I denne artikkelen går vi i dybden på årsaker, symptomer og mulige tiltak for å forstå hvorfor brystsmerter oppstår når du trener.
Å oppleve smerter eller ubehag i brystet under trening kan være skremmende. Mange som merker brystsmerter i forbindelse med fysisk aktivitet, blir bekymret for alvorlige hjerteproblemer, mens andre kanskje overser signalene i frykt for å overdrive. I denne artikkelen går vi i dybden på årsaker, symptomer og mulige tiltak for å forstå hvorfor brystsmerter oppstår når du trener. Vi ser nærmere på vanlige og sjeldne årsaker, og du får tips til hvordan du kan forebygge og behandle dette problemet. Vi trekker inn pålitelig informasjon fra anerkjente kilder innen medisin og helse for å gi deg en dypere innsikt i emnet. Artikkelen er utarbeidet for å hjelpe deg som opplever smerter i brystet ved trening, slik at du bedre kan forstå hva som skjer i kroppen, hva du bør ta på alvor, og når du bør søke profesjonell hjelp.
Nedenfor finner du en grundig innføring i de viktigste temaene knyttet til brystsmerter ved fysisk aktivitet. Husk at denne artikkelen ikke erstatter profesjonell medisinsk rådgivning. Hvis du er i tvil eller opplever vedvarende og/eller sterke smerter, bør du oppsøke lege snarest mulig.
Hva er brystsmerter ved trening?
Brystsmerter, ofte betegnet som smerter, trykk, stikking eller brennende følelse i området rundt brystkassen, kan oppstå av flere årsaker. Når disse smertene opptrer i forbindelse med fysisk aktivitet, er det viktig å se på både hvor smerten kommer fra, hvor intens den er, og om den har noen utløsende faktorer.
Mange tenker automatisk på hjerteproblemer når de kjenner ubehag i brystet, særlig hvis dette inntreffer under trening. Selv om hjerte- og karsykdommer kan ligge bak, finnes det en rekke andre grunner til brystsmerter. Muskler, skjelett, lunger, fordøyelsessystem og til og med angst og stress kan spille en rolle.
Når det gjelder brystsmerter ved trening, skiller vi mellom akutt og kronisk tilstand. Akutt smerte kommer gjerne plutselig og kan være kraftig. Kronisk smerte er mer langvarig og av en slik art at den kan variere i intensitet over tid. Det er avgjørende å vite når du bør ta symptomene på alvor. Vi skal derfor se nærmere på vanlige og mindre vanlige årsaker til brystsmerter under trening.
JANUARSALG! Spar stort på hundrevis av tilbud hos MILRAB – KJØP NÅ 🎁✨
Vanlige årsaker til brystsmerter ved trening
Brystsmerter under trening kan som nevnt ha ulike forklaringer. Noen årsaker er mer vanlige enn andre, og å gjenkjenne disse kan hjelpe deg med å avgjøre om du trenger oppfølging hos lege eller andre helsefaglige ressurser.
Muskulære årsaker og belastningsrelaterte smerter
En av de mest vanlige forklaringene på brystsmerter er muskulære plager. Dersom du nettopp har begynt å trene eller har økt intensiteten, kan belastningen på brystmuskulaturen bli stor. Dette gir typisk ømhet eller smerte, som ofte kjennes verre under bevegelse eller ved trykk mot musklene.
Disse smertene kan også stråle til ryggen, nakken eller armene, spesielt hvis treningsprogrammet innebærer øvelser som benkpress, armhevinger eller skulderpress. I slike tilfeller er smertene ofte skarpe, kortvarige og blir bedre med hvile eller tøying. Dette kan også inkludere mikroskader i muskelfibre som følge av intens styrketrening, noe som forårsaker en lokal inflammatorisk prosess. Dette er ikke farlig, men kan være ubehagelig.
Costochondritt
Costochondritt er en tilstand der brusken som binder ribbeina til brystbenet (sternum), blir betent. Dette gir smerter i brystveggen, ofte beskrevet som stikkende eller trykkende. Når du trener og puster dypere enn vanlig, kan betennelsen forverres, og smertene bli mer fremtredende. Costochondritt er oftest ufarlig, men det kan ta tid før smertene gir seg, og behandling består som regel av betennelsesdempende medisiner og tilpasset trening.
Hjerte- og karsystemet
Selv om muskulære og skjelettrelaterte årsaker er vanlige, bør man ikke overse muligheten for hjerterelatert sykdom eller hjerteproblemer. Angina pectoris er en smerte som oppstår når hjertemuskulaturen ikke får nok oksygenrikt blod. Dette kan skje ved fysisk aktivitet, fordi hjertet trenger mer oksygen enn når man hviler. Ved trange blodårer, for eksempel på grunn av aterosklerose (åreforkalkning), kan blodstrømmen til hjertet hemmes.
Hvis du opplever en trykkende eller klemmede brystsmerte midt i brystet som stråler ut i venstre arm, nakke eller kjeve, og som ofte kommer ved anstrengelse, bør du ta dette alvorlig. Angina pectoris kan utvikle seg til et hjerteinfarkt hvis belastningen øker eller blodstrømmen blir ytterligere redusert. Dette trenger imidlertid ikke skje akutt. Ved stabil angina oppstår smertene gjerne på et visst belastningsnivå, mens ustabil angina kan komme overraskende og ved lavere aktivitetsgrad enn tidligere.
Lungeproblemer
Lungefunksjonen spiller en viktig rolle når vi trener. Ved intensiv trening må kroppen ta inn mer oksygen, og lungene jobber dermed hardere. For enkelte kan underliggende lungeproblemer, som astma eller anstrengelsesutløst bronkokonstriksjon (EIB), gi brystsmerter. Dette kommer ofte i form av trykk i brystet, pipende pust eller hoste, gjerne kombinert med tungpustethet.
Ved mer alvorlige tilstander, som lungeemboli (blodpropp i lungen), kan brystsmerter oppstå, men da gjerne sammen med akutt tungpust, hurtig puls og ofte smerter som forverres ved dyp innpusting. Dette er en kritisk tilstand som krever øyeblikkelig medisinsk hjelp.
Stress, angst og panikkanfall
Mange undervurderer påvirkningen av stress og psykiske faktorer på kroppslige symptomer. Brystsmerter forårsaket av stress eller angst kan være vanskelige å skille fra mer alvorlige årsaker, og de kan også oppstå under trening. Høy puls og økt ventilasjon kan trigge panikkfølelse, spesielt hvis du allerede er predisponert for angst. Symptomer som hjertebank, følelse av kvelning og intens frykt for å miste kontrollen kan utløse smerter eller trykk i brystet. Dette er ofte ufarlig, men kan føles svært ubehagelig.
For å utelukke andre årsaker er det imidlertid viktig å få en medisinsk vurdering først. Deretter kan du jobbe med stressmestring, pusteøvelser og andre former for angsthåndtering. I slike tilfeller merker du ofte at smertene avtar når du får kontroll over pust og stressnivå.
Fordøyelsesproblemer
Fordøyelsesproblemer som sure oppstøt (gastroøsofageal reflukssykdom, GERD) kan også gi brennende smerter bak brystbenet. Disse smertene kan forverres ved trening, spesielt hvis du trener relativt kort tid etter et større måltid. Trykket i magen øker under anstrengelse, og magesyre kan bevege seg opp i spiserøret, noe som gir smerter og ubehag. Denne typen smerte er vanligvis brennende i karakter og kan forveksles med hjertesmerter, men hjerteundersøkelser vil gjerne ikke vise unormale funn.
For å redusere dette ubehaget er det lurt å unngå tunge måltider rett før trening, samt unngå matvarer som fremmer produksjon av magesyre. I tillegg kan det hjelpe å løfte hodet høyere når du sover, og eventuelt bruke syredempende medikamenter i samråd med lege.
Relatert: Ribbeinsbrudd og trening
JANUARSALG hos MILRAB – Hundrevis av tilbud! Kjøp før det er for sent! KJØP NÅ 🎁🛒
Mindre vanlige årsaker til brystsmerter ved trening
I tillegg til de mest vanlige årsakene finnes det en rekke sjeldnere tilstander som kan gi smerter i brystet ved fysisk aktivitet. Det er viktig å ha kjennskap til disse, selv om de ikke er så hyppig forekommende.
Perikarditt
Perikarditt er en betennelse i hjerteposen, membranen som omslutter hjertet. Dette kan gi skarpe, stikkende smerter i brystet, ofte forverret når du puster dypt eller ligger flatt. Selv om perikarditt gjerne er mer uttalt i hvile, kan trening gjøre betennelsen verre på grunn av økt hjertefrekvens og slagvolum. Typisk merker man en reduksjon i smerten når man lener seg framover. Behandlingen av perikarditt involverer som regel betennelsesdempende medisiner, og i alvorlige tilfeller kan det være nødvendig med mer omfattende medisinsk behandling.
Aortadisseksjon
Aortadisseksjon er en sjelden, men svært alvorlig tilstand der det oppstår en rift i veggen på hovedpulsåren (aorta). Dette kan føre til sterke, skjærende brystsmerter som kan stråle til ryggen. Selv om det er uvanlig, kan intens fysisk anstrengelse, spesielt hos personer med en allerede svekket aortavegg (f.eks. ved Marfans syndrom eller ukontrollert høyt blodtrykk), øke risikoen. Ved mistanke om aortadisseksjon er det helt avgjørende å søke akutt medisinsk hjelp.
Hjertespasmer (Prinzmetal angina)
Prinzmetal angina er en tilstand der kransårene trekker seg sammen (spasmer), noe som reduserer blodstrømmen til hjertemuskelen. Selv om dette ofte skjer i hvile, kan noen oppleve utbrudd under eller like etter fysisk aktivitet. Smertene er lik angina pectoris, men årsaken er en midlertidig krampe i blodårene, ikke en fast blokkering. Behandling involves som regel kalsiumkanalblokkere som utvider blodårene.
Mitralklaffprolaps
En viss andel av befolkningen har en tilstand kalt mitralklaffprolaps, hvor en av hjerteklaffene (mitralklaffen) ikke lukkes ordentlig. Selv om dette sjelden fører til alvorlige komplikasjoner, kan noen oppleve brystsmerter, hjertebank og ubehag ved fysisk aktivitet. Heldigvis er tilstanden oftest ufarlig og krever sjelden inngrep, men ved uttalte symptomer bør man oppsøke kardiolog for nærmere vurdering.
Nevrologiske smerter
I enkelte tilfeller kan nervesmerter være årsaken til brystsmerter, spesielt hvis en nerve i bryst- eller ryggregionen blir irritert eller klemt. Dette kan oppstå ved fysisk aktivitet som stiller store krav til bevegelse i overkroppen, slik at nerver i ryggsøylen kommer i klem. Slik smerte er ofte skarp og lynende, og kan forverres ved visse spesielle bevegelser.
Hvordan diagnostiseres brystsmerter?
Å finne den underliggende årsaken til brystsmerter ved trening krever som regel en grundig utredning. Selv om mange smerter kan være relativt ufarlige, ønsker man å utelukke alvorlige årsaker først.
Klinisk undersøkelse
Legen vil først stille spørsmål om når du opplever smertene, hvordan de føles, hvor i brystet de oppstår, og om de stråler til andre kroppsdeler. Videre er det viktig å få oversikt over din medisinske historie, familiær predisposisjon for hjerte- og karsykdommer, livsstil og eventuelle risikofaktorer som røyk, høyt blodtrykk, kolesterol og diabetes.
Ved den fysiske undersøkelsen vil legen lytte til hjertet og lungene med et stetoskop for å identifisere bilyder, uregelmessig puls eller annen unormal lyd. Legen kan også kjenne på brystveggen, nakken, skuldrene og ryggen for å se om smertene forverres ved berøring eller bevegelse av brystkassen.
Blodprøver og hjerteundersøkelser
Blodprøver kan avdekke tegn på betennelse (CRP og senkning), hjertemarkører (troponin) og andre relevante parametere. Ved mistanke om hjerte- eller karsykdom, kan legen henvise til videre hjerteundersøkelser:
- EKG (elektrokardiogram): Viser hjertets elektriske aktivitet og kan påvise rytmeforstyrrelser, hjertebelastning eller tegn på tidligere infarkt.
- Arbeids-EKG: Ved denne testen registreres EKG mens du går eller løper på en tredemølle eller sykler på ergometersykkel. Formålet er å se hvordan hjertet reagerer på fysisk belastning, og om det oppstår unormale forandringer i hjerterytmen eller blodforsyningen.
- Ultralyd av hjertet (ekkokardiografi): Viser hjertets struktur, klaffer og pumpefunksjon i sanntid.
- Koronar angiografi (hjertekateterisering): En mer omfattende undersøkelse der man fører et kateter inn i kransårene for å se etter innsnevringer eller blokkeringer.
Ved mistanke om andre tilstander, som for eksempel astma eller bronkokonstriksjon, kan legen vurdere en lungefunksjonstest.
Bildediagnostikk
Dersom legen mistenker skader eller betennelser i muskel- og skjelettsystemet, kan røntgen- eller MR-undersøkelse av brystkasse og rygg være aktuelt. MR gir særlig gode bilder av bløtvev som muskler, sener, nerver og eventuelle skader i dem.
I sjeldne tilfeller kan en CT-undersøkelse (CT thorax) være nødvendig, spesielt for å utelukke alvorlige tilstander som aortadisseksjon eller lungeemboli.
Forebyggende tiltak
Forebygging handler først og fremst om å redusere risikofaktorer og ta hensyn til kroppens signaler. Brystsmerter kan i mange tilfeller avverges eller reduseres ved å følge noen enkle prinsipper.
Få de beste tilbudene til knallpriser hos MILRAB! JANUARSALGET er i gang – HANDLE NÅ >> 🎄🔥
Oppvarming og nedtrapping
En god oppvarming før trening øker blodstrømmen til musklene og forbereder hjertet og lungene på økt belastning. Dette kan bidra til å redusere plutselige anstrengelser på hjertet og redusere spenninger i muskulaturen rundt brystkassen. En typisk oppvarming kan bestå av lett kardiotrening (for eksempel rolig jogg eller sykling) i 5–10 minutter, etterfulgt av dynamiske bevegelser for overkroppen.
Etter treningsøkten er det like viktig å roe ned med lett aerob aktivitet og tøye ut. Nedtrapping hjelper å senke pulsen gradvis og forebygger plutselige skifter i blodtrykk og puls, noe som igjen kan minske ubehaget i brystet.
Gradvis progresjon
Overbelastning er en vanlig årsak til brystsmerter relatert til muskel- og skjelettsystemet. Hvis du er nybegynner eller ikke har trent på en stund, bør du øke intensiteten og treningsmengden gradvis. Start med et nivå du er komfortabel med, og øk belastningen med maksimalt 5–10 % per uke. På denne måten gir du kroppen tid til å tilpasse seg treningsvolumet og unngår overbelastningsskader.
Fokus på teknikk
Feil teknikk kan legge unødvendig belastning på muskel- og skjelettsystemet. Hvis du driver med styrketrening, kan for eksempel feil vektfordeling, dårlig kjernemuskulatur eller feil stilling av skuldre og rygg føre til smerter. Det kan derfor være smart å få hjelp fra en personlig trener eller en instruktør for å sikre korrekt utførelse av øvelsene. God teknikk bedrer også effekten av treningen og minsker risikoen for akutte skader.
God puste- og løfteteknikk
Mange opplever brystsmerter ved trening fordi de spenner seg og holder pusten når de løfter vekter eller gjør anstrengende øvelser. Dette kan øke trykket i brysthulen og belaste hjerte og blodårer. Sørg derfor for å ha en jevn og kontrollert pusterytme. For eksempel kan du puste inn før du løfter, og puste ut når du utfører selve løftet. På den måten reduserer du trykk i brysthulen og holder et mer stabilt blodtrykk.
Regelmessig helsesjekk
Hvis du har en familiehistorie med hjerte- og karsykdommer, eller selv har risikofaktorer som høyt blodtrykk, høyt kolesterol, diabetes eller røyking, er det lurt å gå til regelmessige kontroller hos legen. Tidlig identifisering av hjerteproblemer er avgjørende for å forebygge alvorlige hendelser som hjerteinfarkt.
Relatert: Vondt i ryggen ved innpust
Behandling og håndtering
Behandlingen av brystsmerter ved trening avhenger naturligvis av den underliggende årsaken. I mange tilfeller er en kombinasjon av hvile, medisiner, fysioterapi eller livsstilsendringer tilstrekkelig.
Hjerterelaterte smerter
- Medikamentell behandling: Ved angina pectoris er det vanlig å bruke legemidler som nitrater, betablokkere og kalsiumkanalblokkere for å lette belastningen på hjertet og bedre blodtilførselen. Aspirin og kolesterolsenkende medisiner (statiner) kan også være aktuelle for å redusere risikoen for blodpropp.
- Hjerterehabilitering: Dersom du har gjennomgått en hjertehendelse, er oppfølging med et strukturert trenings- og livsstilsprogram viktig. Dette kan omfatte gradvis gjenopptrening under medisinsk tilsyn, samt kostholdsveiledning og røykeslutt. Hjerterehabilitering har vist seg å redusere risikoen for ytterligere hjerteproblemer.
- Kirurgiske inngrep: Ved kritisk trange kransårer kan det bli nødvendig med utblokking (PCI) eller bypassoperasjon. Rehabilitering og oppfølging i etterkant er avgjørende for et godt resultat.
Ikke gå glipp av JANUARSALGET! Hundrevis av tilbud til knallpris hos MILRAB! SIKRE DEG NÅ >> 🎄💥
Muskelsmerter og betennelsestilstander
- Hvile og avlastning: Ved belastningsskader kan hvile, eventuelt kombinert med nedtrapping av treningsmengden, være nok til at kroppen heler seg selv.
- Betennelsesdempende medisiner: Ved costochondritt og andre muskel- og skjelettrelaterte betennelser kan betennelsesdempende medikamenter (NSAIDs) lindre smerte og redusere hevelse.
- Fysioterapi: En fysioterapeut kan lage et tilpasset treningsprogram for å styrke kjernemuskulaturen og rette opp i eventuelle svakheter eller ubalanser som bidrar til smerter i brystet.
Lunge- og luftveisproblemer
- Inhalasjonsmedisiner: Ved astma eller anstrengelsesutløst bronkokonstriksjon kan regelmessig bruk av forebyggende inhalasjonssteroider og/eller korttidsvirkende bronkodilatorer før trening hjelpe.
- Røykeslutt: Hvis du røyker, er røykeslutt et av de viktigste tiltakene for å forbedre lungehelsen og redusere brystsmerter.
- Kontrollert pust: Lære deg teknikker for å roe ned pusten kan redusere anfall av tungpust og dermed minimere brystsmerter under trening.
Stressrelaterte brystsmerter
- Kognitiv terapi: Terapi som hjelper deg å håndtere stress, angst og negative tankemønstre kan ha en positiv effekt på brystsmerter som utløses av psykiske faktorer.
- Avspenningsøvelser: Yoga, meditasjon og pusteøvelser kan virke beroligende på nervesystemet og redusere spenninger i brystmuskulaturen.
- Livsstilsendringer: Å redusere stressnivået i hverdagen gjennom god søvn, balansert kosthold og fritidsaktiviteter kan bidra til mindre hyppige stressrelaterte brystsmerter.
Fordøyelsesrelaterte smerter
- Kostholdsjustering: Unngå store måltider før trening, samt matvarer som øker produksjon av magesyre, som sterkt krydret mat, koffein og alkohol.
- Medisiner: Reseptfrie antacida eller reseptbelagte protonpumpehemmere (PPI) kan brukes for å redusere surhetsgraden i magen og dempe refluks.
Myter og misforståelser
Det finnes flere myter og misforståelser knyttet til brystsmerter under trening. Nedenfor avkrefter vi noen av de vanligste:
- “All brystsmerte under trening er hjerteinfarkt.”
Selv om brystsmerter kan være tegn på hjerteinfarkt, er det langt fra den eneste årsaken. Muskel- og skjelettplager, stress og fordøyelsesbesvær er langt vanligere forklaringer, men det er viktig å utelukke de alvorlige hjerterelaterte tilstandene først. - “Hvis smerten avtar etter noen minutter, er det ikke alvorlig.”
Smertens varighet og intensitet kan gi en pekepinn, men kortvarige smerter kan også være et tegn på angina. Det gjelder spesielt hvis smertene oppstår ved gjentatt fysisk belastning. - “Man må slutte å trene hvis man har hatt brystsmerter.”
Tvert imot er trening viktig for god hjertehelse. Det er imidlertid nødvendig med riktig diagnose og et tilpasset treningsopplegg, særlig hvis smertene er hjerterelaterte. - “Skal man trene til smertepunktet for å bli bedre?”
Dette er en misforstått “no pain, no gain”-holdning. Overbelastning kan gjøre vondt verre. Lytt til kroppens signaler og unngå å presse deg forbi en intens smertegrense, spesielt hvis du mistenker at smertene er mer enn bare muskelstølhet.
Livsstilsfaktorer som kan redusere risikoen
Mange av tiltakene for å forebygge brystsmerter ved trening handler om en generell sunn livsstil. Det inkluderer kosthold, stresshåndtering, røykeslutt og god søvnhygiene.
Kosthold
Et balansert kosthold rikt på frukt, grønnsaker, fullkorn og magert protein, og med begrenset inntak av mettet fett og sukker, kan redusere risikoen for hjerte- og karsykdommer. Et godt kosthold støtter også muskelrestitusjon og stabiliserer energinivået under trening.
Røykeslutt
Røyking er en betydelig risikofaktor for hjerte- og karsykdommer, lungesykdommer og generelle betennelser i kroppen. Å slutte å røyke er en av de mest effektive måtene å bedre både allmenntilstand og redusere brystsmerter som oppstår som følge av redusert oksygentilførsel.
Stressmestring og søvn
Kronisk stress kan øke risikoen for en rekke helseproblemer, inkludert hjerte- og karsykdommer. Ved å prioritere nok søvn, daglig bevegelse og teknikker for stressmestring kan du stabilisere blodtrykket og pulsen, og dermed redusere sannsynligheten for at stress utløser brystsmerter.
Regelmessig trening
Selv om trening i seg selv kan utløse brystsmerter for enkelte, er det viktig å påpeke at jevn og moderat fysisk aktivitet er et av de mest effektive virkemidlene for å oppnå og vedlikeholde god hjertehelse. Hvis du er usikker på hvilken type trening som passer best for deg, kan du kontakte en fysioterapeut eller en person med medisinsk kompetanse for å få utarbeidet et tilpasset treningsopplegg.
Når bør du oppsøke lege?
Brystsmerter under trening behøver ikke å være farlig, men det er flere tegn som bør få deg til å oppsøke lege:
- Smerter som er vedvarende eller tilbakevendende: Hvis du over tid opplever gjentatte episoder med brystsmerter under eller etter trening, bør du få dette undersøkt.
- Smerter ved lav belastning eller hvile: Hvis du plutselig kjenner brystsmerter uten at du har utført noe særlig anstrengende, eller smertene vedvarer selv om du hviler, er det ekstra viktig å ta det på alvor.
- Stråling til arm, kjeve eller rygg: Smerter som stråler spesielt til venstre arm, kjeve eller rygg kan være tegn på hjerteproblemer.
- Følge av tungpust, svimmelhet eller kvalme: Opplever du svimmelhet, kaldsvette eller kvalme samtidig med brystsmerter, kan dette tyde på alvorlig underliggende problematikk, slik som hjertesykdom.
- Høy puls eller hjertebank: Hvis smertene ledsages av en unormalt høy eller uregelmessig puls, er dette grunn god nok til å få en sjekk.
Ikke vent for lenge med å oppsøke lege hvis du er bekymret. Mange alvorlige tilstander kan avdekkes og behandles på et tidlig stadium, noe som reduserer risikoen for komplikasjoner og gir deg mulighet til å fortsette en aktiv livsstil.
Konklusjon
Brystsmerter ved trening kan ha en rekke årsaker, fra det helt ufarlige til potensielt alvorlige hjerte- eller karsykdommer. Det er derfor avgjørende å ta symptomene på alvor, særlig hvis du merker at smertene blir sterke, kommer tilbake jevnlig eller oppstår ved lav belastning. En medisinsk vurdering kan avdekke om årsaken er muskulær, skjelettrelatert, lungerelatert, psykologisk eller kardiologisk.
Forebygging er ofte den beste medisinen. Oppvarming, gradvis progresjon, riktig teknikk og en sunn livsstil med godt kosthold og nok søvn er viktige faktorer for å unngå brystsmerter. Hvis du allerede har kjent hjerte- og karsykdom, er det viktig å følge legens råd, bruke foreskrevne medisiner og ikke minst lytte til kroppens signaler. Skulle du være i tvil, er det alltid bedre å søke hjelp litt for tidlig enn for sent. På den måten kan du trygt fortsette å nyte alle de helsemessige fordelene ved regelmessig fysisk aktivitet, uten frykt for at brystsmerter skal stå i veien for treningsglede og god livskvalitet.
- American Heart Association. (2022). Cardiac rehabilitation: From guidelines to practice. https://www.heart.org
- BMJ. (2023). Exercise-induced chest pain: A clinical overview. https://www.bmj.com
- Helsenorge. (2023). Brystsmerter. https://www.helsenorge.no
- NHI. (2023). Brystsmerter ved trening: Årsaker og behandling. https://nhi.no
- The Lancet. (2022). Cardiology: Current perspectives on exercise-induced chest pain. https://www.thelancet.com
- UpToDate. (2023). Chest pain in athletes. https://www.uptodate.com