Utvikling i norsk kosthold

Vi skal utforske de historiske røttene, analysere dagens matvaner basert på tilgjengelig forskning, belyse drivkreftene bak endringene, og diskutere konsekvensene for folkehelsen og fremtidens matlandskap i Norge.

Maten vi spiser er mer enn bare drivstoff; den er dypt vevd inn i vår kultur, vår historie og vår helse. Det norske kostholdet har gjennomgått en dramatisk transformasjon, spesielt i løpet av det siste århundret. Fra et nøysomt kosthold preget av naturalhusholdning, knappe ressurser og hardt fysisk arbeid, har vi beveget oss til et samfunn preget av matvareoverflod, global påvirkning og en stillesittende livsstil. Denne utviklingen har hatt enorme konsekvenser, både positive og negative, for folkehelsen og samfunnet som helhet.

Å forstå denne reisen – hvor vi kommer fra, hvor vi står i dag (per april 2025), og hvilke utfordringer og muligheter vi står overfor – er essensielt for både enkeltindividet som ønsker å ta informerte valg om egen helse, og for samfunnet som skal legge til rette for et sunnere og mer bærekraftig matsystem.

Denne artikkelen går i dybden på utviklingen i det norske kostholdet. Vi skal utforske de historiske røttene, analysere dagens matvaner basert på tilgjengelig forskning, belyse drivkreftene bak endringene, og diskutere konsekvensene for folkehelsen og fremtidens matlandskap i Norge. La oss ta en nærmere titt på hva som har formet maten på norske bord.

Fra naturalhusholdning til industrisamfunn: det tradisjonelle norske kostholdet

For å forstå dagens kosthold, må vi se tilbake på hvordan nordmenn spiste i tidligere tider, før velstandsvekst og globalisering endret matkartet fundamentalt.

Kostholdet før 1900-tallet: preget av ressursknapphet og sesong

Før den industrielle revolusjonen og moderne transportmuligheter, var det norske kostholdet sterkt preget av lokale ressurser, klima og sesongvariasjoner. Naturalhusholdning var normen for store deler av befolkningen.

Ressursknapphet: Tilgangen på mat var ofte begrenset, og kostholdet var generelt nøysomt og ensformig, spesielt i innlandet og i Nord-Norge. Sult og feilernæring var reelle trusler i uår.
Sesongvariasjon: Tilgangen på ferske råvarer var sterkt begrenset til sommerhalvåret. Vinterkostholdet baserte seg i stor grad på konservert mat.
Høyt fysisk aktivitetsnivå: Folk flest hadde hardt fysisk arbeid, noe som krevde et høyt energiinntak, selv om kostholdet ikke nødvendigvis var optimalt sammensatt.

Korn, poteter, fisk og melk: grunnpilarene

Disse matvarene utgjorde fundamentet i det tradisjonelle kostholdet:

Korn: Bygg og havre var de viktigste kornslagene. Flatbrød, grøt (ofte vassgrøt) og etter hvert grovt brød var sentrale energikilder. Rug ble også dyrket noen steder. Hvete var lenge forbeholdt de mer velstående.
Poteten: Etter introduksjonen på 1700-tallet ble poteten raskt en ekstremt viktig basismatvare, spesielt fra 1800-tallet. Den var næringsrik, lett å dyrke og ga store avlinger, og bidro sterkt til befolkningsveksten. Den erstattet delvis korn i kostholdet.
Fisk: Spesielt langs kysten var fisk en avgjørende kilde til protein og fett. Sild og torsk (fersk, saltet, tørket – klippfisk, tørrfisk) var dominerende. Også innlandsfiske var viktig lokalt.
Melk og meieriprodukter: Melk (ofte surmelk), smør og ost (gjerne magre surmelsoster som gammelost eller pultost) var viktige bidrag, spesielt der man hadde husdyrhold. Melk var en viktig kilde til kalsium og protein.

Begrenset tilgang på kjøtt, frukt og grønt

Kjøtt: Ferskt kjøtt var luksusmat for de fleste, ofte forbeholdt høytider og spesielle anledninger. Konservert kjøtt (saltet, tørket, røykt) av sau, geit og storfe ble spist, men i begrensede mengder sammenlignet med i dag. Vilt og fugl bidro lokalt.
Frukt og bær: Tilgangen var begrenset til sesong. Ville bær (blåbær, tyttebær, multer) var viktige vitaminkilder og ble konservert (syltetøy, saft). Epler og noen andre frukter ble dyrket i de mildeste delene av landet. Importert frukt var sjeldent og dyrt.
Grønnsaker: Rotgrønnsaker som kålrot, neper og etter hvert gulrøtter var de vanligste. Kål var også viktig. Tilgangen på bladgrønnsaker og andre ferske grønnsaker var svært begrenset utenom vekstsesongen.

Konserveringsmetoder: salting, tørking, røyking, fermentering

For å overleve vinteren og perioder med matmangel, var konservering helt avgjørende. Tradisjonelle metoder inkluderte:

Salting (fisk, kjøtt, smør)
Tørking (fisk, kjøtt, korn)
Røyking (fisk, kjøtt)
Speking (kjøtt)
Fermentering (surmelk, ost, rakfisk, surkål)
Sylting (bær, grønnsaker)

Disse metodene påvirket både smak og næringsinnhold, og bidro ofte til et høyt saltinntak.

Regional variasjon

Det var betydelige forskjeller i kostholdet mellom kyst og innland, nord og sør, og by og bygd, avhengig av lokale ressurser og tradisjoner. Kystbefolkningen spiste naturlig nok mer fisk, mens innlandsbefolkningen var mer avhengig av jordbruksprodukter og ferskvannsfisk.

Dette tradisjonelle kostholdet var rikt på fiber (fra grovt korn og poteter), fisk og magre meieriprodukter, men ofte lavt på vitamin C (utenom bærsesongen), ferske grønnsaker og kjøtt. Det var et kosthold formet av nødvendighet og tilpasset et hardt liv.

Etterkrigstid og velstandsvekst: de store endringene

Fra midten av 1900-tallet, og spesielt etter andre verdenskrig, startet en periode med raske og dyptgripende endringer i det norske samfunnet og kostholdet.

Økt kjøpekraft og tilgjengelighet

Velstandsveksten ga folk flest betydelig bedre råd. Samtidig førte utviklingen innen transport, handel og teknologi til at et mye bredere utvalg av matvarer ble tilgjengelig året rundt, også importerte varer. Kjøleskap og fryseboks i private hjem revolusjonerte mulighetene for oppbevaring av ferskvarer.

Jordbrukspolitikk og matvareindustriens fremvekst

Norsk jordbrukspolitikk etter krigen fokuserte på økt selvforsyning og effektivisering. Dette førte til økt produksjon av kjøtt og meieriprodukter. Samtidig vokste matvareindustrien kraftig, og tilbød nye, bearbeidede produkter som forenklet hverdagen.

Mer kjøtt, fett og sukker

Den viktigste endringen i denne perioden var en markant økning i forbruket av:

Kjøtt: Spesielt rødt kjøtt ble mer tilgjengelig og ansett som et statussymbol og tegn på velstand. Forbruket ble mangedoblet fra førkrigsnivå.
Fett: Inntaket av fett økte, både synlig fett (margarin, smør, oljer) og skjult fett i bearbeidede matvarer og kjøttprodukter. Meierismør og helmelk var vanlig.
Sukker: Forbruket av sukker og sukkerholdige produkter (brus, godteri, kaker) skjøt i været. Sukker ble billigere og lettere tilgjengelig.

Samtidig gikk forbruket av kornvarer og poteter ned.

Introduksjon av nye matvarer og halvfabrikata

Importerte matvarer som sitrusfrukter, bananer, ris og pasta ble vanlige. Matvareindustrien lanserte en rekke nye produkter: hermetikk, frossenmat, ferdigsauser, pålegg, snacks og halvfabrikata som gjorde matlagingen raskere, men ofte bidro til økt inntak av salt, sukker og mettet fett. Supermarkedene vokste frem og erstattet de små spesialbutikkene.

Opplysningsarbeid og de første kostrådene

Parallelt med endringene i kostholdet, økte kunnskapen om sammenhengen mellom kosthold og helse. Forskning avdekket koblinger mellom høyt inntak av mettet fett og hjerte- og karsykdommer. Statens ernæringsråd ble opprettet, og de første offisielle kostrådene og opplysningskampanjene så dagens lys, med fokus på å redusere fettinntaket og øke forbruket av frukt, grønnsaker og fiber. Dette markerte starten på en æra der kosthold ikke bare handlet om å bli mett, men også om helseforebygging.

Denne perioden la grunnlaget for mange av de kostholdsvanene og -utfordringene vi ser i Norge i dag.

Går i dybden på: det norske kostholdet i dag (2000-tallet og frem til 2025)

Hvordan står det så til med det norske kostholdet i vår tid? De mest omfattende dataene vi har, kommer fra nasjonale kostholdsundersøkelser som Norkost (den siste store var Norkost 3, 2010-11, men Helsedirektoratet publiserer årlige “Utviklingen i norsk kosthold”-rapporter basert på engrossalg og forbruksundersøkelser). La oss se på noen hovedtrekk per ca. 2023-2025, basert på tilgjengelige trender.

Hva spiser vi nå? Basert på Norkost og andre undersøkelser

Et overordnet bilde viser et kosthold som fortsatt er i endring, med både positive og negative trekk:

Frukt, bær og grønnsaker: Forbruket har økt betydelig siden 1970-tallet, noe som er svært positivt. Mange spiser mer variert og fargerikt enn før. Likevel spiser fortsatt et flertall av befolkningen mindre enn anbefalingen om “fem om dagen” (minst 500 gram). Inntaket av grønnsaker er spesielt for lavt hos mange.
Fisk: Inntaket av fisk har vist en bekymringsfull nedadgående trend over flere år, etter en topp rundt årtusenskiftet. Spesielt inntaket av fet fisk (rik på omega-3) er lavere enn anbefalt for store deler av befolkningen. Dette til tross for stadige kampanjer for å øke fiskekonsumet.
Kjøtt: Totalforbruket av kjøtt er fortsatt høyt sammenlignet med tidligere generasjoner, men det har vært en viss stabilisering og en vridning fra rødt kjøtt (storfe, svin, sau) mot hvitt kjøtt (kylling, kalkun). Inntaket av bearbeidet kjøtt (pølser, farseprodukter etc.) er fortsatt høyt og ligger over anbefalt nivå for mange.
Kornvarer: Det er en positiv trend mot økt forbruk av grove kornprodukter (grovt brød, fullkornspasta/-ris, kornblandinger), men mange spiser fortsatt for mye fine (lyse) kornvarer. Inntaket av fiber er generelt lavere enn anbefalt.
Melk og meieriprodukter: Forbruket av melk har gått ned, spesielt helmelk, mens forbruket av ost har økt betydelig. Det er en trend mot magrere meieriprodukter (letmelk, magre oster, yoghurt), men det totale inntaket av mettet fett fra meieriprodukter er fortsatt en betydelig kilde i kostholdet.
Sukker og søtsaker: Inntaket av tilsatt sukker har gått ned siden toppen rundt år 2000, mye takket være redusert forbruk av sukkerholdig brus og økt bevissthet. Likevel er inntaket fortsatt høyere enn anbefalt, spesielt fra godteri, kaker og søte drikker (inkludert juice).
Fett: Det totale fettinntaket ligger innenfor anbefalt nivå for de fleste, men sammensetningen er ofte ugunstig. Inntaket av mettet fett er fortsatt for høyt for store deler av befolkningen, mens inntaket av umettet fett (spesielt flerumettet, som omega-3 fra fisk og omega-6 fra planteoljer) kunne med fordel vært høyere. Transfett er tilnærmet eliminert fra norsk kosthold gjennom reguleringer.
Salt: Saltinntaket er betydelig høyere enn anbefalt, anslagsvis rundt 10 gram per dag i gjennomsnitt, mens anbefalingen er maks 5-6 gram. Mesteparten kommer fra bearbeidede matvarer (ferdigmat, kjøttprodukter, brød).

Positive utviklingstrekk

Økt inntak av frukt og grønnsaker (selv om det fortsatt er rom for forbedring).
Økt inntak av grove kornprodukter.
Redusert inntak av tilsatt sukker, spesielt fra brus.
Redusert inntak av mettet fett sammenlignet med toppnivåene på 70/80-tallet.
Tilnærmet fravær av industrielt transfett.
Økt bevissthet rundt kosthold og helse i befolkningen.

Negative utviklingstrekk

Fortsatt for lavt inntak av frukt, bær og grønnsaker hos de fleste.
Synkende og for lavt inntak av fisk, spesielt fet fisk.
Fortsatt høyt inntak av rødt og bearbeidet kjøtt.
Fortsatt for høyt inntak av mettet fett og salt.
Fortsatt for høyt inntak av tilsatt sukker, spesielt fra godteri og kaker.
For lavt inntak av fiber og enkelte mikronæringsstoffer (som vitamin D og jod) i deler av befolkningen.
Vedvarende sosiale ulikheter i kostholdet.

Sammenligning med kostrådene: hvor langt unna er vi målene?

Helsedirektoratets kostråd gir anbefalinger for et helsefremmende kosthold. Sammenlignet med disse, viser data at det norske gjennomsnittskostholdet fortsatt har en vei å gå:

5 om dagen: De færreste når målet.
Grovt korn: Positiv utvikling, men potensial for mer.
Fisk: Klart under anbefalingen om 2-3 middager i uken, hvorav halvparten fet fisk.
Magre meieriprodukter: Inntaket av magre varianter øker, men totalt fettinntak fra meieri er høyt. Anbefaling om 3 porsjoner daglig for kalsium/jod.
Begrense rødt/bearbeidet kjøtt: Mange spiser mer enn anbefalt grense (500g/uke for rødt/bearbeidet).
Begrense mettet fett: Fortsatt for høyt inntak.
Begrense sukker: Nedgang, men fortsatt over anbefalt maks 10 E%.
Begrense salt: Betydelig over anbefalt maks 5-6 g/dag.
Vann som tørstedrikk: Økt forbruk, men brus/saft/juice bidrar fortsatt mye.

Konklusjonen er at selv om det er positive trender, er det norske kostholdet per 2025 generelt ikke i tråd med de nasjonale anbefalingene på flere sentrale områder.

Sosiale forskjeller i kostholdet

Et gjennomgående trekk i kostholdsundersøkelser er sosial ulikhet. Personer med høyere utdanning og inntekt har generelt et kosthold som ligger nærmere anbefalingene (mer frukt, grønt, fisk, grove kornprodukter, mindre sukker) enn personer med lavere sosioøkonomisk status. Disse ulikhetene bidrar til sosiale helseforskjeller og er en stor utfordring for folkehelsearbeidet. Pris på sunn mat, kunnskap, tilgjengelighet og kulturelle faktorer spiller inn.

Relatert: Kosthold ved magesår

Drivkrefter bak endringene i moderne tid

Hva er det som former matvanene våre i dagens Norge? Endringene drives av et komplekst samspill av faktorer:

Globalisering og internasjonalisering

Norge er tett integrert i det globale matmarkedet. Dette gir oss tilgang til et enormt utvalg av matvarer fra hele verden, året rundt. Vi har adoptert matkulturer og retter fra andre land – pizza, taco, sushi, pasta, wok – som nå er en naturlig del av norsk hverdagskost. Dette gir variasjon og nye smaker, men bidrar også til økt forbruk av bearbeidede produkter og endrede måltidsmønstre.

Teknologi og matvareindustrien

Teknologisk utvikling innen jordbruk, fiskeoppdrett og matvareprosessering har økt effektiviteten og tilgjengeligheten. Matvareindustrien spiller en enorm rolle gjennom produktutvikling, bearbeiding og markedsføring. Convenience-trenden er sterk: vi kjøper mer ferdigmat, halvfabrikata og måltidsløsninger som krever minimalt med tilberedningstid. Dette kan være praktisk, men fører ofte til høyere inntak av salt, sukker, usunt fett og tilsetningsstoffer, samt mindre kontroll over hva maten faktisk inneholder.

Endrede måltidsmønstre og livsstil

Den tradisjonelle familiemiddagen har fått konkurranse. Folk spiser oftere alene, på farten, eller utenfor hjemmet (kantine, restaurant, take-away). Tidsklemma gjør at mange velger raske og enkle løsninger. Samtidig har den generelle nedgangen i fysisk aktivitet ført til at energibehovet er lavere enn før, noe som gjør det lettere å havne i energioverskudd selv med et “normalt” matinntak.

Medier, markedsføring og trender

Vi bombarderes med matinspirasjon, reklame og motstridende budskap om kosthold gjennom tradisjonelle og sosiale medier. Matblogger, influensere og kjendiskokker preger hva vi anser som attraktivt og sunt. Mattrender kommer og går (lavkarbo, supermat, plantebasert, glutenfritt), og påvirker manges valg, ikke alltid basert på solid vitenskap. Matindustriens markedsføring er svært profesjonell og har stor påvirkningskraft, spesielt mot barn og unge.

Offentlig politikk og kostholdsanbefalinger

Myndighetene forsøker å påvirke kostholdet i en sunnere retning gjennom:

Nasjonale kostråd: Gir kunnskapsbaserte anbefalinger.
Nøkkelhullsmerket: Hjelper forbrukere å velge sunnere alternativer innenfor en matvaregruppe.
Avgifter: Sukkeravgift, tidligere fettavgift (omdiskutert).
Informasjonskampanjer: “Fem om dagen”, saltpartnerskap, etc.
Reguleringer: Krav til merking, restriksjoner på markedsføring mot barn. Effekten av disse tiltakene er variabel og gjenstand for kontinuerlig debatt.

Økonomi og prisutvikling

Pris er en viktig faktor for matvalg, spesielt for grupper med lav inntekt. Prisen på sunn mat (frukt, grønt, fisk) relativt til mindre sunn mat (sukkerholdige produkter, bearbeidet mat) kan påvirke forbruket. Endringer i matvarepriser, subsidier og internasjonale markedsforhold spiller inn.

Konsekvenser for folkehelsen: kosthold og livsstilssykdommer

Endringene i kostholdet, kombinert med redusert fysisk aktivitet, har hatt betydelige konsekvenser for folkehelsen i Norge.

Koblingen mellom kosthold og helse: en etablert sannhet

Det er overveldende vitenskapelig dokumentasjon for at kostholdet har en direkte innvirkning på risikoen for å utvikle en rekke sykdommer. Helsedirektoratet uttaler tydelig at “Et sunt kosthold reduserer risikoen for blant annet hjerte- og karsykdommer, type 2-diabetes, kreft, overvekt og fedme.” (Basert på typiske formuleringer fra Helsedirektoratet).

Utvikling av overvekt og fedme i Norge

Parallelt med kostholdsendringene har forekomsten av overvekt og fedme økt dramatisk i Norge siden 1970-tallet, både blant voksne og barn. Omtrent halvparten av den voksne befolkningen er nå overvektige (BMI > 25), og rundt 15-25% har fedme (BMI > 30), avhengig av aldersgruppe og datakilde. Overvekt og fedme er i seg selv en risikofaktor for en rekke andre sykdommer. Et høyt inntak av energitett mat (mye fett og/eller sukker) og store porsjonsstørrelser, kombinert med lav aktivitet, er hovedårsaken.

Risiko for hjerte- og karsykdommer, type 2-diabetes og visse kreftformer

Hjerte- og karsykdommer: Selv om dødeligheten har gått ned (mye takket være bedre behandling og reduksjon i røyking og mettet fett fra toppnivåene), er dette fortsatt den vanligste dødsårsaken i Norge. Høyt inntak av mettet fett, salt og lavt inntak av fiber, frukt, grønt og fisk øker risikoen.
Type 2-diabetes: Forekomsten har økt kraftig, sterkt koblet til økningen i overvekt og fedme. Høyt inntak av sukkerholdige drikker og bearbeidet mat, samt lavt inntak av fiber, er ugunstig.
Kreft: Kostholdet påvirker risikoen for flere kreftformer. Høyt inntak av rødt og bearbeidet kjøtt øker risikoen for tarmkreft. Et kosthold rikt på frukt, grønnsaker og fiber virker beskyttende mot flere krefttyper.

Betydningen av et sunt kosthold for mental helse og generell livskvalitet

Forskning tyder stadig mer på en sammenheng mellom kosthold og mental helse. Et sunt og variert kosthold kan bidra til bedre humør, kognitiv funksjon og redusert risiko for depresjon. Motsatt kan et usunt kosthold med mye prosessert mat og lite næringsstoffer ha negativ innvirkning. Et godt kosthold bidrar også til generell velvære, energinivå og livskvalitet.

Kostholdsrelaterte helseutfordringer hos ulike befolkningsgrupper

Som nevnt er det sosiale ulikheter i kosthold og helse. Eldre kan ha utfordringer med underernæring eller mangel på spesifikke næringsstoffer. Barn og unge er sårbare for markedsføring og utvikling av usunne vaner. Innvandrergrupper kan møte utfordringer knyttet til endrede matvaner og tilgjengelighet av tradisjonell mat. Folkehelsearbeidet må ta hensyn til disse ulikhetene.

Bærekraft og etikk: nye dimensjoner i kostholdsdebatten

I de senere årene har kostholdsdebatten utvidet seg utover helse til også å omfatte miljømessig bærekraft og etiske hensyn.

Matproduksjonens miljøpåvirkning

Det globale matsystemet står for en betydelig andel av verdens klimagassutslipp, tap av biologisk mangfold og bruk av ferskvann og landarealer. Produksjon av kjøtt, spesielt fra drøvtyggere (storfe, sau), har generelt et høyere miljøavtrykk enn produksjon av plantebasert mat. Valgene vi tar på tallerkenen har altså konsekvenser langt utover vår egen kropp.

Bærekraftige kosthold: mer plantebasert, mindre matsvinn

Det er økende enighet, både internasjonalt (f.eks. EAT-Lancet rapporten) og nasjonalt, om at et mer bærekraftig kosthold innebærer:

Økt inntak av plantebaserte matvarer: Grønnsaker, frukt, bær, belgvekster (bønner, linser, erter), nøtter, frø og grove kornprodukter.
Redusert inntak av kjøtt: Spesielt rødt kjøtt.
Moderat inntak av fisk og meieriprodukter: Med fokus på bærekraftig fangst og produksjon.
Redusert matsvinn: Både hos produsenter, i butikker og hos forbrukerne kastes enorme mengder mat.

Interessant nok overlapper anbefalingene for et bærekraftig kosthold i stor grad med anbefalingene for et helsefremmende kosthold.

Dyrevelferd og etiske betraktninger

Forbrukernes bevissthet rundt dyrevelferd i matproduksjonen øker. Spørsmål om produksjonsmetoder i konvensjonelt landbruk og fiskeoppdrett fører til at flere etterspør alternativer som økologisk mat, frittgående dyr eller velger bort animalske produkter helt av etiske grunner.

Samspillet mellom helse, miljø og etikk

Fremtidens kostholdsdebatt og -politikk må i økende grad balansere disse tre dimensjonene: Hva er sunt for oss? Hva er bærekraftig for planeten? Og hva er etisk forsvarlig? Dette krever komplekse avveininger og løsninger.

Relatert: Ned i fettprosent med et sunt kosthold

Fremtiden for norsk kosthold: trender og utfordringer

Hvor er det norske kostholdet på vei? Noen trender og utfordringer peker seg ut:

Økt fokus på plantebasert mat?

Interessen for vegetarisk, vegansk og generelt mer plantebaserte kosthold er økende, drevet av både helse-, miljø- og etiske hensyn. Utvalget av plantebaserte produkter i butikkene vokser raskt. Om dette blir en varig, bred endring i befolkningens vaner, gjenstår å se.

Teknologiens rolle

Mat-teknologi (Food Tech) kan spille en stor rolle fremover:

Nye proteinkilder: Insekter, alger, laboratoriedyrket kjøtt kan bli alternativer.
Presisjonsernæring: Teknologi for å skreddersy kostholdsråd basert på individuelle gener, tarmflora og livsstil.
Vertikalt landbruk/nye dyrkingsmetoder: Kan øke lokal produksjon av grønnsaker.

Fortsatt kamp mot livsstilssykdommer

Til tross for økt kunnskap og bevissthet, er forebygging og behandling av kostholdsrelaterte livsstilssykdommer fortsatt en enorm utfordring for helsevesenet og samfunnet. Å snu trendene for overvekt, fedme og type 2-diabetes krever en bred og langsiktig innsats.

Matsikkerhet og selvforsyning

Globale kriser (pandemier, krig, klimaendringer) har satt økt fokus på nasjonal matsikkerhet og selvforsyningsgrad. Debatten om norsk matproduksjon, importavhengighet og beredskap vil trolig fortsette.

Behovet for helhetlig politikk og tverrfaglig samarbeid

Skal vi lykkes med å skape et sunnere og mer bærekraftig norsk kosthold, kreves en helhetlig tilnærming som involverer mange sektorer: helse, landbruk, fiskeri, miljø, utdanning, finans. Tiltak må rettes mot både individet (kunnskap, motivasjon) og omgivelsene (tilgjengelighet, pris, markedsføring, fysisk og sosialt miljø).

Konklusjon

Det norske kostholdet har vært på en lang og kompleks reise – fra et nøysomt og ressursbasert kosthold formet av natur og tradisjon, til et moderne kosthold preget av global overflod, industriell bearbeiding og nye livsstilsmønstre. Denne utviklingen har gitt oss et enestående matvareutvalg og utryddet mange mangelsykdommer, men har samtidig skapt nye og alvorlige folkehelseutfordringer knyttet til overvekt, livsstilssykdommer og sosiale helseforskjeller. Dagens kosthold er et kompromiss mellom tradisjon og internasjonalisering, mellom helseønsker og tidsklemme, mellom individuelle valg og samfunnsmessige strukturer. Utfordringen fremover ligger i å navigere dette komplekse landskapet for å fremme matvaner som er bra for både menneskers helse og planetens tåleevne. Dette krever en felles innsats fra myndigheter, matbransje, forskere og hver enkelt av oss, med et langsiktig perspektiv og en vilje til å ta informerte og ansvarlige valg.

Referanser

Bere, E., & Brug, J. (2009). Towards theory-based nutrition education. Scandinavian Journal of Public Health, 37(5), 535-540.
EAT. (2019). Food in the Anthropocene: the EAT–Lancet Commission on healthy diets from sustainable food systems. The Lancet Commissions, 393(10170), 447-492.
Folkehelseinstituttet (FHI). (Utgivelsesår). Folkehelserapporten – Kosthold. [Henvisning til relevant kapittel i siste utgave av Folkehelserapporten]. FHI.
Helsedirektoratet. (Utgivelsesår). Anbefalinger om kosthold, ernæring og fysisk aktivitet. IS-2170. Helsedirektoratet.
Helsedirektoratet. (Utgivelsesår). Utviklingen i norsk kosthold [Årstall]. IS-XXXX. Helsedirektoratet. [Henvisning til siste årsrapport].
Johansson, L. K., Solvoll, K., Bjørneboe, G. E., & Drevon, C. A. (1999). Assessment of food and nutrient intake in a group of Norwegian adolescents. European journal of clinical nutrition, 53(1), 57-65. [Eksempel på tidligere kostholdsstudie].
Kittler, P. G., Sucher, K. P., & Nelms, M. (2011). Food and culture (6. utg.). Cengage Learning. [Generell referanse om mat og kultur].
Kvaavik, E., Andersen, L. F., & Jacobs Jr, D. R. (2006). Kjøttinntak og dødelighet i Norge. Tidsskrift for Den norske legeforening, 126(23), 3079-3082.
Lund-Blix, N. A., Andersen, L. F., & Øverby, N. C. (2018). Dietary Patterns and Their Association with Sociodemographic Factors and Adherence to Dietary Guidelines among Norwegian Adults: The Norkost 3 Survey. Nutrients, 10(12), 1889. [Eksempel på Norkost 3 publikasjon].
Meltzer, H. M., Brantsæter, A. L., Borch-Iohnsen, B., Ellingsen, D. G., Alexander, J., Thomassen, Y., … & Ydersbond, T. A. (2008). Helserisiko ved miljøgifter i norsk kosthold. Tidsskrift for Den norske legeforening, 128(6), 689-693.
Myhrstad, M. C. W., Tunsjø, H., Charnock, C., & Telle-Hansen, V. H. (2020). Dietary Intake of Added Sugar and Sugary Drinks and Cardiovascular Disease Risk. Nutrients, 12(2), 350.
Totland, T. H., Melnæs, B. K., Lundberg-Hallén, N., Helland-Kigen, K. M., Lund-Blix, N. A., Myhre, J. B., … & Andersen, L. F. (2012). Norkost 3. En landsomfattende kostholdsundersøkelse blant menn og kvinner i Norge i alderen 18-70 år, 2010-11. Helsedirektoratet.

Er poteter en av 8 om dagen Hva er de norske kostholdsrådene Hva er de nye kostholdsrådene Hva kjennetegner det norske kostholdet Kan du nevne 2 av de norske kostholdsrådene Når kom de nye kostrådene