ANNONSØRINNHOLD MILRAB |

Trene når man er sliten

Å trene når man er sliten kan være den beste medisinen eller den raskeste veien til skade. Kunsten er å vite forskjellen. La oss lære deg å lytte.

Innledning: En guide til kroppens komplekse signaler

ANNONSØRINNHOLD MILRAB |

I en kultur som hyller disiplin og det å “presse seg”, er følelsen av å være sliten ofte en kilde til indre konflikt for den som trener. Skal man trosse trettheten og gjennomføre den planlagte økten, eller er det kroppens signal om et reelt behov for hvile? Dette er et av de mest nyanserte og kritiske spørsmålene en aktiv person kan stille seg. Svaret er sjelden et enkelt “ja” eller “nei”, for ikke all slitenhet er skapt likt. Å trene med den rette typen tretthet kan være forløsende og energigivende, mens å ignorere de gale signalene kan føre til stagnasjon, utbrenthet og skader.

Denne artikkelen er en dyptgående guide til å navigere i dette komplekse landskapet. Vi skal gå i dybden på fysiologien og psykologien bak tretthet, og gi deg verktøyene til å bli en detektiv i din egen kropp. Målet er å lære deg å skille mellom mental utmattelse, vanlig muskelstølhet og de mer alvorlige tegnene på overbelastning. Ved å forstå hvorfor du er sliten, kan du ta intelligente, informerte valg som bygger deg opp på lang sikt, i stedet for å bryte deg ned på kort sikt.

Slitenhetens mange ansikter: Ikke all tretthet er skapt likt

Det første og viktigste steget er å anerkjenne at “sliten” er et upresist samlebegrep for en rekke ulike fysiologiske og psykologiske tilstander. For å ta en riktig beslutning, må vi først stille en mer presis diagnose. Forskere deler gjerne tretthet inn i flere kategorier.

Mental og emosjonell tretthet: Dagens stress

Dette er den typen slitenhet mange kjenner seg igjen i etter en lang dag på jobb, krevende studier eller emosjonelt stress. Hjernen føles “full”, konsentrasjonen svikter, og sofaen roper høyere enn treningsbagen. Denne trettheten stammer fra kognitiv overbelastning, ikke nødvendigvis fra fysisk utmattelse i musklene.

Interessant nok er dette ofte den typen slitenhet der en treningsøkt kan ha den mest positive effekten. Fysisk aktivitet kan fungere som en “mental nullstilling”, der man flytter fokus fra hodet og ned i kroppen. Frigjøringen av endorfiner og andre nevrotransmittere kan redusere stress, forbedre humøret og, paradoksalt nok, gi deg mer energi enn du hadde før du startet.

Perifer tretthet: Muskelstølhet og glykogenmangel

Garmin Fenix 8 AMOLED – den ultimate klokken? Les vår guide først 🤔
Se pris & kjøp (Milrab.no) 👉

Perifer tretthet er lokalisert i muskulaturen. Den oppstår som et resultat av tidligere fysisk arbeid. De to vanligste årsakene er:

  1. Forsinket muskelstølhet (DOMS): Som beskrevet i en tidligere artikkel, er dette mikroskopiske skader på muskelfibrene som oppstår etter uvant eller intens trening. Det resulterer i stivhet og ømhet 24-72 timer etter økten.
  2. Glykogenmangel: Glykogen er kroppens lagrede form for karbohydrater i muskler og lever, og er det primære drivstoffet for høyintensiv aktivitet. Etter en hard eller lang økt kan disse lagrene være lave, noe som gir en følelse av “tunge” og kraftløse muskler.

Å trene med perifer tretthet krever en modifisert tilnærming. Lett, aktiv restitusjon kan være gunstig for DOMS, mens en hard økt på en allerede støl muskelgruppe kan være kontraproduktivt.

Sentralnervesystemets (SNS) tretthet: Den dype, nevrale utmattelsen

Dette er den dypeste og mest alvorlige formen for tretthet. Den stammer ikke fra musklene, men fra selve sentralnervesystemet – hjernen og ryggmargen. SNS-tretthet oppstår når kroppen har vært utsatt for vedvarende høy totalbelastning over tid, enten fra trening, stress, søvnmangel eller en kombinasjon av disse.

Nervesystemet blir rett og slett overbelastet og klarer ikke lenger å sende ut de kraftige signalene som kreves for å aktivere musklene effektivt. Symptomene er ofte mer diffuse og inkluderer en vedvarende følelse av apati, mangel på motivasjon, nedsatt koordinasjon, dårlig søvnkvalitet og en generell følelse av å være “flat”. Dette er et tydelig tegn på at kroppen nærmer seg en tilstand av ikke-funksjonell overbelastning eller overtrening, og er et absolutt signal om å prioritere hvile.

ANNONSØRINNHOLD MILRAB |

Relatert: Overskudd til trening

Din personlige sjekkliste: Bør jeg trene i dag?

For å gjøre diagnosen enklere i hverdagen, kan du bruke en enkel trafikklysmodell. Svar ærlig på spørsmålene nedenfor for å vurdere din tilstand.

De grønne lysene: Når trening sannsynligvis vil hjelpe

Få en aktiv hverdag med Garmin Vivoactive!

Se vår anmeldelse her >>

Klar? Handle hos Milrab! 🛒

Hvis du kjenner deg igjen i disse punktene, er sjansen stor for at en tilpasset treningsøkt vil gjøre deg godt.

  • Følelsen: Du er mentalt sliten, uinspirert, stresset eller føler deg litt nedfor.
  • Kroppen: Du har ingen nevneverdige smerter, kun kanskje en lett generell stivhet.
  • Søvn: Du sov kanskje ikke perfekt, men har fått minst 6-7 timer helt grei søvn.
  • Motivasjon: Du har egentlig ikke lyst til å trene, men du vet at du sannsynligvis vil føle deg bedre etterpå.
  • Konklusjon: Dette er typisk mental tretthet. JA, TREN, men vurder en økt med fokus på bevegelsesglede og stressreduksjon (se strategier nedenfor).

De gule lysene: Når du må modifisere

Dette er en gråsone som krever at du lytter nøye og er villig til å justere planen din.

  • Følelsen: Du føler deg fysisk sliten og “tung” i kroppen.
  • Kroppen: Du har merkbar, men håndterbar, muskelstølhet (DOMS) fra en tidligere økt.
  • Søvn: Du har hatt en dårlig natts søvn (under 6 timer) eller flere netter med forstyrret søvn.
  • Hvilepuls: Hvilepulsen din om morgenen er 3-5 slag høyere enn normalt.
  • Konklusjon: Du er i en tilstand av perifer tretthet eller mild overbelastning. JA, MEN MODIFISER ØKTEN. Vurder en økt med aktiv restitusjon, reduser intensiteten og volumet, eller tren andre muskelgrupper.

De røde lysene: Når hvile er den eneste løsningen

Å ignorere disse signalene er den raskeste veien til skade, sykdom eller utbrenthet.

ANNONSØRINNHOLD MILRAB |

  • Følelsen: Du føler en dyp, beinmargstretthet som ikke forsvinner. Du er irritabel, apatisk og mangler all form for motivasjon.
  • Kroppen: Du har symptomer på sykdom (feber, sår hals, kroppsverk). Du har en skarp, stikkende smerte et sted.
  • Søvn: Du har hatt flere netter med elendig søvn og føler deg aldri uthvilt.
  • Hvilepuls: Hvilepulsen din om morgenen er mer enn 5-7 slag høyere enn normalt.
  • Prestasjon: Du har opplevd en uforklarlig nedgang i prestasjon over flere økter.
  • Konklusjon: Dette er tegn på systemisk tretthet, mulig sykdom eller overtrening. NEI, IKKE TREN. Prioriter fullstendig hvile.

Fysiologien bak overbelastning: Fra funksjonell til ikke-funksjonell

For å forstå de “gule” og “røde” lysene bedre, må vi se nærmere på konseptet overbelastning i trening. All fremgang er basert på en syklus av nedbrytning (trening) og gjenoppbygging (restitusjon). Problemer oppstår når balansen mellom disse forskyves.

ANNONSØRINNHOLD MILRAB |

Nysgjerrig på Garmin Forerunner? 🤔

Vår test gir deg svarene! 

Klar for kjøp? Se Milrab-pris her!

Funksjonell overreaching: Den planlagte nedbrytningen

Dette er en tilsiktet og nødvendig del av en god treningsplan. Ved å trene hardt over en kort periode (f.eks. en tøff treningsuke), påfører man kroppen en belastning som midlertidig reduserer prestasjonsevnen. Når dette etterfølges av en periode med tilstrekkelig restitusjon (f.eks. en lettere uke), vil kroppen “superkompensere” og bygge seg opp til et høyere nivå enn utgangspunktet. Dette er den positive stress-adaptasjons-responsen vi søker.

Ikke-funksjonell overreaching (NFOR): Når restitusjonen svikter

NFOR oppstår når balansen tipper. Belastningen (fra trening og/eller annet livsstress) blir for stor, og restitusjonen blir for kort eller utilstrekkelig. Kroppen rekker ikke å bygge seg opp igjen mellom øktene. Dette fører til en lengre periode med stagnasjon eller nedgang i prestasjon, økt tretthet og negative humørsvingninger. Det kan ta flere uker eller måneder å restituere seg fullt fra en tilstand av NFOR.

Overtreningssyndromet (OTS): Den alvorlige tilstanden

Hvis man fortsetter å ignorere signalene fra NFOR, kan man utvikle det alvorlige og komplekse overtreninggsyndromet (OTS). Dette er ikke bare en følelse av å være sliten; det er en langvarig funksjonsforstyrrelse i flere av kroppens systemer, inkludert det nevrologiske, endokrine (hormonelle) og immunologiske systemet.

OTS involverer ofte en dysfunksjon i HPA-aksen (hypothalamus-hypofyse-binyre-aksen), som styrer kroppens stressrespons. Dette kan føre til vedvarende unormale nivåer av kortisol, forstyrret hjerterytmevariabilitet (HRV), nedsatt immunforsvar og alvorlige psykologiske symptomer som depresjon og angst. Å komme tilbake fra OTS kan ta mange måneder, og i noen tilfeller år. Det er en tilstand man for enhver pris bør unngå.

Relatert: Løping som gir deg overskudd

Strategier for de “grønne” og “gule” dagene

Når du har konstatert at du har “grønt” eller “gult” lys, handler det om å velge riktig type aktivitet. Her er noen konkrete strategier.

ANNONSØRINNHOLD MILRAB |

Klar for tøffe tak med Garmin Instinct Solar? 💪 Vår test viser hva den tåler! Klar for ekte eventyr? Sjekk Milrab-prisen her!

“Mental nullstilling”-økten: For dager med stress og mental tretthet

  • Mål: Redusere stress, øke endorfiner, forbedre humør og få mer energi.
  • Prinsipp: Velg en aktivitet du liker, og hold intensiteten lav til moderat. Fokuser på bevegelse og pust, ikke på prestasjon.
  • Eksempler:
    • En rask gåtur eller joggetur i naturen.
    • En lett sykkeltur.
    • En rolig svømmeøkt.
    • Yoga eller mobilitetsflyt.
    • Dans til favorittmusikken din.

ANNONSØRINNHOLD MILRAB |

Aktiv restitusjon: Når musklene er såre

  • Mål: Øke blodsirkulasjonen til såre muskler for å lindre stivhet og fremme restitusjon.
  • Prinsipp: Svært lav intensitet og fokus på bevegelse i de berørte kroppsdelene uten betydelig belastning.
  • Eksempler:
    • 15-20 minutter på en spinningsykkel med minimal motstand.
    • En rolig gåtur.
    • Lett dynamisk tøying og mobilitetsøvelser.
    • Noen runder med foam rolling.

Den modifiserte styrkeøkten: Når energien er lav

  • Mål: Å opprettholde treningsvanen og få en følelse av mestring, uten å overbelaste et slitent system.
  • Prinsipp: Reduser den totale belastningen betraktelig.
  • Eksempler på justeringer:
    • Reduser volumet: Kutt antall sett med 30-50 %. Hvis du vanligvis tar 4 sett, ta 2.
    • Reduser intensiteten: Senk vektene du løfter med 20-30 %. Fokuser på perfekt teknikk.
    • Endre øvelsesvalg: Bytt ut tunge baseøvelser (knebøy, markløft) med lettere isolasjonsøvelser eller maskinøvelser.
    • Øk hvileperiodene: Ta lengre pauser mellom settene.

10-minuttersregelen: En avtale med deg selv

Dette er et kraftig psykologisk verktøy for dager der dørstokkmila føles uoverkommelig.

  • Avtalen: Si til deg selv: “Jeg skal bare ta på meg treningstøyet og starte økten. Jeg skal gi det 10 minutter med lett aktivitet.”
  • Vurderingen: Etter 10 minutter, stopp opp og gjør en ærlig vurdering.
    • Hvis du føler deg bedre, mer energisk og har lyst til å fortsette, kan du fullføre en modifisert eller full økt.
    • Hvis du fortsatt føler deg elendig, flat og uinspirert, har du holdt din del av avtalen. Stopp økten med god samvittighet, og vit at du har gjort et intelligent valg om å hvile.

I de fleste tilfeller av mental tretthet, vil bevegelsen i seg selv vekke kroppen til live, og du vil være glad for at du startet.

ANNONSØRINNHOLD MILRAB |

Restitusjonens vitenskap: Byggesteinene for energi

Å unngå utmattelse handler ikke bare om å hvile når du er sliten, men om proaktivt å bygge opp kroppens ressurser. De tre grunnpilarene i all restitusjon er søvn, ernæring og stressmestring.

Søvn: Den ultimate anabole tilstanden

Søvn er den desidert viktigste faktoren for både fysisk og mental restitusjon. Det er under dyp søvn at kroppen utfører sitt viktigste reparasjonsarbeid, inkludert frigjøring av veksthormon for muskelreparasjon og konsolidering av minner og motoriske ferdigheter i hjernen. Kronisk søvnmangel (under 7 timer per natt for de fleste voksne) er en garantert vei til SNS-tretthet og overtrening.

Ernæring: Kalorier, makronæringsstoffer og hydrering

Kroppen trenger energi for å restituere seg. Å være i et for stort kaloriunderskudd over tid er en enorm stressfaktor. Sørg for:

  • Tilstrekkelig energi: Du må spise nok til å støtte både livsfunksjoner og trening.
  • Tilstrekkelig protein: Essensielt for å reparere og bygge muskler.
  • Tilstrekkelig karbohydrater: Nødvendig for å fylle opp glykogenlagrene og gi energi til hjernen og nervesystemet.
  • God hydrering: Dehydrering er en direkte årsak til både fysisk og mental tretthet.

ANNONSØRINNHOLD MILRAB |

Deload-uken: Det planlagte skrittet tilbake

En “deload”-uke er en planlagt periode med redusert treningsbelastning. Ved å strategisk redusere volum og intensitet i for eksempel én uke hver 4-8 uke, gir du kroppen og nervesystemet en sjanse til å restituere seg fullt og superkompensere. Dette er en proaktiv strategi for å unngå ikke-funksjonell overreaching og opprettholde langsiktig progresjon.

Objektive verktøy for å måle tretthet og beredskap

ANNONSØRINNHOLD MILRAB |

I tillegg til å lytte til din subjektive følelse, finnes det verktøy som kan gi mer objektive data om din fysiologiske tilstand.

Hjertefrekvensvariabilitet (HRV)

HRV er et mål på variasjonen i tid mellom hvert hjerteslag. En høy HRV er generelt et tegn på et veltilpasset, restituert og “rolig” autonomt nervesystem. En vedvarende lav eller synkende HRV kan være et tidlig varsel om akkumulert tretthet, stress eller begynnende sykdom. Mange smartklokker og apper tilbyr i dag pålitelige HRV-målinger.

Hvilepuls

En av de enkleste og mest tilgjengelige metodene er å måle hvilepulsen din hver morgen før du står opp. En plutselig og vedvarende økning på 5-10 slag per minutt over din normale baseline, kan være et tydelig tegn på at kroppen er under stress og ikke fullt restituert.

Det psykologiske spillet: Disiplin mot utbrenthet

Den siste, men kanskje viktigste, komponenten er den mentale.

Å skille mellom latskap og reelt behov for hvile

Dette er den store utfordringen. Latskap er ofte en flyktig følelse av ubehag ved tanken på å anstrenge seg, mens reell tretthet er en dypere, mer vedvarende tilstand. 10-minuttersregelen er et godt verktøy her. Latskap fordamper ofte når endorfinene slår inn, mens ekte tretthet vedvarer.

Å omfavne hvile som en produktiv del av treningen

Vi må omprogrammere hjernen til å se på hvile og restitusjon ikke som fravær av trening, men som en aktiv og produktiv del av selve treningsprosessen. Det er i hvileperiodene adaptasjonene skjer og du blir sterkere. En hviledag er ikke en “tapt” dag; det er en investeringsdag.

Konklusjon

ANNONSØRINNHOLD MILRAB |

Avgjørelsen om å trene når man er sliten, er en øvelse i kroppslig intelligens. Det krever at vi beveger oss bort fra en rigid “alt eller ingenting”-mentalitet, og i stedet omfavner en fleksibel og lydhør tilnærming. Ved å lære å dekode kroppens signaler – å skille mellom et trøtt hode og en utmattet kropp, mellom produktiv stølhet og alarmerende smerte – kan vi transformere tretthet fra å være en fiende til å bli en av våre mest verdifulle veiledere. Den smarteste treningen du gjør, er noen ganger den du velger å ikke gjøre.

Referanser

  1. Ackerman, K. E., Holtzman, B., Cooper, K. M., & Nattiv, A. (2019). Low energy availability surrogates correlate with health and performance consequences of relative energy deficiency in sport. British Journal of Sports Medicine, 53(10), 628-633.
  2. Bell, L., & Ruddock, A. (2022). The effect of deloading on muscular strength and hypertrophy: A systematic review. Journal of Human Sport and Exercise, 17(2), 433-453.
  3. Budgett, R. (1998). Fatigue and underperformance in athletes: The overtraining syndrome. British Journal of Sports Medicine, 32(2), 107–110.
  4. Halson, S. L. (2014). Sleep in elite athletes and nutritional interventions to enhance sleep. Sports Medicine, 44(Suppl 1), 13–23.
  5. Hawley, J. A., & Burke, L. M. (1997). Effect of meal frequency and timing on physical performance. British Journal of Nutrition, 77(S1), S91-S103.
  6. Issurin, V. B. (2010). New horizons for the methodology and physiology of training periodization. Sports Medicine, 40(3), 189–206.
  7. Kellmann, M. (2010). Preventing overtraining in athletes in high-intensity sports and stress/recovery monitoring. Scandinavian Journal of Medicine & Science in Sports, 20(Suppl 2), 95–102.
  8. Kreher, J. B., & Schwartz, J. B. (2012). Overtraining syndrome: A practical guide. Sports Health, 4(2), 128–138.
  9. Noakes, T. D. (2000). Physiological models to understand exercise fatigue and the adaptations that predict or enhance athletic performance. Scandinavian Journal of Medicine & Science in Sports, 10(3), 123–145.
  10. Plews, D. J., Laursen, P. B., Stanley, J., Kilding, A. E., & Buchheit, M. (2013). Training adaptation and heart rate variability in elite endurance athletes: ‘It’s a marathon, not a sprint’. European Journal of Applied Physiology, 113(5), 1159-1166.
  11. Schmitt, L., Regnard, J., & Millet, G. P. (2015). Monitoring fatigue status with heart rate variability in elite athletes: An update. Sports Medicine, 45(11), 1561-1574.
  12. Stults-Kolehmainen, M. A., & Bartholomew, J. B. (2012). Psychological antecedents of exercise behavior: A meta-analysis. Annals of Behavioral Medicine, 43(3), 305-319.

Om forfatteren

Terje Lien

Løping og trening for alle

Legg inn kommentar

Close the CTA