Vondt i armene – Spurt.no

Denne artikkelen vil gå i dybden på årsakene til armplager, hvordan de diagnostiseres, og hvilke behandlinger som er tilgjengelige.

Å ha smerter i armene er en vanlig klage som kan påvirke både unge og eldre. Årsakene kan variere fra mindre belastningsskader til alvorligere medisinske tilstander. Denne artikkelen vil gå i dybden på årsakene til armplager, hvordan de diagnostiseres, og hvilke behandlinger som er tilgjengelige. Målet med artikkelen er å informere og belyse mulige årsaker og løsninger for vondt i armene, samtidig som den gir leserne praktisk kunnskap og innsikter.

Mulige årsaker til vondt i armene

Det finnes mange forskjellige årsaker til smerter i armene, alt fra enkle overbelastninger til mer alvorlige medisinske tilstander. Nedenfor følger en oversikt over de vanligste årsakene:

Overbelastning og muskelspenninger

En av de vanligste årsakene til vondt i armene er overbelastning. Dette kan skyldes repetitive bevegelser, tungt fysisk arbeid eller idrettsskader. Muskler i armene kan bli anspente og smertefulle når de brukes for mye eller på feil måte over tid. Dette kan ofte føre til smerter i både over- og underarmene.

Typiske symptomer på overbelastning inkluderer:

Verking i muskler
Stivhet i armene
Økt smerte ved bevegelse

Senebetennelse (tendinitt)

Senebetennelse, også kjent som tendinitt, er en betennelse i senene som forbinder muskler med bein. Dette skjer ofte på grunn av repetitiv belastning og kan påvirke både over- og underarmen. Vanlige former for tendinitt inkluderer tennisalbue (lateral epikondylitt) og golfalbue (medial epikondylitt).

Symptomer på tendinitt inkluderer:

Smerter som forverres ved bevegelse
Hovenhet i det berørte området
Begrenset bevegelighet i armen

Nervekompresjon (karpaltunnelsyndrom)

Karpaltunnelsyndrom er en tilstand der mediannerven, som går gjennom håndleddet, blir klemt. Dette fører til smerter, prikking og nummenhet i hånden og noen ganger også oppover i armen. Denne tilstanden er ofte et resultat av langvarig belastning på håndleddet, for eksempel ved bruk av datamaskin eller repetitive bevegelser.

Typiske symptomer på karpaltunnelsyndrom inkluderer:

Smerte og nummenhet i hånd og fingre
Svakhet i hånden
Smerter som kan stråle oppover i armen

Muskelstrekk

Muskelstrekk oppstår når muskelfibre i armene blir revet som følge av plutselige bevegelser eller overbelastning. Dette kan skje ved tungt fysisk arbeid eller intens trening.

Symptomer på muskelstrekk inkluderer:

Skarp smerte ved bevegelse
Hevelse eller blåmerker i det berørte området
Stivhet i muskelen

Slitasjegikt

Slitasjegikt (osteoartritt) er en degenerativ leddsykdom som påvirker leddene, inkludert skuldrene og albuene. Denne tilstanden kan forårsake smerter og stivhet i armene, spesielt hos eldre voksne.

Symptomer på slitasjegikt inkluderer:

Smerter som forverres ved aktivitet
Stivhet etter hvile
Leddhevelse

Revmatisk artritt

Revmatisk artritt er en autoimmun sykdom som påvirker leddene i kroppen, inkludert armene. Denne tilstanden kan føre til kronisk smerte, hevelse og stivhet i armene.

Symptomer på revmatisk artritt inkluderer:

Vedvarende smerte i leddene
Betydelig hevelse
Deformerte ledd over tid

Skader på nervene

Nerveskader kan forårsake alvorlige smerter i armene. Dette kan være et resultat av traumer, som brudd eller kraftige slag mot armen, eller som følge av andre medisinske tilstander som diabetisk nevropati.

Symptomer på nerveskader inkluderer:

Smerte som stråler gjennom armen
Prikking eller nummenhet
Manglende følelse i enkelte deler av armen

Hjertesykdom

Selv om smerter i armene ikke alltid er forbundet med hjertet, kan strålesmerter fra hjertet noen ganger kjennes i armene, spesielt på venstre side. Dette kan være et tegn på hjerteinfarkt eller angina.

Symptomer på hjertesykdom som kan inkludere armplager:

Brystsmerter
Smerter som stråler til venstre arm, nakke eller kjeve
Kortpustethet og svimmelhet

Relatert: Hvorfor trene armer

Diagnostisering av armplager

For å finne årsaken til smerter i armene, vil en lege vanligvis utføre en grundig klinisk undersøkelse og vurdere pasientens medisinske historie. Noen av de vanligste diagnostiske metodene inkluderer:

Klinisk undersøkelse

Legen vil undersøke armen for hevelse, misfarging eller andre synlige tegn på skade. Bevegeligheten i armen vil også bli testet for å avgjøre om det er noen begrensninger eller smerter ved bevegelse.

Bildediagnostikk

For å avdekke underliggende skader som brudd, leddproblemer eller nervekompresjon, kan det være nødvendig med bildediagnostikk som røntgen, MR eller ultralyd.

Røntgen: Brukes for å se etter brudd eller skader på bein.
MR: Gir detaljerte bilder av bløtvev, som muskler, sener og nerver.
Ultralyd: Kan brukes til å avdekke senebetennelser eller væskeansamlinger i leddene.

Blodprøver

Blodprøver kan tas for å sjekke etter tegn på betennelse eller autoimmun sykdom som revmatisk artritt.

Behandling av smerter i armene

Behandlingen avhenger av årsaken til smertene. Her er noen av de vanligste behandlingsalternativene for armplager:

Hvile og avlastning

For mange tilfeller av overbelastning eller muskelstrekk er hvile og avlastning det viktigste behandlingstiltaket. Dette innebærer å unngå aktiviteter som kan forverre smertene, og gi armen tid til å lege seg selv.

Fysioterapi

Fysioterapi kan være effektivt for å styrke muskulaturen rundt det berørte området og forbedre bevegeligheten. En fysioterapeut kan også gi råd om ergonomiske tiltak og øvelser som kan redusere risikoen for fremtidige skader.

Smertestillende medisiner

For akutte smerter kan over-the-counter smertestillende medisiner som ibuprofen eller paracetamol bidra til å redusere smerte og betennelse. I mer alvorlige tilfeller kan legen foreskrive sterkere smertestillende eller betennelsesdempende medisiner.

Kortisoninjeksjoner

Ved betennelser i sener eller ledd, som ved tendinitt eller revmatisk artritt, kan kortisoninjeksjoner brukes for å redusere betennelse og lindre smerte.

Kirurgi

I sjeldne tilfeller, når konservative behandlingsmetoder ikke gir resultater, kan kirurgi være nødvendig. Dette gjelder særlig for alvorlige nerveskader, brudd eller avansert slitasjegikt.

Relatert: Hvordan trene armer

Forebygging av armplager

Å forebygge smerter i armene kan ofte være like viktig som å behandle dem. Her er noen praktiske tiltak som kan bidra til å redusere risikoen for armplager:

Ergonomiske tiltak

For personer som utfører repetitivt arbeid, for eksempel ved bruk av datamaskin, kan ergonomiske tilpasninger på arbeidsplassen redusere risikoen for overbelastning og karpaltunnelsyndrom. Dette kan inkludere justering av stolhøyde, tastaturplassering og bruk av håndleddsstøtter.

Styrketrening

Styrketrening kan bidra til å forebygge muskelstrekk og andre belastningsskader. Fokus på å styrke musklene i armene, skuldrene og ryggen kan redusere belastningen på armene i hverdagen.

Regelmessige pauser

For å unngå overbelastning er det viktig å ta regelmessige pauser fra arbeid som innebærer repetitiv bruk av armene. Dette kan forhindre at musklene blir for anspente eller utmattet.

Når bør du oppsøke lege?

Selv om mange tilfeller av vondt i armene kan behandles hjemme med hvile og smertestillende, er det noen tilfeller der du bør oppsøke lege umiddelbart. Dette inkluderer:

Smerter som ikke bedres med hvile
Plutselige, sterke smerter uten åpenbar årsak
Tap av følelse eller svakhet i armen
Smerter som er ledsaget av brystsmerter eller kortpustethet

Konklusjon

Smerter i armene kan ha mange ulike årsaker, fra mindre belastningsskader til alvorlige medisinske tilstander som krever profesjonell behandling. Å forstå de ulike årsakene til vondt i armene og vite når det er nødvendig å oppsøke lege kan bidra til å forebygge kroniske plager og redusere risikoen for alvorlige skader. Ved å ta forholdsregler som riktig ergonomi, styrketrening og regelmessige pauser kan mange tilfeller av armplager forebygges. Dersom smertene vedvarer, er det viktig å oppsøke lege for å få en nøyaktig diagnose og en tilpasset behandlingsplan.

Referanser

Andersen, J. (2020). Smertebehandling og fysioterapi. Oslo: Universitetsforlaget.
Bjørnstad, T. (2021). Revmatologiske lidelser hos voksne. Bergen: Fagbokforlaget.
Hansen, P. (2019). “Karpaltunnelsyndrom: Symptomer og behandling”. Tidsskrift for norsk medisin, 45(3), 245-260.
Johannessen, S. (2022). Muskel- og skjelettplager: En guide til diagnostisering og behandling. Trondheim: Akademika.
Nilsen, K. (2023). “Senebetennelse i armene: Forebygging og behandling”. Helsemagasinet, 55(4), 132-140.