Trening som gir deg overskudd

Dette er en artikkel som ikke bare informerer, men også inspirerer og gir deg praktiske råd for å oppnå et mer energisk og balansert liv.

I en travel hverdag er det ofte lett å nedprioritere trening, men nettopp fysisk aktivitet kan være nøkkelen til å oppnå mer energi og overskudd. I denne artikkelen skal vi dykke dypt inn i hvordan riktig trening kan gi deg overskudd, hva slags trening som fungerer best, og hvordan du kan tilpasse dette til din livsstil. Vi vil også se nærmere på den fysiologiske og psykologiske effekten av trening, samt hvordan du kan opprettholde en bærekraftig treningsrutine.

Hvorfor gir trening overskudd?

JANUARSALG! Spar stort på gaver hos MILRAB – Hundrevis av tilbud venter! KJØP NÅ 🎁✨

Fysiologiske mekanismer

Det er godt dokumentert at fysisk aktivitet utløser en rekke fysiologiske reaksjoner i kroppen som bidrar til økt energi. Når du trener, øker blodtilførselen til musklene, noe som fører til økt oksygen- og næringstilførsel. Dette bidrar til forbedret muskelstyrke og utholdenhet (American College of Sports Medicine [ACSM], 2022).

I tillegg øker trening nivåene av endorfiner, kjent som “lykkehormoner”, som gir en følelse av velvære og reduserer stressnivået. Trening påvirker også hormonet adrenalin, som bidrar til økt våkenhet og energi (Haskell, 2007). Samtidig reduserer fysisk aktivitet nivåene av kortisol, et stresshormon som ofte er forhøyet hos personer som opplever kronisk tretthet (Hannibal & Bishop, 2014).

Psykologiske fordeler

Foruten de fysiske fordelene, har trening også betydelige psykologiske fordeler som bidrar til økt overskudd. Regelmessig fysisk aktivitet kan forbedre søvnkvaliteten, noe som er avgjørende for å føle seg uthvilt og energisk (Kredlow et al., 2015). Trening har også vist seg å redusere symptomer på angst og depresjon, som ofte er knyttet til lavt energinivå (Rethorst, Wipfli, & Landers, 2009).

Å oppnå små, men regelmessige treningsmål kan gi en følelse av mestring, noe som kan øke selvtilliten og det generelle velværet. Dette psykologiske løftet er avgjørende for å opprettholde en positiv livsstil som fremmer energi og overskudd (Biddle & Mutrie, 2008).

Treningstyper som gir mest overskudd

Kondisjonstrening

Kondisjonstrening, også kjent som aerob trening, er kanskje den mest effektive formen for trening når det gjelder å øke energi og overskudd. Denne typen trening inkluderer aktiviteter som løping, sykling, svømming og rask gange. Kondisjonstrening forbedrer hjerte- og lungekapasiteten, noe som fører til mer effektiv oksygenbruk og forbedret utholdenhet (Booth, Roberts, & Laye, 2012).

Kondisjonstrening har også en positiv innvirkning på mitokondriene i cellene, kroppens “kraftverk”, ved å øke deres evne til å produsere energi. Dette bidrar til økt fysisk og mental utholdenhet (Hood et al., 2016).

Styrketrening

Styrketrening er en annen form for trening som gir betydelig overskudd, spesielt på lang sikt. Ved å bygge muskler øker du kroppens hvileforbrenning, noe som betyr at du forbrenner mer energi selv når du ikke trener. Dette kan føre til en generell følelse av økt energi gjennom dagen (Schoenfeld, Ogborn, & Krieger, 2016).

Styrketrening bidrar også til å stabilisere ledd og forbedre kroppsholdningen, noe som kan redusere fysiske plager og dermed øke din generelle velvære og energinivå (Mayo Clinic, 2020).

Yoga og pilates

Yoga og pilates er treningsformer som kombinerer styrke, fleksibilitet og mental fokus. Disse formene for trening er spesielt nyttige for å redusere stress og fremme avslapning, noe som igjen kan øke ditt overskudd (Cramer et al., 2013).

Yoga og pilates bidrar til å forbedre kroppens balanse og koordinasjon, samtidig som de styrker kjernemuskulaturen. Dette gjør dem til utmerkede treningsformer for å oppnå både fysisk og mental energi (Telles et al., 2015).

Relatert: Løping som gir deg overskudd

Hvordan tilpasse trening til din livsstil

JANUARSALG hos MILRAB – Hundrevis av gaver på tilbud! Kjøp før det er for sent! KJØP NÅ 🎁🛒

Treningsvaner for travle mennesker

En av de største utfordringene folk møter når det gjelder trening, er å finne tid til det i en travel hverdag. En effektiv strategi er å integrere korte, men hyppige treningsøkter i din daglige rutine. Forskning viser at selv korte økter på 10–15 minutter kan ha betydelige fordeler når det kommer til å øke energinivået (Gibala & McGee, 2008).

Morgentrening kan være spesielt fordelaktig, da det setter standarden for dagen og gir deg en energiboost som kan vare gjennom hele dagen. Alternativt kan du bruke treningsapper som tilbyr korte, guidede økter som kan gjøres hvor som helst, noe som gjør det lettere å holde seg aktiv (Bailey & Howlett, 2018).

Viktigheten av restitusjon

For å få mest mulig ut av treningen, er det viktig å inkludere restitusjon i treningsplanen. Restitusjon gir kroppen tid til å reparere og bygge seg opp igjen, noe som bidrar til økt energi på lang sikt (Kellmann, 2010). Dette kan inkludere aktiviteter som lett stretching, yoga, eller til og med å ta en hviledag når kroppen trenger det.

En god natts søvn er også essensiell for restitusjon, og trening kan faktisk forbedre søvnkvaliteten. Dette skaper en positiv syklus der trening forbedrer søvnen, og god søvn fører til bedre treningsøkter (Driver & Taylor, 2000).

Kostholdets rolle

Det er viktig å merke seg at kostholdet ditt spiller en stor rolle i hvor mye overskudd du får fra treningen. Et balansert kosthold rikt på næringsstoffer kan gi kroppen det den trenger for å prestere optimalt. Karbohydrater fungerer som kroppens hovedenergikilde under trening, mens proteiner er essensielle for muskelreparasjon og vekst (Thomas, Erdman, & Burke, 2016).

Å sørge for at du får i deg tilstrekkelig med vitaminer og mineraler er også viktig, da mangler kan føre til tretthet og redusert prestasjonsevne. For eksempel kan jernmangel føre til anemi, som igjen kan resultere i lavt energinivå (Lukaski, 2004).

Utfordringer og løsninger

Unngå overtrening

Selv om trening kan gi deg overskudd, kan for mye trening uten tilstrekkelig restitusjon ha motsatt effekt. Overtrening kan føre til kronisk tretthet, redusert prestasjonsevne, og til og med skade (Meeusen et al., 2013). Det er viktig å lytte til kroppen din og justere intensiteten og frekvensen på treningen basert på hvordan du føler deg.

En god måte å unngå overtrening på er å variere treningen og inkludere både høy- og lavintensive økter i treningsplanen din. Dette gir kroppen muligheten til å komme seg, samtidig som du fortsetter å høste fordelene av fysisk aktivitet (Foster, 1998).

Motivere seg selv

Motivasjon kan være en utfordring, spesielt når treningen begynner å føles som en plikt. En måte å holde motivasjonen oppe på er å sette klare, oppnåelige mål. Dette kan være alt fra å fullføre en bestemt treningsøkt til å forbedre din personlige rekord på en bestemt øvelse.

En annen strategi er å gjøre treningen sosial ved å delta i gruppetimer eller trene sammen med en venn. Sosial støtte kan være en kraftig motivasjonsfaktor som gjør treningen mer morsom og givende (Carron, Hausenblas, & Mack, 1996).

Relatert: Overskudd til trening

Opprettholde en bærekraftig treningsrutine

Langsiktige strategier

For å få mest mulig ut av treningen og oppnå varig overskudd, er det viktig å opprettholde en langsiktig treningsrutine. En av nøklene til dette er å finne treningsformer som du virkelig liker. Når trening føles som en glede snarere enn en plikt, blir det mye lettere å opprettholde over tid (Teixeira et al., 2012).

Å variere treningsrutinene dine kan også bidra til å holde ting interessante og forhindre utbrenthet. Ved å prøve nye treningsformer eller justere intensiteten på treningen, kan du opprettholde både motivasjonen og energinivået.

Å balansere trening med andre livsforpliktelser

Det er viktig å finne en balanse mellom trening og andre livsforpliktelser. Dette betyr ikke nødvendigvis at du må trene mindre, men heller at du må være strategisk om hvordan du bruker tiden din. Ved å integrere fysisk aktivitet i din daglige rutine – som å sykle til jobb eller ta trappene i stedet for heisen – kan du få inn mer trening uten at det tar for mye tid fra andre viktige oppgaver (Tudor-Locke et al., 2011).

Konklusjon

Trening er en kraftig verktøy som kan gi deg overskudd både fysisk og mentalt. Ved å forstå de fysiologiske og psykologiske mekanismene bak treningens energigivende effekter, kan du tilpasse treningen til dine behov og oppnå varig overskudd. Enten du foretrekker kondisjonstrening, styrketrening eller yoga, er nøkkelen til suksess å finne en balansert rutine som du kan opprettholde over tid. Husk å lytte til kroppen din, variere treningen, og sørge for at du også gir rom for restitusjon og et balansert kosthold. Med disse strategiene kan du ikke bare forbedre din fysiske form, men også oppnå en økt livskvalitet med mer energi og overskudd i hverdagen.

Referanser

  1. American College of Sports Medicine (2022). ACSM’s guidelines for exercise testing and prescription (11th ed.). Lippincott Williams & Wilkins.
  2. Bailey, D. P., & Howlett, N. (2018). Short duration high-intensity interval exercise improves postprandial glycemia, insulin, and triglyceride responses in inactive, abdominally obese individuals. Journal of Applied Physiology, 125(1), 137-143.
  3. Biddle, S. J. H., & Mutrie, N. (2008). Psychology of physical activity: Determinants, well-being, and interventions (2nd ed.). Routledge.
  4. Booth, F. W., Roberts, C. K., & Laye, M. J. (2012). Lack of exercise is a major cause of chronic diseases. Comprehensive Physiology, 2(2), 1143-1211.
  5. Carron, A. V., Hausenblas, H. A., & Mack, D. (1996). Social influence and exercise: A meta-analysis. Journal of Sport and Exercise Psychology, 18(1), 1-16.
  6. Cramer, H., Lauche, R., Langhorst, J., & Dobos, G. (2013). Yoga for depression: A systematic review and meta-analysis. Depression and Anxiety, 30(11), 1068-1083.
  7. Driver, H. S., & Taylor, S. R. (2000). Exercise and sleep. Sleep Medicine Reviews, 4(4), 387-402.
  8. Foster, C. (1998). Monitoring training in athletes with reference to overtraining syndrome. Medicine and Science in Sports and Exercise, 30(7), 1164-1168.
  9. Gibala, M. J., & McGee, S. L. (2008). Metabolic adaptations to short-term high-intensity interval training: A little pain for a lot of gain? Exercise and Sport Sciences Reviews, 36(2), 58-63.
  10. Hannibal, K. E., & Bishop, M. D. (2014). Chronic stress, cortisol dysfunction, and pain: A psychoneuroendocrine rationale for stress management in pain rehabilitation. Physical Therapy, 94(12), 1816-1825.
  11. Haskell, W. L. (2007). Physical activity and public health: Updated recommendation for adults from the American College of Sports Medicine and the American Heart Association. Medicine and Science in Sports and Exercise, 39(8), 1423-1434.
  12. Hood, M. S., Little, J. P., Tarnopolsky, M. A., Myslik, F., & Gibala, M. J. (2016). Low-volume interval training improves muscle oxidative capacity in sedentary adults. Medicine and Science in Sports and Exercise, 43(10), 1849-1856.
  13. Kellmann, M. (2010). Preventing overtraining in athletes in high-intensity sports and stress/recovery monitoring. Scandinavian Journal of Medicine & Science in Sports, 20(Suppl. 2), 95-102.
  14. Kredlow, M. A., Capozzoli, M. C., Hearon, B. A., Calkins, A. W., & Otto, M. W. (2015). The effects of physical activity on sleep: A meta-analytic review. Journal of Behavioral Medicine, 38(3), 427-449.
  15. Lukaski, H. C. (2004). Vitamin and mineral status: Effects on physical performance. Nutrition, 20(7-8), 632-644.
  16. Mayo Clinic (2020). Strength training: Get stronger, leaner, healthier [Health information]. Mayo Foundation for Medical Education and Research.
  17. Meeusen, R., Duclos, M., Foster, C., Fry, A., Gleeson, M., Nieman, D., … & Urhausen, A. (2013). Prevention, diagnosis and treatment of the overtraining syndrome: Joint consensus statement of the European College of Sport Science (ECSS) and the American College of Sports Medicine (ACSM). European Journal of Sport Science, 13(1), 1-24.
  18. Rethorst, C. D., Wipfli, B. M., & Landers, D. M. (2009). The antidepressive effects of exercise: A meta-analysis of randomized trials. Sports Medicine, 39(6), 491-511.
  19. Schoenfeld, B. J., Ogborn, D., & Krieger, J. W. (2016). Dose-response relationship between weekly resistance training volume and increases in muscle mass: A systematic review and meta-analysis. Journal of Sports Sciences, 35(11), 1073-1082.
  20. Teixeira, P. J., Carraca, E. V., Markland, D., Silva, M. N., & Ryan, R. M. (2012). Exercise, physical activity, and self-determination theory: A systematic review. International Journal of Behavioral Nutrition and Physical Activity, 9(1), 78.
  21. Telles, S., Sharma, S. K., Yadav, A., & Singh, N. (2015). Possible effect of yoga on working memory in an older adult population. Journal of Alternative and Complementary Medicine, 21(1), 44-45.
  22. Thomas, D. T., Erdman, K. A., & Burke, L. M. (2016). Position of the Academy of Nutrition and Dietetics, Dietitians of Canada, and the American College of Sports Medicine: Nutrition and athletic performance. Journal of the Academy of Nutrition and Dietetics, 116(3), 501-528.
  23. Tudor-Locke, C., Craig, C. L., Brown, W. J., Clemes, S. A., De Cocker, K., Giles-Corti, B., … & Blair, S. N. (2011). How many steps/day are enough? For adults. International Journal of Behavioral Nutrition and Physical Activity, 8(1), 79.

Om forfatteren

Legg inn kommentar

LUKK