Denne artikkelen vil gå i dybden på alle aspekter ved trening og forberedelser til nettopp denne etappen.

Den fjerde etappen av Bergen City Marathon (BCM) stafett, en strekning på 2570 meter fra Mon Plaisir til slutten av Fjellveien (før utgang til trafikk), er en unik og spennende utfordring. Selv om den er relativt kort, krever den en spesifikk kombinasjon av fart, utholdenhet, taktisk klokskap og mental styrke. Å være godt forberedt kan utgjøre en stor forskjell for både din egen opplevelse og lagets samlede prestasjon. Denne artikkelen vil gå i dybden på alle aspekter ved trening og forberedelser til nettopp denne etappen. Vi skal belyse de fysiologiske kravene, utforske effektive treningsmetoder, undersøke strategiske og mentale forberedelser, og se nærmere på hvordan du kan optimalisere din innsats på selve dagen. Målet er å gi deg den kunnskapen og de verktøyene du trenger for å løpe din beste fjerdeetappe noensinne.

Forståelse av etappens unike karakter og krav

Før vi dykker ned i treningsspesifikke detaljer, er det avgjørende å forstå nøyaktig hva denne etappen innebærer. Kunnskap om løypa og dens krav er fundamentet for all god forberedelse.

Detaljert løypeanalyse: Mon Plaisir til slutten av Fjellveien

Nøyaktig kjennskap til løypas profil er essensielt. Selv om jeg ikke har tilgang til sanntids GPS-data for den eksakte traseen for årets løp, kan vi gjøre kvalifiserte antagelser basert på etappens beskrivelse og Fjellveiens generelle karakter. Løpere som forbereder seg, oppfordres på det sterkeste til å prøveløpe etappen for å få førstekjåndskjennskap.

• Startpunkt: Mon Plaisir: Starten ved Mon Plaisir skjer etter en veksling. Dette betyr at du må være klar til å akselerere raskt etter å ha mottatt tidtakingsbrikken (eller “stafettpinnen”). Vekslingsområdet kan være preget av høy energi, andre løpere og publikum. Din evne til å starte fokusert og effektivt er viktig.
• Underlag: Fjellveien: Fjellveien er en velkjent turvei i Bergen, og underlaget er typisk hardpakket grus. Dette er generelt et godt og relativt raskt underlag å løpe på, men det kan være noe løsere partier eller ujevnheter sammenlignet med ren asfalt. Det gir godt feste, men krever kanskje litt mer av ankelstabiliteten enn asfalt.
• Høydeprofil: Fjellveien er ikke helt flat. Den følger terrenget langs fjellsiden og har et bølgende, småkupert preg. Dette betyr at du vil møte både kortere stigninger og nedoverbakker. Selv små bakker kan tære på kreftene når man løper med høy intensitet. Å kjenne til hvor disse bakkene er, hvor lange og bratte de er, vil være en stor fordel. Generelt har Fjellveien en slak stigning i retning nordover fra Mon Plaisir mot Munkebotn, men lokale variasjoner vil forekomme. Denne etappen går sannsynligvis i denne retningen, men det bør bekreftes.
• Lengde: 2570 meter: Dette er en distanse som plasserer seg mellom en sprint og en typisk mellomdistanse. Den er lang nok til at utholdenhet spiller en rolle, men kort nok til at høy fart må opprettholdes fra start til mål. En vanlig feil er å undervurdere hvor krevende 2.5 km kan være når det løpes i konkurransefart. Tiden du vil bruke vil sannsynligvis ligge et sted mellom 7 og 15 minutter, avhengig av ditt nivå.
• Sluttpunkt: Slutten av Fjellveien (før utgang til trafikk): Målgang for etappen er før man kommer ut i mer trafikkert område, noe som betyr at vekslingen til neste løper skjer i et relativt avgrenset område. Å vite nøyaktig hvor vekslingssonen starter og slutter er viktig for en effektiv avslutning og overlevering.

Fysiologiske krav for en 2570 meters etappe

En distanse på 2570 meter stilt høye krav til flere fysiologiske systemer. La oss se nærmere på hva som kreves av kroppen:

1. Energisystemer: På en såpass kort og intens distanse vil både det anaerobe og det aerobe systemet jobbe på høygir.
   • Anaerobt system: Spesielt i starten og i eventuelle fartsøkninger/bakker, vil det anaerobe systemet (både alaktisk og laktisk) bidra betydelig til energiproduksjonen. Evnen til å produsere energi raskt uten oksygen og tolerere opphopning av melkesyre (laktat) er viktig.
   • Aerobt system (VO2max): Ditt maksimale oksygenopptak (VO2max) vil i stor grad bestemme din evne til å opprettholde en høy fart over flere minutter. En stor del av energien vil komme fra aerobe prosesser, selv på en såpass kort distanse. En høy VO2max betyr at du kan levere mer oksygen til arbeidende muskler.
   • Løpsøkonomi: Hvor effektivt du bruker oksygenet du tar opp er også kritisk. God løpsøkonomi betyr at du bruker mindre energi (og oksygen) på en gitt fart.
   • Anaerob terskel (Laktatterskel): Selv om du vil løpe godt over din anaerobe terskel, vil en høyere terskel gjøre at du kan løpe raskere før laktatnivåene blir kritisk hemmende.
2. Muskelarbeid: Etappen krever en kombinasjon av:
   • Hurtighet: Evnen til å generere høy frekvens og god steglengde.
   • Muskulær utholdenhet: Evnen til musklene til å motstå tretthet under gjentatte kontraksjoner med høy intensitet.
   • Styrke og spenst: Spesielt viktig for å takle eventuelle bakker og for en kraftfull avslutning. Sterke legger, lår og setemuskler, samt en sterk kjerne, bidrar til et effektivt løpesteg.

Sammenlignet med andre distanser, kan man si at 2570 meter har likhetstrekk med en 3000 meter på bane, men med de ekstra elementene som stafettveksling og et potensielt mer variert underlag og kupert terreng fører med seg.

Grunnleggende treningsprinsipper for mellomdistansespesifikk utholdenhet

For å bygge formen til en såpass spesifikk etappe, er det noen grunnleggende treningsprinsipper som må ligge i bunn.

• Periodisering: Treningen bør deles inn i faser for å optimalisere formutviklingen og unngå skader.
  • Grunntreningsperiode: Fokus på å bygge en solid aerob base med lengre, roligere turer og noe generell styrke. Kan også inkludere noe lett fartslek.
  • Spesifikk treningsperiode: Økt fokus på intervaller, tempoøkter og økter som simulerer konkurransefart og -intensitet for etappen. Styrketreningen blir mer spesifikk.
  • Toppingsperiode (konkurranseforberedende): Redusert treningsvolum, men opprettholdelse av intensitet på nøkkeløkter. Fokus på overskudd og mental forberedelse. Typisk 1-2 uker før stafetten.
• Kontinuitet og progresjon: Jevnlig trening over tid er nøkkelen. Belastningen (volum, intensitet, hyppighet) bør økes gradvis for å stimulere tilpasning og unngå overbelastning.
• Variasjon: Variasjon i treningsformer, intensitet, varighet og underlag bidrar til å utvikle ulike fysiologiske egenskaper og reduserer risikoen for belastningsskader og monotonis
• Restitusjon: Kroppen bygger seg sterkere i hvileperiodene mellom øktene. Tilstrekkelig søvn, riktig ernæring og aktive restitusjonstiltak er avgjørende. Undervurder aldri betydningen av hviledager eller svært lette økter.
• Spesifisitet: Treningen bør i økende grad ligne på de kravene du møter i konkurransen. For denne etappen betyr det å trene på relevant fart, i lignende terreng (hvis mulig), og å øve på elementer som rask start.
• Individualisering: Treningsresponsen er individuell. Det som fungerer for én person, fungerer ikke nødvendigvis for en annen. Lytt til kroppen og tilpass treningen deretter.

Nøkkeløkter for å mestre etappe 4: Mon Plaisir – Fjellveien

Med en distanse på 2570 meter, vil nøkkelen til suksess ligge i din evne til å opprettholde høy fart over flere minutter, takle laktat, og ha en sterk avslutning. Her er typer økter som er spesielt relevante:

Intervalltrening: Bygg din motor

Intervalltrening er den mest effektive måten å forbedre både VO2max, anaerob terskel og løpsøkonomi på for denne distansen. La oss gå i dybden på ulike typer intervaller:

1. Korte VO2max-intervaller:
   • Mål: Øke maksimalt oksygenopptak, forbedre løpsøkonomi og fartstoleranse.
   • Eksempler:
     • 8-12 x 400 meter i en fart som er litt raskere enn din antatte 3 km konkurransefart (ca. 90-95% av maks innsats). Pause: Aktiv jogg/gange, ca. 60-90 sekunder, eller til du føler deg klar for neste drag.
     • 10-15 x 300 meter med tilsvarende intensitet og pauser.
     • Pyramideintervaller som 200m-300m-400m-500m-400m-300m-200m, med pauser lik draglengdens varighet.
   • Fokus: Opprettholde jevn, høy fart og god teknikk gjennom alle dragene. Disse øktene skal være tøffe.
2. Lengre intervaller (terskel og VO2max-nær):
   • Mål: Forbedre anaerob terskel, øke utholdenhet i høy fart, og laktattoleranse.
   • Eksempler:
     • 4-6 x 800 meter i din antatte 3-5 km konkurransefart. Pause: Aktiv jogg/gange, ca. 2-3 minutter.
     • 3-5 x 1000 meter i din antatte 5 km konkurransefart. Pause: Aktiv jogg/gange, ca. 3 minutter.
     • 2-3 x 1500 meter i en fart litt saktere enn 5 km konkurransefart, nærmere 10km-fart for de fleste. Pause: 3-4 minutter.
   • Fokus: Lære å holde en høy, men kontrollert, fart over lengre tid. Disse øktene er mentalt krevende.
3. Spesifikke “Race Pace” intervaller:
   • Mål: Tilvenne kroppen og hodet den spesifikke farten og anstrengelsen som kreves på etappen.
   • Eksempler:
     • 3-4 x 800 meter i din planlagte målfart for etappen (eller litt raskere). Korte pauser, f.eks. 60-90 sekunder, for å simulere den kontinuerlige anstrengelsen.
     • 2 x 1200 meter i målfart, med 2-3 minutters pause.
   • Fokus: Dette er generalprøven. Prøv å løpe disse på et underlag og i terreng som ligner Fjellveien hvis mulig.
4. Bakketrening:
   • Mål: Bygge spesifikk styrke, forbedre løpeteknikk i motbakker, og øke laktattoleransen. Siden Fjellveien er småkupert, er dette svært relevant.
   • Eksempler:
     • Korte bakkesprinter: 8-12 x 60-100 meter i en relativt bratt bakke (8-12% stigning). Full innsats opp, rolig jogg ned som pause. Fokus på kraftfullt fraspark og høy frekvens.
     • Lengre bakkedrag: 4-6 x 200-400 meter i en slakere bakke (3-6% stigning). Løpes i høy, kontrollert fart (ca. 3-5 km konkurranseintensitet). Rolig jogg ned som pause.
     • Bølgende terreng-intervaller: Hvis du har tilgang til en kupert runde, løp intervaller (f.eks. 1000m) på denne runden for å øve på å takle både oppover- og nedoverbakker i høy fart.
   • Fokus: Opprettholde god holdning og teknikk, bruke armene aktivt, og korte ned steget i motbakkene. Løp avslappet og med kontroll i nedoverbakkene.

Tempoøkter: Bygg utholdenhet i fart

Tempoøkter, også kjent som terskeløkter, er viktige for å heve din anaerobe terskel.

• Mål: Forbedre evnen til å løpe raskt over lengre tid uten å stivne helt.
• Eksempler:
  • 20-25 minutter sammenhengende løping i en “kontrollert hard” fart. Dette er en fart du føler du kunne holdt i ca. en time i en konkurranse (typisk litt saktere enn 10 km konkurransefart for de fleste). For denne etappen kan du også kjøre kortere tempoøkter, f.eks. 10-15 minutter, men da i en høyere fart, nærmere din 5-10 km konkurransefart.
  • “Cruise intervals”: F.eks. 3 x 1500-2000 meter i terskelfart, med korte pauser (f.eks. 1 minutt per 5 minutter dragtid).
• Fokus: Finne en jevn, høy rytme og opprettholde den. Dette bygger mental seighet.

Hurtig langkjøring og progressive økter

Selv for en kort etappe, er en god aerob base viktig. Den gir deg grunnlaget for å tåle de harde intervalløktene og restituere deg raskere.

• Hurtig langkjøring (Fast Finish): Inkluder fartsøkning mot slutten av noen av dine roligere langturer. For eksempel, løp de siste 10-15 minuttene av en 60-minutters tur i en gradvis økende fart, avsluttende nær din tempofart.
• Progressive økter: Start en økt i rolig tempo og øk farten gradvis gjennom hele økten. For eksempel, en 6 km tur der hver 2 km løpes raskere enn den forrige.

Styrketrening for løpere: Kraft og skadeforebygging

Sterke muskler gir et kraftigere løpesteg og bidrar til å forebygge skader.

1. Generell styrke:
   • Kjerne (Core): Øvelser som planke (varianter), sideplanke, bird-dog, dead bugs. En sterk kjerne gir stabilitet og bedre kraftoverføring.
   • Hofter og sete: Knebøy, utfall (varianter), hip thrusts, ettbens markløft. Sterke setemuskler og hofter er avgjørende for et effektivt fraspark.
   • Ben: I tillegg til overnevnte, legg til tåhev for leggmuskulatur.
2. Spesifikk løpsstyrke (Plyometri/Spenst):
   • Mål: Forbedre reaktiv styrke, elastisitet i sener og muskler, og løpsøkonomi.
   • Eksempler: Hopp på ett ben, hink, box jumps, spensthopp. Start forsiktig og med få repetisjoner, og øk gradvis. Bør gjøres på mykt underlag og når du er uthvilt.
   • Frekvens: 1-2 ganger per uke. Kan gjerne integreres som en del av oppvarmingen til en intervalløkt eller som en egen kort økt.

Teknikktrening: Løp mer effektivt

God løpeteknikk sparer energi og kan øke farten.

• Fokusområder:
  • Holdning: Rett deg opp, “løp stolt”, med lett fremoverlening fra anklene.
  • Stegfrekvens: Sikt mot en relativt høy frekvens (rundt 170-180 steg per minutt for mange, men dette er individuelt). Kortere, raskere steg er ofte mer effektivt enn lange, tunge steg.
  • Armbruk: Avslappede skuldre, armene pendler primært fremover og bakover, ikke på tvers av kroppen. 90 graders vinkel i albuen.
  • Fotlanding: Prøv å lande med foten relativt rett under hoften/kroppens tyngdepunkt, ikke langt foran deg (overstriding).
• Driller: Inkluder løpsspesifikke driller (stigningsløp, høye kneløft, hælspark, skipping) 2-3 ganger i uken, gjerne som en del av oppvarmingen.

Simulering av vekslinger og start

Siden dette er en stafettetappe, er selve vekslingen og starten kritisk.

• Mottak av brikke/pinne: Hvis mulig, øv med laget på å motta tidtakerbrikken i fart.
• Akselerasjon: Øv på å akselerere raskt, men kontrollert, fra nesten stillestående til konkurransefart. Korte stigningsløp (60-100m) der du starter rolig og øker til maksfart er bra trening.
• Start under press: Mentalt forbered deg på å starte i et felt med andre løpere.

Relatert: Hvordan trene for tredje etappe av Bergen City Marathon stafett

Utvikling av en treningsplan for etappe 4

Hvordan sette sammen disse elementene til en helhetlig plan? Her er en skisse og prinsipper.

Eksempel på en ukesstruktur (spesifikk periode, 4-8 uker før):

• Mandag: Hvile eller lett restitusjonsøkt (f.eks. 20-30 min rolig jogg/sykling).
• Tirsdag: Nøkkeløkt 1: Intervalltrening (f.eks. 6 x 800m i 3-5km fart, eller 10 x 400m i raskere fart). Inkluder oppvarming, driller og nedjogg.
• Onsdag: Rolig løpetur (30-50 minutter) + eventuelt generell styrketrening.
• Torsdag: Nøkkeløkt 2: Bakketrening eller “Race Pace” intervaller. Alternativt en kortere tempoøkt (f.eks. 3 km). Inkluder oppvarming, driller og nedjogg.
• Fredag: Hvile eller veldig lett aktivitet (f.eks. tøying, foam rolling).
• Lørdag: Lengre tur (50-70 minutter), gjerne med progressiv avslutning eller i kupert terreng. Alternativt, hvis konkurransen er på en søndag, kan denne dagen være en kortere, lett økt.
• Søndag: Rolig tur eller hviledag. Hvis lørdag var hard, er søndag hvile.

Tilpasning til ulike nivåer:

• Nybegynnere (på stafettlaget, men har noe løpserfaring): Fokus på å fullføre 2-3 kvalitetsøkter i uken, men med lavere volum (færre repetisjoner/kortere drag) og kanskje litt lavere intensitet på intervallene. Lengre pauser kan være nødvendig. Styrketrening er viktig for å bygge robusthet.
• Erfarne løpere: Kan håndtere høyere volum og intensitet på intervallene, og kortere pauser. Kan legge inn mer spesifikk plyometrisk trening.

Viktig om treningsplanlegging:

• Lytt til kroppen: Dette er viktigere enn å følge planen slavisk. Juster ved behov.
• Oppvarming og nedjogg: Alltid grundig oppvarming (15-20 min med jogg, dynamisk tøying, driller, stigningsløp) før hardøkter, og nedjogg (10-15 min rolig jogg) etterpå.
• Søvn og ernæring: Prioriter dette for optimal restitusjon og adaptasjon.

Strategi og taktikk for selve etappen

God trening er fundamentet, men en smart strategi på løpsdagen kan spare deg for verdifulle sekunder.

Før start:

1. Oppvarming: Avgjørende for en kort, intens etappe.
   • Start ca. 45-60 minutter før din antatte starttid.
   • 15-20 minutter rolig jogg for å bli varm.
   • Dynamiske tøyeøvelser for hofter, lår, legger.
   • Løpsspesifikke driller (høye kneløft, hælspark).
   • 3-5 stigningsløp (80-100 meter), der du gradvis øker farten til nær konkurransefart. Det siste stigningsløpet bør være relativt tett opptil din start.
   • Hold deg varm etter oppvarmingen hvis det er kaldt (overtrekksklær).
2. Mental forberedelse:
   • Visualiser løypa, spesielt nøkkelpunkter som bakker og vekslingssonen.
   • Gå gjennom din løpsplan.
   • Fokuser på positive tanker og din egen innsats.
3. Veksling:
   • Vær klar i vekslingssonen i god tid.
   • Avtal med løperen før deg hvordan dere signaliserer og gjennomfører vekslingen.
   • Ha fokus og vær klar til å starte klokken din (hvis du bruker en) idet du mottar brikken/pinnen.

Underveis på etappen (2570 meter):

1. Starten (første 200-400 meter):
   • Akselerer raskt, men kontrollert. Unngå å sprinte “all out” de første 100 meterne, da dette kan føre til tidlig opphopning av melkesyre.
   • Finn rytmen din. Kom deg inn i en god, høy frekvens og den planlagte konkurransefarten.
   • Posisjonering. Hvis det er mange løpere, finn en god posisjon for å unngå unødvendig knuffing eller å måtte løpe ekstra meter i svinger.
2. Midtre del (400m – ca. 2000m):
   • Oppretthold farten. Dette er den lengste delen av etappen, og her gjelder det å holde trøkket oppe. Fokuser på teknikk, pust og å holde deg til din planlagte intensitet.
   • Takle terrenget. Hvis det er bakker, bruk teknikkene du har øvd på: kortere steg og aktiv armbruk oppover, la det rulle kontrollert nedover. Prøv å opprettholde innsatsen, selv om farten kan variere noe med terrenget.
   • Mentalt fokus. Det vil begynne å bli tungt. Bruk positive affirmasjoner, fokuser på en rygg foran deg, eller del løypa inn i mindre segmenter.
3. Avslutningen (siste 400-600 meter):
   • Øk innsatsen om mulig. Hvis du har krefter igjen, prøv å øke farten gradvis inn mot veksling.
   • Hold teknikken sammen. Selv når du er sliten, prøv å opprettholde god holdning og et effektivt steg.
   • Forbered veksling. Begynn å se etter din neste løper. Signaliser tydelig hvis nødvendig. Løp helt gjennom vekslingssonen før du bremser.

Pacing-strategi for 2570 meter:

For en såpass kort distanse, vil du ligge nær eller på din maksimale aerobe kapasitet store deler av løpet. En vanlig strategi er:

• Rask, men ikke maksimal, start: Kom opp i ønsket konkurransefart raskt.
• Oppretthold høy, jevn fart: Løp så nær din grense som mulig uten å “sprekke”.
• Sterk avslutning: Prøv å akselerere eller i det minste holde farten de siste 200-400 meterne.

Det er mindre rom for en “negativ splitt” i tradisjonell forstand på en så kort etappe, men målet er å unngå en markant positiv splitt (å tape mye fart mot slutten). Å kjenne sin egen kapasitet gjennom spesifikk trening er nøkkelen.

Mentale aspekter: Hodet må være med

Stafettløping har et unikt mentalt element.

• Håndtere press: Du løper ikke bare for deg selv, men for laget. Dette kan være både motiverende og stressende. Fokuser på din egen oppgave og å gjøre ditt beste.
• Positiv selvsnakk: Bytt ut negative tanker med positive og konstruktive. “Jeg er sterk”, “Jeg kan klare dette”, “Hold fokus”.
• Visualisering: Se for deg at du løper etappen perfekt, takler utfordringer og veksler vellykket.
• Fokus på prosess, ikke bare resultat: Konsentrer deg om å gjennomføre din løpsplan og opprettholde god teknikk og innsats. Tiden vil da ofte komme som et resultat av dette.
• Lagånd: Heia på lagkameratene dine og nyt opplevelsen av å være en del av et team.

Relatert: Andre etappe av Bergen City Marathon stafett

Ernæring og hydrering: Drivstoff for suksess

Selv om du ikke trenger å innta noe under selve den korte etappen, er generell ernæring og hydrering i dagene og timene før viktig.

• Generelt: Spis et balansert kosthold rikt på karbohydrater (for energi), proteiner (for restitusjon og muskelbygging) og sunt fett.
• Dagen før: Sørg for å fylle glykogenlagrene med tilstrekkelig karbohydratinntak. Drikk nok vann.
• Løpsdagen (før etappen):
  • Spis et lettfordøyelig, karbohydratrikt måltid 2-3 timer før din start (f.eks. havregrøt, brød med syltetøy). Unngå for mye fett eller fiber.
  • Drikk vann jevnlig i timene før, men unngå å overdrive rett før start.
  • En liten, rask snack (f.eks. en banan eller energibar) kan inntas ca. 1 time før hvis du føler behov.
• Etter etappen: Fyll på med væske og næring (karbohydrater og proteiner) for å hjelpe kroppen med å restituere seg, spesielt hvis du skal være aktiv senere eller heie på resten av laget.

Skadeforebygging: Hold deg frisk og rask

Ingenting er mer frustrerende enn å bli skadet i oppkjøringen.

• Gradvis progresjon: Øk treningsmengde og -intensitet gradvis (ikke mer enn ca. 10% økning i ukesvolum).
• Lytt til kroppen: Ikke ignorer smerte. Ta hviledager eller alternative treningsformer (sykling, svømming) ved behov.
• Riktig skotøy: Løp i sko som passer din fot og ditt løpesteg. Vurder et par lettere konkurransesko for selve etappen, men tren mesteparten i sko med god demping.
• Variert underlag: Tren på ulike underlag for å styrke føtter og ankler, men vær forsiktig med for mye hardt underlag hvis du ikke er vant til det. Fjellveiens grusunderlag er relativt skånsomt.
• Tøying og bevegelighet: Regelmessig tøying (spesielt etter økter) og bevegelighetstrening kan bidra til å opprettholde fleksibilitet og forebygge skader. Fokus på hofter, hamstrings, legger og forside lår.
• Styrketrening: Som nevnt tidligere, er styrketrening viktig for å bygge en robust kropp som tåler belastningen fra løping.

Utstyr for trening og konkurranse

Riktig utstyr kan forbedre komfort og ytelse.

• Sko:
  • Treningssko: En god mengdetreningssko med tilstrekkelig demping for de fleste av dine økter.
  • Lettvektssko/Konkurransesko: For intervaller, tempoøkter og selve stafettetappen. Disse er lettere og mer responsive, men gir mindre demping. Sørg for å ha testet dem på trening før du bruker dem i konkurranse.
• Klær: Løp i teknisk tøy som transporterer svette bort fra kroppen og er komfortabelt. Kle deg etter været. Lagets stafett-trøye er selvsagt obligatorisk på løpsdagen.
• GPS-klokke/Pulsmåler: Kan være nyttige verktøy for å styre fart og intensitet på trening, og for å analysere økter i etterkant. På en kort konkurranse som denne etappen, kan det imidlertid være bedre å løpe mer på følelse enn å stirre på klokken, men den kan være fin å ha for mellomtider hvis du er trygg på å bruke den slik.

Konklusjon

Å forberede seg til den fjerde etappen av Bergen City Marathon stafett er en spennende prosess som, hvis gjort riktig, kan gi stor mestringsfølelse. Denne distansen på 2570 meter langs Fjellveien krever en dedikert tilnærming til trening, med fokus på å utvikle både fart og utholdenhet i høy intensitet, samt spesifikk styrke for det kuperte terrenget. Ved å implementere varierte og målrettede nøkkeløkter, prioritere restitusjon, forberede deg mentalt og legge en god strategi for løpsdagen, vil du være godt rustet til å yte ditt beste for laget og nyte hver meter fra Mon Plaisir til slutten av Fjellveien.