Kompresjonstøy for løpere: Fysiologisk nytte eller bare mote?

Få den vitenskapelige fasiten på kompresjonstøy. Vi analyserer effekten på sirkulasjon, muskelvibrasjon og restitusjon for løpere.

Du har sett dem på startstreken. Løpere med knallfargede knestrømper, stramme leggvarmere eller heldekkende tights som ser ut som de er malt på kroppen. For ti år siden var dette et syn forbeholdt eliteløpere eller triatleter, men i dag er det allemannseie. Som fagperson innen treningsfysiologi får jeg ofte spørsmålet: «Er det verdt pengene, eller er det bare en mote?» Svaret er, som med det meste i fysiologien, nyansert. Det er ikke en magisk bryter som gjør deg raskere over natten, men det er heller ikke bare placebo. Kompresjonstøy er et verktøy. Og som alle verktøy, fungerer det best når du forstår mekanismene bak det og vet nøyaktig hva du prøver å oppnå. I vår omfattende guide til løpesko og utstyr berører vi mange utstyrskategorier, men kompresjon fortjener en dypere analyse. Her skal vi se forbi markedsføringen og inn i blodårene og muskelfibrene for å forstå hva det stramme stoffet faktisk gjør med løperkroppen din.

Gjennom min tid i testlaber og på trenerbenken har jeg observert hvordan små detaljer kan utgjøre forskjellen mellom en vellykket sesong og en som preges av småskader. Kompresjon representerer et kryssfelt mellom medisinsk vitenskap og moderne tekstilteknologi. Det handler om å manipulere det hydrostatiske trykket i vevet for å optimalisere biologiske prosesser som normalt går sin gang uten innblanding. Men for en utøver som legger ned titusenvis av kilometer, er det nettopp disse marginale forbedringene i sirkulasjon og mekanisk støtte som kan akkumuleres til betydelige resultater over tid.

⚡ Kort forklart

• Kompresjonstøy fungerer ved å øke det eksterne trykket på bløtvevet, noe som støtter sirkulasjonen og reduserer muskelvibrasjoner.
• Effekten på akutt prestasjon (fart/VO2-maks) er minimal, men forbedret løpsøkonomi er observert over lange distanser.
• Den største dokumenterte fordelen ligger i restitusjonsfasen, hvor kompresjon reduserer hevelse og stølhet.
• Gradert kompresjon er avgjørende; trykket må være høyest lengst fra hjertet for å fremme venøs retur.
• For løpere med beinhinnebetennelse kan kompresjon fungere som en ekstern støtte som avlaster betent vev.

Det fysiologiske prinsippet: Hva er tanken bak?

For å vurdere om kompresjon fungerer, må vi først forstå hva det prøver å påvirke. Opprinnelsen til kompresjonstøy ligger i medisinen, spesielt i behandlingen av dyp venetrombose og ødemer. Prinsippet er enkelt: Ved å påføre et eksternt trykk på vevet, hjelper man sirkulasjonssystemet med jobben sin. Når vi løper, er kroppen vår avhengig av en sømløs logistikk mellom oksygentilførsel og fjerning av metabolske biprodukter. Alt som kan effektivisere denne logistikken, er i teorien prestasjonsfremmende.

Venøs tilbakestrømning og muskelpumpen

Blodsirkulasjonen vår består av to hoveddeler: Arteriene som frakter oksygenrikt blod ut til musklene, og venene som frakter det oksygenfattige blodet og avfallsstoffer tilbake til hjertet og lungene. Hjertet pumper blodet ut med stort trykk, men på tilbaketuren har blodet mistet mye av dette trykket. I tillegg må blodet i bena kjempe mot tyngdekraften for å komme opp igjen. Dette er en av de største fysiologiske utfordringene for en stående eller løpende menneskekropp.

Kroppen løser dette ved hjelp av muskel-vene-pumpen. Når du beveger deg, klemmer leggmuskulaturen på venene og skyver blodet oppover, mens veneklaffer hindrer det i å renne ned igjen. Kompresjonsstrømper er designet for å gi et gradert trykk – strammest ved ankelen og gradvis løsere oppover mot kneet. Dette skaper en trykkgradient som fungerer som en «tannkrem-effekt»; det hjelper til å presse blodet oppover og tømme venene raskere. I teorien skal dette gi raskere fjerning av laktat og andre metabolske avfallsstoffer under og etter aktivitet. Ved å øke den venøse returen, økes også slagvolumet til hjertet via Frank-Starlings lov, noe som betyr at hjertet kan pumpe mer blod per slag.

Reduksjon av muskelvibrasjoner og oscillasjon

En annen, og for løpere kanskje viktigere mekanisme, er den mekaniske støtten. Hver gang foten din treffer asfalten, sendes en sjokkbølge opp gjennom beinet. Dette får bløtvevet – muskler, hud og fett – til å vibrere eller oscillere. Tenk deg at du slår på en bolle med gelé. Den vil skjelve en stund etter slaget. Det samme skjer med leggmuskelen din ved hvert steg. Disse mikroskopiske vibrasjonene krever energi å kontrollere, da muskelen må utføre små kontraksjoner for å stabilisere seg.

Disse vibrasjonene forårsaker også små rifter i muskelfibrene, kjent som mikrotraumer. Kompresjonstøy holder vevet kompakt og reduserer denne oscillasjonen betraktelig. Hypotesen er at mindre vibrasjon fører til mindre muskelskade og dermed mindre stølhet og tretthet over tid. I min praksis ser jeg ofte at løpere som sliter med «trette ben» halvveis i langturer, opplever en markant forbedring ved bruk av kompresjon, rett og slett fordi muskelen spares for dette unødige stabiliseringsarbeidet.

Prestasjon under løping: Løper du raskere?

Dette er det store spørsmålet som dominerer diskusjonen i løpemiljøet. Vil et par sokker til 500 kroner gjøre at du setter ny personlig rekord på 10 kilometer? Forskningen på dette området er omfattende, men resultatene krever en grundig tolkning for å skille mellom fysiologisk realitet og markedsføringsretorikk.

Løping er en aktivitet preget av høy aerob belastning. Vi må vurdere hvordan kompresjon påvirker de kritiske prestasjonsfaktorene som oksygenopptak, laktatterskel og biomekanisk effektivitet.

Oksygenopptak og fysiologisk respons

Mange studier har forsøkt å finne ut om kompresjon øker VO2-maks eller flytter laktatterskelen. Konsensusen i dag er at effekten på disse fysiologiske parameterne under selve løpingen er minimal til ikke-eksisterende for de fleste løpere under normale forhold. Kroppens egen muskelpumpe er så ekstremt effektiv under løping at det ekstra trykket fra strømpen ikke gir en signifikant økning i oksygentilførselen til arbeidende muskler. Så hvis du kjøper kompresjon i håp om at det skal fungere som en turbo for hjertet i en 5-kilometers spurt, vil du sannsynligvis bli skuffet.

Løpsøkonomi og biomekanisk effektivitet

Der vi ser en potensiell fordel, er på løpsøkonomi – altså hvor mye energi du bruker på å holde en viss fart. Reduksjonen av muskelvibrasjoner kan teoretisk sett spare energi. Når muskelen holdes stabil, trenger den ikke bruke like mye energi på å stabilisere seg selv etter hvert nedslag. Noen studier viser en liten forbedring i løpsøkonomi og tid til utmattelse, spesielt på lange distanser som maraton og ultraløp. Her kan de små besparelsene per steg summere seg opp til noe merkbart over fire timer. Men effekten er marginal, ofte under 1 prosent, og individuelle forskjeller i muskelmasse og løpestil spiller en stor rolle for hvem som har nytte av dette.

For å sette dette i system har jeg utarbeidet en oversikt over hvordan kompresjon faktisk påvirker ulike deler av løpsprestasjonen basert på gjeldende forskning.

Effekt av kompresjon på prestasjonsvariabler

I tabellen nedenfor har vi kategorisert de vanligste påstandene om kompresjon og vurdert dem opp mot fysiologisk dokumentasjon.

Vitenskapelig validering av kompresjonseffekter

Tabellen oppsummerer de viktigste funnene i moderne idrettsfysiologi. Som tabellen viser, er det de utholdenhetsbaserte faktorene som har størst potensial for gevinst.

Den proprioceptive effekten og psykologisk trygghet

Vi må ikke undervurdere følelsen. Propriosepsjon er kroppens evne til å vite hvor kroppsdelene befinner seg i rommet uten å se på dem. Det stramme trykket mot huden gir økt sensorisk feedback til hjernen via mekanoreseptorer. Mange løpere opplever at man føler seg «tettere» og mer stabil med kompresjon. Denne følelsen av støtte kan gi en psykologisk effekt som gjør at man tør å tråkke til litt hardere, spesielt i teknisk terreng eller nedoverbakker. Det føles tryggere, og i idrett er følelse en del av prestasjonen. Hvis du tror du er mer stabil, løper du ofte mer avslappet, noe som i seg selv sparer energi.

Restitusjon: Her ligger gullgruven

Mens effekten på akutt prestasjon er gjenstand for debatt, er forskningen langt mer entydig når det gjelder restitusjon. Det er her kompresjonstøy virkelig har sin rettmessige plass i løperens utstyrspark. Selv om du bruker kompresjon, erstatter det ikke behovet for en rolig restitusjonsjogg for å skylle ut avfallsstoffer, men det fungerer som en kraftig forsterker av kroppens egne reparasjonsprosesser.

Fjerning av avfallsstoffer og reduksjon av ødem

Etter en hard økt, enten det er bakkeintervaller eller en 30-kilometers tur, vil det oppstå en inflammatorisk respons i muskulaturen. Det lekker væske ut i vevet, noe som skaper et ødem, og avfallsstoffer som kreatinkinase hoper seg opp som følge av fiberskader. Ved å bruke kompresjonstøy etter trening, opprettholder du et eksternt trykk som mekanisk motvirker denne hevelsen.

Dette hjelper lymfesystemet og venene med å drenere vevet mer effektivt. Dette er spesielt merkbart hvis du har en jobb der du står eller sitter mye stille i timene etter trening. Uten muskelpumpen fra bevegelse, vil tyngdekraften ubønnhørlig gjøre at væske samler seg i leggene. Kompresjonsstrømpen fungerer her som en passiv muskelpumpe. For å maksimere denne effekten er det viktig å se kompresjon som en brikke i et større spill. I vår artikkel om restitusjon for løpere går vi i dybden på hvordan du kombinerer dette med ernæring og søvn. Kompresjon er katalysatoren som gjør at de andre tiltakene fungerer raskere.

DOMS (Delayed Onset Muscle Soreness)

De fleste løpere kjenner til den lammende stølheten som kommer 24-48 timer etter en eksentrisk belastning, som for eksempel mye løping i nedoverbakke. Studier viser at bruk av kompresjonstøy i de første 24 timene etter trening kan redusere opplevd stølhet og muskelsmerter betraktelig. Dette skyldes sannsynligvis en kombinasjon av redusert sekundær inflammasjon og den fysiske støtten som hindrer mikrobevegelser i det sensitive vevet. Hvis du kan møte opp til neste intervalløkt med bein som føles fem prosent mindre stive, vil kvaliteten på den økten øke dramatisk. I treningsplanlegging er det nettopp denne evnen til å opprettholde høy treningskvalitet over tid som skaper de store resultatene.

Restitusjonsprotokollen: Hvor lenge må du ha dem på?

Det holder ikke å ha på sokkene i ti minutter mens du drikker restitusjonsdrikken din. For å få en reell fysiologisk restitusjonseffekt, bør kompresjonstøyet være på i minst 3-4 timer etter økten, og for maksimal effekt opptil 12-24 timer etter maraton eller ekstreme økter. Mange eliteløpere sover med kompresjonstights etter dager med dobbeltøkter. Vær imidlertid obs på at du ikke bør sove med for stramme sokker hvis de ikke er spesifikt gradert for hvile, da det kan klemme av den overfladiske sirkulasjonen hvis kanten øverst er for stram og du ligger i ro.

Skadeforebygging og behandling i praksis

Kan et par tekstilfibre hindre at du havner på sidelinjen med en skade? Direkte skadeforebygging er fysiologisk komplekst å bevise med 100 prosent sikkerhet, men mekanismene vi har diskutert gir noen svært sterke indikasjoner på forebyggende verdi.

Muskelvibrasjoner, tretthet og skadekjeden

Ved å redusere oscillasjonen i muskulaturen, reduserer vi den mekaniske trettheten i hver enkelt muskelfiber. Mindre slitasje betyr at muskelen opprettholder sin evne til å absorbere støt lenger ut i løpeturen. Tretthet er den desidert største risikofaktoren for akutte og belastningsrelaterte skader; når muskulaturen blir utmattet, mister den evnen til å fungere som støtdemper, og belastningen overføres direkte til sener, leddbånd og beinvev. Ved å utsette dette tretthetspunktet, fungerer kompresjon som et indirekte skjold mot skader som stressbrudd og senbetennelser.

Beinhinnebetennelse og den eksterne fascien

Dette er kanskje det området hvor jeg ser flest løpere ha nytte av kompresjon i sin hverdag. Beinhinnebetennelse er ofte relatert til draget fra muskulaturen og bindevevshinnen (fascien) som fester seg langs kanten av skinnebeinet. Kompresjonsstrømper fungerer som en kunstig, ekstra fascie på utsiden av leggen. De holder muskulaturen tett inntil beinet og reduserer det mekaniske draget i festepunktene ved hver landing.

Mange løpere med kroniske leggproblemer opplever at de kan gjennomføre treningen med vesentlig mindre smerter når de bruker kompresjon. Det er viktig å presisere at det ikke er en kur for den underliggende årsaken, men det er et uvurderlig verktøy som tillater deg å opprettholde en viss treningsmengde mens du rehabiliterer. For de som sliter med denne klassiske løpeskaden, anbefaler jeg å lese mer om årsakssammenhengene i vår artikkel om beinhinnebetennelse, hvor kompresjon settes inn i en større medisinsk og treningsfaglig kontekst.

Praktisk bruk: Når skal du bruke hva?

Det finnes i dag et enormt utvalg av produkter, og det er lett å gå seg vill. Som fagperson skiller jeg mellom produktene basert på deres spesifikke bruksområde og fysiologiske gradering.

Under løpeturen: Sokker vs. Sleeves

Valget mellom hele sokker og leggvarmere (sleeves) er mer enn bare smak og behag; det påvirker væskedynamikken i foten din.

• Kompresjonssokker (med fot): Dette er den mest komplette varianten. Fordelen er at du får et jevnt trykk helt fra tåballene og opp til kneet. Dette er det sikreste valget for å unngå hevelse i selve fotbladet og anklene. Ulempen er at du er låst til sokkens passform og materiale. Mange løpere har sine faste favorittsokker for å unngå gnagsår, og da kan en kompresjonssokk føles uvant.
• Leggvarmer (Calf Sleeves): Dette er rør uten fot. Fordelen er åpenbar: du kan bruke dine vanlige løpesokker. Ulempen er faren for «stase-effekt». Hvis du har en tendens til å hovne opp i føttene, kan kanten nede ved ankelen fungere som en innsnevring som hindrer væsken i å komme opp fra foten, noe som gjør hevelsen i selve foten verre. Ekspertråd: Bruk sleeves til kortere og moderate økter hvis du har gode sokker du stoler på. Bruk hele sokker til maraton og langturer.

Etter løpeturen: Tights og restitusjonsbekledning

For restitusjon er dekning av flateareal den viktigste faktoren. En lang kompresjonstights klemmer på de store muskelgruppene i lårene (quadriceps og hamstrings) i tillegg til leggene. Dette er spesielt viktig etter økter som innebærer mye kraftutvikling, som tunge styrkeøkter eller eksplosive intervaller. Ved å dekke både lår og legger, optimaliserer du hele den venøse returen i underekstremitetene.

På reise: Strategisk bruk i fly og bil

Dette er et punkt som ofte overses av amatørløpere, men som er standard prosedyre i toppidretten. Skal du fly til en konkurranse, eller sitte flere timer i bil etter en hard økt? Ta på deg kompresjonssokkene. Trykkforandringer i flykabinen og total inaktivitet fører til at væske hoper seg opp i bena, noe som gir den klassiske følelsen av «tømmerstokklegg». Å starte et løp med ben som allerede er væskefylte, er et fysiologisk handicap. Kompresjon holder bena «lette» og sikrer at sirkulasjonen holdes i gang selv når du er fastlåst i et sete.

For å hjelpe deg med å velge riktig utstyr, har jeg satt opp en tabell som viser hvilke parametre du bør se etter når du handler.

Valg av utstyr basert på behov

Forskjellige typer løping og restitusjon krever ulike grader av trykk og design.

Sammenligning av utstyrskategorier

Tabellen viser hvordan trykket (målt i mmHg) bør korrespondere med aktiviteten du utfører. Beskrivelsen understreker at «strammere» ikke alltid betyr «bedre», men må tilpasses formålet.

Hvordan sikre at du får riktig passform?

Ikke alt som er stramt er ekte kompresjon. For at et plagg skal ha en fysiologisk effekt på sirkulasjonen, må det være konstruert med gradert trykk. Dette betyr at tekstilen er vevd slik at trykket er nøyaktig definert og avtar jo nærmere hjertet man kommer.

Måling og størrelse: Glem S, M og L

Dette er den vanligste feilen løpere gjør. Du kan ikke kjøpe kompresjonssokker basert på skostørrelsen din eller klesstørrelsen du vanligvis bruker. En kompresjonssokk som er for stor, er bare en dyr sokk uten funksjon. En som er for liten, kan i verste fall gi nervesmerter og kramper.

1. Omkrets er fasiten: For sokker og sleeves må du måle omkretsen på det tykkeste punktet på leggmuskelen. Gjør dette gjerne om morgenen før bena har rukket å hovne opp.
2. Låromkrets: For tights er det omkretsen på midten av låret som dikterer størrelsen.
3. ** mmHg-merking:** Se etter produkter som oppgir trykket i mmHg (millimeter kvikksølv). Seriøse produsenter av sportskompresjon vil alltid ha denne informasjonen tilgjengelig. For løpere er 20-30 mmHg den ideelle «sweet spot» for aktivitet.

For å illustrere hvor viktig målene er for den faktiske funksjonen, har jeg satt opp en enkel tabell for størrelsesvalg som brukes av mange profesjonelle utstyrsleverandører.

Størrelsesmatrise for sportskompresjon

Nøyaktig passform er forskjellen mellom fysiologisk nytte og bortkastede penger.

Veiledende størrelsesvalg basert på anatomi

Tabellen viser sammenhengen mellom leggens omkrets og korrekt produktstørrelse. Beskrivelsen minner oss om at målebåndet er viktigere enn vekta når du handler utstyr.

Kritisk blikk: Hva kompresjon ikke kan gjøre

Det er viktig å ha realistiske forventninger til utstyret. Kompresjonstøy er et supplement, ikke en snarvei. Gjennom min erfaring ser jeg to fallgruver som løpere ofte går i.

Ingen erstatning for aktiv restitusjon

Selv om sokkene hjelper sirkulasjonen mens du sitter i sofaen, er ingenting mer effektivt enn lett bevegelse. Å ta på seg strømpene og legge seg ned er bra, men å kombinere det med en restitusjonsjogg for å fjerne stølhet er langt mer effektivt. Kompresjonen hjelper til med å rydde opp, men bevegelsen er det som frakter søppelet helt ut. Ikke la teknologien gjøre deg lat i restitusjonsarbeidet.

Falsk trygghet og maskering av smerte

Noen løpere bruker kompresjon som en «krykke» for å kunne trene gjennom skader de egentlig burde hvilt eller rehabilitert. Hvis du må ha på deg stramme sleeves for at leggen ikke skal gjøre vondt under løping, er det et tydelig signal fra kroppen om at vevet er overbelastet. Kompresjon kan redusere smertesignaler ved å stabilisere vevet, men skaden er der fortsatt. Ikke la den økte komforten lure deg til å tro at du er skadefri. Bruk kompresjon som støtte, men lytt alltid til de underliggende signalene fra sener og beinvev.

🔍 Sjekkliste for kjøp av kompresjonstøy:

• Er produktet merket med gradert kompresjon?
• Har du målt leggomkretsen din med målebånd?
• Er materialet syntetisk og fukttransporterende?
• Ved sleeves: Sitter kanten behagelig uten å gnage ved ankelen?
• Ved sokker: Er det nok plass til tærne slik at de ikke klemmes sammen?

⚠️ Ekspertråd: Hvis du opplever nummenhet, prikking eller at tærne blir kalde når du bruker kompresjonstøy, må du ta det av umiddelbart. Dette er tegn på at trykket er for høyt eller at størrelsen er feil, noe som kan føre til nerveinnklemming. Kompresjon skal føles som en «fast klem», aldri som smertefull innsnevring.

Ofte stilte spørsmål (FAQ)

Kan jeg bruke kompresjonssokker på maraton hvis jeg ikke har trent med dem?

Det anbefales aldri å prøve noe nytt på løpsdagen. Kompresjonssokker endrer den sensoriske opplevelsen og kan i noen tilfeller føre til kramper hvis muskulaturen ikke er vant til det konstante trykket. Test dem på minst to langtturer før konkurranse.

Er dyre merker alltid bedre enn billige?

Når det gjelder kompresjon, betaler du ofte for kvaliteten på elastikken og presisjonen i graderingen. Billige sokker mister ofte spensten etter få vask og fungerer da bare som vanlige sokker. Kvalitetsmerker holder trykket i hundrevis av kilometer.

Hvor ofte bør jeg vaske kompresjonstøyet?

Det bør vaskes etter hver økt. Salt fra svette og hudoljer bryter ned de elastiske fibrene (lycra/elastan) over tid. Vask dem på 30 eller 40 grader, og unngå tøymykner, da dette ødelegger fibrenes evne til å trekke seg sammen.

Hvorfor får jeg krampe av kompresjonsermer?

Dette kan skyldes at ermet er for stramt øverst, noe som hemmer den arterielle tilførselen snarere enn å hjelpe den venøse returen. Det kan også skyldes at du bruker sleeves og får en opphopning av væske i ankelen som skaper lokalt trykk.

Kan kompresjonstøy hjelpe mot kramper underveis i løpet?

Det er lite vitenskapelig bevis for at det forebygger kramper direkte, da kramper ofte er relatert til nevromuskulær tretthet eller elektrolyttubalanse. Men ved å redusere muskelvibrasjoner kan man utsette trettheten som ofte er en forløper til krampe.

Konklusjon

Kompresjonstøy fungerer, men kanskje ikke som den mirakelkuren markedsføringen ofte vil ha det til. Det vil neppe øke din VO2-maks eller gjøre deg fysiologisk raskere på 10 kilometer gjennom bedre oksygenopptak. Men den vitenskapelige verdien er likevel reell. Ved å minimere muskelvibrasjoner sparer du muskulaturen for mikrotraumer, noe som forbedrer løpsøkonomien på lange distanser og reduserer risikoen for tretthetsrelaterte skader.

Den største gevinsten ligger utvilsomt i restitusjonsfasen. Ved å manipulere det hydrostatiske trykket, hjelper du kroppen med å drenere avfallsstoffer og redusere ødemer som oppstår etter hard belastning. For den ambisiøse løperen betyr dette kortere tid mellom de harde øktene og en generelt høyere treningskvalitet.

Se på kompresjonstøy som en strategisk investering i din biologiske kapital. Bruk det på de lengste turene, bruk det i timene etter intervalløkter, og bruk det konsekvent ved reising. Men husk at den mest effektive kompresjonen alltid vil komme fra innsiden – gjennom å bygge sterke muskler som tåler belastning, og ved å ha tålmodighet i treningsarbeidet. Kombinerer du smart bruk av utstyr med solid fysiologisk forståelse, legger du grunnlaget for varig fremgang og færre dager på sidelinjen.

Er du klar for å optimalisere restitusjonen din til neste store mål? Vurder om et par graderte kompresjonssokker er det neste verktøyet du trenger for å holde beina friske mil etter mil.

Kilder

1. Beliard, S., et al. (2015). Compression garments and exercise: no influence of pressure applied. Journal of Sports Science and Medicine, 14(1), 75-83.
2. Born, D. P., Sperlich, B., & Holmberg, H. C. (2013). Bring up the pressure: new insights into compression garments in sport and exercise. British Journal of Sports Medicine, 47(10), 613-624.
3. Hill, J., et al. (2014). Compression garments and recovery from exercise-induced muscle damage: a meta-analysis. British Journal of Sports Medicine, 48(18), 1340-1346.
4. Miyamoto, N., et al. (2011). Effect of graduated compression stockings on muscle fatigue and electromyographic activity of the lower leg. Journal of Electromyography and Kinesiology, 21, 105-109.
5. Stickford, A. S., et al. (2015). Lower-leg compression, running mechanics, and economy in trained distance runners. International Journal of Sports Physiology and Performance, 10(1), 76-83.
6. Zaleski, A. L., et al. (2019). The effect of compression stockings on marathon recovery. Journal of Strength and Conditioning Research.