En god treningsuke for løping balanserer harde økter, rolige turer og hvile slik at kroppen faktisk rekker å tilpasse seg.
En treningsuke kan se ambisiøs ut i kalenderen, men likevel fungere dårlig i kroppen. Mange løpere planlegger for mye intensitet, for lite rolig løping og for få reelle restitueringspunkter. Resultatet blir ofte at de harde øktene ikke blir gode nok, de rolige turene ikke blir rolige nok, og kroppen går inn i neste uke med mer tretthet enn tilpasning.
Treningsuke for løping handler derfor ikke bare om å fylle dagene med økter. Det handler om å gi hver økt en tydelig funksjon. Noen økter skal utvikle kapasitet, noen skal bygge volum, noen skal vedlikeholde rytme, og noen dager skal gi kroppen rom til å hente seg inn. Dette er et grunnprinsipp i all løpsutvikling, fra nybegynnernivå til mer målrettet konkurransetrening, og henger tett sammen med helheten i komplett guide for å komme i gang med løping.
Den vanligste feilen er ikke at løpere mangler vilje. Feilen er at de trener med for liten kontrast. De lette dagene blir middels harde, og de harde dagene blir middels gode. En sterk treningsuke skaper tydelig forskjell mellom belastning og hvile. Det er denne forskjellen som gjør at kroppen kan brytes ned, repareres og bygges opp igjen på et høyere nivå.
⚡ Kort forklart
- En god treningsuke har tydelige roller: nøkkeløkter, rolige turer, langtur og restitusjon.
- De fleste løpere bør ha én til tre belastende økter per uke, avhengig av nivå og totalmengde.
- Rolige turer skal være rolige nok til å støtte fremgang, ikke stjele overskudd fra nøkkeløktene.
- Hvile, søvn, jobb, familie og stress må regnes inn i totalbelastningen.
- En treningsplan bør justeres etter dagsform, ikke følges blindt når kroppen viser tydelige varselsignaler.
Hva som gjør en treningsuke effektiv
En effektiv treningsuke gir kroppen nok belastning til å skape tilpasning, men ikke så mye at restitusjonen bryter sammen. Dette er det praktiske kjernen i treningsplanlegging. Løping utvikler kondisjon, løpsøkonomi, muskulær utholdenhet, sener, ledd og nervesystem, men disse systemene tilpasser seg i ulik hastighet. Hjertet og lungene kan respondere raskt. Sener, bindevev og belastningstoleranse trenger ofte lengre tid.
Det betyr at treningsuka må vurderes som en samlet belastning. En hard intervalløkt, en langtur, en tung arbeidsuke og dårlig søvn kan virke hver for seg, men kroppen summerer alt. En plan som fungerer i en rolig livsperiode, kan bli for krevende i en stressende uke. Derfor bør treningsuke løping alltid bygges med både struktur og fleksibilitet.
En god uke har minst én tydelig utviklingsstimulus. Det kan være intervaller, terskel, langtur eller progressiv løping. Samtidig har den nok lett trening til å bygge volum uten å skape unødvendig slitasje. Restitusjon er ikke et avbrudd i treningen. Det er perioden der kroppen gjør treningen verdifull.
Mange løpere undervurderer verdien av korte, rolige økter mellom belastende dager. En godt dosert restitusjonsjogg kan øke blodgjennomstrømning, opprettholde løpsrytme og løsne muskulatur uten å legge vesentlig stress på kroppen. Den må likevel være rolig nok til å fungere som restitusjon.
Fysiologien bak belastning og restitusjon
Trening er en kontrollert belastning. Under en løpetur brytes muskulatur ned, glykogenlagre tømmes, væskebalansen påvirkes, og nervesystemet arbeider hardere. Dette er ikke negativt i seg selv. Det er nettopp denne belastningen som starter tilpasningen. Problemet oppstår når ny belastning legges på før kroppen har rukket å reparere nok.
Superkompensasjon beskriver prinsippet om at kroppen kan bygge seg opp til et høyere nivå etter riktig dosert trening og tilstrekkelig restitusjon. Hvis neste harde økt kommer for tidlig, trener løperen på et svekket fundament. Hvis neste stimulus kommer altfor sent, kan effekten av forrige økt avta. En god treningsuke prøver å treffe balansen mellom hyppig stimuli og nok gjenoppbygging.
Det autonome nervesystemet er også viktig. Hard trening aktiverer kroppens stressystem. Rolige økter, søvn, mat og hvile hjelper kroppen tilbake mot en mer restituert tilstand. Dersom alle økter blir moderat harde, kan kroppen bli stående i en belastet tilstand der søvn, motivasjon, immunforsvar og treningsrespons svekkes.
Hovedprinsippene i en balansert løpeuke
En balansert løpeuke bygger på tydelig intensitetsfordeling. De fleste løpere har nytte av mye rolig løping og få, men presise, harde økter. Det betyr ikke at alle må følge samme prosentfordeling, men prinsippet er stabilt: lav intensitet bygger grunnlag, høy intensitet utvikler kapasitet, og restitusjon gjør at kroppen kan ta imot begge deler.
For mange mosjonister er én kvalitetsøkt og én langtur nok i en vanlig uke. For mer erfarne løpere kan to kvalitetsøkter og én langtur fungere, men da må de rolige dagene være tydelig rolige. Når en løper øker fra tre til fem eller seks økter i uka, blir ikke alle nye økter hardere. De fleste nye økter bør være lette.
En praktisk regel er at en uke bør inneholde kontrast. Harde dager skal være målrettede. Rolige dager skal være lette. Hviledager skal ha en funksjon. Hvis alt føles middels, er planen ofte for uklar.
Intensitetssoner og ukens roller
Intensitet er den vanligste årsaken til at treningsuker ikke fungerer. Løpere som ikke styrer intensiteten, havner lett i en moderat sone der økten føles produktiv, men koster mer enn den gir. Dette gjelder særlig rolige turer som løpes for raskt.
Slik fordeles intensiteten i praksis
| Økttype | Typisk intensitet | Hovedformål | Vanlig feil |
|---|---|---|---|
| Rolig tur | Pratetempo, lav til moderat puls | Bygge aerob base og volum med lav kostnad | Løpes for raskt fordi den føles for lett |
| Restitusjonsjogg | Svært lett, kortere varighet | Øke sirkulasjon og holde rytme uten ny stor belastning | Gjøres til en vanlig moderat tur |
| Terskeløkt | Kontrollert hardt, men ikke maksimal innsats | Utvikle evnen til å holde høy fart over tid | Blir konkurransepreget og for hard |
| Intervalløkt | Høy intensitet med pauser | Utvikle kapasitet, fart og oksygenopptak | Legges for tett på annen hard belastning |
| Langtur | Som regel rolig til moderat | Bygge utholdenhet, muskulær tåleevne og tid på beina | Blir for lang, for hard eller begge deler |
Tabellen viser at øktens navn ikke er nok. En rolig tur som løpes for hardt, er ikke lenger en rolig tur i kroppens regnskap. En terskeløkt som blir for hard, kan koste like mye som konkurranse. Riktig intensitet gjør treningsuka mer forutsigbar.
Pulssonekalkulator
| Sone | Intensitet | Pulsområde |
|---|
En pulssonekalkulator kan brukes som praktisk støtte for å skille rolig, moderat og hard intensitet. Pulssoner bør likevel tolkes med forbehold, fordi søvn, varme, stress, koffein, bakker og dagsform kan påvirke pulsen. Bruk puls sammen med fart, pust og opplevd anstrengelse.
Tempo- og fartskonverterer
En konverteringskalkulator kan være nyttig når økten skal planlegges i min/km, km/t eller konkurransefart. Dette er særlig relevant når en løper skal skille mellom rolig tempo, terskelfart og planlagt konkurransefart uten å blande intensitetene.
Byggeklossene i treningsuka
En treningsuke består av byggeklosser. Nøkkeløktene gir den tydeligste treningsstimulusen. Rolige turer bygger volum og kontinuitet. Langturen utvikler utholdenhet og belastningstoleranse. Hvile og alternativ trening gjør det mulig å gjenta gode uker over tid. Når én byggekloss blir for dominerende, svekkes helheten.
Nøkkeløkter bør plasseres når løperen kan gjennomføre dem med kvalitet. Det betyr som regel etter en roligere dag eller en hviledag. En intervalløkt som legges etter en hard langtur, kan bli dårlig selv om planen ser logisk ut på papiret. Langturen bør også behandles som en nøkkeløkt, særlig når den varer lenge eller inneholder progressiv avslutning.
Fylløktene er undervurderte. De rolige kilometerne bygger kapillærer, mitokondrier, løpsøkonomi og mental trygghet uten å kreve like mye restitusjon. Men dette gjelder bare når de faktisk er rolige. En rolig tur som ender med høy puls og tunge bein, har mistet mye av sin funksjon.
Ukestruktur etter nivå
Riktig ukeplan avhenger av nivå, mål, skadehistorikk og hvor mye løperen tåler. En nybegynner trenger ikke samme mengde som en erfaren konkurranseløper. Samtidig er logikken den samme: tydelige harde dager, tydelige lette dager og nok rom mellom de største belastningene.
Slik kan uka bygges for ulike løpere
| Nivå | Antall løpeøkter | Nøkkeløkter | Rolige økter | Viktigste prioritering |
|---|---|---|---|---|
| Nybegynner | 2–3 | Én lett kvalitetsdel eller gradvis lengre tur | Resten rolig, gjerne med gangpauser | Kontinuitet og belastningstoleranse |
| Mosjonist | 3–4 | Én intervall- eller terskeløkt og én langtur | Én til to rolige turer | Skille tydelig mellom hardt og rolig |
| Viderekommen | 5–6 | To kvalitetsøkter og én langtur | Flere rolige turer mellom nøkkeløktene | Intensitetsstyring og restitusjon |
| Konkurranseløper | 6 eller flere | Planlagte kvalitetsøkter etter fase | Høy andel rolig volum | Periodisering og kontroll på totalbelastning |
Tabellen bør ikke leses som et krav om flere økter. Den viser hvordan strukturen endres når nivået øker. Jo flere økter en løper har, desto viktigere blir det at de fleste øktene ikke er harde.
Eksempel på uke for mosjonisten
En mosjonist med tre til fire økter i uka bør bygge planen rundt én kvalitetsøkt og én langtur. Resten av uka skal støtte disse øktene. Et praktisk oppsett kan være intervaller tirsdag, rolig tur torsdag og langtur lørdag eller søndag. En fjerde økt kan være kort og rolig.
Mandag kan være hvile eller lett styrke. Tirsdag kan være intervaller, for eksempel 6 x 3 minutter kontrollert hardt med rolig jogg i pausene. Onsdag bør være hvile eller lett aktivitet. Torsdag kan være 40–60 minutter rolig. Fredag kan være hvile. Lørdag eller søndag kan være langtur i rolig fart.
Dette er en enkel struktur, men den fungerer fordi belastningen er tydelig fordelt. Det er ikke nødvendig å gjøre hver uke komplisert. En løper som gjennomfører dette jevnt over tid, får ofte bedre utvikling enn en løper som stadig legger inn ekstra halvhard trening uten plan.
Eksempel på uke for viderekommen løper
En viderekommen løper som tåler fem til seks økter i uka, kan ha to kvalitetsøkter og én langtur. Det krever disiplin på de rolige dagene. En modell kan være rolig løping mandag, terskel tirsdag, rolig mellomlang tur onsdag, kort restitusjon torsdag, raskere intervaller fredag, hvile eller lett aktivitet lørdag og langtur søndag.
Dette oppsettet fungerer bare hvis mandag, onsdag og torsdag holdes kontrollert. Hvis disse dagene glir opp i moderat intensitet, vil fredag og søndag ofte miste kvalitet. En erfaren løper bør derfor ikke vurdere uka etter hvor hard hver økt føles, men etter om nøkkeløktene gjennomføres med riktig kvalitet og om kroppen kommer seg inn i neste uke.
Langturen bør justeres etter fredagens belastning. Hvis fredagsøkten var hardere enn planlagt, bør søndagens langtur være roligere eller kortere. Hvis kroppen responderer godt, kan langturen holdes som planlagt. Fleksibilitet er ikke mangel på struktur. Det er en del av god struktur.
Hvordan totalbelastning styrer treningsuka
Treningsplanen lever ikke isolert fra resten av livet. Jobb, søvn, familie, reise, sykdom, mental belastning og ernæring påvirker hvor mye trening kroppen tåler. En uke med mye stress bør ikke nødvendigvis ha samme treningsbelastning som en rolig ferieuke. Kroppen skiller ikke skarpt mellom treningsstress og annet stress.
Dette er spesielt viktig for løpere som kombinerer ambisiøs trening med krevende hverdag. En intervalløkt etter en natt med dårlig søvn kan gi langt høyere kostnad enn samme økt etter en god natt. Når totalbelastningen er høy, bør intensitet ofte reduseres først. En rolig tur bevarer rytmen uten å presse systemet ytterligere.
Belastningsøkning bør også skje gradvis. Prinsipper som 10-prosentregelen kan være nyttige som en enkel påminnelse om at treningsmengden ikke bør økes brått. Regelen er ikke presis for alle, men den peker på et viktig poeng: sener, muskler og ledd trenger tid til å tilpasse seg.
Tegn på at treningsuka er i ubalanse
En plan kan se god ut, men kroppen gir svaret. Tidlige tegn på ubalanse bør tas alvorlig før de blir større problemer. Høyere hvilepuls enn normalt, dårlig søvn, uvanlig irritabilitet, fallende motivasjon, tung pulsrespons og småvondter som ikke slipper, kan alle tyde på at belastningen er for høy.
Det er normalt å være sliten etter trening. Det er ikke normalt at alle økter føles tunge, at rolig fart stadig krever mer innsats, eller at kroppen aldri kjennes klar for neste nøkkeløkt. Et sterkt treningsopplegg gjør løperen trøtt i perioder, men ikke konstant nedbrutt.
Når signalene kommer, bør planen justeres tidlig. Det kan bety en ekstra hviledag, kortere langtur, lavere intensitet eller alternativ trening. Mer om hvordan kroppen faktisk henter seg inn, finnes i artikkelen om restitusjon for løpere.
Hvordan justere etter dagsform
Gode løpere følger ikke planen blindt. De bruker planen som retning og kroppen som tilbakemelding. Dagsform bør vurderes før og under økten. Hvis oppvarmingen føles tung, pulsen er uvanlig høy, eller koordinasjonen ikke sitter, kan det være riktig å justere ned.
Dette betyr ikke at alle tunge dager skal unngås. Noen økter føles bedre etter 15–20 minutter. Men det er forskjell på normal oppstartstunghet og tydelige varselsignaler. En erfaren trener vil se etter om kroppen gradvis våkner, eller om den blir tyngre jo lenger oppvarmingen varer.
Praktiske justeringer når kroppen svarer dårlig
Tabellen under viser hvordan en løper kan justere treningsuka uten å forkaste hele planen. Små justeringer tidlig er ofte bedre enn store avbrudd senere.
Signal, vurdering og justering
| Signal | Sannsynlig betydning | Beste justering | Unngå dette |
|---|---|---|---|
| Rolig fart gir uvanlig høy puls | Kroppen kan være stresset, varm eller lite restituert | Kutt intensitet og løp kortere | Å jage planlagt tempo uansett |
| Beina er tunge, men løsner etter oppvarming | Normal treningsslitenhet kan være til stede | Gjennomfør, men hold avtalt intensitet | Å øke farten fordi økten plutselig føles bedre |
| Søvn har vært dårlig flere netter | Restitusjonskapasiteten er redusert | Bytt hardøkt til rolig tur eller hvile | Å kompensere med koffein og hard trening |
| Småvondt øker underveis | Belastningen bør tas alvorlig | Avslutt eller gå rolig hjem | Å fullføre for å redde treningsplanen |
| Manglende motivasjon over flere dager | Totalbelastning eller monotoni kan være for høy | Legg inn rolig uke og mer variasjon | Å tolke alt som svak vilje |
Justeringene beskytter kontinuiteten. En løper taper sjelden form av å gjøre én hardøkt roligere. Risikoen er større når flere dårlige signaler ignoreres over tid.
Periodisering fra uke til uke
En enkelt treningsuke bør ikke vurderes isolert. Den er del av en større rytme. Mange løpere har nytte av periodisering der belastningen økes gradvis i to til tre uker før en lettere uke. Den lettere uka gjør at kroppen får tid til å absorbere treningen og møte neste periode med bedre overskudd.
En praktisk modell er tre uker med gradvis økende belastning og én roligere uke. Dette trenger ikke være mekanisk. Noen tåler to uker før lett uke. Andre tåler fire. Poenget er at belastningen ikke skal øke lineært uten pause. Tretthet som aldri får slippe, blir sjelden til form.
I en roligere uke kan volumet reduseres med 20–40 prosent, avhengig av nivå og treningsfase. Intensitet kan beholdes i små doser, men antall drag, varighet og totalbelastning bør reduseres. Dette gjør at løperen beholder rytme uten å samle mer slitasje.
Når alternativ trening passer inn
Alternativ trening kan være nyttig når løperen trenger aerob stimulans uten mer støtbelastning. Sykkel, ellipsemaskin, svømming, ski og rask gange kan gi god kondisjonseffekt med mindre belastning på legger, knær og føtter. Dette er særlig relevant i perioder med økt mengde, småvondter eller behov for ekstra restitusjon.
Alternativ trening bør likevel ha en rolle. En lett sykkeltur kan erstatte restitusjonsjogg. En moderat sykkeløkt kan gi aerob trening uten løpsstøt. En hard sykkeløkt er fortsatt en hardøkt for hjerte, lunger og nervesystem. Den bør derfor ikke legges inn som ekstra belastning uten å justere løpingen.
For løpere med høy skadehistorikk kan én alternativ økt i uka være et smart grep. Det gir mer total utholdenhet uten at alle minutter må komme fra løping. Dette er særlig nyttig når målet er kontinuitet over måneder, ikke bare høy kilometerstand én uke.
Vanlige feil når løpere planlegger uka
Den første feilen er å legge for mange harde økter tett. Intervaller tirsdag, tempo torsdag og hard langtur lørdag kan fungere for noen erfarne løpere, men for mange blir det for lite rom til restitusjon. Hvis alle nøkkeløktene krever mobilisering, er uka trolig for tung.
Den andre feilen er å gjøre rolige turer for raske. Dette er den vanligste årsaken til stagnasjon. Løperen føler seg disiplinert fordi det løpes ofte, men kroppen får aldri nok lette dager til å bygge overskudd.
Den tredje feilen er å ta igjen tapte økter. Hvis en langtur mistes søndag, er det sjelden lurt å presse den inn mandag hvis tirsdag allerede er hardøkt. Det er bedre å la én økt forsvinne enn å ødelegge hele neste uke.
Den fjerde feilen er å måle uka bare i kilometer. Kilometer sier noe om volum, men ikke alt om belastning. 50 km med bakker, fart og lite søvn er noe annet enn 50 km rolig på flatt underlag med god restitusjon.
🔍 Sjekkliste
- Har uka én til tre tydelige nøkkeløkter, ikke mange halvhardøkter?
- Er de rolige turene rolige nok til at kroppen faktisk restituerer?
- Er det minst én roligere dag mellom de største belastningene?
- Er langturen plassert slik at den ikke ødelegger neste uke?
- Er søvn, stress, jobb og familie regnet inn i totalbelastningen?
- Finnes det en plan B hvis kroppen ikke svarer på oppvarmingen?
- Økes mengde, intensitet og langtur hver for seg, ikke samtidig?
- Inneholder planen en lettere uke før trettheten blir for stor?
⚠️ Ekspertråd: Planlegg de harde øktene først, og legg deretter inn rolige turer og hvile som gjør dem mulige. Hvis de rolige dagene ikke gir overskudd til nøkkeløktene, er de ikke rolige nok.
Ofte stilte spørsmål
Hvor mange løpeøkter bør en treningsuke ha?
Det avhenger av nivå og mål. Nybegynnere kan ha god effekt av to til tre økter, mosjonister ofte tre til fire, og mer erfarne løpere fem eller flere. Antall økter bør økes gradvis og bare når kroppen tåler dagens belastning godt.
Hvor mange harde økter bør en løper ha per uke?
For mange løpere holder én til to harde økter i tillegg til langtur. Erfarne løpere kan tåle mer, men bare hvis de rolige dagene er rolige nok og totalbelastningen er godt kontrollert. Flere harde økter gir ikke bedre effekt hvis restitusjonen ikke følger med.
Bør langturen regnes som en hardøkt?
Ja, ofte. Selv om langturen løpes rolig, kan varigheten gi høy muskulær og energimessig belastning. Lange turer, kupert terreng eller progressiv avslutning bør behandles som en viktig nøkkeløkt i ukestrukturen.
Hva gjør en løper hvis en økt må droppes?
Som regel bør økten droppes eller planen justeres fremover, ikke presses inn på første ledige dag. Å ta igjen tapte økter kan skape for tett belastning. Det er bedre å bevare flyten i neste uke enn å redde én enkelt økt.
Hvordan vet en løper at de rolige turene er rolige nok?
Rolige turer bør kunne løpes med kontrollert pust og pratetempo. Løperen bør føle seg bedre eller omtrent lik etter økten, ikke utslått. Hvis rolig tur stadig gir tunge bein dagen etter, går den sannsynligvis for raskt eller er for lang.
Når bør en treningsuke gjøres lettere?
Uka bør gjøres lettere ved dårlig søvn over flere dager, uvanlig høy hvilepuls, fallende motivasjon, vedvarende tunghet eller småvondter som ikke slipper. En planlagt rolig uke etter flere belastningsuker kan også forebygge at trettheten samler seg for mye.
Kan alternativ trening erstatte løping?
Alternativ trening kan erstatte enkelte rolige økter eller brukes når støtbelastningen bør reduseres. Den kan bidra til aerob kapasitet, men bør fortsatt regnes som belastning. En hard sykkeløkt er ikke hvile bare fordi den ikke er løping.
Konklusjon
En god treningsuke for løping handler ikke om å gjøre mest mulig, men om å gjøre riktig belastning til riktig tid. Kroppen trenger harde økter for å utvikle kapasitet, rolige økter for å bygge volum, langturer for utholdenhet og hvile for å absorbere treningen. Når disse elementene blandes uten tydelig rollefordeling, blir uka ofte tung uten å være effektiv. Når de plasseres riktig, kan samme treningsmengde gi bedre fremgang med lavere risiko for unødvendig slitasje.
Den praktiske nøkkelen er kontrast. Rolige dager må være rolige nok til å gi overskudd. Harde dager må være målrettede nok til å gi tydelig stimulus. Langturen må behandles som en belastning, ikke bare som ekstra kilometer. Totalbelastningen fra livet utenfor treningen må tas med i vurderingen, særlig når søvn, jobb eller stress gjør kroppen mindre mottakelig for hard trening.
En løper som vil utvikle seg over tid, bør derfor planlegge uka med både struktur og justeringsmuligheter. Bruk pulssoner, opplevd anstrengelse og kroppens respons dagen etter som styringsverktøy. Legg inn lettere uker før kroppen tvinger dem frem. Og husk at den rolige langturen fortsatt er en av de viktigste byggeklossene i løping. For å forstå hvorfor lav intensitet er så sentral, er det nyttig å lese mer om rolig langkjøring og hvorfor du må løpe sakte.
Start neste treningsuke med å gi hver økt én tydelig oppgave. Velg nøkkeløktene først, legg inn rolige turer som faktisk er rolige, og juster planen hvis søvn, stress eller kroppens signaler viser at belastningen er for høy.
Kilder
- Foster, C. (1998). Monitoring training in athletes with reference to overtraining syndrome. Medicine & Science in Sports & Exercise, 30(7), 1164–1168.
- Helgerud, J., Høydal, K., Wang, E., Karlsen, T., Berg, P., Bjerkaas, M., Simonsen, T., Helgesen, C., Hjorth, N., Bach, R., & Hoff, J. (2007). Aerobic high-intensity intervals improve VO2max more than moderate training. Medicine & Science in Sports & Exercise, 39(4), 665–671.
- Matveev, L. P. (1981). Fundamentals of sports training. Progress Publishers.
- Mujika, I., & Padilla, S. (2003). Scientific bases for precompetition tapering strategies. Medicine & Science in Sports & Exercise, 35(7), 1182–1187.
- Seiler, S. (2010). What is best practice for training intensity and duration distribution in endurance athletes? International Journal of Sports Physiology and Performance, 5(3), 276–291.
- Soligard, T., Schwellnus, M., Alonso, J. M., Bahr, R., Clarsen, B., Dijkstra, H. P., Gabbett, T., Gleeson, M., Hägglund, M., Hutchinson, M. R., Janse van Rensburg, C., Khan, K. M., Meeusen, R., Orchard, J. W., Pluim, B. M., Raftery, M., Budgett, R., & Engebretsen, L. (2016). How much is too much? International Olympic Committee consensus statement on load in sport and risk of injury. British Journal of Sports Medicine, 50(17), 1030–1041.
