Treningsintensitet for nybegynnere

I denne artikkelen vil vi gå i dybden på hva C-vitamin gjør, hvilke mekanismer det påvirker, og hvordan det bidrar til å opprettholde optimal helse.

C-vitamin, også kjent som askorbinsyre, er en av de mest kjente og studerte vitaminene i verden. Det er en essensiell næringsstoff som betyr at kroppen ikke kan produsere det selv, og derfor må det inntas gjennom kosten. C-vitamin spiller en avgjørende rolle i flere biologiske prosesser, og det har en betydelig innvirkning på menneskers helse. I denne artikkelen vil vi gå i dybden på hva C-vitamin gjør, hvilke mekanismer det påvirker, og hvordan det bidrar til å opprettholde optimal helse. Vi vil også belyse praktiske aspekter ved C-vitamintilskudd, diskutere forskningsfunn, og se på potensielle helserisikoer ved både mangel og overforbruk.

C-vitamins biokjemiske rolle

C-vitamin er en vannløselig antioksidant som beskytter cellene mot oksidativt stress. Oksidativt stress oppstår når det er en ubalanse mellom frie radikaler og antioksidanter i kroppen. Frie radikaler er ustabile molekyler som kan skade celler, proteiner og DNA, noe som kan bidra til aldring og utvikling av en rekke sykdommer (Jacob, 2013).

C-vitamin fungerer som en kofaktor i flere enzymatiske reaksjoner. Dette inkluderer syntese av kollagen, en viktig komponent i bindevev som er nødvendig for heling av sår, vedlikehold av hud, brusk og bein (Carr & Maggini, 2017). C-vitamin er også viktig for syntese av nevrotransmittere som dopamin og noradrenalin, som er avgjørende for hjernens funksjon (May, 2012).

Spar stort på hundrevis av tilbud hos MILRAB – HANDLE NÅ

Antioksidantegenskaper

Som en kraftig antioksidant, beskytter C-vitamin kroppens celler fra skade forårsaket av reaktive oksygenarter (ROS). ROS er biprodukter av normal metabolisme, men når de akkumuleres i høye konsentrasjoner, kan de forårsake skade på lipider, proteiner og DNA, noe som kan føre til kroniske sykdommer som kreft, hjerte- og karsykdommer og neurodegenerative lidelser (Padayatty et al., 2003).

C-vitamin nøytraliserer disse frie radikalene ved å donere elektroner, og blir dermed selv omdannet til en mindre skadelig form (Traber & Stevens, 2011). Dette bidrar til å opprettholde celleintegritet og forhindrer skade som kan utløse inflammatoriske prosesser og sykdom.

Kollagensyntese

En av de mest kritiske funksjonene til C-vitamin er dens rolle i kollagensyntese. Kollagen er det mest rikelige proteinet i kroppen og er avgjørende for strukturen til hud, sener, leddbånd og blodårer. C-vitamin fungerer som en kofaktor for enzymer som er ansvarlige for hydroksylering av prolin og lysin, aminosyrer som er nødvendige for å stabilisere kollagenmolekylet (Peterkofsky, 1991).

Uten tilstrekkelig C-vitamin, vil kollagenproduksjonen reduseres, noe som kan føre til skjørbuk, en sykdom preget av svekket bindevev, blødninger, dårlig sårheling og tap av tenner. Selv om skjørbuk er sjelden i moderne tid, kan mild C-vitaminmangel fortsatt påvirke kollagensyntesen og føre til langsommere sårheling og økt risiko for skade (Stephen, 2017).

Jernabsorpsjon

C-vitamin er også viktig for absorpsjon av jern fra kosten. Det reduserer ferrijern (Fe^3+) til ferrojern (Fe^2+), en form som er lettere absorbert i tarmen (Hallberg, Brune, & Rossander, 1989). Dette er spesielt viktig for personer med lavt jerninntak, som vegetarianere og veganere, da plantemat inneholder non-hem jern som er mindre biotilgjengelig enn hem jern fra animalske produkter.

Økt jernabsorpsjon gjennom tilstrekkelig inntak av C-vitamin kan bidra til å forhindre jernmangelanemi, en tilstand som kan føre til tretthet, svakhet og redusert immunfunksjon (Lynch & Cook, 1980).

Relatert: Viktigheten av restitusjon når du trener løping

C-vitamin og immunforsvaret

C-vitamin er kjent for sin rolle i å styrke immunforsvaret. Det fremmer produksjonen og funksjonen av hvite blodceller, som er kroppens viktigste forsvar mot infeksjoner. I tillegg til å øke produksjonen av lymfocytter, bidrar C-vitamin også til å beskytte disse cellene mot oksidativ skade (Gombart, Pierre, & Maggini, 2020).

Forebygging og behandling av infeksjoner

Flere studier har vist at C-vitamin kan redusere varigheten og alvorlighetsgraden av forkjølelse, spesielt hos personer under fysisk stress eller de som har en marginal mangel på vitaminet (Hemilä & Chalker, 2013). Selv om C-vitamin ikke nødvendigvis forhindrer forkjølelse, kan det redusere symptomene og påskynde helbredelsen. Dette skyldes vitaminets evne til å stimulere både det medfødte og adaptive immunforsvaret (Carr & Maggini, 2017).

C-vitamin har også vist seg å være nyttig i behandling av alvorlige infeksjoner, inkludert sepsis og akutt respiratorisk nødsyndrom (ARDS). Studier har funnet at intravenøs administrasjon av høye doser C-vitamin kan redusere inflammatoriske markører og forbedre pasientenes utfall i kritisk sykdom (Fowler et al., 2019).

Anti-inflammatoriske egenskaper

C-vitamin har også anti-inflammatoriske egenskaper, noe som kan være gunstig for behandling av kroniske inflammatoriske tilstander som revmatoid artritt og inflammatorisk tarmsykdom (Harrison & May, 2009). Ved å redusere nivået av inflammatoriske cytokiner, kan C-vitamin bidra til å lindre symptomer og forbedre livskvaliteten hos personer med kronisk inflammasjon.

C-vitamin i hudpleie

I tillegg til å støtte helsen fra innsiden, har C-vitamin blitt en populær ingrediens i hudpleieprodukter. Takket være sine antioksidantegenskaper, spiller C-vitamin en sentral rolle i å beskytte huden mot skader forårsaket av UV-stråler og forurensning. Dette er viktig for å forhindre for tidlig aldring av huden, inkludert utvikling av fine linjer, rynker og pigmentflekker (Darr, Combs, & Dunston, 1996).

VINTEREN SKAL UT hos MILRAB – Hundrevis av tilbud! GJØR ET KUPP NÅ 🛒

UV-beskyttelse og anti-aldring

C-vitamin bidrar til å beskytte huden mot skadelige effekter av ultrafiolett (UV) stråling ved å nøytralisere frie radikaler dannet i huden etter soleksponering. Dette reduserer risikoen for solbrenthet og langsiktig skade som kan føre til hudkreft (Lin, Lin, & Chang, 2003).

Regelmessig bruk av hudpleieprodukter som inneholder C-vitamin kan også fremme kollagensyntesen i huden, noe som bidrar til å opprettholde hudens elastisitet og redusere synligheten av rynker (Humbert et al., 2003). Det kan også bidra til å lette hyperpigmentering ved å hemme enzymet tyrosinase, som er ansvarlig for produksjon av melanin (Telang, 2013).

Sårheling og hudbarriere

C-vitamin er essensielt for rask og effektiv sårheling. Det fremmer dannelsen av ny hud ved å stimulere fibroblaster, celler som produserer kollagen og andre komponenter av ekstracellulær matriks (Levine, Dhariwal, & Welch, 1995). I tillegg bidrar C-vitamin til å opprettholde hudens barrierefunksjon, som beskytter mot skadelige stoffer og patogener.

Relatert: Restitusjonstid når du trener løping med høy intensitet

C-vitamin som tilskudd

Selv om det er mulig å få tilstrekkelig C-vitamin gjennom et balansert kosthold, velger mange å supplere med C-vitamintilskudd. Dette kan være gunstig for personer som ikke får nok vitamin C gjennom kosten, eller for de som har økte behov, for eksempel røykere, eldre og personer under mye stress.

Former og biotilgjengelighet

C-vitamintilskudd kommer i mange former, inkludert askorbinsyre, natriumaskorbat, kalsiumaskorbat og askorbylpalmitat. Askorbinsyre er den vanligste formen og har høy biotilgjengelighet, noe som betyr at kroppen lett kan absorbere og bruke det (Lichtenstein, 2010). Imidlertid kan former som natriumaskorbat og kalsiumaskorbat være mindre sure og derfor mer skånsomme for magen hos personer med følsomhet overfor syre.

Når det gjelder biotilgjengelighet, er det liten forskjell mellom de forskjellige formene av C-vitamin når det gjelder evnen til å øke nivået av vitaminet i blodet (Birlouez-Aragon et al., 2003). Imidlertid kan tidsfrigjorte eller liposomale former av C-vitamin tilby lengre varighet av høye nivåer i blodet, noe som kan være fordelaktig for personer som ønsker å opprettholde jevnt høye nivåer over tid (Buettner, 1993).

Dosering og sikkerhet

Anbefalt daglig inntak (RDI) av C-vitamin varierer fra 75 til 90 mg per dag for voksne, avhengig av kjønn og alder (Institute of Medicine, 2000). For røykere anbefales det å øke inntaket med 35 mg per dag på grunn av den økte oksidative stressen som røyking medfører (Schectman, Byrd, & Gruchow, 1989).

Det er viktig å merke seg at selv om C-vitamin er vannløselig og overskudd vanligvis utskilles i urinen, kan svært høye doser (over 2000 mg per dag) føre til bivirkninger som diaré, kvalme og magekramper (Padayatty & Levine, 2016). Derfor bør høydose C-vitamintilskudd brukes med forsiktighet, spesielt over lengre tid.

Mulige helserisikoer ved C-vitaminmangel

C-vitaminmangel, selv i moderate nivåer, kan ha en rekke helseeffekter. Lavt inntak av C-vitamin kan føre til tretthet, svekket immunforsvar, langsom sårheling, og i ekstreme tilfeller utvikling av skjørbuk (Stephen, 2017). Selv marginal mangel, som ikke nødvendigvis forårsaker åpenbare symptomer, kan påvirke helse negativt over tid.

Skjørbuk

Skjørbuk er en alvorlig form for C-vitaminmangel og er preget av symptomer som blødende tannkjøtt, tap av tenner, leddsmerter, tretthet og sår som ikke gror. Historisk sett var skjørbuk vanlig blant sjømenn som ikke hadde tilgang til fersk frukt og grønnsaker i lange perioder (Carpenter, 1986). I dag er det sjelden, men kan fortsatt forekomme hos personer med svært restriktive dietter eller malabsorpsjonssyndromer.

Kronisk sykdom

Forskning tyder på at lave nivåer av C-vitamin kan være en risikofaktor for utvikling av kroniske sykdommer som hjerte- og karsykdommer, kreft og neurodegenerative sykdommer (Naidu, 2003). Dette skyldes sannsynligvis vitaminets rolle som antioksidant og dets evne til å redusere oksidativt stress, en viktig bidragsyter til kronisk sykdom (Traber & Stevens, 2011).

C-vitamin og kreftforskning

C-vitamin har vært et tema for mye forskning i forhold til kreft, både når det gjelder forebygging og behandling. Laboratoriestudier har vist at C-vitamin kan hemme veksten av kreftceller og potensielt forbedre effekten av visse kreftbehandlinger som kjemoterapi og strålebehandling (Verrax & Calderon, 2008).

Intravenøs C-vitaminbehandling

En av de mest kontroversielle og undersøkte bruksområdene for C-vitamin i kreftbehandling er intravenøs administrasjon. Ved å administrere C-vitamin direkte i blodet, kan man oppnå mye høyere konsentrasjoner enn det som er mulig gjennom oral inntak (Hoffer et al., 2008). Dette kan skape en pro-oksidativ effekt i kreftceller, noe som fører til celledød uten å skade normale celler (Chen et al., 2005).

Selv om resultatene fra prekliniske studier har vært lovende, er bevisene fra kliniske studier blandede. Noen studier har vist at høydose intravenøs C-vitamin kan forbedre livskvaliteten og redusere bivirkningene av kreftbehandling, mens andre ikke har funnet noen signifikant fordel (Monti et al., 2012). Ytterligere forskning er nødvendig for å fastslå effektiviteten og sikkerheten ved denne behandlingen.

Konklusjon

C-vitamin er et essensielt næringsstoff med en bred rekke biologiske funksjoner. Fra å være en kraftig antioksidant til å støtte kollagensyntese, immunfunksjon og jernabsorpsjon, spiller C-vitamin en uunnværlig rolle i å opprettholde menneskers helse. Det kan bidra til å beskytte mot kroniske sykdommer, fremme sårheling og til og med støtte hudens helse.

Mens et balansert kosthold vanligvis kan gi tilstrekkelig C-vitamin, kan tilskudd være nødvendig for enkelte individer. Imidlertid er det viktig å være klar over de potensielle risikoene ved både mangel og overforbruk av C-vitamin, og tilskudd bør brukes med forsiktighet.

Forskning på C-vitamins rolle i kreftbehandling og andre alvorlige sykdommer er fortsatt pågående, og det er nødvendig med flere studier for å fullt ut forstå vitaminets potensiale. For nå understreker tilgjengelig forskning betydningen av tilstrekkelig inntak av C-vitamin for generell helse og velvære.

Referanser

  1. Birlouez-Aragon, I., Tessier, F. J., Tjani, C., Tjani, C., & Margaritis, I. (2003). Determination of vitamin C requirements in humans. International Journal for Vitamin and Nutrition Research, 73(3), 173-179.
  2. Carpenter, K. J. (1986). The history of scurvy and vitamin C. Cambridge University Press.
  3. Carr, A. C., & Maggini, S. (2017). Vitamin C and immune function. Nutrients, 9(11), 1211.
  4. Chen, Q., Espey, M. G., Krishna, M. C., Mitchell, J. B., Corpe, C. P., Buettner, G. R., Shacter, E., & Levine, M. (2005). Pharmacologic ascorbate synergizes with gemcitabine in preclinical models of pancreatic cancer. Free Radical Biology and Medicine, 39(10), 1462-1470.
  5. Darr, D., Combs, S., & Dunston, S. (1996). Topical vitamin C protects porcine skin from ultraviolet radiation-induced damage. British Journal of Dermatology, 135(2), 217-224.
  6. Fowler, A. A., Truwit, J. D., Hite, R. D., Morris, P. E., DeWilde, C., Priday, A., Fisher, B., Thacker, L. R., Natarajan, R., Brophy, D. F., Sculthorpe, R., Martin, G. S., Sevransky, J. E., & Bernard, G. R. (2019). Effect of vitamin C infusion on organ failure and biomarkers of inflammation and vascular injury in patients with sepsis and severe acute respiratory failure: The CITRIS-ALI randomized clinical trial. JAMA, 322(13), 1261-1270.
  7. Gombart, A. F., Pierre, A., & Maggini, S. (2020). A review of micronutrients and the immune system-working in harmony to reduce the risk of infection. Nutrients, 12(1), 236.
  8. Hallberg, L., Brune, M., & Rossander, L. (1989). The role of vitamin C in iron absorption. International Journal for Vitamin and Nutrition Research, 30(2), 103-108.
  9. Harrison, F. E., & May, J. M. (2009). Vitamin C function in the brain: Vital role of the ascorbate transporter SVCT2. Free Radical Biology and Medicine, 46(6), 719-730.
  10. Hemilä, H., & Chalker, E. (2013). Vitamin C for preventing and treating the common cold. Cochrane Database of Systematic Reviews, (1).
  11. Hoffer, L. J., Robitaille, L., Zakarian, R., Melnychuk, D., Kavan, P., Agulnik, J., Cohen, V., Small, D., & Miller, W. H. (2008). High-dose intravenous vitamin C combined with cytotoxic chemotherapy in patients with advanced cancer: A phase I-II clinical trial. PLoS One, 3(12), e1970.
  12. Humbert, P. G., Haftek, M., Creidi, P., Lapière, C., Nusgens, B., Richard, A., Schmitt, D., Rougier, A., Zahouani, H., & Sommer, P. (2003). Topical ascorbic acid on photoaged skin. Dermatologic Surgery, 29(7), 698-704.
  13. Institute of Medicine. (2000). Dietary Reference Intakes for Vitamin C, Vitamin E, Selenium, and Carotenoids. The National Academies Press.
  14. Jacob, R. A. (2013). Vitamin C. In Modern nutrition in health and disease (pp. 444-452). Lippincott Williams & Wilkins.
  15. Levine, M., Dhariwal, K. R., & Welch, R. W. (1995). Determination of optimal vitamin C requirements in humans. The American Journal of Clinical Nutrition, 62(6), 1347-1356.
  16. Lichtenstein, A. H. (2010). The role of dietary supplements in health: review of evidence and implications for public health policy. Annual Review of Nutrition, 30(1), 149-172.
  17. Lin, J. Y., Lin, J. H., & Chang, H. W. (2003). The effects of vitamin C and E on photoprotective and skin-lightening agents. Journal of the American Academy of Dermatology, 49(5), 1086-1092.
  18. Lynch, S. R., & Cook, J. D. (1980). Interaction of vitamin C and iron. Annals of the New York Academy of Sciences, 355(1), 32-44.
  19. May, J. M. (2012). Vitamin C transport and its role in the central nervous system. Subcellular Biochemistry, 56(1), 85-103.
  20. Monti, D. A., Mitchell, E., Bazzan, A. J., Littman, S. J., Zabrecky, G., Yeo, C. J., & Hoffer, L. J. (2012). Phase I evaluation of intravenous ascorbic acid in combination with gemcitabine and erlotinib in patients with metastatic pancreatic cancer. PloS one, 7(1), e29794.
  21. Naidu, K. A. (2003). Vitamin C in human health and disease is still a mystery? An overview. Nutrition Journal, 2(1), 7.
  22. Padayatty, S. J., & Levine, M. (2016). Vitamin C: the known and the unknown and Goldilocks. Oral Diseases, 22(6), 463-493.
  23. Padayatty, S. J., Katz, A., Wang, Y., Eck, P., Kwon, O., Lee, J. H., Chen, S., Corpe, C., Dutta, A., Dutta, S. K., & Levine, M. (2003). Vitamin C as an antioxidant: evaluation of its role in disease prevention. Journal of the American College of Nutrition, 22(1), 18-35.
  24. Peterkofsky, B. (1991). Ascorbate requirement for hydroxylation and secretion of procollagen: relationship to inhibition of collagen synthesis in scurvy. The American Journal of Clinical Nutrition, 54(6), 1135S-1140S.
  25. Schectman, G., Byrd, J. C., & Gruchow, H. W. (1989). The influence of smoking on vitamin C status in adults. American Journal of Public Health, 79(2), 158-162.
  26. Stephen, J. S. (2017). Vitamin C: A historical overview and update on emerging uses. Nutrition in Clinical Practice, 32(5), 607-616.
  27. Telang, P. S. (2013). Vitamin C in dermatology. Indian Dermatology Online Journal, 4(2), 143-146.
  28. Traber, M. G., & Stevens, J. F. (2011). Vitamins C and E: beneficial effects from a mechanistic perspective. Free Radical Biology and Medicine, 51(5), 1000-1013.
  29. Verrax, J., & Calderon, P. B. (2008). The controversial place of vitamin C in cancer treatment. Biochemical Pharmacology, 76(12), 1644-1652.

Om forfatteren

Legg inn kommentar

Close the CTA
Close the CTA