Vann i kroppen når du har mensen

Denne artikkelen går i dybden på hvorfor kroppen holder på mer vann i forbindelse med mensen.

ANNONSØRINNHOLD MILRAB |

SJEKK UTVALGET >>

MILRABDAGER

Følelsen av å være oppblåst, tung og at klærne strammer litt ekstra er en velkjent opplevelse for mange kvinner i dagene før og under menstruasjonen. Dette fenomenet, ofte referert til som vann i kroppen eller væskeansamling, er et vanlig premenstruelt symptom (PMS) som kan variere i intensitet fra mildt ubehag til betydelig plage. Selv om det kan være frustrerende, er det viktig å forstå at dette er en normal fysiologisk respons på de komplekse hormonelle endringene som skjer gjennom menstruasjonssyklusen.

Denne artikkelen går i dybden på hvorfor kroppen holder på mer vann i forbindelse med mensen. Vi vil utforske de underliggende hormonelle mekanismene, se på vanlige symptomer, diskutere sammenhengen med PMS og PMDD (premenstruell dysforisk lidelse), og viktigst av alt, tilby praktiske og evidensbaserte råd for hvordan du kan forebygge og lindre plagene knyttet til vann i kroppen under menstruasjonssyklusen. Målet er å gi deg økt kunnskap og verktøy for å håndtere dette vanlige, men ofte plagsomme, aspektet ved kvinners helse.

Menstruasjonssyklusen og dens hormonelle landskap

For å forstå hvorfor vannansamling oppstår, må vi først ha en grunnleggende forståelse av menstruasjonssyklusen og de sentrale hormonene som styrer den. En gjennomsnittlig syklus varer i ca. 28 dager, men variasjoner mellom 21 og 35 dager er helt normalt. Syklusen deles vanligvis inn i fire faser, drevet av et komplekst samspill mellom hormoner produsert i hjernen (hypotalamus og hypofysen) og i eggstokkene.

ANNONSØRINNHOLD MILRAB |

Oppdag Garmin Vivoactive 6: Levende AMOLED-skjerm, dyp søvnanalyse med Sleep Coach, Body Battery™ og over 80 sportsapper. Alt du trenger, rett på håndleddet!

GARMIN

VIVOACTIVE 6

KJØP HOS MILRAB >>

SPOR HELSE!

Den første fasen er menstruasjonsfasen (dag 1 til ca. dag 5), som starter med blødning når livmorslimhinnen avstøtes fordi et egg ikke ble befruktet i forrige syklus. Nivåene av de viktigste kvinnelige kjønnshormonene, østrogen og progesteron, er lave i denne perioden.

Deretter følger follikkelfasen (fra mensen slutter til eggløsning, ca. dag 6-14). I denne fasen modnes en eggcelle i en follikkel (eggpose) i eggstokken. Hypofysen skiller ut follikkelstimulerende hormon (FSH), som stimulerer follikkelvekst. Den voksende follikkelen produserer stadig mer østrogen. Østrogennivået stiger og bidrar til at livmorslimhinnen bygger seg opp igjen.

Rundt midten av syklusen, vanligvis rundt dag 14, skjer eggløsningen (ovulasjonen). En kraftig økning i luteiniserende hormon (LH) fra hypofysen får den modne follikkelen til å briste og frigjøre egget. Det høye østrogennivået rett før eggløsning spiller en nøkkelrolle i å utløse denne LH-toppen.

Den siste fasen er lutealfasen (fra eggløsning til neste mens, ca. dag 15-28). Etter eggløsningen omdannes den tomme follikkelen til det gule legemet (corpus luteum). Det gule legemet produserer både østrogen og, viktigst i denne fasen, store mengder progesteron. Progesteron forbereder livmorslimhinnen på å ta imot et eventuelt befruktet egg ved å gjøre den tykkere og rikere på blodkar. Hvis egget ikke blir befruktet, vil det gule legemet gradvis brytes ned mot slutten av lutealfasen. Dette fører til et kraftig fall i både progesteron- og østrogennivåene, noe som igjen utløser avstøtningen av livmorslimhinnen og starten på neste menstruasjon.

Det er primært de store svingningene i østrogen og progesteron, spesielt i lutealfasen og rett før menstruasjonen starter, som er knyttet til vannansamling i kroppen.

ANNONSØRINNHOLD MILRAB |

Hvorfor holder kroppen på vann før mensen?

Vannansamling, eller ødem, før menstruasjon er et komplekst fenomen påvirket av flere faktorer, men hormonelle svingninger er den primære drivkraften. La oss gå i dybden på hvordan østrogen og progesteron påvirker kroppens væskebalanse.

Østrogenets rolle: Østrogennivåene stiger betydelig i follikkelfasen og når en topp rett før eggløsning, etterfulgt av en mindre topp midt i lutealfasen. Østrogen har en tendens til å øke kroppens tilbakeholdelse av natrium (salt) og vann. Dette skjer blant annet ved at østrogen kan påvirke nyrenes funksjon og øke produksjonen av visse stoffer som får kroppen til å holde på mer væske. Noen studier tyder også på at østrogen kan øke permeabiliteten (gjennomtrengeligheten) i kapillærene (de minste blodårene), noe som kan tillate mer væske å sive ut i vevet rundt. Den høyeste forekomsten av vannansamling skjer imidlertid ofte i lutealfasen, når østrogennivået faktisk synker.

Progesteronets rolle: Progesteron dominerer i lutealfasen. Effekten av progesteron på væskebalansen er mer kompleks og omdiskutert. Noen studier tyder på at progesteron i seg selv kan ha en mild vanndrivende (diuretisk) effekt ved å konkurrere med hormonet aldosteron i nyrene. Aldosteron er et hormon som får nyrene til å holde tilbake natrium og vann. Når progesteron blokkerer for aldosteron, kan det føre til økt utskillelse av natrium og vann.

Paradoksalt nok opplever mange kvinner mest vannansamling i nettopp lutealfasen, når progesteronnivåene er høye. Hvordan kan dette forklares? En ledende teori er at det ikke nødvendigvis er de høye nivåene av progesteron (eller østrogen) alene som forårsaker vannansamling, men snarere det bratte fallet i begge disse hormonene rett før menstruasjonen starter.

ANNONSØRINNHOLD MILRAB |

SJEKK UTVALGET >>

MILRABDAGER

Det hormonelle fallet før menstruasjon: Når det gule legemet brytes ned mot slutten av lutealfasen (dersom befruktning ikke skjer), stuper nivåene av både østrogen og progesteron. Dette plutselige hormonelle skiftet antas å være en viktig trigger for mange PMS-symptomer, inkludert vannansamling. Fallet i progesteron kan føre til en “rebound”-effekt hvor aldosteronets virkning blir sterkere, noe som resulterer i økt tilbakeholdelse av salt og vann. Samtidig kan endringene i østrogen/progesteron-ratioen påvirke andre systemer som regulerer væskebalansen, inkludert renin-angiotensin-aldosteron-systemet (RAAS) og nivåene av antidiuretisk hormon (ADH, også kalt vasopressin).

Andre mulige faktorer:

• Aldosteron: Som nevnt, er aldosteron direkte involvert i reguleringen av salt- og væskebalansen. Nivåene av aldosteron ser ut til å øke i lutealfasen hos mange kvinner, noe som bidrar til vannansamling. Dette kan være en kompensatorisk respons på progesteronets potensielle vanndrivende effekt, eller det kan være direkte påvirket av svingningene i østrogen og progesteron.
• Endringer i blodkar: Hormonelle svingninger kan påvirke blodkarene, inkludert kapillærpermeabilitet, som kan føre til at væske lekker ut i vevet.
• Prostaglandiner: Dette er hormonlignende stoffer som er involvert i betennelsesprosesser og muskelsammentrekninger (inkludert livmorkramper). Nivåene øker før mensen og kan også påvirke væskebalansen og bidra til oppblåsthet.
• Kosthold: Et kosthold høyt på salt (natrium) kan forverre vannansamling betydelig, da natrium binder vann i kroppen. Inntak av store mengder raffinerte karbohydrater kan også bidra, da karbohydrater lagres i kroppen sammen med vann (som glykogen).
• Livsstil: Stress kan øke nivåene av kortisol, et stresshormon som også kan bidra til vannansamling. Mangel på fysisk aktivitet kan redusere sirkulasjonen og gjøre det vanskeligere for kroppen å kvitte seg med overskuddsvæske.

Det er altså et komplekst samspill mellom hormoner, kroppens egne reguleringssystemer, kosthold og livsstil som fører til at mange kvinner opplever vann i kroppen før og under menstruasjonen. Den nøyaktige balansen og hvilke faktorer som veier tyngst kan variere fra kvinne til kvinne og fra syklus til syklus.

Relatert: Kan man få mensen når man er gravid

ANNONSØRINNHOLD MILRAB |

ANNONSØRINNHOLD MILRAB |

SJEKK UTVALGET >>

MILRABDAGER

Vanlige symptomer på vann i kroppen før mensen

Vannansamling relatert til menstruasjonssyklusen manifesterer seg vanligvis i dagene eller uken før menstruasjonen starter (i lutealfasen) og avtar typisk kort tid etter at blødningen begynner, eller i løpet av de første dagene av mensen. Symptomene kan variere i type og alvorlighetsgrad:

• Oppblåsthet: Dette er kanskje det mest kjente symptomet. Magen kan føles stram, full og oppblåst, nesten som en ballong. Klær kan føles trangere rundt midjen.
• Vektøkning: En midlertidig vektøkning på 0,5 til 2-3 kilo er vanlig på grunn av den økte væskemengden i kroppen. Denne vekten forsvinner vanligvis raskt når væskenivået normaliseres etter at mensen har startet.
• Hevelser (ødem): Noen kvinner merker hevelser andre steder på kroppen, spesielt i:
  • Fingre (ringer kan føles trange)
  • Ankler og føtter (sko kan føles strammere)
  • Bryster (føles ofte ømme, spente og hovne)
  • Ansikt (kan føles litt “pløsete”)
• Generell følelse av tyngde: En ubehagelig følelse av å være tung, treg og ukomfortabel i egen kropp.
• Ømme bryster: Væskeansamling i brystvevet er en vanlig årsak til premenstruell brystømhet og hevelse (mastalgia).

Det er viktig å skille syklisk vannansamling fra mer generell eller vedvarende ødem, som kan være et tegn på andre underliggende medisinske tilstander som hjerte-, nyre- eller leversykdom. Menstruasjonsrelatert vannansamling er nettopp syklisk – den kommer og går i takt med menstruasjonssyklusen.

Sammenhengen med PMS og PMDD

ANNONSØRINNHOLD MILRAB |

SJEKK UTVALGET >>

MILRABDAGER

Vann i kroppen er et av de vanligste fysiske symptomene på både premenstruelt syndrom (PMS) og den mer alvorlige formen, premenstruell dysforisk lidelse (PMDD).

PMS er en samlebetegnelse for en rekke fysiske, følelsesmessige og atferdsmessige symptomer som oppstår i lutealfasen (etter eggløsning) og forsvinner kort tid etter at menstruasjonen starter. Symptomene er vanligvis milde til moderate, men kan likevel være plagsomme og påvirke dagliglivet. I tillegg til vannansamling og oppblåsthet, inkluderer vanlige PMS-symptomer humørsvingninger, irritabilitet, tretthet, hodepine, kviser, søvnproblemer og endringer i appetitt.

PMDD er en mer alvorlig tilstand som rammer en mindre andel kvinner (anslagsvis 3-8%). Symptomene ligner PMS, men er mye mer intense og inkluderer ofte alvorlige psykiske plager som depresjon, angst, sinne, følelse av håpløshet og konsentrasjonsvansker. Symptomene ved PMDD er så alvorlige at de i betydelig grad forstyrrer arbeid, skole, sosiale aktiviteter og forhold. Vannansamling og oppblåsthet er også vanlige symptomer ved PMDD og kan bidra til den generelle følelsen av ubehag og elendighet.

For både PMS og PMDD er det antatt at den underliggende årsaken er en unormal reaksjon i hjernen på de normale hormonelle svingningene i menstruasjonssyklusen, spesielt fallet i østrogen og progesteron før mensen. Vannansamlingen er altså ett av mange symptomer som skyldes disse komplekse interaksjonene mellom hormoner og sentralnervesystemet.

Praktiske tips for å håndtere vann i kroppen

Selv om hormonelle svingninger er uunngåelige, finnes det heldigvis en rekke tiltak du kan gjøre for å redusere og lindre plagene med vannansamling før og under mensen. Fokus ligger på kosthold, livsstil og i noen tilfeller reseptfrie eller reseptbelagte midler.

Kostholdsendringer:

• Reduser saltinntaket: Dette er kanskje det aller viktigste rådet. Natrium (som finnes i bordsalt og mange bearbeidede matvarer) binder vann i kroppen. Vær bevisst på saltinnholdet i ferdigmat, snacks, hermetikk, sauser og fastfood. Prøv å lage mat fra bunnen av med rene råvarer og bruk alternative smakstilsetninger som urter, krydder, sitron og hvitløk i stedet for salt. Sikt på under 5 gram salt (ca. 1 teskje) per dag. Les næringsdeklarasjoner nøye.
• Drikk nok vann: Det kan virke motintuitivt å drikke mer vann når kroppen allerede holder på væske, men tilstrekkelig hydrering er faktisk viktig. Når kroppen er dehydrert, kan den reagere med å holde på den væsken den har. Å drikke nok vann hjelper nyrene med å skylle ut overflødig natrium og avfallsstoffer, og kan bidra til å normalisere væskebalansen. Sikt på rundt 1,5-2 liter væske daglig, primært vann.
• Øk inntaket av kalium: Kalium er et mineral som hjelper til med å balansere natriumnivåene i kroppen og kan ha en mild vanndrivende effekt. Gode kilder til kalium inkluderer bananer, søtpoteter, spinat, brokkoli, avokado, bønner, linser og tørket frukt (som aprikoser og rosiner).
• Spis komplekse karbohydrater: Velg fullkornsprodukter (grovt brød, fullkornsris, havre), frukt, grønnsaker og belgvekster fremfor raffinerte karbohydrater (hvitt brød, pasta, sukkerholdige drikker og søtsaker). Raffinerte karbohydrater kan føre til raskere blodsukkerstigning og potensielt påvirke væskebalansen negativt. Komplekse karbohydrater gir mer stabilt blodsukker og fiber som er bra for fordøyelsen.
• Inkluder magnesiumrike matvarer: Magnesium er et annet mineral som spiller en rolle i væskebalansen og muskelavslapning. Noen studier tyder på at magnesiumtilskudd kan redusere PMS-symptomer, inkludert vannansamling. Gode matkilder er grønne bladgrønnsaker (spinat, grønnkål), nøtter (mandler, cashewnøtter), frø (gresskarfrø, solsikkefrø), fullkorn og mørk sjokolade.
• Vurder B-vitaminer, spesielt B6: Vitamin B6 (pyridoksin) har i noen studier vist seg å kunne lindre PMS-symptomer, muligens inkludert vannansamling, selv om forskningen ikke er entydig. Vitamin B6 finnes i kylling, fisk, poteter, kikerter og bananer. Snakk med lege før du eventuelt starter med høydose B6-tilskudd.
• Begrens koffein og alkohol: Både koffein og alkohol kan virke dehydrerende og potensielt forstyrre hormonbalansen og søvnmønsteret, noe som kan forverre PMS-symptomer, inkludert væskeansamling. Prøv å redusere inntaket, spesielt i uken før menstruasjon.

Livsstilsendringer:

• Regelmessig fysisk aktivitet: Trening er svært gunstig! Regelmessig moderat mosjon, som rask gange, jogging, sykling, svømming eller dans, forbedrer blodsirkulasjonen og lymfedrenasjen, noe som hjelper kroppen med å kvitte seg med overskuddsvæske. Trening frigjør også endorfiner, som kan forbedre humøret og redusere stress. Prøv å være aktiv de fleste dager i uken.
• Stressmestring: Stress kan forverre PMS-symptomer. Hormonet kortisol, som skilles ut ved stress, kan bidra til vannansamling. Teknikker som yoga, meditasjon, pusteøvelser, mindfulness eller bare å sette av tid til avslappende aktiviteter du liker, kan bidra til å redusere stressnivået og dermed også væskeansamlingen.
• Prioriter søvn: God søvnkvalitet er viktig for hormonell balanse og generell velvære. Mangel på søvn kan forstyrre kroppens naturlige rytmer og potensielt forverre PMS-symptomer. Sikt på 7-9 timers kvalitetssøvn per natt, og prøv å opprettholde en regelmessig søvnrutine.

Andre tiltak og behandlinger:

• Reseptfrie smertestillende (NSAIDs): Ikke-steroide antiinflammatoriske midler som ibuprofen eller naproksen kan hjelpe mot smerter (som menssmerter eller hodepine) og har også en viss betennelsesdempende effekt som kan være gunstig, da prostaglandiner (involvert i betennelse) kan spille en rolle i oppblåsthet.
• Urter med vanndrivende effekt: Noen urter som løvetann, persille og kjerringrokk er tradisjonelt brukt for sine vanndrivende egenskaper. Effekten er imidlertid ofte mild og vitenskapelig dokumentasjon kan være begrenset. Vær forsiktig med bruk og diskuter med lege, spesielt hvis du bruker andre medisiner.
• Reseptfrie vanndrivende midler (diuretika): Det finnes reseptfrie legemidler spesifikt markedsført mot premenstruell vannansamling (inneholder ofte pamabrom eller koffein). Disse bør brukes med forsiktighet og kun i korte perioder etter avtale med lege eller farmasøyt, da de kan forstyrre elektrolyttbalansen.
• P-piller og annen hormonell prevensjon: Noen typer hormonell prevensjon, spesielt kombinasjonspiller som inneholder drospirenon (et progestin med anti-aldosteron effekt), kan bidra til å redusere vannansamling og andre PMS-symptomer hos noen kvinner ved å stabilisere hormonnivåene. Andre kvinner kan imidlertid oppleve økt vannansamling som en bivirkning av hormonell prevensjon. Dette må diskuteres individuelt med lege.
• Reseptbelagte medisiner: Ved svært plagsom vannansamling eller alvorlig PMS/PMDD, kan legen vurdere andre behandlinger, inkludert sterkere vanndrivende medisiner (brukes sjelden og med forsiktighet kun for dette formålet) eller antidepressiva (SSRI), som er førstevalgsbehandling for PMDD.

Det er ofte en kombinasjon av flere av disse tiltakene som gir best effekt. Prøv deg frem for å finne ut hva som fungerer best for deg. Husk at det kan ta litt tid og noen sykluser før du merker full effekt av livsstils- og kostholdsendringer.

Relatert: Gravid på første forsøk

Når bør du oppsøke lege?

Selv om syklisk vannansamling vanligvis er ufarlig, er det viktig å kontakte lege i visse situasjoner:

• Alvorlige eller vedvarende symptomer: Hvis vannansamlingen er svært uttalt, ikke forsvinner etter at mensen starter, eller hvis den plutselig blir mye verre enn vanlig.
• Andre urovekkende symptomer: Hvis hevelsen ledsages av tungpust, brystsmerter, redusert urinmengde eller smerter i kun ett ben (spesielt leggen), kan det være tegn på en mer alvorlig underliggende tilstand som krever øyeblikkelig legehjelp (f.eks. hjertesvikt, nyresykdom, blodpropp).
• Betydelig påvirkning på livskvaliteten: Hvis vannansamlingen og andre PMS-symptomer er så plagsomme at de går ut over jobb, skole eller sosiale aktiviteter, bør du diskutere behandlingsmuligheter med legen din. Dette gjelder spesielt hvis du mistenker at du kan ha PMDD.
• Usikkerhet: Hvis du er usikker på årsaken til hevelsen eller vannansamlingen, er det alltid lurt å få en vurdering av lege for å utelukke andre mulige årsaker.

Legen kan gjennomgå symptomene dine, din medisinske historie, og eventuelt ta blodprøver eller utføre andre undersøkelser for å stille riktig diagnose og anbefale passende behandling eller videre utredning.

Konklusjon

Vann i kroppen før og under menstruasjonen er et svært vanlig fenomen, drevet primært av de naturlige svingningene i hormonene østrogen og progesteron gjennom syklusen. Selv om det kan føre til ubehagelige symptomer som oppblåsthet, hevelser og en følelse av tyngde, er det i de fleste tilfeller en normal og forbigående fysiologisk respons. Å forstå de underliggende mekanismene kan bidra til å avmystifisere opplevelsen. Heldigvis finnes det mange praktiske strategier for å håndtere disse plagene. Ved å fokusere på et sunt kosthold med redusert saltinntak og økt inntak av kalium og magnesium, sørge for tilstrekkelig hydrering, opprettholde regelmessig fysisk aktivitet, håndtere stress og prioritere søvn, kan mange kvinner oppleve betydelig lindring. Dersom symptomene er alvorlige eller påvirker livskvaliteten i stor grad, er det viktig å søke råd hos lege for å diskutere ytterligere behandlingsalternativer og utelukke andre årsaker. Å ta kontroll over disse symptomene handler om å lytte til kroppen og implementere livsstilsjusteringer som fremmer generell helse og velvære gjennom hele menstruasjonssyklusen.