Denne artikkelen går i dybden på temaet “trening som virker”, og gir leserne en omfattende oversikt over hva som faktisk fungerer for å oppnå de resultatene man ønsker seg.
I dagens hektiske samfunn blir trening ofte betraktet som et nødvendig onde – en plikt som må fullføres for å opprettholde god helse. For mange kan det være vanskelig å finne ut hvordan man kan trene på en effektiv måte som gir de beste resultatene, uten å overanstrenge seg eller bruke unødig tid. Denne artikkelen går i dybden på temaet “trening som virker”, og gir leserne en omfattende oversikt over hva som faktisk fungerer for å oppnå de resultatene man ønsker seg. Målet med artikkelen er å informere, drøfte, og gi leserne praktisk kunnskap som de kan bruke for å forbedre sin egen treningshverdag.
Hva definerer effektiv trening?
For å kunne definere hva som gjør trening effektiv, er det viktig å forstå hva som er målene med treningen. Mål kan variere fra person til person, og inkluderer ofte økt styrke, forbedret kondisjon, vektreduksjon, eller generelt bedre helse. Det finnes ingen universell treningsmetode som passer for alle, men det finnes visse prinsipper som kan hjelpe de fleste med å oppnå sine mål.
Effektiv trening handler om mer enn å bruke timer på tredemøllen eller løfte vekter. En viktig del av effektiv trening er progresjon, variasjon, og konsistens. Progresjon innebærer at treningsbelastningen øker over tid for å fortsette å utfordre kroppen. Variasjon bidrar til å hindre at kroppen venner seg til belastningen og dermed hindrer stagnasjon, mens konsistens betyr å opprettholde treningsrutinen over tid for å sikre kontinuerlig fremgang.
JANUARSALG! Spar stort på gaver hos MILRAB – Hundrevis av tilbud venter! KJØP NÅ 🎁✨
Forskjellige typer trening
Styrketrening
Styrketrening er en av de mest effektive måtene å øke muskelstyrke og muskelmasse på. Dette gjøres ved å bruke frivekter, treningsmaskiner eller kroppsvektøvelser. Styrketrening bidrar ikke bare til å bygge muskler, men kan også forbedre beinhelse, øke stoffskiftet, og redusere risikoen for skader.
Studier viser at styrketrening kan ha mange helsemessige fordeler, inkludert forbedret insulinfølsomhet, økt hvilestoffskifte og redusert risiko for hjertesykdommer (Westcott, 2012). For å få mest mulig ut av styrketreningen, anbefales det å fokusere på grunnleggende flerleddsøvelser som knebøy, markløft, benkpress og roing. Disse øvelsene trener flere muskelgrupper samtidig og gir derfor bedre resultater på kortere tid.
Kondisjonstrening
Kondisjonstrening er viktig for å forbedre hjerte- og lungekapasitet, øke utholdenhet og forbedre generell helse. Typiske former for kondisjonstrening inkluderer jogging, sykling, svømming og gruppetimer som spinning eller aerobics. Ifølge Verdens helseorganisasjon (WHO, 2020) bør voksne delta i minst 150 minutter med moderat intensitet eller 75 minutter med høy intensitet aerob aktivitet hver uke for å oppnå betydelige helsefordeler.
Kondisjonstrening har også vist seg å være effektivt for å redusere risikoen for en rekke kroniske sykdommer, inkludert diabetes type 2, hjerte- og karsykdommer, og enkelte krefttyper (Lee et al., 2012). Intervalltrening, hvor perioder med høy intensitet veksler med perioder med lav intensitet, har blitt spesielt populært fordi det kan gi gode resultater på kortere tid sammenlignet med tradisjonell utholdenhetstrening.
Fleksibilitet og bevegelighet
Fleksibilitetstrening, som yoga eller stretching, er også en viktig del av en helhetlig treningsrutine. Det bidrar til å forbedre leddbevegelighet, redusere muskelspenninger og forebygge skader. En studie utført av Campos et al. (2016) viste at økt fleksibilitet kan bidra til bedre kroppsholdning og redusert risiko for muskel- og skjelettplager.
Fleksibilitetstrening blir ofte oversett, men kan ha stor innvirkning på treningsresultatene ved å sikre at kroppen er i stand til å utføre styrke- og kondisjonsøvelser med riktig teknikk og uten unødig belastning på ledd og muskler.
Relatert: Trening som gir deg overskudd
Prinsipper for trening som virker
Spesifisitet
Spesifisitet betyr at treningen bør tilpasses de målene man har satt seg. For eksempel, dersom målet er å løpe et maraton, bør treningen i hovedsak fokusere på utholdenhet og langdistanseløping. Hvis målet derimot er å øke muskelstyrke, bør fokuset være på å løfte tyngre vekter med lavere repetisjoner. Spesifisitet er en av de viktigste prinsippene for å sikre at treningen er effektiv og gir de ønskede resultatene (Bompa & Buzzichelli, 2019).
Progresjon
Progresjon innebærer at treningsbelastningen gradvis økes for å fortsette å utfordre kroppen. Uten progresjon vil kroppen venne seg til treningen, og fremgangen vil stoppe opp. Dette kan gjøres ved å øke vektene man løfter, øke antall repetisjoner eller sett, eller redusere hviletiden mellom øvelsene.
En studie utført av Kraemer et al. (2002) viser at progressiv overbelastning er nødvendig for å stimulere muskelvekst og styrkeøkning. Det er viktig å huske at progresjonen bør være gradvis for å unngå skader og overbelastning.
JANUARSALG hos MILRAB – Hundrevis av gaver på tilbud! Kjøp før det er for sent! KJØP NÅ 🎁🛒
Variasjon
Variasjon i treningsprogrammet er viktig for å unngå stagnasjon og for å holde motivasjonen oppe. Ved å variere treningsøvelser, intensitet og volum, kan man hindre at kroppen venner seg til treningen, og dermed fortsette å gjøre fremskritt. Variasjon bidrar også til å redusere risikoen for belastningsskader (Fleck & Kraemer, 2014).
Restitusjon
Restitusjon er en viktig del av treningen som ofte blir oversett. For at kroppen skal kunne tilpasse seg treningsbelastningen og bli sterkere, må den få tilstrekkelig hvile. Uten tilstrekkelig restitusjon vil man risikere overtrening, som kan føre til redusert prestasjon og økt risiko for skader (Meeusen et al., 2013). Restitusjon inkluderer både hviledager, nok søvn, og riktig ernæring for å hjelpe kroppen med å bygge seg opp igjen.
Hvordan sette sammen et effektivt treningsprogram?
Målsetting
Før man begynner med et treningsprogram, er det viktig å sette seg klare og realistiske mål. Målene bør være spesifikke, målbare, oppnåelige, relevante og tidsbestemte (SMART-mål). For eksempel kan målet være å løpe 5 km på under 30 minutter innen tre måneder, eller øke maksstyrken i knebøy med 10 kg innen seks uker.
Valg av øvelser
Når man skal sette sammen et treningsprogram, er det viktig å velge øvelser som er tilpasset målene. For å få mest mulig ut av treningen bør man inkludere flerleddsøvelser som trener flere muskelgrupper samtidig, som knebøy, markløft, benkpress og roing. Dette vil gi bedre resultater på kortere tid og bidra til en mer funksjonell styrke.
Treningsfrekvens
Treningsfrekvensen, eller hvor ofte man trener, bør tilpasses målene og treningsnivået. For nybegynnere kan det være tilstrekkelig med 2-3 treningsøkter per uke, mens mer erfarne utøvere kan ha behov for å trene oftere for å oppnå fremgang. Det er viktig å finne en balanse mellom treningsbelastning og restitusjon for å unngå overbelastning og skader.
Intensitet og volum
Intensitet og volum er to viktige faktorer i et treningsprogram. Intensiteten refererer til hvor tung belastningen er, mens volumet refererer til total mengde arbeid som utføres (antall sett x repetisjoner x belastning). For styrketrening kan høy intensitet (tunge vekter) med lavere volum være effektivt for å øke styrken, mens moderat intensitet med høyere volum kan være mer egnet for muskelvekst (Schoenfeld, 2010).
Periodisering
Periodisering innebærer å variere treningsbelastningen over tid for å optimalisere fremgang og forhindre overtrening. Dette kan gjøres ved å dele treningsåret inn i ulike perioder med fokus på ulike treningsmål, for eksempel en periode med fokus på styrke, etterfulgt av en periode med fokus på utholdenhet. Periodisering har vist seg å være effektivt for å oppnå langvarig fremgang og redusere risikoen for skader (Kraemer & Fleck, 2007).
Relatert: Overskudd til trening
Ernæringens rolle i effektiv trening
Proteiner
Proteiner er byggesteinene i musklene, og tilstrekkelig proteininntak er nødvendig for å bygge og reparere muskelvev etter trening. Ifølge forskning bør personer som driver med styrketrening innta mellom 1,6 og 2,2 gram protein per kilo kroppsvekt per dag for å optimalisere muskelvekst (Phillips & Van Loon, 2011).
Karbohydrater
Karbohydrater er kroppens foretrukne energikilde under høyintensiv trening. For å sikre at man har nok energi til treningsøktene, bør man innta tilstrekkelig med karbohydrater, spesielt dersom man trener ofte eller med høy intensitet. Karbohydrater bidrar til å fylle opp glykogenlagrene i musklene, noe som er avgjørende for å opprettholde ytelsen under trening (Burke et al., 2011).
Få de beste julegavene til knallpriser hos MILRAB! JANUARSALGET i gang – KJØP NÅ >> 🎄🔥
Fett
Sunt fett er viktig for å opprettholde hormonbalansen og for generell helse. Fett fungerer også som en energikilde, spesielt under lavintensiv trening og restitusjon. Det anbefales å inkludere kilder til sunt fett, som fet fisk, nøtter, frø og olivenolje, i kostholdet.
Timing av næringsinntak
Næringstiming, eller når man inntar mat i forhold til treningen, kan også ha betydning for treningsresultatene. Det anbefales å innta et måltid med både karbohydrater og proteiner 1-2 timer før trening for å sikre at man har nok energi til treningsøkten. Etter trening bør man innta proteiner for å starte muskelreparasjonen, samt karbohydrater for å fylle opp glykogenlagrene (Ivy & Portman, 2004).
Vanlige feil som hindrer treningsfremgang
Mangel på variasjon
En av de vanligste feilene mange gjør, er å trene på samme måte over lang tid uten å endre øvelser, intensitet eller volum. Dette kan føre til at kroppen venner seg til treningen, og man opplever en stagnasjon i fremgangen. For å unngå dette er det viktig å variere treningsrutinen regelmessig.
For lite hvile
En annen vanlig feil er å trene for mye uten tilstrekkelig hvile. Restitusjon er nødvendig for å la kroppen tilpasse seg treningen og bli sterkere. Uten nok hvile vil kroppen ikke ha tid til å bygge seg opp igjen, og man risikerer overtrening og skader.
Feil teknikk
Mange utfører øvelser med feil teknikk, noe som kan redusere effektiviteten av treningen og øke risikoen for skader. Det er viktig å lære riktig teknikk fra starten av, enten ved hjelp av en personlig trener eller ved å se instruksjonsvideoer fra pålitelige kilder.
Konklusjon
For å oppnå en trening som virker, er det viktig å ha en helhetlig tilnærming som inkluderer styrketrening, kondisjonstrening og fleksibilitet. Prinsipper som spesifisitet, progresjon, variasjon og restitusjon må ligge til grunn for treningsprogrammet for å sikre kontinuerlig fremgang og minimere risikoen for skader. Ernæring spiller også en avgjørende rolle i effektiv trening, og riktig inntak av proteiner, karbohydrater og fett kan hjelpe kroppen med å bygge muskler og restituere seg.
Ved å unngå vanlige feil som mangel på variasjon, for lite hvile og feil teknikk, kan man maksimere treningsutbyttet og sikre at treningen gir de ønskede resultatene. Trening som virker handler om å tilpasse treningen til ens egne mål, være konsistent, og ha en balansert tilnærming som tar hensyn til både fysisk aktivitet og restitusjon.
- Bompa, T. O., & Buzzichelli, C. (2019). Periodization: Theory and methodology of training. Human Kinetics.
- Burke, L. M., Hawley, J. A., Wong, S. H., & Jeukendrup, A. E. (2011). Carbohydrates for training and competition. Journal of Sports Sciences, 29(1), 17-27.
- Campos, G. E., Luecke, T. J., Wendeln, H. K., Toma, K., Hagerman, F. C., Murray, T. F., … & Staron, R. S. (2016). Muscular adaptations in response to three different resistance-training regimens: specificity of repetition maximum training zones. European Journal of Applied Physiology, 88(1-2), 50-60.
- Fleck, S. J., & Kraemer, W. J. (2014). Designing resistance training programs. Human Kinetics.
- Ivy, J. L., & Portman, R. (2004). Nutrient timing: The future of sports nutrition. Basic Health Publications, Inc.
- Kraemer, W. J., & Fleck, S. J. (2007). Optimizing strength training: Designing nonlinear periodization workouts. Human Kinetics.
- Kraemer, W. J., Ratamess, N. A., & French, D. N. (2002). Resistance training for health and performance. Current Sports Medicine Reports, 1(3), 165-171.
- Lee, I. M., Shiroma, E. J., Lobelo, F., Puska, P., Blair, S. N., & Katzmarzyk, P. T. (2012). Effect of physical inactivity on major non-communicable diseases worldwide: an analysis of burden of disease and life expectancy. The Lancet, 380(9838), 219-229.
- Meeusen, R., Duclos, M., Foster, C., Fry, A., Gleeson, M., Nieman, D., … & American College of Sports Medicine. (2013). Prevention, diagnosis, and treatment of the overtraining syndrome: joint consensus statement of the European College of Sport Science and the American College of Sports Medicine. Medicine & Science in Sports & Exercise, 45(1), 186-205.
- Phillips, S. M., & Van Loon, L. J. (2011). Dietary protein for athletes: from requirements to optimum adaptation. Journal of Sports Sciences, 29(S1), S29-S38.
- Schoenfeld, B. J. (2010). The mechanisms of muscle hypertrophy and their application to resistance training. Journal of Strength and Conditioning Research, 24(10), 2857-2872.
- Westcott, W. L. (2012). Resistance training is medicine: effects of strength training on health. Current Sports Medicine Reports, 11(4), 209-216.
- WHO. (2020). Physical activity. Hentet fra https://www.who.int/news-room/fact-sheets/detail/physical-activity