ANNONSØRINNHOLD MILRAB |

Terskeltrening med kortintervaller

Ønsker du å løpe raskere, lenger og med mindre utmattelse? Terskeltrening med kortintervaller er en av de mest effektive og undervurderte metodene for å flytte din laktatterskel og forbedre din utholdenhet markant.

I utholdenhetsidretter som løping, sykling, svømming og langrenn, er laktatterskelen en av de viktigste fysiologiske prediktorene for prestasjon. Evnen til å opprettholde et høyt tempo over lengre tid uten å akkumulere for mye laktat er avgjørende for suksess. Mens mange assosierer terskeltrening med lange, kontinuerlige tempopass, har forskning og praktisk erfaring vist at terskeltrening med kortintervaller er en minst like effektiv, og ofte mer skånsom, metode for å heve denne kritiske terskelen. Denne tilnærmingen innebærer å utføre gjentatte, relativt korte arbeidsintervaller ved eller like over laktatterskelen, etterfulgt av korte, ufullstendige hvileperioder. Dette tillater deg å akkumulere mer tid ved en høy fysiologisk intensitet, uten den samme muskulære belastningen og det mentale ubehaget som lange, kontinuerlige terskelpass. Denne artikkelen vil dykke dypt inn i vitenskapen bak terskeltrening med kortintervaller, utforske de fysiologiske mekanismene involvert, presentere evidensbaserte programleggingsstrategier, og gi praktiske råd for å implementere denne kraftfulle metoden for å optimalisere din utholdenhet. Vi vil dekke alt fra laktatmetabolisme og energiomsetning til spesifikke øvelser, restitusjon og hvordan du kan integrere dette i ditt helhetlige treningsprogram.

ANNONSØRINNHOLD MILRAB |

Forstå laktatterskelen og dens betydning for utholdenhet

For å forstå terskeltrening med kortintervaller, må vi først ha en grundig forståelse av laktatterskelen og dens rolle i utholdenhetsprestasjon.

Laktat og laktatterskelen

Laktat er et stoff som produseres i muskelcellene under glykolyse (nedbrytning av glukose for energi), spesielt når etterspørselen etter energi er høy og oksygentilførselen er begrenset (anaerob metabolisme) (Robergs et al., 2004). Tidligere trodde man at laktat var en direkte årsak til muskeltretthet, men vi vet nå at laktat faktisk kan være en energikilde (spesielt for hjertet og aerobe muskelfibre) og at det er en økning i hydrogenioner (som fører til pH-fall og acidose) som er den primære årsaken til den “brennende” følelsen og muskeltretthet.

Laktatterskelen (ofte referert til som LT1, ventilasjonsterskel 1, eller aerob terskel) er den intensiteten der laktatnivåene i blodet begynner å stige over hvilenivå, men hvor produksjon og fjerning fortsatt er i balanse. Den representerer overgangen fra primært fettforbrenning til økende karbohydratforbrenning.

Anaerob terskel (ofte referert til som LT2, ventilasjonsterskel 2, eller individuell anaerob terskel – IAT) er den intensiteten der laktat begynner å akkumuleres raskere i blodet enn det kan fjernes. Dette punktet markerer den høyeste intensiteten du kan opprettholde over lengre tid (typisk 30-60 minutter) før utmattelse setter inn raskt (Faude et al., 2009). For en trent utøver vil 10 km-konkurransefart ofte ligge svært nær eller litt over denne terskelen.

Hvorfor laktatterskelen er viktig

  • Prediktor for utholdenhet: Laktatterskelen er en av de beste prediktorene for utholdenhetsprestasjon, ofte bedre enn VO2 maks (maksimalt oksygenopptak) alene (Joyner & Coyle, 2008). To utøvere med samme VO2 maks, men med høyere laktatterskel (dvs. de kan opprettholde en høyere prosentandel av sin VO2 maks før laktat akkumuleres), vil prestere bedre.
  • Bestemmer konkurransefart: For distanser som 10 km, halvmaraton og maraton, er evnen til å opprettholde en fart nær terskelen avgjørende for en god tid.

Garmin Fenix 8 AMOLED – den ultimate klokken? Les vår guide først 🤔
Se pris & kjøp (Milrab.no) 👉

Terskeltrening: Hensikt og tradisjonelle metoder

Terskeltrening er designet for å forbedre kroppens evne til å tolerere og fjerne laktat, samt å øke effektiviteten av aerob metabolisme ved høyere intensiteter. Målet er å flytte terskelen til en høyere hastighet.

Fysiologiske tilpasninger fra terskeltrening

  • Økt mitochondrial tetthet: Flere og større mitokondrier i muskelfibrene, noe som forbedrer aerob energiproduksjon.
  • Forbedret kapillarisering: Økt antall små blodårer rundt muskelfibrene, noe som forbedrer oksygentilførselen og avfallsfjerningen.
  • Økt aktivitet av aerobe enzymer: Mer effektive enzymer for aerob metabolisme.
  • Forbedret laktattransport og fjerning: Kroppen blir bedre til å transportere laktat fra arbeidende muskler til steder hvor det kan brukes som energi (f.eks. hjerte, lever, inaktive muskler) (Messonnier et al., 2013).
  • Økt evne til å forbrenne fett ved høyere intensitet: Dette sparer glykogenlagre og øker utholdenheten.

Tradisjonelle terskelpass (kontinuerlig)

  • Beskrivelse: Kontinuerlig løping/sykling ved en intensitet like under eller ved den anaerobe terskelen, i en periode på 20-40 minutter.
  • Eksempler: En 25-minutters kontinuerlig løpetur i terskelfart (f.eks. 4:30 min/km for en 10 km på 45 min).
  • Fordeler: Effektivt for å forbedre terskelen.
  • Ulemper: Kan være mentalt utfordrende og fysisk krevende, med høy muskulær belastning. Dette kan øke risikoen for overtrening eller skader hvis man ikke er forsiktig.

ANNONSØRINNHOLD MILRAB |

Terskeltrening med kortintervaller: En kraftfull tilnærming

Terskeltrening med kortintervaller (også kjent som “cruise intervals” eller “broken tempo runs”) er en metode som tillater deg å akkumulere mer tid ved eller nær terskelintensitet, med mindre total muskulær tretthet og mentalt ubehag.

Konseptet bak kortintervaller på terskel

I stedet for å løpe en lang, kontinuerlig strekning ved terskel, bryter du opp passet i kortere intervaller (f.eks. 400m, 600m, 800m) ved samme intensitet, med svært korte, ufullstendige hvileperioder.

Få en aktiv hverdag med Garmin Vivoactive!

Se vår anmeldelse her >>

Klar? Handle hos Milrab! 🛒

  • Arbeidsintervall: Løpes ved terskelfart (eller litt over).
  • Hvileintervall: Kort (30-90 sekunder), og ufullstendig restitusjon (f.eks. rolig jogg). Målet er å la pulsen synke litt og få unna noe laktat, men ikke restituere helt. Du skal fortsatt føle deg “tung” når du starter neste intervall.

Fysiologiske fordeler av kortintervaller på terskel

  • Akkumulering av tid ved terskel: Du kan tilbringe en større totaltid ved terskelintensitet enn med en kontinuerlig økt. For eksempel, i stedet for 20 minutter kontinuerlig, kan du gjøre 30 minutter (f.eks. 5 x 6 minutter) fordelt på intervaller. Dette maksimerer de fysiologiske tilpasningene.
  • Bedre laktatfjerning under hvile: De korte hvileperiodene tillater aktiv laktatfjerning, noe som trener kroppen til å bli mer effektiv på dette.
  • Redusert muskulær tretthet: Ved å bryte opp passet, reduseres den kumulative muskulære belastningen sammenlignet med en lang kontinuerlig økt. Dette betyr at du kan prestere bedre i hvert enkelt intervall og redusere risikoen for skader (Seiler & Tønnessen, 2009).
  • Mentalt mer overkommelig: Det er ofte mentalt lettere å takle kortere, gjentatte anstrengelser enn en lang, sammenhengende kamp mot laktat.
  • Forbedret løpeøkonomi under tretthet: Ved å opprettholde terskelfart selv når du er litt sliten, trener du kroppen til å opprettholde god løpeøkonomi under tretthet, noe som er avgjørende i konkurranser.

Praktisk anvendelse: Terskeltrening med kortintervaller i praksis

For å implementere terskeltrening med kortintervaller effektivt, må du vite hvordan du strukturerer øktene.

Bestem din terskelfart

Din terskelfart er det tempoet du kan opprettholde i en time i en konkurranse (f.eks. 10 km-konkurransefart for de fleste, eller litt saktere for en halvmaraton).

ANNONSØRINNHOLD MILRAB |

  • Konkurransefart: Hvis du har løpt en nylig 10 km-konkurranse, er din gjennomsnittsfart et godt utgangspunkt.
  • Pulssone: Typisk 85-90% av maksimal hjertefrekvens, eller der du opplever et “komfortabelt hardt” tempo (du kan si korte setninger, men ikke føre en full samtale).
  • Opplevd anstrengelse (RPE): Føles som 7-8 på en skala fra 1-10.
  • Laktatmåling: Hvis du har tilgang, kan en laktattest i laboratorium gi den mest presise terskelfarten.

Eksempler på terskelintervaller med kortintervaller (for løpere)

Alle terskeløkter bør starte med 15-20 minutter rolig oppvarming og avsluttes med 10-15 minutter rolig nedkjøling.

ANNONSØRINNHOLD MILRAB |

Nysgjerrig på Garmin Forerunner? 🤔

Vår test gir deg svarene! 

Klar for kjøp? Se Milrab-pris her!

Eksempel 1: Korte intervaller (400m – 600m)

  • Arbeidsintervall: 400m – 600m
  • Intensitet: Nær terskelfart (f.eks. 4:30 min/km for en 10 km på 45 min, altså 1:48 per 400m, 2:42 per 600m).
  • Hvile: 60-90 sekunder rolig jogg eller gange. Målet er ufullstendig restitusjon.
  • Repetisjoner: 8-12 x 400m ELLER 6-8 x 600m.
  • Total terskeltid (arbeid): Ca. 30-45 minutter.
  • Fordel: Gir mange repetisjoner med terskelfart, bra for å lære å “holde” tempoet under tretthet og forbedre laktatbufferen.

Eksempel 2: Mellomlange intervaller (800m – 1200m)

  • Arbeidsintervall: 800m – 1200m
  • Intensitet: Terskel/konkurransefart for 10 km.
  • Hvile: 90-120 sekunder rolig jogg.
  • Repetisjoner: 5-7 x 800m ELLER 4-6 x 1000m ELLER 3-4 x 1200m.
  • Total terskeltid (arbeid): Ca. 30-45 minutter.
  • Fordel: Ligner mer på den sammenhengende naturen av et 10 km-løp, bygger muskulær utholdenhet ved terskelfart.

Eksempel 3: “Broken Tempo” (Brutte terskelpass)

  • Arbeidsintervall: Lengre intervaller brutt opp med svært kort hvile.
  • Intensitet: Terskel/konkurransefart for 10 km.
  • Hvile: Svært kort (15-30 sekunder) stående eller rolig gange.
  • Eksempler:
    • 2 x (10 minutter terskelfart, 1 minutt hvile, 10 minutter terskelfart) med 5 minutter jogg mellom settene.
    • 3 x (5 minutter terskelfart, 30 sekunder hvile, 5 minutter terskelfart) med 3 minutter jogg mellom settene.
  • Fordel: Maksimerer tiden ved terskel med minimal avbrudd, mentalt lettere enn et kontinuerlig pass.

Relatert: Terskeltrening for å øke din aerobe kapasitet

Integrering av terskeltrening med kortintervaller i ditt treningsprogram

Terskeltrening med kortintervaller bør være en del av et helhetlig, periodisert treningsprogram.

Frekvens

ANNONSØRINNHOLD MILRAB |

Klar for tøffe tak med Garmin Instinct Solar? 💪 Vår test viser hva den tåler! Klar for ekte eventyr? Sjekk Milrab-prisen her!

  • 1 gang per uke: For de fleste mosjonister og mellomliggende løpere er 1 terskeløkt per uke tilstrekkelig. Dette sikrer at du får den nødvendige stimulansen uten å overbelaste kroppen.
  • 2 ganger per uke (for avanserte): Noen avanserte utøvere kan inkludere to terskeløkter per uke, men da med varierende format og kortere varighet for å unngå overtrening. Ofte vil en være en tradisjonell terskeløkt og en annen en terskelintervalløkt.

Plassering i treningsuken (eksempel)

ANNONSØRINNHOLD MILRAB |

  • Mandag: Rolig langtur (Sone 2).
  • Tirsdag: Styrketrening (helkropp eller underkropp).
  • Onsdag: Terskelintervalløkt (Ukens første harde økt).
  • Torsdag: Rolig restitusjonstur (Sone 1-2).
  • Fredag: Styrketrening (overkropp/kjerne) eller hvile.
  • Lørdag: Langtur (Sone 2) med innlagte terskelintervaller i de siste 30-45 minutter (f.eks. 3 x 10 minutter terskel i langtur). Dette er en spesifikk variant for avanserte.
  • Søndag: Hviledag.

Periodisering

Terskeltrening er spesielt viktig i den spesifikke treningsfasen (8-12 uker før en konkurranse) når du bygger opp til konkurransefart.

  • Grunnleggende fase: Fokuser på aerob base (mye lavintensiv trening) og styrketrening. Lett terskeltrening kan introduseres gradvis.
  • Spesifikk fase: Øk volumet og intensiteten av terskeltrening. Inkluder både kontinuerlige terskelpass og terskelintervaller.
  • Konkurransefase (Tapering): Reduser totalt volum, men oppretthold intensiteten i terskeløktene for å holde nervesystemet “skarpt” og maksimere formtoppen (Bompa & Haff, 2009).

Supplerende trening og livsstilsfaktorer

Terskeltrening med kortintervaller er svært effektivt, men det må suppleres med andre treningsformer og livsstilsfaktorer for optimal fremgang og skadeforebygging.

1. Rolige langturer (aerob base)

  • Disse utgjør majoriteten av treningsvolumet (80% av totalt antall kilometer) og er avgjørende for å bygge en solid aerob base, forbedre fettforbrenning, og fremme restitusjon. Uten denne basen vil de harde terskeløktene være ineffektive eller føre til overtrening (Seiler, 2010).

ANNONSØRINNHOLD MILRAB |

2. Styrketrening for løpere

  • Formål: Forbedre løpeøkonomi, øke kraftproduksjon, og forebygge skader (Rixe et al., 2013).
  • Fokus: Ben (quadriceps, hamstrings, glutes, legger), kjerne (mage, rygg, hofter), og overkropp for effektiv armpendel.
  • Øvelser: Knebøy, markløft, utfall, glute bridges, planke. Inkluder gjerne plyometriske øvelser som hopp og spenst for å forbedre elastisitet og eksplosivitet (Paavolainen et al., 1999).
  • Frekvens: 2 ganger per uke i oppbyggingsfasen, 1 gang i uken i spesifikk fase og taper.

3. Mobilitet og fleksibilitet

  • Viktig for å opprettholde et godt bevegelsesutslag og redusere muskelstivhet.
  • Anvendelse: Dynamisk tøying før løpeturer og statisk tøying etterpå. Yoga eller pilates kan også være gunstig.

4. Ernæring for ytelse og restitusjon

  • Tilstrekkelig energiinntak: Spesielt viktig når du øker treningsvolumet og intensiteten.
  • Makronæringsstoffer:
    • Karbohydrater: Primær energikilde for høyintensiv terskeltrening. Sørg for å fylle glykogenlagrene (Burke et al., 2011).
    • Protein: Viktig for muskelreparasjon og vekst (Morton et al., 2018).
    • Fett: Essensielt for hormonell balanse og generell helse.
  • Hydrering: Drikk rikelig med vann gjennom dagen, spesielt før, under og etter øktene.

5. Søvn og restitusjon

ANNONSØRINNHOLD MILRAB |

  • Optimal søvn (7-9 timer for de fleste voksne) er avgjørende for at kroppen skal tilpasse seg treningen, reparere muskler, og fylle på energilagrene (Nedelec et al., 2015).
  • Respekter hviledagene. Aktiv restitusjon (lett gange, svømming) kan bidra til restitusjon på hviledager.

Relatert: Terskeltrening med langintervaller

Vanlige feil og hvordan unngå dem

ANNONSØRINNHOLD MILRAB |

For å få maksimalt utbytte av terskeltrening med kortintervaller, er det viktig å unngå vanlige feil.

1. Løpe terskelintervallene for fort

  • Feil: Dette er den vanligste feilen. Hvis du løper intervallene for fort, vil laktat akkumuleres for raskt, og økten blir en VO2 maks-økt i stedet for en terskeløkt. Dette hemmer de fysiologiske tilpasningene spesifikke for terskelen, og øker risikoen for overtrening/skader.
  • Løsning: Hold deg strengt til terskelfarten. Bruk pulsklokke, eller enda bedre, en følelse av “komfortabelt hardt” som du vet du kan opprettholde i lengre tid. Hvis du ikke klarer å si korte setninger, er du for rask.

2. For lite hvile mellom intervallene

  • Feil: Hvis hvileperiodene er for lange, blir økten mer som en VO2 maks-økt. Hvis de er for korte, kan du ikke opprettholde terskelfarten.
  • Løsning: Sikt på ufullstendig restitusjon (30-90 sekunder rolig jogg/gange). Du skal føle deg litt tung når du starter neste intervall.

3. Ikke nok oppvarming og nedkjøling

  • Feil: Terskeløkter er krevende. Å starte uten grundig oppvarming øker skaderisikoen og reduserer prestasjonen. Å hoppe over nedkjølingen kan forsinke restitusjonen.
  • Løsning: Alltid 15-20 minutter rolig jogg og dynamisk tøying før, og 10-15 minutter rolig nedkjøling etter.

4. For mye hard trening generelt

  • Feil: Å inkludere for mange harde terskel- eller intervalløkter i uken fører til overtrening og utbrenthet.
  • Løsning: Følg 80/20-prinsippet. Majoriteten av treningen din skal være lett. Begrens de harde øktene til 2 ganger per uke for de fleste.

5. Ikke lytte til kroppen

  • Feil: Å presse seg gjennom smerte eller utmattelse øker skaderisikoen.
  • Løsning: Hvis du føler deg utslitt, har smerter, eller din hvilepuls er forhøyet, ta en hviledag eller gjør en lettere økt.

6. Fokusere kun på intervaller, og neglisjere langturene

ANNONSØRINNHOLD MILRAB |

  • Feil: Tror at terskelintervaller alene er nok for utholdenhet.
  • Løsning: Langturene bygger den aerobe basen som er fundamentet for alt annet. De er like viktige, om ikke viktigere, for utholdenhet.

Konklusjon

Terskeltrening med kortintervaller er en vitenskapelig bevist og svært effektiv metode for å heve din laktatterskel og forbedre din utholdenhet i løping og andre utholdenhetsidretter. Ved å tillate akkumulering av mer tid ved en høy fysiologisk intensitet, med redusert muskulær tretthet og mentalt ubehag sammenlignet med kontinuerlige terskelpass, tilbyr kortintervaller en smart og bærekraftig vei til raskere og lengre løp. Ved å integrere disse øktene systematisk i et periodisert treningsprogram, prioritere en solid aerob base, supplere med styrketrening og fokusere på optimal ernæring og restitusjon, vil du optimalisere kroppens evne til å tolerere og fjerne laktat. Dette vil ikke bare forbedre dine konkurransetider, men også bygge en mer robust og skadefri løpekarriere på lang sikt.

Referanser

  1. Bompa, T. O., & Haff, G. G. (2009). Periodization: Theory and methodology of training (5th ed.). Human Kinetics.
  2. Brooks, G. A., Fahey, T. D., & White, T. P. (2004). Exercise Physiology: Human Bioenergetics and Its Applications (4th ed.). McGraw-Hill.
  3. Burke, L. M., Hawley, J. A., Wong, S. H., & Jeukendrup, A. E. (2011). Carbohydrates for training and competition: clinical applications. Journal of Sports Sciences, 29(Suppl 1), S17-S27.
  4. Faude, O., Kindermann, W., & Meyer, T. (2009). Lactate threshold concepts: how valid are they? Sports Medicine, 39(6), 469-490.
  5. Joyner, M. J., & Coyle, E. F. (2008). Endurance exercise performance: the physiology of champions. The Journal of Physiology, 586(1), 35-44.
  6. Messonnier, L., Freund, H., & Garet, M. (2013). Lactate transport and utilization in endurance exercise: A review. Sports Medicine, 43(1), 1-13.
  7. Morton, R. W., Murphy, K. T., McKellar, S. R., Schoenfeld, B. J., Henselmans, S. R., Helms, E., … & Phillips, S. M. (2018). A systematic review, meta-analysis and meta-regression of the effect of protein supplementation on resistance training-induced gains in muscle mass and strength in healthy adults. British Journal of Sports Medicine, 52(6), 376-384.
  8. Nedelec, M., Halson, S., Abaidia, A. E., Ahmaidi, S., & Dupont, G. (2015). Stress, sleep and recovery in elite athletes: a review of the current evidence. Sports Medicine, 45(9), 1259-1273.
  9. Paavolainen, L., Häkkinen, K., Hämäläinen, I., Nummela, A., & Rusko, H. (1999). Effects of explosive-strength training on endurance performance. Medicine & Science in Sports & Exercise, 31(10), 1532-1539.
  10. Rixe, J. A., Gallo, R. A., & Silvis, M. L. (2013). The effect of a core stabilization program on the incidence of lower extremity injuries in high school athletes. Sports Health, 5(6), 506-510.
  11. Robergs, R. A., Ghiasvand, F., & Parker, D. (2004). Biochemistry of exercise-induced metabolic acidosis. American Journal of Physiology-Regulatory, Integrative and Comparative Physiology, 287(3), R502-R516.
  12. Saunders, P. U., Pyne, D. B., Telford, R. D., & Hawley, J. A. (2004). Factors affecting running economy in trained distance runners. Sports Medicine, 34(7), 465-485.
  13. Seiler, S. (2010). What is best practice for training intensity and duration distribution in endurance athletes? International Journal of Sports Physiology and Performance, 5(3), 276-291.
  14. Seiler, S., & Tønnessen, E. (2009). Intervals, thresholds, and long slow distance: the role of intensity and duration in endurance training. Sport Science, 13(2), 32-51.

Om forfatteren

Terje Lien

Løping og trening for alle

Legg inn kommentar

Close the CTA