prosess. Foot poder kommuniserer trådløst via ANT+ eller Bluetooth Smart, standarder som alle moderne Garmin-klokker støtter.

1. Aktiver foot poden: Først må du “vekke” foot poden. Dette gjøres vanligvis ved å riste den eller ta noen skritt med den på skoen.
2. Gå til sensor-menyen på klokken: På Garmin-klokken din, naviger til hovedmenyen, velg “Innstillinger”, deretter “Sensorer og tilbehør”, og til slutt “Legg til ny”.
3. Søk etter sensorer: Klokken vil begynne å søke etter tilgjengelige sensorer i nærheten. Hold klokken nær foot poden.
4. Velg foot pod: Etter kort tid skal foot poden dukke opp i listen over funnede sensorer. Den vil identifiseres som “FP – [navn/ID]”. Velg den for å koble den til.
5. Konfigurer innstillingene: Når den er koblet til, kan du gå inn i innstillingene for den spesifikke sensoren. Her finner du de viktigste valgene:
   • Hastighet og Distanse: Du kan velge hvor klokken skal hente data om hastighet og distanse fra. Sett “Hastighet” til “Alltid” og “Distanse” til “Alltid”. Dette tvinger klokken til å overstyre sitt eget interne akselerometer og kun stole på dataene fra foot poden når du løper innendørs.
   • Kalibreringsfaktor: Her kan du se og justere den numeriske kalibreringsfaktoren. For en ny pod er denne vanligvis satt til 100.0 (eller 1.000).

Manuell og automatisk kalibrering av en foot pod

Selv om en foot pod er ekstremt nøyaktig rett ut av esken, kan en kalibrering finjustere den for din spesifikke løpestil og skoplassering, og presse nøyaktigheten opp mot 99 % eller bedre (J. M. C. Van der Kruk et al., 2021). Det finnes to måter å kalibrere den på.

Automatisk kalibrering (utendørs): Den enkleste metoden er å la Garmin-klokken kalibrere den automatisk. Dette gjøres under en løpetur utendørs med GPS.

1. Sørg for at foot poden er koblet til og at innstillingene for hastighet og distanse er satt til “Innendørs” (eller at automatisk kalibrering er påskrudd i sensorinnstillingene).
2. Start en vanlig “Løp”-aktivitet utendørs på et sted med godt GPS-signal, for eksempel en åpen plass eller en rett veistrekning.
3. Løp i en jevn fart i minst 1,5-2 kilometer.
4. Under denne økten vil klokken sammenligne distansen målt av den svært nøyaktige GPS-en med antall skritt og bevegelsesdata fra foot poden. Basert på dette vil den beregne en presis kalibreringsfaktor og lagre den automatisk.

Manuell kalibrering (innendørs eller på bane): For den absolutte kontrollen og nøyaktigheten, kan du kalibrere den manuelt. Dette er den foretrukne metoden for de som utelukkende skal bruke den på en spesifikk tredemølle.

1. Sett kalibreringsfaktoren til 100.0 manuelt i sensorinnstillingene på klokken.
2. Løp en nøyaktig kjent distanse på tredemøllen. La oss si nøyaktig 2,0 km ifølge møllas display.
3. Etter økten, se på distansen som klokken (og dermed foot poden) har registrert. La oss si den viser 1,96 km.
4. Nå kan du beregne den nye kalibreringsfaktoren med en enkel formel:
5. Ny faktor = Gammel faktor × (Sann Distanse / Målt Distanse)
6. I vårt eksempel blir regnestykket:
7. NyFaktor = 100.0 × (2.00 / 1.96) ≈ 102.04
8. Gå tilbake til sensorinnstillingene på klokken og endre kalibreringsfaktoren fra 100.0 til 102.0.

Ved å bruke en foot pod, oppgradert du din Garmin-klokke fra å være en enhet som estimerer din innendørs løping til en som måler den med vitenskapelig presisjon. For løpere som tar sin innendørstrening seriøst, er investeringen i en foot pod den mest effektive veien til pålitelige og konsistente data.

Relatert: Hvordan kalibrere Garmin klokke

Alternative verktøy: Running Dynamics Pod og HRM-pulsbelter

I jakten på bedre løpsdata har Garmin utviklet flere sensorer utover klokken og foot poden. To av de mest vanlige er Running Dynamics Pod (RDP) og pulsbelter med innebygd akselerometer, som HRM-Run, HRM-Tri og HRM-Pro. Disse enhetene er primært designet for å gi avansert innsikt i løpsdynamikk – data om hvordan du løper. Men et vanlig spørsmål er: Kan de også forbedre nøyaktigheten av distanse og tempo på tredemøllen? Svaret er komplisert og krever en forståelse av hva disse enhetene faktisk måler.

Kan et pulsbelte måle avstand? Myter og realiteter

Et pulsbelte, som for eksempel HRM-Pro, festes rundt brystkassen. Dets primære funksjon er å måle hjertefrekvens via elektrokardiografi (EKG), noe som er ansett som gullstandarden for nøyaktig pulsmåling under trening, og er overlegent den optiske pulsmåleren på håndleddet. Men de avanserte HRM-beltene inneholder også et akselerometer. Dette akselerometeret er imidlertid plassert på overkroppen, ikke på foten.

Akselerometeret i beltet er optimalisert for å måle bevegelsene i torsoen din. Ut fra dette kan det beregne en rekke verdifulle løpsdynamikk-data, inkludert:

• Vertikal oscillasjon: Hvor mye du spretter opp og ned for hvert skritt.
• Bakkekontakttid: Hvor lenge foten din er i kontakt med bakken for hvert skritt.
• Balanse for bakkekontakttid: Fordelingen av bakkekontakttid mellom venstre og høyre fot.
• Kadens: Antall skritt per minutt (dette kan også måles fra klokken).

Det beltet ikke er designet for, er å måle skrittlengde. Bevegelsen i overkroppen gir ikke den nødvendige informasjonen for å nøyaktig bestemme hvor langt hvert skritt er. Derfor kan et HRM-pulsbelte, til tross for sitt innebygde akselerometer, ikke brukes som en primærkilde for distanse og tempo. Når du løper på en tredemølle med et HRM-Pro tilkoblet, vil klokken fortsatt bruke sitt eget interne akselerometer på håndleddet for å estimere distansen. Pulsbeltet vil levere overlegne puls- og løpsdynamikkdata, men det vil ikke løse problemet med unøyaktig distansemåling.

Running Dynamics Pod: Posisjon og funksjon

Running Dynamics Pod (RDP) er en liten, lett pod som festes i linningen på løpeshortsen din, sentrert på baksiden. I likhet med akselerometeret i et HRM-belte, er RDP designet for å måle bevegelsen i kjernen av kroppen din – nærmere bestemt ved bekkenet. Funksjonelt sett er den identisk med løpsdynamikk-delen av et HRM-Pro-belte. Den samler inn nøyaktig de samme dataene for løpsdynamikk: vertikal oscillasjon, bakkekontakttid, balanse, og i tillegg skrittlengde og vertikalt forholdstall.

Men akkurat som med HRM-beltet, er dens måling av skrittlengde og påfølgende distanse et estimat basert på bevegelsen i bekkenet, ikke en direkte måling fra foten. Igjen, dette betyr at RDP ikke fungerer som en foot pod. Den vil ikke overstyre klokkens interne akselerometer som den primære kilden for distanse og tempo. Den er et verktøy for å få innsikt i løpsformen din, ikke for å korrigere distansemåling på en tredemølle.

Begrensninger sammenlignet med en dedikert foot pod

For å oppsummere er den kritiske forskjellen plasseringen. En foot pod er festet til foten og måler direkte årsaken til forflytning. En RDP eller et HRM-belte er festet til kroppens sentrum (torso/bekken) og måler en konsekvens av denne forflytningen. Selv om bevegelsen i kjernen er relatert til løpingen, er det for mye støy og for mange indirekte variabler til at det kan gi en like presis distansemåling som en foot pod.

Tabellen under illustrerer de ulike enhetenes primære funksjon når det gjelder tredemølleløping:

Enhet	Primær kilde for Puls	Primær kilde for Løpsdynamikk	Primær kilde for Distanse/Tempo (innendørs)
Kun Garmin-klokke	Klokkens optiske sensor	Ingen	Klokkens interne akselerometer (arm)
Klokke + HRM-Pro	HRM-Pro (EKG)	HRM-Pro (torso)	Klokkens interne akselerometer (arm)
Klokke + R. D. Pod	Klokkens optiske sensor	R. D. Pod (bekken)	Klokkens interne akselerometer (arm)
Klokke + Foot Pod	Klokkens optiske sensor	Ingen	Foot Pod (fot)
Klokke + HRM-Pro + Foot Pod	HRM-Pro (EKG)	HRM-Pro (torso)	Foot Pod (fot)

Som tabellen tydelig viser, er det kun en foot pod som kan ta over rollen som primærkilde for distanse og tempo fra klokkens interne sensor. Running Dynamics Pod og avanserte HRM-belter er verdifulle verktøy for løpere som ønsker å analysere og forbedre løpsøkonomien og -teknikken sin, men de er ikke løsningen på problemet med unøyaktig distansemåling på tredemøllen. For det formålet er en foot pod i en egen klasse.

Avansert feilsøking og optimalisering

Selv etter å ha fulgt standardprosedyrene for kalibrering, kan noen brukere fortsatt oppleve avvik eller støte på frustrerende problemer. Noen ganger nekter kalibreringen å gi ønsket resultat, eller man begynner å tvile på om det er klokken eller tredemøllen som er den egentlige synderen. Denne delen tar for seg avanserte feilsøkingsteknikker og dypere innsikt for å finjustere kalibreringen og oppnå best mulig resultat.

Når kalibreringen ikke “fester seg”: Vanlige feil og løsninger

Et vanlig problem er at man gjennomfører en kalibreringsøkt, men på neste tur er avviket like stort som før. Det føles som om kalibreringen ikke ble lagret, eller at klokken har “glemt” den. Her er noen mulige årsaker og løsninger:

1. Konflikt med andre sensorer: Hvis du har en foot pod koblet til klokken, men ikke har konfigurert den riktig, kan det skape konflikt. Sørg for at innstillingene for foot poden er korrekte (som beskrevet tidligere). Hvis du ønsker å bruke klokkens interne akselerometer, kan det være lurt å deaktivere foot pod-sensoren midlertidig i sensor-menyen.
2. Programvarefeil (bugs): Noen ganger kan en spesifikk versjon av Garmins programvare ha en feil som påvirker lagringen av kalibreringsdata. Sjekk Garmins offisielle brukerforum for din klokkemodell. Ofte vil andre brukere ha rapportert det samme problemet. Løsningen kan være å vente på neste programvareoppdatering, eller, for teknisk avanserte brukere, å nedgradere til en tidligere, mer stabil versjon (en uoffisiell prosess).
3. Drastisk endring i løpestil: Klokkens kalibrering er basert på et bevegelsesmønster. Hvis du kalibrerte under en rolig økt og din neste økt er høyintensive intervaller, vil skrittlengden din være såpass annerledes at den opprinnelige kalibreringen ikke lenger er gyldig. Systemet er ikke designet for å ha én enkelt kalibrering som er perfekt for alle hastigheter. Løsningen er å kalibrere for ulike hastigheter for å gi klokken flere referansepunkter.
4. Feilaktig lagringsprosedyre: Dobbeltsjekk at du følger prosedyren nøyaktig. Du må trykke “Stopp”, deretter “Lagre”, og så velge “Kalibrer og lagre” fra menyen som dukker opp. Hvis du navigerer vekk fra denne menyen, mister du muligheten til å kalibrere den spesifikke økten.

Er det klokken eller tredemøllen som tar feil? Slik verifiserer du

Dette er et fundamentalt spørsmål. Vi antar ofte at tredemøllen viser den korrekte distansen, men det er ikke alltid tilfelle. Tredemøller trenger også vedlikehold og kalibrering, og over tid kan båndets hastighet avvike fra det som vises på skjermen. Før du bruker timevis på å feilsøke klokken din, kan det være lurt å verifisere tredemøllen.

Metode 1: Manuell måling Dette er en enkel, men effektiv metode for å få en grov sjekk.

1. Du trenger en tusj eller en bit med fargerik tape, og en stoppeklokke.
2. Lag et tydelig merke på tredemøllebåndet.
3. Mål lengden på hele tredemøllebåndet (omkretsen). Bruk et målebånd og mål fra et punkt, rundt valsene, og tilbake til samme punkt. La oss si omkretsen er 3,5 meter.
4. Start tredemøllen på en vanlig hastighet, for eksempel 10 km/t.
5. Stå ved siden av møllen og start stoppeklokken. Tell hvor mange ganger merket ditt passerer et fast punkt i løpet av nøyaktig ett minutt (60 sekunder).
6. La oss si du telte 47 runder på ett minutt.
7. Nå kan du regne ut den faktiske hastigheten:
   • Total distanse per minutt: 47runder×3.5meter/runde=164.5meter
   • Total distanse per time: 164.5meter/minutt×60minutter/time=9870meter/time
   • Faktisk hastighet: 9.87km/t
8. I dette tilfellet viser tredemøllen 10 km/t, men den reelle hastigheten er bare 9,87 km/t. Mølla er altså litt for “rask” i sin visning. Hvis du kalibrerer klokken din mot denne tredemøllen, vil du i praksis “lære” klokken din å vise for lite distanse når du løper utendørs eller på en korrekt kalibrert mølle.

Metode 2: Bruk av en kalibrert foot pod Hvis du eier en foot pod som du har kalibrert nøyaktig utendørs på en målt bane (f.eks. en 400-meters friidrettsbane), kan du bruke denne som en referanse for å sjekke tredemøllen. Løp på mølla og sammenlign sanntidstempoet fra foot poden med tempoet som vises på mølla.

Å kjenne til tredemøllens nøyaktighet er avgjørende. Hvis du vet at din faste tredemølle på treningssenteret konsekvent viser 2 % for mye, kan du ta høyde for dette når du kalibrerer klokken.

Forstå og justere kalibreringsfaktoren manuelt

For de som har en foot pod, gir muligheten til å justere kalibreringsfaktoren manuelt en overlegen grad av kontroll. Faktoren er et prosenttall. En faktor på 100.0 betyr at det ikke er noen justering. En faktor på 102.5 betyr at klokken vil legge til 2,5 % på den målte distansen fra pod’en. En faktor på 98.0 betyr at den vil trekke fra 2,0 %.

Hvis du vet at klokken din konsekvent viser 3 % for lite distanse med foot poden (f.eks. 970 meter når du har løpt 1000 meter), kan du enkelt korrigere dette. Hvis den nåværende faktoren er 100.0, kan du øke den med ca. 3 % til 103.0. Den mer nøyaktige beregningen er, som nevnt tidligere: NyFaktor=GammelFaktor×(SannDistanse/Ma˚ltDistanse). Dette gir deg muligheten til å finjustere nøyaktigheten til et ekstremt høyt nivå.

Betydningen av løpsform, hastighet og stigning

Det er viktig å anerkjenne at ingen kalibrering er universell. Løpsformen din er ikke statisk.

• Hastighet: Som diskutert, endrer skrittlengden seg med hastigheten. En kalibrering gjort ved 5:00 min/km vil være mindre nøyaktig ved 7:00 min/km. Avanserte foot poder som Stryd er bedre til å håndtere disse endringene, da de måler kraft og har algoritmer som justerer for fartsendringer i sanntid.
• Stigning: Å løpe i oppoverbakke forkorter skrittlengden dramatisk. Hvis du ofte bruker stigningsfunksjonen på tredemøllen, vil en kalibrering gjort på flat mark være unøyaktig. For optimal nøyaktighet bør du vurdere å ha en egen kalibreringsprofil (eller i det minste kjenne til avviket) for den stigningen du bruker mest.
• Tretthet: Mot slutten av en lang og hard økt, endres løpsformen. Din vertikale oscillasjon kan øke, og skrittlengden kan reduseres. Dette kan føre til at klokken blir mindre nøyaktig mot slutten av økten sammenlignet med i starten. Dette er en iboende utfordring ved all estimering basert på bevegelsesmønstre.

Ved å forstå disse nyansene, kan du gå fra å være en passiv bruker til en aktiv og informert operatør av ditt eget utstyr, og ta kontroll over datakvaliteten på en helt ny måte.

Vedlikehold av kalibreringen over tid

En vellykket kalibrering er ikke en engangshendelse som varer evig. Det er en dynamisk parameter som kan, og vil, påvirkes av flere faktorer over tid. For å sikre at dine innendørs løpsdata forblir nøyaktige, kreves det et visst nivå av vedlikehold og bevissthet rundt hva som kan forstyrre den nøye innstilte balansen mellom klokken og din løpestil.

Effekten av programvareoppdateringer

En av de mest lumske og ofte oversette årsakene til at en perfekt kalibrering plutselig blir unøyaktig, er programvareoppdateringer. Garmin ruller jevnlig ut nye fastvareversjoner for sine klokker. Disse oppdateringene kan inneholde alt fra nye funksjoner og grensesnittendringer til feilrettinger og, viktigst i denne sammenhengen, justeringer av de underliggende algoritmene for bevegelsessporing.

Noen ganger kan en oppdatering eksplisitt forbedre hvordan klokken tolker akselerometerdata, noe som i praksis nullstiller eller endrer effektiviteten av din gamle kalibrering. Selv om Garmin sjelden spesifiserer slike detaljer i sine offentlige endringslogger, rapporterer brukere ofte på forum at nøyaktigheten på tredemøllen endret seg merkbart etter en systemoppdatering.

Anbefaling: Etter hver større fastvareoppdatering på klokken din, er det en god praksis å gjennomføre en ny kalibreringsøkt som en del av din første tredemølletur. Ikke anta at den gamle kalibreringen fortsatt er gyldig. Se på det som en mulighet til å etablere et nytt, oppdatert referansepunkt med den nyeste programvaren. Dette kan spare deg for mye frustrasjon over økter som plutselig viser store avvik igjen.

Når bør du rekalibrere?

Utover programvareoppdateringer, er det flere andre situasjoner som bør utløse en vurdering om rekalibrering:

1. Bytte av skomodell: Ulike løpesko har ulik vekt, sålehøyde (“stack height”), og stivhet. Et bytte fra en myk, maksimalistisk sko til en fastere, mer minimalistisk sko kan subtilt endre din fotlanding og løpsmekanikk. Dette kan igjen påvirke bevegelsesmønsteret som klokken eller foot poden registrerer. Hvis du investerer i en ny skomodell, er det lurt å kjøre en kalibreringsøkt med de nye skoene.
2. Signifikant endring i løpsform eller vekt: Hvis du aktivt har jobbet med å forbedre løpsteknikken din – for eksempel for å øke kadensen eller redusere vertikal oscillasjon – vil dette endre dataene klokken mottar. På samme måte kan en betydelig endring i kroppsvekt også påvirke din biomekanikk. I slike tilfeller er en rekalibrering nødvendig for å reflektere din “nye” løpestil.
3. Bruk av en ny tredemølle: Ikke alle tredemøller er like. Båndets bredde, demping og generelle følelse kan påvirke hvordan du løper. Hvis du bytter treningssenter eller kjøper en ny tredemølle til hjemmebruk, må du kalibrere klokken din for denne spesifikke møllen. Ikke anta at kalibreringen fra den gamle møllen er overførbar.
4. Når avviket øker over tid: Selv uten noen åpenbar grunn, kan du merke at avviket mellom klokken og tredemøllen gradvis begynner å øke igjen. Dette kan skyldes en kombinasjon av små, umerkelige endringer. Når du ser at feilmarginen begynner å bli uakseptabelt stor (f.eks. over 3-4 %), er det på tide med en ny kalibreringsøkt for å “nullstille” systemet og gjenopprette nøyaktigheten.

Å se på kalibrering som en jevnlig vedlikeholdsoppgave, snarere enn en permanent fiks, er den beste tilnærmingen for å sikre pålitelige data sesong etter sesong.

Konklusjon

Å oppnå nøyaktige data fra en Garmin-klokke på en tredemølle er ikke et spørsmål om å finne én magisk innstilling, men snarere en prosess som krever forståelse, metode og vedlikehold. Teknologien har sine iboende begrensninger, men ved å bruke de innebygde verktøyene for kalibrering, eller ved å investere i overlegen sensorteknologi som en foot pod, kan brukeren ta aktiv kontroll over datakvaliteten. Den ultimate nøyaktigheten oppnås når teknologisk innsikt kombineres med en systematisk og bevisst tilnærming til kalibrering, og gjør klokken til en like pålitelig partner innendørs som den er utendørs.

Referanser

1. Riley, P. O., Dicharry, J., Franz, J., Della Croce, U., Wilder, R. P., & Kerrigan, D. C. (2008). A kinematics and kinetic comparison of overground and treadmill running. Journal of Biomechanics, 41(6), 1243–1247.
2. Van der Kruk, J. M. C., Van der Helm, F. C. T., & Veeger, H. E. J. (2021). Getting to the right racing speed: A comparison of devices to estimate running speed. PLOS ONE, 16(2), e0245450.