Terskeltrening på tredemølle

I denne artikkelen går vi i dybden på hva terskeltrening innebærer, hvorfor denne treningsformen er så viktig, og hvordan du kan gjennomføre slike økter på tredemølle.

Terskeltrening er en av de mest sentrale treningsmetodene for å forbedre kondisjonen, øke løpsøkonomien og bygge utholdenhet. For mange løpere og mosjonister kan det være utfordrende å finne riktig intensitet når de trener på tredemølle, spesielt når formålet er å forbedre prestasjonen over langdistanser. Nettopp derfor er terskeltrening så relevant: Det gir en strukturert tilnærming til å håndtere intensitetsstyring og bidrar til å optimere treningsutbyttet. Ved å trene på eller rett under den såkalte «melkesyreterskelen» kan du øke kroppens evne til å transportere og forbruke oksygen, samt håndtere melkesyre mer effektivt.

Intensiteten i terskeltrening ligger ofte i grenseland mellom moderat og hard anstrengelse, noe som gjør den krevende, men også svært givende for både nybegynnere og erfarne utøvere. I denne artikkelen går vi i dybden på hva terskeltrening innebærer, hvorfor denne treningsformen er så viktig, og hvordan du kan gjennomføre slike økter på tredemølle. Vi ser også nærmere på vanlige feil, hvordan unngå dem, og gir tips om individuell tilpasning. Målet er å hjelpe deg med å forstå terskeltrening på tredemølle i sin helhet, slik at du kan få mest mulig ut av øktene dine og ta prestasjonen til nye høyder.

Hva er terskeltrening?

Terskeltrening er en treningsmetode som retter seg mot å øke kroppens melkesyreterskel, det vil si det punktet hvor kroppen produserer mer melkesyre enn den klarer å bryte ned og kvitte seg med. Når du trener på eller nær din personlige terskel, stimulerer du de fysiologiske prosessene som forbedrer din evne til å løpe (eller utføre annen utholdenhetsaktivitet) med høy intensitet over lengre tid.

Når musklene jobber, bryter de ned glukose og glykogen for å produsere energi. Under intens trening produseres også melkesyre som et biprodukt. Hvis denne produksjonen overskrider kroppens evne til å frakte melkesyren bort eller omdanne den, stiger konsentrasjonen av melkesyre i blodet. Dette fører til ubehag, tretthet og nedsatt muskelkraft. Terskeltrening har som mål å heve dette punktet for når melkesyren hoper seg opp, slik at du kan opprettholde høyere hastighet eller belastning før du blir stiv og må redusere intensiteten.

Terskeltrening kan også kalles «laktatterskeltrening». Begrepet «terskel» refererer til den kritiske intensiteten mellom aerob og anaerob energiomsetning. Ved aerob energiomsetning bruker kroppen hovedsakelig oksygen til å omdanne næring til energi, mens den ved anaerob energiomsetning klarer seg uten tilstrekkelig oksygen, men akkumuleringen av melkesyre blir da større. Terskeltrening fokuserer på å optimere den aerobe kapasiteten tett opp mot denne terskelen, slik at overgangen fra aerob til anaerob sone skyves oppover, og du klarer høyere belastning før den ubehagelige stivheten setter inn.

I praksis foregår terskeltrening i en intensitetssone som typisk beskrives som 80–90 % av maksimal hjertefrekvens, eller cirka 75–85 % av maksimalt oksygenopptak (VO₂maks). Du skal føle at treningen er krevende, men ikke maksimalt utmattende. Ved å ligge i et slikt intensitetsområde over tid, utvikler du både hjertets pumpekapasitet, oksygentransport i blodet og muskulaturen, slik at du kan prestere bedre i både korte og lengre konkurranser.

Hvorfor terskeltrening passer på tredemølle

Det kan være lettere å styre hastighet og helning på en tredemølle enn utendørs. På denne måten får du bedre kontroll på intensiteten og kan nøyaktig regulere din egen fart. Ved å justere hastigheten til det nivået som utgjør din terskelfart, unngår du å løpe for raskt og risikere å gå tom for krefter for tidlig. Tilsvarende kan du unngå å løpe for sakte og gå glipp av den treningsstimuli terskeltrening gir. Tredemølletrening lar deg også simulere ulike terreng- og værforhold ved å justere stigningsgraden, slik at du kan etterligne motbakker eller flatt terreng.

Terskeltrening på tredemølle er særlig gunstig i vinterhalvåret eller når værforholdene gjør utendørs trening krevende og usikker. Det gir dessuten mulighet for en standardisert testarena: Du vet at det er de samme forutsetningene hver gang, og du kan derfor bedre spore framgang over tid. I tillegg er en tredemølle enklere å bruke sammen med pulsmåling og tempojustering, da hastigheten kan stilles inn nøyaktig, og du kan overvåke pulsen på en skjerm.

Fysiologiske effekter av terskeltrening

Når vi snakker om terskeltrening, handler det mye om laktat (melkesyre) og hvordan kroppen håndterer dette. Ved regelmessig trening på eller rundt terskelfarten øker antallet mitokondrier i muskelcellene. Mitokondriene er «energikraftverkene» i cellene og spiller en avgjørende rolle for utholdenhetsprestasjonen. Jo flere og mer effektive mitokondrier du har, desto bedre klarer du å nyttiggjøre deg oksygen og produsere energi aerobt. Dette fører igjen til at kroppen produserer mindre melkesyre ved samme intensitet enn den gjorde før du trente systematisk på terskelen.

I tillegg forbedres blodets evne til å frakte oksygen, blant annet gjennom økt plasmavolum. Hjertet blir sterkere (hjertets slagvolum øker), og musklenes kapillærnettverk utvides. Over tid fører disse tilpasningene til at kroppen «tåler» en høyere intensitet før musklene blir overveldet av melkesyre. I konkurransesammenheng betyr dette at du kan holde et raskere tempo over lengre distanser. For mosjonister kan det bety at man klarer seg bedre gjennom løp eller at man får bedre effekt av annen type kondisjonstrening.

Betydningen av melkesyreterskelen

Melkesyreterskelen, ofte kalt laktatterskelen, er det fysiologiske knekkpunktet hvor kroppen går fra å produsere laktat i en håndterbar mengde, til å produsere laktat raskere enn den klarer å fjerne den fra musklene og blodet. For løpere og andre utholdenhetsutøvere er melkesyreterskelen en av de mest avgjørende parametrene for prestasjon i moderat til høy intensitetsbelastning over tid.

Melkesyre som energikilde

En vanlig misforståelse er at melkesyre utelukkende er et avfallsstoff som svekker ytelsen. Forskning viser at laktat faktisk kan brukes som en energikilde i musklene og hjertet under visse forutsetninger. Men når produksjonen overstiger den hastigheten kroppen kan benytte eller fjerne laktatet med, oppstår det et overskudd. Da senkes pH-verdien i musklene, noe som hemmer muskelens evne til å generere kraft og dermed gir tretthet og stivhetsfølelse.

Etter hvert som du trener på eller rett under melkesyreterskelen, lærer kroppen å forbedre sin evne til å bruke laktatet som energi, mens den samtidig øker kapasiteten til å fjerne det fra musklene. Dermed øker du intensiteten hvor laktatnivået skyter fart, noe som gjør at du kan holde et høyere tempo før trettheten inntreffer.

Melkesyreterskelen som referanse for treningsintensitet

Mange løpere bruker melkesyreterskelen som et hjelpemiddel for å finne riktig tempo i treningsøkter og konkurranser. Den er også utgangspunkt for en rekke treningssoner. Typisk deler man inn intensitetsnivåene i aerobe soner (der kroppens energiproduksjon for det meste er oksidativ) og anaerobe soner (der kroppen i større grad produserer energi via glykolyse uten nok oksygen). Melkesyreterskelen markerer da overgangen fra de lavere aerobe sonene til de høyere aerobe og lavere anaerobe sonene. For å finne sine personlige terskelsprinter og -tempoer kan man benytte ulike metoder, fra laboratorietester med blodlaktatmåling til mer praktiske selvtester på en tredemølle.

Relatert: Trene effektivt på tredemølle

Slik beregner du terskelfarten

Å beregne terskelfarten sin er viktig for å få maksimalt utbytte av terskeltrening. Du kan gjøre dette ved hjelp av laboratorietester, men også gjennom enkle praktiske tester på en tredemølle. Nøyaktigheten vil variere, men ved å følge en fast protokoll kan du få et godt anslag på egen terskelfart og terskelpuls.

Laboratorietester

I et laboratorium utføres ofte en laktatprofiltest. Testpersonen løper på tredemølle med økende belastning, gjerne i trinn på 3–5 minutter. Etter hvert trinn tas en liten blodprøve for å måle laktatkonsentrasjonen. Samtidig måles hjertefrekvensen. Ved å plotte hjertefrekvens og laktatkonsentrasjon mot hastighet, kan man identifisere hvor laktatet begynner å stige raskt. Dette punktet sammenfaller ofte med terskelen. Slike laboratoriemålinger regnes som gullstandarden og gir svært pålitelige data.

Subjektiv selvtest på tredemølle

For mange mosjonister kan det være krevende å få tilgang til avanserte laboratorietester. Et forenklet alternativ er å kjøre en selvtest på en tredemølle, som består av en oppvarming etterfulgt av et løp på 20–30 minutter i jevnt tempo. Målet er å finne et tempo som du tror du klarer å holde i hele perioden uten å måtte sakke av, men som samtidig føles krevende. Du skal oppleve at pusten blir tung, men ikke panikkartet, og at du arbeider på et nivå hvor du ikke føler deg helt på randen av å måtte stoppe.

I løpet av denne 20–30 minutters perioden noterer du gjennomsnittspulsen for de siste 15–20 minuttene. Pulsen i dette tidsrommet gir en god pekepinn på din terskelpuls. Samtidig kan du se på gjennomsnittsfarten på tredemøllen, som da kan fungere som en tilnærmet terskelfart. Denne metoden er ikke like nøyaktig som en laboratorietest, men er ofte mer enn god nok for å styre intensiteten i terskeløkter.

Andre estimater og bruk av bærbart utstyr

Flere moderne løpeklokker, GPS-enheter og pulsmålere tilbyr verktøy for å estimere brukers terskelfart og -puls. De benytter algoritmer basert på pulsvariasjon, hjertefrekvensrespons under intervaller eller lengre løp, og kombinerer dette med data om løpehastighet. Resultatet kan variere, men hvis man kalibrerer klokka ved jevnlige tester eller har nok datapunkter fra ulike treningsøkter, kan slike verktøy gi et nyttig anslag for terskelfart. Det er likevel viktig å nevne at teknologi og algoritmer ikke alltid tar høyde for dagsform, stress, søvnkvalitet eller eventuelle ytre faktorer. Du må derfor bruke slike målinger som veiledende tall, og gjerne kombinere dem med en subjektiv oppfatning av treningsbelastning.

Slik gjennomfører du terskeltrening på tredemølle

Når du først har et anslag for terskelfarten din, kan du planlegge øktene slik at du effektivt treffer dette intensitetsnivået. På tredemølle blir dette enklere, ettersom du med presisjon kan velge en spesifikk fart, motbakkeprosent og varighet. Under følger en praktisk veiledning som hjelper deg i gang med terskeløktene.

Oppvarming

Oppvarming er essensielt før alle former for intens trening, og terskeltrening er intet unntak. Sett tredemøllen i gang på en lav intensitet som føles behagelig. Jogg eller gå lett i 10–15 minutter, gjerne med liten stigning (1–2 %) for å etterligne utendørsforhold. Under oppvarmingen kan du legge inn noen korte fartsøkninger, der du øker tempoet i 20–30 sekunder, for så å senke farten igjen. Dette forbereder musklene og kardiovaskulærsystemet på påkjenningen som kommer.

Hoveddel

En klassisk terskeløkt kan gjennomføres på flere måter:

• Korte, repetisjonsbaserte intervaller: For eksempel 5 x 6 minutter på terskelfart, med 1–2 minutter aktiv hvile (rolig jogging) mellom hver arbeidsperiode. Disse korte pausene sørger for at laktatnivået ikke blir for høyt, samtidig som du får samlet opp betydelig tid i terskelsonen.
• Lengre sammenhengende drag: 20–30 minutter sammenhengende løping på eller rett under terskelfart. Denne metoden kan være mentalt krevende, men den gir en svært effektiv stimulans for både hjerte- og muskeltilpasninger.
• Progressive økter: Du starter på en fart litt under terskelnivå, og øker gradvis for hvert 5. minutt inntil du når eller rett overskrider terskelfarten. Slik venstrejusterer du kroppen inn i sonen og avslutter med høy intensitet, som ligger tett opp mot den aktuelle terskelen.
• Fartslek nær terskel: Dette er en mer fleksibel metode hvor du varierer mellom kortere perioder i og under terskelfart. På tredemølle kan du for eksempel løpe 2 minutter på terskelfart, fulgt av 1 minutt på en noe lavere hastighet (f.eks. 10–15 % lavere), og repetere dette et visst antall ganger. Fartslek gir variasjon og kan oppleves mindre monotont enn sammenhengende løping.

En viktig faktor er å finne riktig balanse. Pass på at du ikke løper for fort i starten. Intensiteten skal være så høy at det merkes, men likevel mulig å holde over tid. Hvis du merker at pulsen eller anstrengelsen skyter i været kort tid inn i draget, kan det tyde på at du har satt farten for høyt. Juster da tempoet ned. Motsatt, hvis du føler at du har for mye å gå på, kan du justere forsiktig opp.

Nedjogging

Etter hoveddelen bør du avsette 5–15 minutter til nedjogging. Dette bidrar til å senke hjertefrekvensen gradvis og fremmer blodsirkulasjonen slik at laktat fjernes mer effektivt fra muskulaturen. Du kan også benytte en lav stigning (1–2 %) og rolig fart. Nedjogging er en viktig del av treningen: Den kan redusere risikoen for stivhet og stølhet i dagene etter, samtidig som den hjelper med å opprettholde bevegeligheten i musklene.

Vanlige feil og hvordan unngå dem

Terskeltrening er svært effektivt når det gjøres riktig, men det er lett å gjøre feil som reduserer gevinsten eller øker risikoen for skader. Her er noen typiske fallgruver – og hvordan du kan styre unna dem.

Løpe for fort

En av de hyppigste feilene er å starte for hardt. Mange forveksler terskeltrening med harde intervaller i sone 4 eller 5, noe som fører til at de overskrider terskelen betydelig og bruker mye av energien allerede i første drag. Dette fører til at laktatet akkumuleres raskt, og intensiteten blir mer anaerob enn planlagt. Dermed mister økten sitt formål, da terskeltrening skal ligge under den intensiteten hvor laktatet skyter i været.

For å unngå dette er det nyttig å ha en planlagt fart eller pulsgrense før du starter. Vær disiplinert, selv om du føler deg pigg i begynnelsen. Terskeltrening kan ofte føles «enkelt» de første minuttene, men intensiteten bygger seg opp. Følg med på pulsmåler og/eller anstrengelse, og juster tempoet slik at du ligger i riktig sone.

For høy stigning

Noen bruker tredemøllens stigningsfunksjon for å simulere motbakker, men å sette for høy stigning kan raskt løfte intensiteten over terskelnivå. En liten stigning, ofte 1–2 %, er bra for å etterligne naturlige utendørsforhold, men overdriv ikke. Hvis du ønsker å legge inn motbakkeintervaller, er det lurt å vite at den effektive hastigheten blir redusert ved stigning, og dermed kan pulsen stige raskere enn du tror. Terskeltrening og motbakkeintervaller er begge gode metoder, men bør planlegges separat eller kombineres bevisst og kontrollert.

For lite hvile

Terskeltrening belastner kroppen betraktelig, selv om intensiteten ikke er maksimalt anstrengende. Dersom du gjennomfører for mange terskeløkter uten tilstrekkelig hvile, kan du havne i en tilstand av overbelastning eller overtrening. Symptomer kan være vedvarende tretthet, nedsatt prestasjon og økt skaderisiko. For å unngå dette bør du ha minst én dag med lettere trening eller fullstendig hvile mellom harde økter, samt planlegge lavintensiv trening eller restitusjonsøkter i programmet ditt.

Ensidig fokus på terskeltrening

Selv om terskeltrening er svært effektivt, er det viktig å ha variasjon i treningsprogrammet. Du bør også inkludere roligere langkjøringer, korte intervaller med høyere intensitet (VO₂maks-trening), styrketrening og mobilitetsøvelser. Hvis du utelukkende fokuserer på terskeløkter, kan du gå glipp av andre viktige treningsstimuli og dermed stagnere i utviklingen. I verste fall kan du også øke risikoen for overbelastningsskader. Variasjon er nøkkelen til langsiktig progresjon.

Individuell tilpasning av terskeltrening

Terskeltrening er ikke en «one-size-fits-all»-metode. Nivået, treningsbakgrunnen og målene dine avgjør hvor ofte og hvor lenge du bør trene på terskelnivå. En nybegynner vil for eksempel kunne ha stort utbytte av kortere intervaller og færre terskeløkter i uka enn en erfaren konkurranseløper.

Nybegynnere

For nybegynnere kan det være lurt å starte med én terskeløkt i uka. Tidsvarigheten kan ligge på rundt 20 minutter effektiv tid i terskelsone, fordelt på intervaller. For eksempel kan du løpe 4 x 5 minutter på terskelfart, med 1–2 minutters rolig jogg mellom dragene. Over tid, når du blir vant til belastningen, kan du øke varigheten av intervallene eller legge til flere drag. Det er likevel viktig å ikke øke både antall økter og varigheten for raskt. En gradvis økning sikrer at kroppen rekker å tilpasse seg og reduserer risikoen for skader.

Viderekomne og erfarne løpere

Erfarne løpere kan tåle opptil to, noen ganger tre terskeløkter per uke, avhengig av total treningsmengde og intensitetsfordeling. For dem kan lengre sammenhengende drag på 20–30 minutter være svært effektive, eller intervalløkter der man samler 30–40 minutters total terskeltid. En typisk økt kan være 3 x 10 minutter eller 2 x 15 minutter, med kort pause mellom dragene. Erfarne løpere vil ofte bruke terskelfarten sin aktivt for å finspisse konkurransefarten, spesielt for distanser mellom 5 km og halvmaraton.

Variasjoner for ulike mål

• Langdistanse (maraton): Løpere med mål om maraton kan dra nytte av terskeltrening for å bygge kapasitet til å holde jevn fart over lang tid. Øktene kan gjerne kombineres med lengre rolige løpeturer for å utvikle den aerobe basen. For maratonløpere er også laktatterskelen viktig, men intensiteten i konkurranser ligger ofte litt under ren terskel. Treningen kan derfor justeres noe i retning av litt lavere intensitet og lengre varighet.
• Mellomdistanseløpere (5–10 km): Her er terskeltrening spesielt aktuelt, ettersom intensiteten i slike løp ofte ligger nær eller like over terskelen, særlig for godt trente utøvere. Fokuset på terskeløkter bør være høyt, gjerne 1–2 ganger i uken.
• Triatleter: Triatleter må balansere sykling, svømming og løping. Terskeltrening på tredemølle kan være en effektiv måte å øke løpekapasiteten, men det er avgjørende å ta hensyn til totalbelastningen. Mange triatleter velger derfor å inkludere terskeløkter også i svømming og sykling, og styrer intensiteten for å unngå overtrening.

Relatert: Tredemølle hjemme

Betydningen av restitusjon og kosthold

Terskeltrening utgjør en relativt høy belastning på kroppen, så restitusjon og riktig ernæring er avgjørende for at du skal høste fruktene av treningen.

Restitusjon

God restitusjon innebærer tilstrekkelig søvn, vanligvis 7–9 timer for voksne, men gjerne mer om du trener mye. I tillegg trenger musklene pauser for å reparere mikroskader og bygge seg sterkere. Dette betyr ikke nødvendigvis at du må ligge på sofaen. Aktiv hvile, som rolig gåtur, yoga eller veldig lavintensiv sykkeltrening, kan hjelpe blodsirkulasjonen og fremme restitusjonen.

Utøv gjerne skånsom tøyning eller lett massasjerulle på muskler som har vært hardt belastet. Korte økter med is eller varmt bad kan også hjelpe, men det er individuelle preferanser for hva som gir best effekt. Det viktigste er å følge med på hvordan du føler deg dagen(e) etter en tøff økt. Hvis du opplever unormalt høy hvilepuls, lite energi og lite motivasjon, kan det være et tegn på at du trenger mer restitusjon før neste harde økt.

Kosthold

Når du trener i høy intensitet som ved terskeløkter, bruker kroppen mye karbohydrater som energikilde. Å sikre et tilstrekkelig inntak av karbohydrater før, under og etter trening kan bidra til å optimalisere prestasjonen og fremme restitusjonen. Proteiner er viktige for muskelreparasjon, og inntak av proteiner av høy kvalitet etter en terskeløkt bidrar til å bygge og vedlikeholde muskelmasse.

Væskebalanse er også viktig. Selv moderat væsketap kan redusere ytelsen, særlig ved hard intensitetsbelastning. Sørg derfor for å drikke nok vann eller sportsdrikk rundt treningsøkten, spesielt hvis du svetter mye. For lengre økter kan det være aktuelt å bruke sportsdrikk med elektrolytter og karbohydrater for å holde energinivået oppe.

Supplementer

Enkelte utøvere vurderer å ta kosttilskudd, men det bør skje etter en helhetlig vurdering. De viktigste komponentene i et godt treningsregime er fortsatt variert og balansert kosthold, nok søvn og riktig fordeling av treningsintensitet. Kosttilskudd kan ikke erstatte gode grunnleggende vaner. Dersom du vurderer kosttilskudd, bør du først rådføre deg med fagpersoner, som ernæringsfysiologer eller leger, for å sikre at det er trygt og hensiktsmessig.

Fordelene med terskeltrening på tredemølle for ulike typer utøvere

Terskeltrening kan gavne et bredt spekter av utøvere, fra mosjonister som vil komme i bedre form, til profesjonelle idrettsutøvere som konkurrerer på høyeste nivå. Ved å benytte en tredemølle kan du forsterke disse fordelene gjennom presis intensitetsstyring og muligheten til å trene året rundt, uavhengig av vær og føre.

Mosjonister og nybegynnere

For mosjonister er terskeltrening en effektiv måte å forbedre utholdenheten på, uten at hver eneste økt trenger å være maksimal. Denne treningsformen bidrar til å bygge et solid fundament for videre kondisjonsutvikling, og den kan gjøre hverdagslige aktiviteter lettere. For nybegynnere vil terskeløkter gi en merkbar bedring i utholdenhet, men her er det viktig å være varsom med hyppigheten. Det er fort gjort å gå på en smell hvis man legger inn for mange terskeløkter i et ellers urutinert treningsprogram.

Erfarne løpere og konkurranseutøvere

For dem som allerede har god kondisjon, er terskeltrening et verdifullt verktøy for å finjustere ytelsen. Løpere som konkurrerer i distanser fra 5 km til maraton, vil vanligvis ha god nytte av å øke tiden de kan oppholde seg nær eller på terskelnivå. Dette kan bedre sluttidene i konkurranser. Videre er terskeløkter relativt tidseffektive, siden de kombinerer moderat til høy intensitet med en relativt lav skaderisiko sammenlignet med helt maksimale intervaller.

Syklister, roere og triatleter

Selv om de ikke primært er løpere, vil syklister og roere også dra nytte av prinsippene bak terskeltrening. På en tredemølle kan man fokusere på løpedelen av triatlon, eller man kan bruke terskelprinsippene i sykkeløkter. Mange triatleter inkluderer både løpe- og sykkeløkter på terskel, da melkesyreterskelen er avgjørende i begge disiplinene. Det er en kombinasjon av generell utholdenhet og spesifikk intensitetsstyring som vil gi best resultater.

Vektkontroll og metabolsk helse

For dem som trener av helsemessige årsaker eller for å holde vekten i sjakk, kan terskeltrening på tredemølle være et godt tillegg til lavere intensitetsøkter. Høyere intensitet bidrar til å øke forbrenningen, både under og i en periode etter selve økten, takket være «etterforbrenningseffekten». Samtidig kan terskeltrening forbedre det kardiovaskulære systemet, noe som reduserer risikoen for livsstilssykdommer. Her skal man imidlertid ta hensyn til egne begrensninger og eventuelle helseutfordringer, og gjerne rådføre seg med helsepersonell før man starter med høyintensitetsøkter.

Konklusjon

Terskeltrening på tredemølle er en effektiv og praktisk måte å forbedre utholdenhet og kondisjon på. Ved å trene på eller rundt melkesyreterskelen utvikler du kroppens evne til å håndtere melkesyre, forbedrer oksygenopptaket og øker løpsøkonomien. Enten du er nybegynner som vil bygge et solid grunnlag, eller en erfaren løper som ønsker å presse terskelen sin enda høyere, er terskeltrening et verktøy som bør inngå i treningsprogrammet.

For å lykkes med terskeltrening er det viktig å finne din personlige terskelfart. Dette kan du gjøre enten via laboratorietester, praktiske tester på tredemølle eller ved å bruke tilgjengelig teknologi. Deretter bør du planlegge økter som er strukturert rundt riktig intensitet, varighet og hyppighet. Pass på at du ikke løper for fort, og at du gir kroppen nok hvile og påfyll av næringsstoffer.

Ved å gjennomføre terskeløkter på tredemølle unngår du væravhengighet og får presis kontroll over hastighet og stigning. Samtidig gir dette deg mulighet til å sammenligne resultater fra økt til økt, slik at du kan se konkrete framskritt i prestasjonen. Enten du sikter mot bedre konkurransetider, økt utholdenhet eller bedre metabolsk helse, kan terskeltrening på tredemølle være akkurat den metoden du trenger for å ta neste steg i din treningsutvikling.