Vi skal i det følgende gå i dybden på hva et hull i hjertet innebærer, de ulike typene som finnes, og ikke minst, hvordan fysisk aktivitet og trening kan tilpasses for å være både trygg og gunstig for denne pasientgruppen.

Fysisk aktivitet og trening er anerkjent som en hjørnestein i et sunt liv for de aller fleste, uavhengig av alder og helsetilstand. Fordelene er mange, fra forbedret hjerte-kar-helse og muskelstyrke til bedre mental velvære og økt livskvalitet. Imidlertid kan spørsmål og usikkerhet oppstå når man lever med en kronisk tilstand, spesielt en som involverer hjertet. For personer diagnostisert med et “hull i hjertet” – et begrep som ofte refererer til medfødte hjertefeil hvor det finnes en unormal forbindelse mellom hjertets kamre eller forkamre – kan tanken på trening vekke bekymring. Er det trygt? Hvilke aktiviteter er anbefalt? Hvilke bør unngås? Denne artikkelen tar sikte på å belyse disse spørsmålene grundig.

Vi skal i det følgende gå i dybden på hva et hull i hjertet innebærer, de ulike typene som finnes, og ikke minst, hvordan fysisk aktivitet og trening kan tilpasses for å være både trygg og gunstig for denne pasientgruppen. Målet er å gi en omfattende oversikt basert på eksisterende kunnskap og kliniske anbefalinger, og understreke viktigheten av individuell vurdering i samarbeid med spesialisthelsetjenesten. Ved å undersøke temaet fra ulike vinkler – fysiologiske hensyn, spesifikke feil, behandlingsaspekter, og praktiske råd – håper vi å gi leseren verdifull innsikt og økt trygghet knyttet til trening med et hull i hjertet. Dette er et emne som krever faglig autoritet og dybdekunnskap for å formidle korrekt og nyttig informasjon, og vi vil derfor trekke på innsikt fra anerkjente kilder innen kardiologi.

Introduksjon: Hvorfor er trening viktig, og hva betyr “hull i hjertet”?

Fysisk inaktivitet utgjør en betydelig global helserisiko. Regelmessig trening reduserer risikoen for en rekke kroniske sykdommer, inkludert hjerte- og karsykdommer (som er ledende dødsårsak på verdensbasis), type 2 diabetes, visse former for kreft, og forbedrer muskuloskeletal helse og mental funksjon. Anbefalinger for fysisk aktivitet for den generelle befolkningen involverer typisk en kombinasjon av moderat og høyintensiv trening, samt styrketrening. Disse anbefalingene er basert på solid forskning som demonstrerer de positive fysiologiske tilpasningene som skjer i kroppen som respons på regelmessig belastning.

For personer med en hjertesykdom, inkludert de med medfødte hjertefeil, kan fordelene med trening være like relevante, men hensynene er ofte mer komplekse. Tilpasset fysisk aktivitet kan bidra til å forbedre kardiovaskulær funksjon, øke utholdenhet, redusere symptomer (der slike finnes), forbedre livskvaliteten, og redusere risikoen for sekundære helseproblemer. Det er imidlertid avgjørende at trening skjer på en trygg måte, noe som krever en god forståelse av den underliggende hjertefeilen og dens potensielle innvirkning på kroppen under fysisk anstrengelse.

Begrepet “hull i hjertet” er en forenklet betegnelse som vanligvis refererer til en septumdefekt eller en patent foramen ovale (PFO). Hjertet er delt inn i fire kamre: to forkamre (atrier) øverst og to hjertekamre (ventrikler) nederst. En vegg, kalt septum, skiller høyre og venstre side av hjertet. Et hull i septum betyr at det er en unormal åpning i denne veggen, som tillater blod å flyte mellom kamrene på en måte som det normalt ikke ville gjort.

De vanligste typene av slike “hull” er:

1. Atrieseptumdefekt (ASD): Et hull i veggen mellom høyre og venstre forkammer.
2. Ventrikkelseptumdefekt (VSD): Et hull i veggen mellom høyre og venstre hjertekammer.
3. Patent foramen ovale (PFO): En åpning mellom forkamrene som er til stede under fosterutviklingen og som normalt lukker seg etter fødselen, men som forblir åpen hos en betydelig andel av befolkningen.

Disse feilene er medfødte, noe som betyr at de er til stede ved fødselen. Alvorlighetsgraden varierer enormt, fra små defekter som aldri gir symptomer og lukker seg spontant, til store defekter som krever tidlig kirurgisk eller kateterbasert intervensjon og kan påvirke hjertefunksjonen betydelig. Forståelsen av den spesifikke typen defekt, dens størrelse, hemodynamiske konsekvenser (hvordan blodstrømmen påvirkes), og eventuelle relaterte tilstander er helt fundamental for å kunne gi trygge og hensiktsmessige anbefalinger for fysisk aktivitet og trening.

Forstå ulike typer hull i hjertet og deres innvirkning på trening

For å kunne vurdere tryggheten og effekten av trening er det nødvendig å gå dypere inn i de fysiologiske aspektene ved de ulike typene av “hull i hjertet”. Effekten på sirkulasjonen og kroppens evne til å respondere på fysisk belastning avhenger av feilens type, størrelse, trykkforholdene i hjertet og lungene, og om det foreligger andre relaterte problemer.

Atrieseptumdefekt (ASD)

En atrieseptumdefekt (ASD) er en åpning i septum, veggen som skiller høyre og venstre forkammer. Under normale forhold har trykket i venstre forkammer en tendens til å være litt høyere enn i høyre forkammer. Når en ASD er til stede, fører dette trykkgradienten til at oksygenert blod fra venstre forkammer strømmer over til høyre forkammer (en såkalt venstre-til-høyre shunt). Dette ekstra blodvolumet må deretter pumpes gjennom høyre hjertekammer og ut i lungekretsløpet.

Størrelsen på ASD-en er avgjørende for hvor stor denne shuntingen er. En liten ASD kan forårsake en minimal shunt som har liten eller ingen klinisk betydning. En større ASD kan imidlertid føre til at betydelige mengder blod resirkuleres gjennom lungene, noe som over tid kan føre til overbelastning av høyre side av hjertet og økt trykk i lungepulsåren (pulmonal hypertensjon).

Symptomer på ASD, hvis de oppstår, manifesterer seg ofte ikke før voksen alder, selv om feilen er medfødt. Symptomene kan inkludere tungpustethet ved anstrengelse, tretthet, hjertebank (arytmier, spesielt atrieflimmer), og i sjeldnere tilfeller, tegn på høyre hjerte svikt i avanserte stadier. Diagnosen stilles vanligvis ved ekkokardiografi (ultralyd av hjertet), men andre undersøkelser som EKG, røntgen av brystkasse, MR av hjertet, eller hjertekateterisering kan også være aktuelle for å vurdere feilens størrelse og konsekvenser.

Behandling av en signifikant ASD innebærer ofte lukking av hullet, enten ved hjelp av kateterbasert teknikk (innsetting av en paraplylignende lukker) eller åpen hjertekirurgi (suturering eller bruk av en patch). Målet med lukking er å normalisere blodstrømmen, forhindre overbelastning av høyre hjertekammer og lungekretsløpet, og dermed redusere risikoen for komplikasjoner som pulmonal hypertensjon og arytmier.

Implikasjoner for trening:

• Før lukking: Personer med en liten, symptomfri ASD og uten tegn til høyre side overbelastning eller pulmonal hypertensjon kan ofte delta i et bredt spekter av fysiske aktiviteter, men kan ha redusert maksimal yteevne sammenlignet med friske individer. Større ASD-er med signifikant shunt og symptomer begrenser ofte treningskapasiteten betydelig. Risiko for arytmier kan også påvirke treningsmulighetene. Vurdering med arbeids-EKG eller CPET er ofte nyttig for å objektivt vurdere funksjonsnivå og sikkerhet. Isometrisk trening (statisk muskelarbeid, som tunge løft) kan potensielt øke trykket i brysthulen og dermed shuntingen, og bør vurderes med forsiktighet, spesielt ved store defekter.
• Etter lukking: Etter vellykket lukking av en ASD, enten ved kateter eller kirurgi, normaliseres blodstrømmen gradvis, og høyre hjertekammerets størrelse og funksjon bedres. Treningskapasiteten øker vanligvis betydelig. De fleste individer kan etter en tilhelingsperiode gradvis gjenoppta eller starte et treningsprogram. Tiden det tar før man kan drive med anstrengende aktivitet varierer avhengig av lukkemetode (kateterbasert lukking har kortere restitusjonstid enn kirurgi) og individuelle faktorer. En endelig vurdering av treningsrestriksjoner (som ofte er minimale eller fraværende etter vellykket lukking av en isolert ASD uten restproblemer) gjøres av kardiologen basert på kontrollundersøkelser.

Ventrikkelseptumdefekt (VSD)

En ventrikkelseptumdefekt (VSD) er en åpning i septum, veggen som skiller høyre og venstre hjertekammer. Venstre hjertekammer pumper oksygenert blod ut til kroppen med høyt trykk, mens høyre hjertekammer pumper oksygenfattig blod til lungene med lavt trykk. En VSD fører vanligvis til at oksygenert blod fra venstre hjertekammer strømmer over til høyre hjertekammer (venstre-til-høyre shunt) på grunn av den store trykkforskjellen. Dette ekstra blodvolumet pumpes deretter til lungene, likt som ved en ASD, men med et potensielt høyere trykkpåslag på grunn av ventrikkeltrykkene.

VSD-er varierer også mye i størrelse. Små VSD-er (“muskulære” eller “perimembranøse”) er svært vanlige hos nyfødte og lukker seg ofte spontant i løpet av de første leveårene. En liten VSD med minimal shunt har vanligvis ingen symptomer og påvirker ikke hjertefunksjonen i betydelig grad. En større VSD med betydelig shunt kan derimot føre til symptomer tidlig i livet, som dårlig vekst, rask pust, svetting under måltider og gjentatte luftveisinfeksjoner, på grunn av overbelastning av hjerte og lunger. Ubehandlet stor VSD kan over tid føre til alvorlig pulmonal hypertensjon og i sjeldne tilfeller Eisenmenger syndrom (hvor shuntingen snur retning, høyre-til-venstre, på grunn av ekstremt høyt lunge trykk, med cyanose som følge).

Diagnosen stilles typisk tidlig i livet på grunn av bilyd på hjertet, bekreftes med ekkokardiografi, og alvorlighetsgraden vurderes basert på størrelsen, shuntingen og trykkene i lungekretsløpet. Store, symptomatiske VSD-er behandles vanligvis med kirurgisk lukking, ofte i spedbarns- eller barnealder. Kateterbasert lukking er mulig for visse typer VSD-er, men er mindre vanlig enn for ASD-er.

Implikasjoner for trening:

• Før lukking: En liten, symptomfri VSD uten tegn til pulmonal hypertensjon gir vanligvis ingen treningsrestriksjoner. Personer med moderate til store VSD-er, selv om de er asymptomatiske i hvile, kan oppleve betydelig redusert treningskapasitet og tungpustethet ved anstrengelse på grunn av den ekstra blodstrømmen til lungene. Risiko for arytmier og utvikling av pulmonal hypertensjon er også faktorer som må tas med i vurderingen. Intensiv trening kan forverre symptomene og bør frarådes ved signifikante VSD-er før lukking. Isometrisk trening kan, som ved ASD, potensielt øke shuntingen og bør unngås eller begrenses ved større defekter.
• Etter lukking: Etter vellykket kirurgisk eller kateterbasert lukking av en VSD, bedres hjertefunksjonen og lunge trykket vanligvis. Som ved ASD, øker treningskapasiteten ofte betydelig, og de fleste kan gjenoppta normal fysisk aktivitet etter en tilhelingsperiode. Langtidsutsiktene for trening er generelt gode etter lukking av en isolert VSD uten restproblemer. Eventuelle restriksjoner etter lukking vil avhenge av om det er rest-shunt, klaffefeil (spesielt aortaklaffen, som er nær noen VSD-er), arytmier, eller pulmonal hypertensjon som vedvarer. Regelmessig oppfølging er viktig for å vurdere den langsiktige effekten på hjertefunksjonen og revurdere treningsanbefalingene etter hvert som pasienten vokser og eldes.

Patent foramen ovale (PFO)

En patent foramen ovale (PFO) skiller seg noe fra ASD og VSD ved at den representerer en ufullstendig lukking av en normal fosterstruktur, snarere enn en primær utviklingsfeil i septum. Foramen ovale er en åpning mellom høyre og venstre forkammer i fosterlivet som tillater blod å omgå lungene (som ikke fungerer før fødselen) og strømme direkte fra høyre til venstre side. Etter fødselen, når lungene fylles med luft og lungekarresistensen faller, øker trykket i venstre forkammer, noe som presser en klaff (septum primum) mot septum secundum, og lukker foramen ovale hos de fleste i løpet av de første månedene. Hos omtrent 25% av befolkningen lukker denne klaffen seg aldri fullstendig, og man har da en patent foramen ovale.

I de aller fleste tilfeller er en PFO en tilfeldig funn og har ingen klinisk betydning i hverdagen. Fordi trykket i venstre forkammer normalt er høyere enn i høyre, vil klaffen forbli lukket eller bare tillate en minimal venstre-til-høyre shunt. Imidlertid kan trykket i høyre forkammer midlertidig overstige trykket i venstre under visse omstendigheter, for eksempel ved hoste, nysing, straining (Valsalva-manøver) eller dyp inspirasjon, noe som kan føre til en forbigående høyre-til-venstre shunt. Dette betyr at en liten mengde uoksygenert blod fra høyre side kan passere direkte over til venstre side og ut i kroppssirkulasjonen uten å gå via lungene.

PFO har fått økt oppmerksomhet de siste tiårene på grunn av dens potensielle kobling til visse tilstander, spesielt kryptogent slag (slag uten påvisbar årsak), transient iskemisk anfall (TIA), migrene med aura, og dykkersyke (dekompresjonssyke). Teorien er at små blodpropper eller luftbobler som normalt ville filtreres ut i lungekapillærene, kan passere gjennom PFO-en under en forbigående høyre-til-venstre shunt og forårsake problemer i systemsirkulasjonen, spesielt i hjernen.

Implikasjoner for trening:

• For den store majoriteten av personer med en isolert PFO uten symptomer eller relaterte hendelser (slag/TIA), gir PFO-en ingen treningsrestriksjoner. Vanlig mosjon og de fleste idretter anses som trygt.
• Spesifikke hensyn kan være nødvendige for visse aktiviteter der trykket i høyre forkammer kan øke betydelig og forårsake en mer uttalt høyre-til-venstre shunt, eller der det er økt risiko for dannelse av mikrobobler eller små blodpropper:
  • Dykking: Dykking med trykkluft innebærer dannelse av nitrogenbobler i kroppen, spesielt under oppstigning. Disse boblene filtreres normalt ut av lungene. Hos personer med PFO kan boblene passere direkte til systemsirkulasjonen, potensielt blokkere små blodårer i hjernen eller andre organer og forårsake dykkersyke. Dykking, spesielt dype dykk eller dykk med lange bunntider, anses som en relativ kontraindikasjon ved påvist PFO. Spesialistvurdering med boble-ekkokardiografi (ekkokardiografi mens man injiserer bobler i en vene for å se om de passerer PFO-en) er nødvendig for å vurdere risiko, og lukking kan være aktuelt for dykkere som ønsker å fortsette sporten.
  • Høydeekponering/Luftfart: Ekstreme høyder eller flyging (spesielt i ukontrollerte miljøer uten trykkabin) kan potensielt føre til hypoksemi (lavt oksygeninnhold i blodet) og endringer i lungekarresistens som kan fremme en høyre-til-venstre shunt. Dette er vanligvis kun relevant i ekstreme situasjoner (fjellklatring i svært store høyder) og gir sjelden restriksjoner for vanlig flyging eller moderat høydeekponering.
  • Isometrisk trening: Selv om den fysiologiske effekten er mindre uttalt enn ved større septumdefekter, kan Valsalva-lignende manøvrer under tung isometrisk styrketrening potensielt forårsake en forbigående høyre-til-venstre shunt. For personer med PFO og tidligere kryptogent slag, kan det reises spørsmål ved tung styrketrening, men dette er et område med noe usikkerhet i litteraturen.
• Etter lukking (for spesifikke indikasjoner): Lukking av PFO er vanligvis reservert for personer som har hatt et kryptogent slag/TIA der PFO antas å være årsaken, eller for spesifikke grupper som dykkere med symptomer. Etter vellykket lukking og en passende tilhelingsperiode, kan de fleste gjenoppta normale aktiviteter, inkludert dykking (etter en ny vurdering og eventuell testing). Eventuelle begrensninger etter lukking vil avhenge av årsaken til lukkingen og om det er andre underliggende tilstander.

Relatert: Kan du trene løping hvis du har hjerteproblemer

Generelle prinsipper for trening med hull i hjertet

Uavhengig av den spesifikke typen av “hull i hjertet”, finnes det noen overordnede prinsipper som må legges til grunn når man vurderer fysisk aktivitet og trening. Disse prinsippene tar sikte på å maksimere fordelene ved trening samtidig som risikoen for komplikasjoner minimeres.

Individuell vurdering er avgjørende

Det aller viktigste prinsippet er at anbefalinger for trening alltid må baseres på en grundig, individuell medisinsk vurdering utført av en kardiolog med erfaring innen medfødte hjertefeil. Hver enkelt pasient har en unik anatomi, fysiologi og klinisk historie. En generell anbefaling som passer for én person med en liten ASD, kan være fullstendig uegnet for en annen person med en større, mer kompleks defekt eller som har gjennomgått behandling.

Vurderingen bør inkludere:

• Type og størrelse på defekten: Som beskrevet over, har ulike defekter og deres størrelse svært ulik innvirkning.
• Hemodynamiske konsekvenser: Er det en signifikant shunt? Hva er trykkene i lungekretsløpet? Er det tegn til overbelastning av hjertekamrene?
• Symptomer: Er personen asymptomatisk, eller opplever de tungpustethet, brystsmerter, hjertebank eller andre symptomer ved anstrengelse?
• Tilstedeværelse av andre hjerterelaterte problemer: Foreligger det arytmier, klaffefeil, svekket pumpefunksjon, eller pulmonal hypertensjon?
• Tidligere intervensjoner: Har defekten blitt lukket (kirurgisk eller kateterbasert)? Hvordan var resultatet? Er det rest-shunt eller andre problemer etter intervensjonen?
• Objektiv vurdering av funksjonsnivå: Dette kan gjøres ved hjelp av enkle gangtester, men ofte er en arbeids-EKG (belastningstest på tredemølle eller sykkel med EKG-overvåking) eller en kardiopulmonal arbeidstest (CPET, som måler gassutveksling under belastning for mer nøyaktig vurdering av kondisjon og årsak til tungpustethet) nødvendig. Disse testene kan avdekke hjerterytmeforstyrrelser, iskemi (manglende blodtilførsel til hjertemuskelen, sjeldent ved isolerte septumdefekter, men relevant ved andre medfødte feil eller hos eldre pasienter med risikofaktorer), og vurdere kroppens respons på belastning (blodtrykk, puls, oksygenmetning, pustemønster).
• Vurdering av eventuelle andre helseproblemer: Diabetes, lungesykdom, muskuloskeletale problemer kan også påvirke treningsanbefalingene.

Basert på denne omfattende vurderingen kan kardiologen gi spesifikke anbefalinger om hvilken type trening som er trygg, hvilken intensitet som er passende, og eventuelle aktiviteter som bør unngås.

Mål med trening

Målene med trening for personer med et hull i hjertet er generelt de samme som for den øvrige befolkningen, men kan tilpasses den enkeltes helsetilstand:

• Forbedre kardiovaskulær kondisjon og utholdenhet.
• Øke muskelstyrke og funksjonell kapasitet.
• Bidra til en sunn vekt og kroppssammensetning.
• Redusere risikoen for andre livsstilssykdommer som diabetes, høyt blodtrykk og høyt kolesterol.
• Forbedre mental helse, redusere stress og angst, og øke livskvaliteten.
• Øke selvfølelsen og mestringsevnen.

For pasienter med redusert funksjonsnivå på grunn av sin hjertefeil, kan et primært mål være å forbedre symptomtoleranse og evnen til å utføre daglige aktiviteter.

Viktigheten av riktig intensitet

Treningsintensitet er en nøkkelfaktor som må kontrolleres nøye. For den generelle befolkningen anbefales ofte en kombinasjon av moderat og høyintensiv trening. For personer med hjertefeil kan anbefalingene variere betydelig.

• Lav intensitet: Aktivitet som knapt øker pust og puls (f.eks. rolig spasertur).
• Moderat intensitet: Aktivitet som øker pust og puls merkbart, men man kan fortsatt føre en samtale (f.eks. rask gange, lett sykling).
• Høy intensitet: Aktivitet som gjør at pust og puls øker betydelig, og det er vanskelig å snakke sammenhengende setninger (f.eks. løping, intervalltrening).

For personer med signifikante ubehandlede shunter, pulmonal hypertensjon, eller arytmier, kan kun trening med lav til moderat intensitet være trygt, og i noen tilfeller kan til og med moderat intensitet være for mye. Høyintensiv trening kan øke belastningen på hjertet og lungekretsløpet for mye og potensielt utløse arytmier eller forverre pulmonal hypertensjon.

Intensitet kan overvåkes på flere måter:

• Subjektiv opplevelse (Borgs skala eller “snakketesten”): Dette er ofte en praktisk metode. Ved moderat intensitet kan man snakke i korte setninger, ved høy intensitet er det vanskelig. Borgs skala (6-20 eller 6-10) lar personen gradere sin egen anstrengelse.
• Puls: Måling av hjertefrekvens er en objektiv metode. Kardiologen kan gi anbefalinger om en målpuls eller pulssoner for trening basert på resultater fra en arbeidstest. Det er viktig å merke seg at pulsresponsen på trening kan være unormal hos noen pasienter med hjertefeil eller de som bruker visse medikamenter (f.eks. betablokkere).
• Oksygenmetning (SpO2): Hos pasienter med potensiell høyre-til-venstre shunt (som kan forekomme ved PFO under visse forhold, eller ved avansert pulmonal hypertensjon/Eisenmenger), kan overvåking av oksygenmetningen under anstrengelse være viktig, da et fall i SpO2 kan indikere en signifikant shunt.

Anbefalinger for intensitet må baseres på den individuelle vurderingen, inkludert resultater fra funksjonstester.

Valg av treningsform

Valg av treningsform er også avhengig av den individuelle vurderingen. De fleste med et hull i hjertet kan trygt drive med aerob trening, som involverer store muskelgrupper i rytmiske bevegelser over tid. Eksempler inkluderer gåing, jogging (hvis passende intensitet), sykling, svømming, dans og langrenn. Aerob trening er effektivt for å forbedre kardiovaskulær kondisjon.

Styrketrening er også viktig for generell helse og funksjon, men her er det spesifikke hensyn. Isometrisk trening, som involverer statisk muskelarbeid (f.eks. tunge vekter med lite bevegelse, eller å holde en posisjon under kraft), kan føre til en betydelig økning i blodtrykket og trykket i brysthulen (Valsalva-manøver). Som nevnt tidligere, kan dette potensielt øke en høyre-til-venstre shunt (ved PFO) eller trykket i lungekretsløpet (ved ASD/VSD med shunt). Moderat dynamisk styrketrening (f.eks. lettere vekter med flere repetisjoner, der pusten flyter fritt og Valsalva-manøver unngås) er ofte tryggere og anbefales for mange. Spesifikke anbefalinger om styrketreningens type og intensitet må gis av helsepersonell.

Konkurranseidrett reiser egne spørsmål. Deltakelse i konkurranseidrett krever ofte høyintensiv trening og kan innebære økt risiko avhengig av idrettens art og den underliggende hjertefeilen. Retningslinjer fra europeiske og amerikanske kardiologiforeninger gir spesifikke anbefalinger for deltakelse i ulike idretter basert på type medfødt hjertefeil, dens alvorlighetsgrad, og om feilen er korrigert. Generelt sett er personer med små, ukompliserte og/eller vellykket korrigerte defekter uten restproblemer ofte tillatt å delta i de fleste idretter, mens de med mer komplekse feil eller restproblemer kan ha betydelige restriksjoner. Dette er et område hvor spesialisert vurdering er helt essensielt.

Spesifikke aktiviteter som dykking er, som nevnt, spesielt problematiske ved PFO. Aktiviteter i store høyder kan også kreve spesiell vurdering for pasienter med visse typer hjertefeil, spesielt de med forhøyet lunge trykk eller risiko for høyre-til-venstre shunt.

Relatert: Hjertebank etter trening

Trening før og etter lukking av hjertefeilen

Behandling av septumdefekter involverer ofte lukking av hullet. Tidspunktet for lukking og metoden (kirurgisk eller kateterbasert) avhenger av type defekt, størrelse, symptomer og pasientens alder. Lukking har som mål å normalisere blodstrømmen og forhindre langtidskomplikasjoner. Dette har naturlig nok stor betydning for mulighetene for fysisk aktivitet.

Trening før lukking

For personer som venter på lukking av en signifikant ASD eller VSD, eller der lukking ikke er indisert, vil treningsanbefalingene i stor grad styres av symptomene, størrelsen på shuntingen, og tilstedeværelsen av pulmonal hypertensjon eller arytmier.

• Ved små, asymptomatiske defekter kan det være minimale eller ingen restriksjoner, men en årlig kardiologisk kontroll for å overvåke feilen er viktig.
• Ved større defekter med signifikant shunt og symptomer, vil treningskapasiteten ofte være redusert. Anstrengelse kan forverre symptomene (tungpustethet, tretthet, hjertebank). I slike tilfeller vil anbefalingene sannsynligvis begrenses til lett til moderat intensitet, unngåelse av tung styrketrening, og lytting til kroppens signaler. Risikoen for arytmier under anstrengelse kan også være en faktor som begrenser intensiteten.
• Deltakelse i konkurranseidrett frarådes vanligvis ved signifikante, ubehandlede ASD/VSD-er på grunn av den økte belastningen og potensielle risikoen.

Målet med trening før lukking, der det er relevant, er å opprettholde generell helse og muskelstyrke innenfor trygge grenser, uten å forverre hjertefeilen eller utløse komplikasjoner. Dette krever tett dialog med behandlende kardiolog.

Trening etter lukking (kateterbasert eller kirurgisk)

Etter en vellykket lukking av en ASD eller VSD, gjennomgår kroppen en periode med tilpasning der blodstrømmen normaliseres og hjertekamrene gjenopptar sin normale størrelse og funksjon. Tilhelingsprosessen varierer avhengig av lukkemetoden:

• Kateterbasert lukking: Dette er en mindre invasiv prosedyre som utføres via blodårene i lysken. Rekonvalesensperioden er vanligvis kortere. Pasienter kan ofte gradvis gjenoppta lette aktiviteter i løpet av få dager til uker. Mer anstrengende trening og kontaktsport kan vanligvis gjenopptas etter 1-3 måneder, forutsatt at det ikke er komplikasjoner og lukkeren ligger stabilt.
• Kirurgisk lukking: Dette er en mer omfattende prosedyre som krever åpen hjertekirurgi. Rekonvalesensperioden er lengre, typisk flere måneder. Det er viktig med en periode med ro for å la brystbenet gro etter sternotomi (åpning av brystbenet). Tunge løft og aktiviteter som belaster brystkassen unngås vanligvis i minst 6-8 uker. Gradvis opptrapping av fysisk aktivitet starter deretter, ofte i samarbeid med en fysioterapeut. Full gjenopptagelse av mer intens trening og idrett kan ta 3-6 måneder eller mer.

Langtidseffekter på treningskapasitet: For de fleste pasienter som har fått lukket en isolert ASD eller VSD uten betydelige restproblemer, bedres treningskapasiteten betydelig og kan bli tilnærmet normal over tid, spesielt hvis feilen ble lukket i barnealder. Hos voksne som har levd lenge med en stor defekt, kan det ta lengre tid å se full effekt, og i noen tilfeller kan det være irreversible endringer (som mild pulmonal hypertensjon eller arytmier) som vedvarer og påvirker treningskapasiteten til en viss grad.

Restriksjoner etter vellykket lukking: Etter vellykket lukking av en isolert ASD eller VSD uten rest-shunt, pulmonal hypertensjon, signifikante klaffefeil eller arytmier, er de fleste pasienter ikke lenger underlagt permanente treningsrestriksjoner. De kan ofte delta i et bredt spekter av aktiviteter, inkludert konkurranseidrett, etter at full tilheling er oppnådd. Imidlertid er det alltid viktig å få en endelig vurdering fra kardiologen som baserer seg på kontrollundersøkelser etter lukkingen, inkludert ekkokardiografi og eventuelt arbeidstest. Hvis det er restproblemer etter lukking, vil anbefalingene tilpasses disse.

For PFO-lukking er treningsaspektene, som nevnt, primært relatert til dykking eller aktiviteter med Valsalva-manøver. Etter vellykket PFO-lukking er restriksjoner på vanlig trening vanligvis fraværende etter en kort tilhelingsperiode. For dykkere kreves ofte ny vurdering med boble-ekkokardiografi etter lukking før dykking gjenopptas.

Spesifikke hensyn og potensielle utfordringer

Mens mange med hull i hjertet kan trene trygt, er det viktig å være oppmerksom på spesifikke tilstander eller komplikasjoner som kan forekomme, enten relatert til selve defekten eller som en følge av langvarig belastning på hjertet og lungene. Disse krever særskilte hensyn ved trening.

Pulmonal hypertensjon

Pulmonal hypertensjon (PH) betyr forhøyet blodtrykk i lungepulsårene. Ved store ubehandlede ASD-er eller VSD-er med langvarig stor venstre-til-høyre shunt, øker blodstrømmen til lungene over tid, noe som kan føre til at lunge blodårene trekker seg sammen og blir stivere. Dette øker trykket i lungekretsløpet. PH kan også skyldes andre årsaker som ikke er direkte relatert til septumdefekten.

Trening med PH, uavhengig av årsak, krever stor forsiktighet. Økt hjertefrekvens og blodstrøm under anstrengelse kan føre til farlig høye trykk i lungepulsårene, som igjen kan overbelaste høyre hjertekammer og føre til alvorlige symptomer som pustevansker, brystsmerter, svimmelhet og besvimelse. I alvorlige tilfeller av PH, spesielt der det foreligger en høyre-til-venstre shunt (som ved Eisenmenger), kan anstrengelse føre til farlig lavt oksygennivå i blodet og økt risiko for blodproppdannelse.

For pasienter med signifikant PH er treningsanbefalingene vanligvis svært restriktive. Ofte er kun lett fysisk aktivitet tillatt, og trening bør skje under nøye oppfølging, gjerne som en del av et spesialisert hjerterehabiliteringsprogram. Intensiteten må holdes lav, og pasienten må instrueres til å stoppe aktiviteten umiddelbart ved symptomer. Tung styrketrening og isometrisk arbeid frarådes strengt tatt. En grundig vurdering av en kardiolog med ekspertise på PH er avgjørende for å fastsette trygge treningsgrenser.

Arytmier (hjerterytmeforstyrrelser)

Arytmier, spesielt atrieflimmer eller atrieflutter, er vanligere hos voksne med ASD, selv etter lukking, sammenlignet med den generelle befolkningen. Store, langvarige shunter kan føre til at forkamrene blir forstørrede og strukkede, noe som øker risikoen for atrieflimmer. Ventrikulære arytmier kan også forekomme, spesielt ved mer komplekse medfødte hjertefeil eller vedvarende belastning av hjertekamrene.

Arytmier kan påvirke treningsevnen og sikkerheten på flere måter. De kan redusere hjerteeffekten, føre til symptomer som hjertebank, svimmelhet eller brystsmerter, og i sjeldne tilfeller kan visse arytmier være livstruende, spesielt under anstrengelse.

Treningsanbefalinger for personer med hull i hjertet og arytmier avhenger av type arytmi, hvor godt den kontrolleres (med medisiner, ablasjon eller pacemaker), og om den utløses eller forverres av trening. En arbeidstest er ofte nødvendig for å se hvordan hjerterytmen reagerer på anstrengelse. For noen kan det være nødvendig å unngå høyintensiv trening som kan trigge arytmier. For andre, der arytmien er godt kontrollert og ikke utløses av anstrengelse, kan mer omfattende trening være trygt. En kardiolog vil gi spesifikke råd basert på arytmiens art og respons på behandling.

Endokardittprofylakse

Bakteriell endokarditt er en sjelden, men alvorlig infeksjon i hjerteklaffene eller den indre overflaten av hjertet. Historisk sett ble antibiotika (endokardittprofylakse) anbefalt før visse prosedyrer (f.eks. tannbehandling) for personer med medfødte hjertefeil for å redusere risikoen. Imidlertid har retningslinjene for endokardittprofylakse blitt revidert de siste årene basert på nyere forskning.

For ukompliserte, vellykket lukkede ASD-er og VSD-er, samt PFO uten andre risikofaktorer, anbefales det ikke lenger rutinemessig endokardittprofylakse før tannbehandling eller andre prosedyrer. Risikoen for å utvikle endokarditt fra daglig aktivitet eller vanlige infeksjoner anses som større enn fra en enkeltstående prosedyre.

Det er viktig å avklare gjeldende anbefalinger for endokardittprofylakse med sin kardiolog, da anbefalingene kan variere for mer komplekse medfødte hjertefeil eller dersom det er restdefekter, protesemateriale (f.eks. en lukker eller patch) med lekkasje, eller kunstige hjerteklaffer. Selv om endokardittprofylakse primært er relevant for medisinske prosedyrer, er det en viktig del av den helhetlige omsorgen for personer med hjertefeil. Trening i seg selv øker ikke risikoen for endokarditt, men skader som resulterer i åpne sår (f.eks. under kontaktsport) kan teoretisk sett utgjøre en liten risiko, selv om dette sjelden påvirker treningsanbefalingene direkte i fravær av indikasjon for profylakse.

Graviditet og trening med hull i hjertet

For kvinner med medfødte hjertefeil, inkludert de med hull i hjertet (korrigerte eller ukorrigerte), er graviditet en spesiell fysiologisk tilstand som krever nøye oppfølging. Graviditet medfører betydelige endringer i sirkulasjonssystemet: økt blodvolum, økt hjertefrekvens, økt slagvolum, og redusert perifer vaskulær motstand. Disse endringene øker arbeidsbelastningen på hjertet.

De fleste kvinner med små, ukompliserte eller vellykket korrigerte septumdefekter uten pulmonal hypertensjon eller signifikante arytmier tåler graviditet godt og kan fortsette med lett til moderat trening etter avtale med sin kardiolog og gynekolog. Imidlertid kan kvinner med større defekter, signifikant pulmonal hypertensjon, alvorlige arytmier eller nedsatt pumpefunksjon ha en økt risiko for komplikasjoner under graviditet, og strengere treningsrestriksjoner kan være nødvendig.

Trening under graviditet hos kvinner med hjertefeil må alltid skje i tett samarbeid med et tverrfaglig team som inkluderer kardiolog med erfaring i svangerskap og hjertefeil, og en fødselslege. Anbefalingene vil være høyst individuelle og baseres på den spesifikke hjertefeilen og hvordan kroppen håndterer svangerskapets belastning.

Voksne med medfødt hjertefeil (VMMH) og livslang oppfølging

Takket være fremskritt innen diagnostikk og behandling lever i dag et økende antall mennesker med medfødte hjertefeil til voksen alder. Denne pasientgruppen, ofte referert til som Voksne med Medfødt Hjertefeil (VMMH), utgjør en kompleks og heterogen populasjon. Selv om en septumdefekt er lukket i barndommen, betyr det ikke nødvendigvis at “problemet er løst” for alltid. Restproblemer, sene komplikasjoner som arytmier, klaffeproblemer, eller vedvarende pulmonal hypertensjon kan utvikles over tid.

Hvorfor er spesialisert oppfølging viktig?

Regelmessig, livslang oppfølging ved et spesialisert VMMH-senter eller hos en kardiolog med VMMH-kompetanse er avgjørende. Disse sentrene har ekspertisen til å håndtere de unike problemstillingene som VMMH-pasienter møter. En generell kardiolog har kanskje ikke tilstrekkelig erfaring med de spesifikke fysiologiske utfordringene og potensielle sene komplikasjonene ved medfødte feil.

Oppfølgingen inkluderer regelmessige kontroller med klinisk undersøkelse, ekkokardiografi, EKG, og eventuelt mer avanserte tester som MR, CT, hjertekateterisering eller arbeidstester. Formålet er å overvåke hjertefunksjonen, avdekke eventuelle nye problemer eller komplikasjoner tidlig, og revurdere behandlings- og livsstilsanbefalinger, inkludert de for fysisk aktivitet.

Rollen til VMMH-sentrene

VMMH-sentrene tilbyr en helhetlig tilnærming til pasientomsorgen. De samler ekspertise fra kardiologi, hjertekirurgi, radiologi, genetikk, psykologi, fysioterapi og sosialarbeid for å møte VMMH-pasientenes mangfoldige behov. For trening med hull i hjertet, kan VMMH-teamet:

• Gi en grundig vurdering av treningskapasiteten basert på spesifikke tester.
• Gi skreddersydde anbefalinger for type, intensitet og hyppighet av trening.
• Identifisere aktiviteter eller situasjoner som bør unngås.
• Tilby veiledning om hvordan man trygt kan øke aktivitetsnivået.
• Henweise til fysioterapeuter med kompetanse på hjerte rehabilitering.
• Vurdere og håndtere potensielle komplikasjoner som kan påvirke trening, som arytmier eller PH.

Behov for re-evaluering av treningsevne over tid

En persons hjerte status og dermed evne til å trene kan endre seg over tid. Nye komplikasjoner kan oppstå, eller effekten av tidligere intervensjoner kan endre seg. Derfor er det viktig at treningsanbefalingene re-evalueres regelmessig som en del av VMMH-oppfølgingen. Det som var trygt og passende i 20-årene, er kanskje ikke det samme i 40-årene eller senere. Livsfaseendringer som graviditet, overgangsalder, eller utvikling av andre sykdommer (f.eks. høyt blodtrykk, diabetes) kan også påvirke anbefalingene for trening.

Psykososiale aspekter ved trening og hjertefeil

Å leve med en medfødt hjertefeil kan ha en betydelig psykologisk innvirkning. Frykt for å “skade” hjertet, bekymringer for fremtiden, eller følelsen av å være annerledes kan påvirke en persons lyst og evne til å være fysisk aktiv. En dyptgående artikkel om trening med hull i hjertet bør også undersøke disse aspektene.

Psykologisk støtte, rådgivning og informasjon kan bidra til å redusere angst og øke selvtilliten til å trene. Å møte andre i lignende situasjon (f.eks. via pasientorganisasjoner) kan også være svært verdifullt. En fysioterapeut med erfaring fra hjerterehabilitering kan hjelpe til med å bygge trygghet ved gradvis eksponering for fysisk anstrengelse i kontrollerte former. Det er viktig å belyse at for de aller fleste er mangel på fysisk aktivitet en større risiko for helsen på lang sikt enn trygg, tilpasset trening.

Praktiske tips for å starte og opprettholde trening

For personer med et hull i hjertet som ønsker å være mer fysisk aktive, eller som skal gjenoppta trening etter en intervensjon, er det nyttig med noen praktiske retningslinjer.

Få en grundig medisinsk vurdering

Dette er det mest kritiske første skrittet. Før du starter eller endrer et treningsprogram, snakk med din kardiolog eller VMMH-spesialist. De kan utføre de nødvendige testene og gi deg spesifikke, trygge retningslinjer basert på din individuelle tilstand. Ikke baser treningsbeslutninger kun på generell informasjon fra internett eller venner.

Start sakte og øk gradvis

Uansett din tidligere treningserfaring, hvis du har vært inaktiv eller nettopp har gjennomgått en prosedyre, start med lav intensitet og kort varighet. Øk gradvis varigheten, frekvensen og intensiteten over uker og måneder, slik at kroppen får tid til å tilpasse seg. Dette reduserer risikoen for skader og overbelastning.

Lytt til kroppen

Lær deg å kjenne forskjell på normal anstrengelse og faresignaler. Tungpustethet som bedrer seg raskt etter hvile er vanligvis normalt under moderat anstrengelse. Imidlertid bør du umiddelbart stoppe aktiviteten og søke lege hvis du opplever:

• Uvanlig eller plutselig tungpustethet ved lav anstrengelse eller i hvile.
• Brystsmerter eller ubehag i brystet.
• Kraftig hjertebank eller uregelmessig puls.
• Svimmelhet, ørhet eller følelse av å skulle besvime.
• Uttalt tretthet som ikke står i forhold til aktiviteten.
• Hevelse i bena.

Sett realistiske mål

Sett deg oppnåelige mål for din trening. Dette kan være å klare å gå en viss distanse, delta i en bestemt aktivitet du liker, eller forbedre kondisjonen din over tid. Å starte med for ambisiøse mål kan føre til skuffelse og demotivasjon. Feire små fremskritt.

Finn treningsformer du liker

Trening skal ikke føles som en straff. Finn aktiviteter som du synes er morsomme og engasjerende. Dette øker sjansene for at du vil fortsette med dem på lang sikt. Utforsk ulike alternativer som dans, svømming, sykling, gruppetrening, yoga, eller turgåing.

Vurder veiledning fra fysioterapeut med hjertekompetanse

En fysioterapeut med erfaring fra kardiologi eller hjerterehabilitering kan være en uvurderlig ressurs. De kan hjelpe deg med å utvikle et trygt og effektivt treningsprogram, lære deg riktig teknikk, hjelpe deg med å overvåke intensitet, og gi deg trygghet i starten. Mange hjerterehabiliteringstilbud er tilgjengelige, enten ved sykehus eller i kommunal regi.

Betydningen av oppvarming og nedtrapping

Alltid start treningsøkten med 5-10 minutter lett oppvarming for å forberede muskler og hjerte-kar-systemet. Avslutt økten med 5-10 minutter nedtrapping og tøying. Dette bidrar til å forebygge skader og reduserer risikoen for ubehagelige endringer i hjerterytme eller blodtrykk etter trening.

Hydrering og ernæring

Sørg for god hydrering før, under og etter trening. Spis et balansert kosthold som støtter din helse og treningsmål. Diskuter eventuelle spesifikke diettbehov med legen din eller en ernæringsfysiolog.

Myter og misforståelser om trening med hull i hjertet

Det finnes mange myter og misforståelser rundt fysisk aktivitet for personer med hjertesykdommer, inkludert medfødte feil. Det er viktig å belyse disse for å unngå unødvendig frykt eller farlig overaktivitet.

• Myte: Et hull i hjertet betyr at du ikke kan trene.
  • Fakta: Som denne artikkelen tar sikte på å vise, kan de aller fleste med et hull i hjertet, spesielt de med små, ukompliserte eller vellykket korrigerte defekter, trene trygt og med stor fordel. Begrensningene er ofte langt mindre enn folk tror. Riktig vurdering er nøkkelen.
• Myte: Trening vil “slite ut” et sykt hjerte raskere.
  • Fakta: Regelmessig, tilpasset trening styrker hjertemuskelen (der det er mulig), forbedrer sirkulasjonen, og reduserer risikoen for andre faktorer som belaster hjertet (som høyt blodtrykk, diabetes, overvekt). Inaktivitet er generelt mer skadelig for hjertehelsen på lang sikt enn trygg trening.
• Myte: Etter at hullet er lukket, kan jeg gjøre hva som helst umiddelbart.
  • Fakta: Kroppen trenger tid til å tilpasse seg etter lukking av defekten. Det er en tilhelingsperiode, spesielt etter kirurgi. Gradvis opptrapping av aktivitet er avgjørende for å unngå komplikasjoner og tillate hjertet å tilpasse seg de endrede blodstrømforholdene.
• Myte: Alle med hull i hjertet har samme risiko og kan følge de samme anbefalingene.
  • Fakta: Dette er absolutt ikke sant. Som vi har undersøkt, varierer effekten av en septumdefekt enormt avhengig av type, størrelse, tilstedeværelse av symptomer, pulmonal hypertensjon, arytmier, og om feilen er behandlet og med hvilket resultat. Individuell vurdering er avgjørende.
• Myte: Jeg må unngå all form for anstrengelse for å være trygg.
  • Fakta: Med mindre du har en svært alvorlig, ukontrollert tilstand, er total inaktivitet sjelden anbefalt. Selv for de med betydelig redusert funksjonsnivå, er lett, strukturert aktivitet ofte mulig og gunstig, gjerne veiledet av fysioterapeut.

Å aktivt utfordre disse mytene med korrekt, faktabasert informasjon er en viktig del av å styrke personer med hull i hjertet til å leve et så fullverdig og aktivt liv som mulig.

Fremtiden for trening og medfødte hjertefeil

Forskning på medfødte hjertefeil og effekten av trening er et aktivt felt. Fremtidige fremskritt vil sannsynligvis gi enda mer skreddersydde anbefalinger og verktøy.

• Målrettet forskning: Økt fokus på hvordan ulike treningsformer og intensiteter påvirker hemodynamikken og langtidsprognosen for spesifikke medfødte hjertefeil vil bidra til mer evidensbaserte retningslinjer.
• Bedre risikostratifisering: Mer sofistikerte metoder for å identifisere hvilke VMMH-pasienter som har høyere risiko for komplikasjoner under trening vil tillate sikrere og mer presise anbefalinger. Dette kan inkludere genetisk testing eller mer avansert billeddiagnostikk.
• Teknologiens rolle: Bruk av “wearables” (pulsklokker, aktivitetstrackere) som kan overvåke puls, O2-metning og aktivitet i sanntid, kan potensielt hjelpe pasienter og helsepersonell med å overvåke trening og identifisere problematiske mønstre. Telemedisin kan også spille en større rolle i oppfølging og veiledning.
• Spesialiserte rehabiliteringstilbud: Utvikling av flere spesifikt utformede hjerterehabiliteringstilbud for VMMH-pasienter kan bidra til å gi trygg og effektiv veiledning i å komme i gang med trening.

Disse fremskrittene tar sikte på å gjøre trening enda tryggere og mer tilgjengelig for personer med hull i hjertet, slik at de fullt ut kan realisere de enorme helsefordelene fysisk aktivitet gir.

Konklusjon

Trening med hull i hjertet er ikke bare mulig, men for de aller fleste også sterkt anbefalt for å opprettholde god helse og livskvalitet. Begrepet “hull i hjertet” dekker imidlertid et bredt spekter av medfødte hjertefeil med varierende alvorlighetsgrad og fysiologiske konsekvenser. Det er avgjørende å anerkjenne denne variasjonen og forstå at “en størrelse passer ikke alle” når det gjelder treningsanbefalinger.

Den mest essensielle budskapet er behovet for en grundig, individuell medisinsk vurdering av en kardiolog med ekspertise på medfødte hjertefeil. Denne vurderingen vil danne grunnlaget for trygge og effektive treningsanbefalinger, som tar hensyn til den spesifikke feilen, dens innvirkning på sirkulasjonen, eventuelle relaterte komplikasjoner, og om feilen er blitt behandlet.

Personer med små, ukompliserte eller vellykket korrigerte defekter uten restproblemer kan ofte delta i et bredt spekter av fysiske aktiviteter, inkludert høyintensiv trening og idrett, etter en tilhelingsperiode og godkjenning fra kardiolog. De med større, ubehandlede defekter, signifikant pulmonal hypertensjon, arytmier, eller andre komplikasjoner, vil trenge strengere restriksjoner og nøye veiledning, ofte begrenset til lav til moderat intensitet og under spesiell oppfølging.

Livslang oppfølging ved et spesialisert VMMH-senter er viktig for å overvåke hjertefunksjonen over tid, avdekke sene komplikasjoner, og revurdere treningsanbefalingene etter hvert som helsetilstanden endrer seg. Å lytte til kroppen, starte gradvis, finne aktiviteter man liker, og overvåke intensiteten er praktiske skritt for å komme i gang og opprettholde et aktivt liv.

Til tross for utfordringer og spesifikke hensyn, viser erfaring og forskning at et aktivt liv er fullt mulig og svært gunstig for de aller fleste med et hull i hjertet. Med riktig kunnskap, god oppfølging og tett samarbeid med helsepersonell, kan personer med medfødte septumdefekter nyte fordelene av fysisk aktivitet, forbedre sin helse og øke sin livskvalitet.