Terskeltrening når du skal løpe Birken

Denne artikkelen vil gå i dybden på hva terskeltrening er, hvordan det kan integreres i treningsplanen for Birken, og hvilke fordeler det gir.

Birken, eller Birkebeinerløpet, er en av Norges mest prestisjefylte løpekonkurranser. Å løpe Birken krever ikke bare utholdenhet og styrke, men også en nøye gjennomtenkt treningsplan for å oppnå optimale resultater. En av de mest effektive metodene for å forbedre løpeprestasjonen er terskeltrening.

Hva er terskeltrening?

JULESALG! Spar stort på gaver hos MILRAB – Hundrevis av tilbud venter! KJØP NÅ 🎁✨

Definisjon

Terskeltrening, også kjent som anaerob terskeltrening eller laktatterskeltrening, refererer til treningsøkter som utføres i en intensitet der kroppen produserer melkesyre raskere enn den klarer å kvitte seg med den. Dette nivået er kjent som laktatterskelen. Treningen fokuserer på å øke kroppens evne til å håndtere og kvitte seg med melkesyre, noe som forbedrer utholdenheten og ytelsen over lengre distanser.

Vitenskapen bak

Når vi trener ved eller nær laktatterskelen, forbedrer vi kroppens aerobe kapasitet og evnen til å bruke fett som energikilde. Dette er avgjørende for løpere som skal konkurrere i lengre løp som Birken, hvor utholdenhet er nøkkelen til suksess.

Hvordan identifisere din terskel

Testmetoder

For å kunne trene effektivt på terskelintensitet, må du først identifisere din egen laktatterskel. Dette kan gjøres gjennom flere metoder:

  1. Laboratorietest: En nøyaktig metode som innebærer å måle laktatkonsentrasjonen i blodet under gradvis økende treningsintensitet.
  2. Felttest: En mer praktisk metode som innebærer å løpe en bestemt distanse med maksimal innsats og bruke gjennomsnittspulsen som en indikasjon på terskelpulsen.
  3. Pulssoner: Bruk av pulsklokke for å estimere terskelpulsen basert på prosentandeler av maksimal puls.

Beregning av terskelintensitet

Når terskelpulsen er identifisert, kan treningsøkter planlegges rundt denne intensiteten. Typisk ligger terskeltrening på rundt 80-90% av maksimal puls, men dette kan variere individuelt.

Fordelene med terskeltrening for Birken

Økt utholdenhet

Terskeltrening forbedrer kroppens evne til å opprettholde høy intensitet over lengre tid, noe som er kritisk i en konkurranse som Birken. Denne forbedringen skyldes bedre melkesyrebufferkapasitet og økt aerobe kapasitet.

JULESALG hos MILRAB – Hundrevis av gaver på tilbud! Kjøp før det er for sent! KJØP NÅ 🎁🛒

Bedre løpsøkonomi

Ved å trene nær laktatterskelen, blir løpsøkonomien bedre. Dette betyr at du kan løpe raskere med mindre energiforbruk, noe som er essensielt for å prestere godt i et langt og utfordrende løp.

Redusert risiko for skader

Terskeltrening utføres ofte i en moderat til høy intensitet, men ikke på maksimal intensitet. Dette balanserer belastningen og reduserer risikoen for overbelastningsskader sammenlignet med høyintensitetsintervaller.

Relatert: Hvordan trener for Birkebeinerløpet 2020

Integrasjon av terskeltrening i treningsplanen

Periodisering

For å få maksimalt utbytte av terskeltrening, bør den integreres i en periodisert treningsplan. Periodisering innebærer å dele treningsåret inn i forskjellige faser med spesifikke mål:

  1. Basefase: Fokuser på å bygge generell utholdenhet og styrke.
  2. Oppbyggingsfase: Integrer terskeltrening for å forbedre spesifikk utholdenhet og løpsøkonomi.
  3. Spissfase: Reduser mengden terskeltrening og fokuser på løpsspesifikke økter og restitusjon.

Ukentlig planlegging

En typisk uke i en treningsplan kan inkludere en til to terskeløkter, supplert med langkjøringer, restitusjonsøkter og styrketrening. Eksempel på en ukentlig plan kan være:

  • Mandag: Lett løpetur eller hvile.
  • Tirsdag: Terskelintervaller (4×10 minutter i terskelfart med 2 minutters pause).
  • Onsdag: Langkjøring i moderat tempo.
  • Torsdag: Lett løpetur eller cross-training.
  • Fredag: Terskelintervaller (3×15 minutter i terskelfart med 3 minutters pause).
  • Lørdag: Langkjøring i rolig tempo.
  • Søndag: Hvile eller lett løpetur.

Praktiske eksempler på terskeløkter

  1. Kontinuerlig terskeløkt: 40-60 minutter løping i jevn terskelfart.
  2. Lange intervaller: 3-5×10-20 minutter i terskelfart med korte pauser.
  3. Progressive løp: Start i moderat tempo og øk gradvis til terskelfart de siste 20-30 minuttene.

Ernæring og restitusjon

Ernæring før og etter terskeløkter

For å optimalisere prestasjonen under terskeløkter er det viktig å innta riktig ernæring både før og etter trening. Spis et måltid rikt på karbohydrater og proteiner 2-3 timer før treningen. Etter økten er det viktig å fylle på med karbohydrater og proteiner innen 30 minutter for å starte restitusjonsprosessen.

Restitusjon og søvn

Restitusjon er avgjørende for å dra full nytte av terskeltreningen. Dette inkluderer tilstrekkelig søvn, aktiv restitusjon som lett jogg eller yoga, og regelmessige massasjer for å lindre muskelspenninger.

Relatert: Hvordan løpe Birken

Vanlige feil og hvordan unngå dem

Trene for hardt

En vanlig feil er å trene for hardt på terskeløkter. Dette kan føre til overtrening og skader. Det er viktig å holde intensiteten på et nivå som kan opprettholdes over lengre tid uten å kollapse i tempo.

Få de beste julegavene til knallpriser hos MILRAB! JULESALG i gang – KJØP NÅ >> 🎄🔥

Mangel på variasjon

For mye terskeltrening uten tilstrekkelig variasjon kan føre til stagnasjon. Sørg for å inkludere en blanding av intensiteter i treningsplanen for å stimulere ulike energisystemer og muskelfibre.

Neglisjering av restitusjon

Restitusjon er like viktig som selve treningen. Uten tilstrekkelig restitusjon vil ikke kroppen kunne tilpasse seg treningen, og risikoen for skader øker.

Psykologiske aspekter ved terskeltrening

Mental styrke

Terskeltrening krever ikke bare fysisk styrke, men også mental utholdenhet. Å trene på terskelintensitet over lengre perioder hjelper med å bygge mental styrke, som er avgjørende under konkurranser som Birken.

Visualiseringsteknikker

Bruk av visualisering kan være et kraftig verktøy for å forberede seg mentalt på terskeløkter og selve konkurransen. Visualiser deg selv gjennomføre øktene med suksess og overkomme utfordringer på løpsdagen.

Terskeltrening og teknologi

Bruk av pulsklokker

Moderne pulsklokker kan være et nyttig verktøy for å overvåke intensiteten og sikre at du holder deg innenfor riktig terskelsone. Disse enhetene gir også verdifull data som kan brukes til å analysere og justere treningsplanen.

Ikke gå glipp av JULESALGET! Hundrevis av gaver til knallpris hos MILRAB! SIKRE DEG DINE NÅ >> 🎄💥

Treningsapper

Det finnes mange treningsapper som kan hjelpe med å planlegge og registrere terskeløkter. Disse appene kan gi innsikt i fremgangen din og motivere deg til å holde deg til treningsplanen.

Erfaringer fra eliteutøvere

Løpernes perspektiv

Mange eliteutøvere sverger til terskeltrening som en nøkkelkomponent i treningsprogrammet sitt. Deres erfaringer og suksesshistorier kan være inspirerende og gi innsikt i hvordan man kan optimalisere sin egen trening.

Tilpasninger for amatører

Selv om terskeltrening er en favoritt blant eliteutøvere, kan den også tilpasses amatørløpere. Det viktigste er å finne riktig intensitet og mengde som passer ditt nivå og dine mål.

Konklusjon

Terskeltrening er en effektiv og vitenskapelig bevist metode for å forbedre løpsprestasjonen, spesielt for krevende konkurranser som Birken. Ved å forstå og implementere terskeltrening i din treningsplan, kan du oppnå bedre utholdenhet, løpsøkonomi og redusert risiko for skader. Husk å balansere trening med tilstrekkelig restitusjon og variere intensiteten for å unngå stagnasjon. Med riktig tilnærming og mental styrke kan terskeltrening hjelpe deg med å nå nye høyder i løpekarrieren din.

Referanser

  1. Bassett, D. R., & Howley, E. T. (2000). Limiting factors for maximum oxygen uptake and determinants of endurance performance. Medicine & Science in Sports & Exercise, 32(1), 70-84.
  2. Bentley, D. J., Newell, J., & Bishop, D. (2007). Incremental exercise test design and analysis: Implications for performance diagnostics in endurance athletes. Sports Medicine, 37(7), 575-586.
  3. Brooks, G. A. (1985). Anaerobic threshold: Review of the concept and directions for future research. Medicine & Science in Sports & Exercise, 17(1), 22-34.
  4. Joyner, M. J., & Coyle, E. F. (2008). Endurance exercise performance: The physiology of champions. Journal of Physiology, 586(1), 35-44.
  5. Seiler, S., & Tønnessen, E. (2009). Intervals, thresholds, and long slow distance: The role of intensity and duration in endurance training. Sports Science Exchange, 22(2), 1-8.
  6. Stepto, N. K., Hawley, J. A., Dennis, S. C., & Hopkins, W. G. (1999). Effects of different interval-training programs on cycling time-trial performance. Medicine & Science in Sports & Exercise, 31(5), 736-741.
  7. Tanaka, H., & Swensen, T. (1998). Impact of resistance training on endurance performance. Sports Medicine, 25(3), 191-200.

Om forfatteren

Legg inn kommentar

LUKK