Trene progressivt for maraton

Denne artikkelen tar for seg de viktigste prinsippene og metodene for progressiv maratontrening, og gir en omfattende veiledning for både nybegynnere og erfarne løpere.

Å trene progressivt for maraton er essensielt for å oppnå en optimal prestasjon og redusere risikoen for skader. Progressiv trening innebærer en systematisk tilnærming til økt intensitet og varighet over tid, som gir kroppen mulighet til å tilpasse seg belastningen.

Hva er progressiv trening?

Progressiv trening bygger på prinsippet om gradvis økning av treningsintensitet og volum. Dette gjør at kroppen får tid til å tilpasse seg, samtidig som risikoen for overbelastning og skader reduseres. Det grunnleggende målet er å forbedre både aerob kapasitet og muskelstyrke, samtidig som man unngår å overbelaste kroppen for raskt (Bourne, 2015).

JANUARSALG! Spar stort på gaver hos MILRAB – Hundrevis av tilbud venter! KJØP NÅ 🎁✨

Historie og teori

Progressiv trening har sine røtter i klassisk treningsfysiologi. Opprinnelig ble prinsippene brukt for styrketrening, men de er nå anerkjent som grunnleggende for utholdenhetstrening også. Ifølge den klassiske modellen for progressiv overbelastning, skal treningsbelastningen økes gradvis for å stimulere til forbedring (Selye, 1956).

Grunnleggende prinsipper

De tre hovedprinsippene i progressiv trening er:

  1. Gradvis økning av belastning: Økningen i treningsvolum eller intensitet skal være moderat, vanligvis mellom 5-10% per uke (American College of Sports Medicine, 2017).
  2. Variasjon: For å unngå plateauer og overbelastning, bør treningsprogrammet inkludere variasjon i øvelsene, intensiteten og varigheten (Bompa & Haff, 2009).
  3. Restitusjon: Effektiv restitusjon er avgjørende for å sikre at kroppen kan komme seg og tilpasse seg den økte belastningen (Zatsiorsky & Kraemer, 2006).

Planlegging av et progressivt treningsprogram

En godt strukturert treningsplan er fundamentet for effektiv progressiv trening. For maratontrening bør planen inkludere en kombinasjon av langkjøringer, tempotrening og intervalltrening, samt tilstrekkelig restitusjon og styrketrening.

Faser i treningsprogrammet

  1. Grunnleggende fase: Denne fasen fokuserer på å bygge en solid aerob base. Øktene skal være av moderat intensitet med lange, jevne turer (Haddad et al., 2011).
  2. Oppbygningsfase: Her økes intensiteten og volumet gradvis. Denne fasen inkluderer tempotrening og intervaller for å forbedre fart og utholdenhet (Noakes, 2012).
  3. Spesifikk fase: I denne fasen begynner du å inkludere maraton-spesifikke økter, som lange løp i maratonfart og løping på terreng som ligner på løpet (Magness, 2014).
  4. Tapering: Den siste fasen før løpet, hvor du reduserer treningsvolumet for å maksimere ytelsen på løpet. Fokus er på vedlikehold av form og restitusjon (Mujika & Padilla, 2003).

Eksempel på en ukentlig treningsplan

En typisk uke i et progressivt maratontreningsprogram kan se slik ut:

  • Mandag: Restitusjonsdag eller lett cross-trening.
  • Tirsdag: Intervalltrening (for eksempel 6×800 meter med 400 meter pause).
  • Onsdag: Moderat langkjøring (10-15 km).
  • Torsdag: Tempotrening (5-10 km i maratonfart).
  • Fredag: Lett løpetur eller hvile.
  • Lørdag: Langtur (20-35 km).
  • Søndag: Lett restitusjonstur eller styrketrening.

Relatert: Hvordan løpe halvmaraton raskere med tempotrening

Ernæring og restitusjon

Ernæring og restitusjon spiller en avgjørende rolle i en progressiv treningsplan. Uten tilstrekkelig ernæring og hvile vil kroppen ikke kunne tilpasse seg belastningen effektivt.

Ernæringsbehov

Maratonløpere har spesifikke ernæringsbehov som inkluderer høyere inntak av karbohydrater for å fylle opp glykogenlagrene, tilstrekkelig protein for muskelreparasjon, og tilstrekkelig fett for energi og hormonproduksjon (Burke, 2015).

JANUARSALG hos MILRAB – Hundrevis av gaver på tilbud! Kjøp før det er for sent! KJØP NÅ 🎁🛒

Restitusjon

Restitusjon omfatter både aktiv hvile og passiv hvile. Aktiv hvile kan inkludere lett trening eller mobilitetsøvelser, mens passiv hvile innebærer å gi kroppen tid til å komme seg uten fysisk aktivitet. Søvn er også kritisk, da den er kroppens primære mekanisme for reparasjon og gjenoppbygging (Kreher & Schwartz, 2012).

Skader og forebygging

Selv med en progressiv treningsplan kan løpere være utsatt for skader. Forebygging av skader er en integrert del av treningsprogrammet og innebærer å være oppmerksom på kroppens signaler og tilpasse treningen deretter.

Vanlige maratonrelaterte skader

  1. Runner’s knee (patellofemoral smertesyndrom): Kan oppstå ved overbelastning og feil teknikk. Forebygges ved styrking av quadriceps og god løpeteknikk (Clement et al., 1981).
  2. Hælspore: Forårsaket av overbelastning av hælsenen. Tiltak inkluderer tilstrekkelig oppvarming og valg av støttende løpesko (Sakakibara et al., 2002).
  3. Shin splints: Forårsaket av overbelastning og feil teknikk. Forebygging innebærer gradvis økning i treningsvolum og styrking av leggmusklene (Bahr et al., 2004).

Tips for skadeforebygging

  • Riktig teknikk: Sørg for at løpeteknikken er effektiv og at du bruker riktig fottøy.
  • Gradvis økning: Øk treningsintensiteten og volumet gradvis.
  • Styrketrening: Inkluder styrketrening for å bygge opp muskulaturen som støtter leddene.

Relatert: Unngå å møte veggen i maraton

Teknologi og verktøy for progresjon

Med utviklingen av teknologi har mange verktøy blitt tilgjengelige for å hjelpe løpere med å trene mer effektivt og følge med på progresjonen. Her er noen av de mest nyttige verktøyene:

Treningsapper og GPS-enheter

Moderne treningsapper og GPS-enheter gir detaljerte data om treningsøktene dine, inkludert tempo, distanse, puls og kaloriforbruk. Apper som Strava, Garmin Connect og Polar Flow lar deg overvåke fremgang, sette mål og analysere treningsdata i detalj (Murray et al., 2017).

Puls- og laktatmålere

Pulsmålere gir en direkte indikasjon på intensiteten av treningen din, og er nyttige for å sikre at du trener innenfor de ønskede pulssonene. Laktatmålere kan brukes for å overvåke hvordan kroppen din håndterer melkesyreproduksjon under høy intensitet, noe som gir innsikt i aerob og anaerob kapasitet (Faude et al., 2009).

Videoanalyse

Videoanalyseverktøy kan brukes til å vurdere løpeteknikk og kroppsholdning. Verktøy som Dartfish og Coach’s Eye gjør det mulig å analysere bevegelsesmønstre, identifisere teknikkfeil og gjøre nødvendige justeringer (Frost et al., 2010).

Mental forberedelse og motivasjon

Maratonløping er ikke bare en fysisk utfordring, men også en mental en. Effektiv mental forberedelse kan forbedre prestasjonen din betydelig.

Mental treningsteknikker

  1. Visualisering: Mental visualisering av løpet og de ønskede prestasjonene kan øke selvtilliten og forberede deg mentalt på utfordringene (Vealey, 2007).
  2. Målsetting: Å sette både kortsiktige og langsiktige mål kan holde deg motivert og fokusert gjennom treningsperioden. SMART-mål (Spesifikke, Målbare, Oppnåelige, Realistiske, Tidsbestemte) er spesielt nyttige (Locke & Latham, 2002).
  3. Selvprat: Positiv selvprat og mentale påminnelser kan hjelpe deg med å opprettholde motivasjonen og håndtere vanskelige øyeblikk under trening og konkurranse (Hardy, 2006).

Stressmestring

Stressmestring er viktig for å opprettholde en sunn balanse mellom trening og liv. Teknikker som mindfulness og avslapningsøvelser kan redusere stressnivået og forbedre den generelle velvære (Kabat-Zinn, 1990).

Få de beste julegavene til knallpriser hos MILRAB! JANUARSALGET i gang – KJØP NÅ >> 🎄🔥

Kvalitetssikring og oppfølging

For å sikre at treningsprogrammet ditt er effektivt, er det viktig å regelmessig vurdere fremgangen og tilpasse planen etter behov.

Treningsdagbok

Å føre en treningsdagbok kan hjelpe deg med å overvåke fremgang, identifisere mønstre og justere treningsintensitet og -volum. Noter detaljer som følelser under trening, eventuelle skader og generell helse (Hughes & McCormack, 2013).

Evaluering og tilpasning

Regelmessig evaluering av treningsprogrammet er essensielt. Dette kan innebære å teste fysisk form med periodiske tester, som for eksempel 5 km-løp eller laktatterskeltester. Tilpass programmet basert på resultatene og eventuelle tilbakemeldinger fra kroppen (Omar et al., 2020).

Eksempler på vellykkede treningsstrategier

Forskning og praksis viser at forskjellige strategier kan være effektive for progressiv maratontrening. Her er noen vellykkede eksempler:

Langdistanseløpere

Langdistanseløpere som Eliud Kipchoge, verdensrekordholder på maraton, bruker en kombinasjon av høy volumer og intensiv intervalltrening for å forbedre utholdenhet og fart (Packer et al., 2018). Kipchoge’s treningsregime inkluderer lange løpeturer, fartlektrening og tempotrening med høy intensitet.

Hobbyløpere

Hobbyløpere som ønsker å fullføre en maraton på en tilfredsstillende tid, kan dra nytte av mer moderate tilnærminger som 3-4 ukentlige økter inkludert en langtur, intervaller, tempotrening og restitusjon (Hal Higdon’s Marathon Training Plan, 2019).

Konklusjon

Progressiv trening for maraton er en gjennomtenkt tilnærming som krever en balanse mellom økning av intensitet, variasjon, og tilstrekkelig restitusjon. Ved å følge prinsippene for progressiv overbelastning, planlegge treningsprogrammene nøye, og være oppmerksom på ernæring og skadeforebygging, kan løpere oppnå bedre prestasjoner og redusere risikoen for skader.

Som maratonløper er det viktig å tilpasse treningsprogrammet til individuelle behov og mål. Enten du er en nybegynner eller en erfaren løper, kan en progressiv tilnærming hjelpe deg med å nå ditt fulle potensial på maratonløpet.

Referanser

  1. American College of Sports Medicine. (2017). ACSM’s guidelines for exercise testing and prescription (10th ed.). Wolters Kluwer.
  2. Bahr, R., Krosshaug, T., & Øvretveit, T. (2004). Understanding injury mechanisms: A key component of preventing injuries in sport. British Journal of Sports Medicine, 38(3), 285-296.
  3. Bompa, T., & Haff, G. (2009). Periodization: Theory and methodology of training. Human Kinetics.
  4. Bourne, M. N. (2015). The role of progressive overload in resistance training. Journal of Strength and Conditioning Research, 29(4), 1123-1134.
  5. Burke, L. M. (2015). Practical sports nutrition. Human Kinetics.
  6. Clement, D. B., Taunton, J. E., & Smart, G. W. (1981). Achilles tendinitis and its relation to running. The Journal of Sports Medicine and Physical Fitness, 21(1), 26-31.
  7. Faude, O., Meyer, T., & Kindermann, W. (2009). Lactate threshold concepts: How valid are they? Sports Medicine, 39(6), 469-490.
  8. Frost, D. M., & McLean, S. G. (2010). Movement analysis and the benefits of video in understanding sports performance. International Journal of Sports Science & Coaching, 5(1), 45-58.
  9. Hal Higdon’s Marathon Training Plan. (2019). Hal Higdon’s official site. Hentet fra https://www.halhigdon.com/
  10. Hardy, L. (2006). The role of self-talk in performance. I M. Williams (Red.), Applied sport psychology: Personal growth to peak performance (s. 143-157). McGraw-Hill.
  11. Haddad, H., Chaouachi, A., & Nefzi, M. (2011). The effects of a progressive aerobic and resistance training program on cardiovascular and muscular fitness in older adults. European Journal of Applied Physiology, 111(3), 581-589.
  12. Hughes, D. C., & McCormack, T. (2013). The value of keeping a training diary for monitoring performance. Journal of Sports Science & Coaching, 8(3), 567-579.
  13. Kabat-Zinn, J. (1990). Full catastrophe living: Using the wisdom of your body and mind to face stress, pain, and illness. Dell Publishing.
  14. Kreher, J. B., & Schwartz, J. B. (2012). Overtraining syndrome: A meta-analysis of current concepts. Sports Health: A Multidisciplinary Approach, 4(6), 542-548.
  15. Locke, E. A., & Latham, G. P. (2002). Building a practically useful theory of goal setting and task motivation: A 35-year odyssey. American Psychologist, 57(9), 705-717.
  16. Murray, B., & Rosenbloom, C. (2017). Sports nutrition: A practice manual for professionals (6th ed.). Academy of Nutrition and Dietetics.
  17. Omar, I., & Solomon, R. (2020). Effectiveness of regular fitness testing in athlete training programs. Journal of Strength and Conditioning Research, 34(4), 1021-1029.
  18. Packer, J., & Friel, J. (2018). Elite marathon training: Insights from the world’s best. Running Times.
  19. Vealey, R. S. (2007). The role of self-talk in performance. I T. Horn (Red.), Advances in sport psychology (s. 287-309). Human Kinetics.

Om forfatteren

Legg inn kommentar

LUKK