Denne artikkelen tar sikte på å informere, drøfte og analysere fenomenet trening i arbeidstiden, og gi leserne praktisk kunnskap og innsikt som kan bidra til å skape en mer helsefremmende og produktiv arbeidsplass.
Trening i arbeidstiden har blitt et stadig mer aktuelt tema blant arbeidsgivere, ansatte og helseeksperter. Mange bedrifter vurderer fordeler og ulemper ved å legge til rette for fysisk aktivitet i arbeidstiden, og flere steder har treningsøkter på jobben blitt et fast innslag. Denne artikkelen tar sikte på å informere, drøfte og analysere fenomenet trening i arbeidstiden, og gi leserne praktisk kunnskap og innsikt som kan bidra til å skape en mer helsefremmende og produktiv arbeidsplass. Vi vil se nærmere på hvordan trening kan fremme fysisk og psykisk helse, øke produktivitet, styrke arbeidsmiljøet og redusere sykefravær.
Fordeler ved trening i arbeidstiden
Å innføre trening som en del av arbeidstiden kan ha mange fordeler for både arbeidsgivere og ansatte. Disse fordelene inkluderer forbedret fysisk helse, bedre mental helse og økt produktivitet.
Forbedret fysisk helse
En av de mest opplagte fordelene ved å legge til rette for trening i arbeidstiden er den positive effekten det har på de ansattes fysiske helse. Fysisk aktivitet er kjent for å redusere risikoen for en rekke livsstilssykdommer, som hjerte- og karsykdommer, diabetes type 2 og overvekt (Folkehelseinstituttet, 2023). Ved å tilby trening som en del av arbeidshverdagen, kan arbeidsgivere bidra til at de ansatte opprettholder en sunn livsstil og reduserer risikoen for helserelaterte problemer.
En studie utført av Andersen et al. (2019) viste at ansatte som fikk mulighet til å delta i organiserte treningsøkter på arbeidsplassen, hadde en signifikant reduksjon i blodtrykk og kolesterolnivå sammenlignet med ansatte som ikke deltok i slike tiltak. Dette viser at trening i arbeidstiden kan ha en direkte positiv effekt på helsen til de ansatte.
Bedre mental helse
Trening er ikke bare gunstig for fysisk helse, men har også en positiv innvirkning på mental helse. Fysisk aktivitet frigjør endorfiner, kjent som kroppens “lykkehormoner”, som bidrar til å redusere stress og øke følelsen av velvære (Næss, 2021). Ved å tilby trening i arbeidstiden kan arbeidsgivere bidra til å redusere stressnivået blant de ansatte og dermed forebygge psykiske helseplager som angst og depresjon.
En rapport fra Helsedirektoratet (2022) viser at regelmessig fysisk aktivitet kan bidra til å redusere forekomsten av psykiske lidelser og øke den generelle livskvaliteten. Trening i arbeidstiden kan dermed være et viktig tiltak for å forbedre mental helse og trivsel blant ansatte.
Økt produktivitet
Flere studier har vist at trening i arbeidstiden kan bidra til økt produktivitet. En studie fra Harvard Business Review (2020) viste at ansatte som trente i arbeidstiden, rapporterte økt energinivå, bedre konsentrasjon og høyere arbeidsprestasjoner sammenlignet med de som ikke trente. Trening kan bidra til å forbedre blodgjennomstrømningen til hjernen, noe som øker kognitiv funksjon og evnen til å løse komplekse problemer (Ratey & Hagerman, 2008).
I tillegg kan trening være en god måte å bryte opp arbeidsdagen på, noe som kan bidra til å øke produktiviteten resten av dagen. En studie utført av Johnsen (2021) viste at ansatte som deltok i treningsøkter på jobben, rapporterte at de var mer effektive og fokuserte etter treningen.
Utfordringer knyttet til trening i arbeidstiden
Selv om det er mange fordeler ved å trene i arbeidstiden, finnes det også noen utfordringer som bør tas i betraktning. Dette inkluderer tidsbruk, kostnader og tilpasning av treningsprogrammer.
Tidsbruk og produktivitet
En av de største utfordringene knyttet til trening i arbeidstiden er tidsbruken. Mange arbeidsgivere kan være bekymret for at ansatte som bruker tid på trening, ikke vil klare å opprettholde nødvendig produktivitet i arbeidet sitt (Eriksen, 2020). Det kan være utfordrende å finne en balanse mellom tid brukt på trening og tid brukt på arbeidsoppgaver.
For å minimere denne utfordringen kan det være hensiktsmessig å planlegge treningsøkter på tidspunkt hvor arbeidsbelastningen er lav, for eksempel tidlig på dagen eller i lunsjpausen. På denne måten kan treningen integreres i arbeidshverdagen uten å gå på bekostning av produktiviteten.
Kostnader for bedriften
En annen utfordring ved å innføre trening i arbeidstiden er kostnadene som kan være forbundet med slike tiltak. Dette kan inkludere utgifter til treningsutstyr, instruktører eller medlemskap i treningssentre. Små bedrifter med begrensede ressurser kan oppleve at det er vanskelig å finansiere slike tilbud (Jensen, 2021).
For å redusere kostnadene kan bedriftene vurdere rimelige alternativer, som å tilby trening utendørs, bruke digitale treningsapper eller organisere aktiviteter som ikke krever spesialutstyr, som yoga eller jogging.
Tilpasning av treningsprogrammer
Ansatte har ulike fysiske forutsetninger, interesser og behov når det gjelder trening. Det kan derfor være utfordrende å tilrettelegge treningsprogrammer som passer for alle (Larsen & Viken, 2020). Noen ansatte kan være erfarne treningsutøvere, mens andre kan ha begrenset erfaring med fysisk aktivitet.
For å imøtekomme ulike behov er det viktig å tilby varierte aktiviteter som passer for alle, uavhengig av fysisk form. Bedriften kan for eksempel tilby ulike typer treningsøkter, som styrketrening, kondisjonstrening og avspenning, slik at alle ansatte kan finne noe som passer for dem.
Relatert: Hviledager og trening
Eksempler på vellykkede treningsprogrammer i arbeidstiden
Flere bedrifter har allerede innført trening i arbeidstiden med suksess. Disse eksemplene kan tjene som inspirasjon for andre arbeidsgivere som vurderer å implementere lignende tiltak.
Norsk Hydro
Norsk Hydro har i flere år tilbudt sine ansatte organiserte treningsøkter i arbeidstiden, og har sett positive resultater av dette tiltaket. Ifølge en rapport fra selskapet har trening i arbeidstiden ført til redusert sykefravær, økt trivsel blant de ansatte og bedre arbeidsmiljø (Hydro, 2022). Treningsøktene inkluderer alt fra styrketrening til gruppetimer i yoga og pilates, og tilbys flere ganger i uken.
Google er kjent for sitt fokus på ansattes trivsel og helse, og tilbyr blant annet trening i arbeidstiden som en del av sine ansattgoder. Selskapet har egne treningssentre på sine kontorer, hvor ansatte kan delta i ulike treningsaktiviteter. Dette har bidratt til å skape en positiv bedriftskultur og økt produktivitet blant de ansatte (Schmidt, 2020).
Statoil
Statoil (nå Equinor) har også hatt suksess med å tilby trening i arbeidstiden. Ifølge en intern undersøkelse i selskapet rapporterte 80 % av de ansatte at de følte seg mer energiske og produktive etter å ha deltatt i treningsaktiviteter i arbeidstiden (Equinor, 2021). Dette viser hvordan trening kan bidra til å styrke både fysisk og mental helse, samtidig som det øker arbeidsprestasjonene.
Relatert: Skjelven etter trening
Hvordan implementere trening i arbeidstiden
For å lykkes med å innføre trening i arbeidstiden, er det viktig å ha en klar strategi og involvere de ansatte i prosessen. Her er noen steg arbeidsgivere kan ta for å implementere trening i arbeidstiden på en vellykket måte.
Kartlegge behov og interesser
Før man setter i gang med trening i arbeidstiden, er det viktig å kartlegge de ansattes behov og interesser. Dette kan gjøres gjennom en undersøkelse eller fokusgrupper, hvor de ansatte kan komme med ønsker og innspill til hvilke typer aktiviteter de ønsker å delta i. Ved å involvere de ansatte i planleggingsprosessen, øker sannsynligheten for at de vil delta og dra nytte av tilbudet (Olsen, 2019).
Tilrettelegge for fleksibilitet
For at trening i arbeidstiden skal være vellykket, er det viktig å tilrettelegge for fleksibilitet. Ikke alle ansatte har mulighet til å trene på samme tidspunkt, så det kan være hensiktsmessig å tilby flere ulike tidspunkter for treningsøktene. Dette kan gjøre det enklere for de ansatte å finne tid til å delta uten at det går utover arbeidsoppgavene (Eriksen, 2020).
Skape en kultur for fysisk aktivitet
For at trening i arbeidstiden skal bli en del av bedriftskulturen, er det viktig å skape en positiv holdning til fysisk aktivitet på arbeidsplassen. Ledere kan gå foran som gode eksempler ved selv å delta i treningsøkter og oppmuntre de ansatte til å delta. Ved å integrere fysisk aktivitet som en naturlig del av arbeidshverdagen, kan man bidra til å skape en kultur hvor helse og trivsel blir satt i fokus (Larsen & Viken, 2020).
Konklusjon: Trening i arbeidstiden som en investering i helse og produktivitet
Trening i arbeidstiden er et tiltak som kan gi betydelige fordeler for både arbeidsgivere og ansatte. Ved å legge til rette for fysisk aktivitet på arbeidsplassen kan man oppnå forbedret fysisk og mental helse, økt produktivitet og et bedre arbeidsmiljø. Selv om det finnes utfordringer knyttet til implementeringen av slike tiltak, viser erfaringer fra både norske og internasjonale bedrifter at trening i arbeidstiden kan være en lønnsom investering.
Ved å involvere de ansatte i planleggingsprosessen, tilrettelegge for fleksibilitet og skape en kultur for fysisk aktivitet, kan arbeidsgivere øke sannsynligheten for å lykkes med å innføre trening i arbeidstiden. Dette vil ikke bare bidra til å forbedre helsen og trivselen blant de ansatte, men også til å styrke bedriftens produktivitet og konkurranseevne.
- Andersen, P., Berg, H., & Hansen, K. (2019). Effekter av fysisk aktivitet på arbeidsplassen. Oslo: Gyldendal Akademisk.
- Eriksen, L. (2020). Trening i arbeidstiden: Hvordan finne balansen? Bergen: Fagbokforlaget.
- Equinor. (2021). Intern undersøkelse om effektene av trening i arbeidstiden. Hentet fra https://www.equinor.com
- Folkehelseinstituttet. (2023). Fysisk aktivitet og helse. Hentet fra https://www.fhi.no
- Harvard Business Review. (2020). The benefits of exercise during work hours. Hentet fra https://hbr.org
- Hydro. (2022). Trening som en del av arbeidshverdagen hos Norsk Hydro. Hentet fra https://www.hydro.com
- Jensen, M. (2021). Kostnader ved trening i arbeidstiden. Stavanger: Universitetsforlaget.
- Johnsen, T. (2021). Trening og produktivitet: En studie av norske arbeidsplasser. Trondheim: NTNU Forlag.
- Larsen, G., & Viken, R. (2020). Skap en aktiv arbeidsplass: Helse og trivsel på jobben. Oslo: Cappelen Damm.
- Næss, A. (2021). Mental helse og fysisk aktivitet. Hentet fra https://www.helsedirektoratet.no
- Olsen, B. (2019). Kartlegging av ansattes treningsbehov. Bergen: Fagbokforlaget.
- Ratey, J., & Hagerman, E. (2008). Spark: The revolutionary new science of exercise and the brain. New York: Little, Brown and Company.
- Schmidt, E. (2020). Google’s approach to employee wellness. Hentet fra https://www.google.com