Terskelfart for 10 km

Denne artikkelen vil se på konseptet terskelfart, forklare hvorfor det er viktig, og gi praktiske råd for hvordan du kan implementere terskeltrening i ditt treningsprogram for å forbedre din 10 km tid.

Løping er en av de mest populære treningsformene på verdensbasis, og en av de mest utfordrende og givende distansene er 10 km. For løpere som ønsker å forbedre sin ytelse og nå sine mål, er terskeltrening en essensiell komponent. Terskelfart, også kjent som laktatterskel eller anaerob terskel, refererer til den høyeste intensiteten en løper kan opprettholde i en lengre periode uten å akkumulere melkesyre raskere enn kroppen kan fjerne den.

Hva er terskelfart?

Terskelfart er den hastigheten der kroppen begynner å akkumulere melkesyre i blodet raskere enn den kan fjernes, noe som fører til tretthet. Dette punktet er individuelt og kan variere basert på treningsnivå, fysiologi og andre faktorer. Terskelfart er viktig fordi det representerer den høyeste intensiteten en løper kan opprettholde over en lengre periode uten å bli tvunget til å redusere tempoet på grunn av oppbygging av melkesyre. Trening på eller rundt denne intensiteten kan bidra til å øke terskelen, forbedre utholdenhet og løpeøkonomi.

Hvorfor er terskelfart viktig for 10 km?

10 km er en distanse som kombinerer både fart og utholdenhet, og krever derfor en godt utviklet terskelfart for optimal ytelse. Løpere som trener på eller nær terskelfarten vil kunne opprettholde et raskere tempo over lengre tid, noe som er avgjørende for å forbedre sin 10 km tid. Ved å øke terskelen kan løpere utsette utmattelsen og opprettholde en høy intensitet gjennom hele løpet.

Relatert: VDOT – ditt magiske nummer

Hvordan bestemme din terskelfart?

Det finnes flere metoder for å bestemme terskelfarten din, inkludert laboratorietester, feltprøver og subjektive vurderinger. Her er noen av de mest populære metodene:

1. Laboratorietester

Laboratorietester er den mest nøyaktige metoden for å bestemme terskelfart. Disse testene innebærer måling av blodlaktatnivåer mens du løper på en tredemølle eller sykler på en ergometersykkel med gradvis økende intensitet. Disse testene kan gi en presis måling av når melkesyrenivåene begynner å stige kraftig, noe som indikerer terskelfarten.

2. Feltprøver

Feltprøver er en praktisk metode for å bestemme terskelfarten utenfor laboratoriet. En vanlig feltprøve er en 30-minutters tempoøkt der løperen prøver å opprettholde en jevn og høy intensitet gjennom hele perioden. Gjennomsnittshastigheten eller pulsen i løpet av de siste 20 minuttene av testen kan brukes som en indikator på terskelfarten.

3. Subjektive vurderinger

Erfarne løpere kan bruke subjektive vurderinger for å bestemme sin terskelfart. Dette innebærer å løpe i et tempo som føles «komfortabelt hardt» – et tempo som kan opprettholdes i en time uten å føle seg utmattet. Denne metoden er mindre nøyaktig, men kan være nyttig for løpere som ikke har tilgang til laboratorietester eller ønsker en enkel tilnærming.

Hvordan trene på terskelfart?

Å trene på terskelfart innebærer å utføre økter som målrettet forbedrer kroppens evne til å håndtere og fjerne melkesyre. Her er noen effektive treningsøkter for å forbedre din terskelfart:

1. Terskelintervaller

Terskelintervaller innebærer å løpe intervaller på eller litt over terskelfarten med korte pauser i mellom. For eksempel kan du løpe 4 x 10 minutter på terskelfart med 2 minutters hvile mellom hvert intervall. Disse øktene hjelper med å forbedre både terskelfarten og utholdenheten.

2. Langtempoøkter

Langtempoøkter innebærer å løpe i et jevnt tempo i en lengre periode, vanligvis mellom 20 og 40 minutter. Disse øktene bør løpes på eller litt under terskelfarten. Formålet med disse øktene er å forbedre kroppens evne til å opprettholde en høy intensitet over en lengre periode.

3. Progressiv tempoøkt

En progressiv tempoøkt starter i et roligere tempo og øker gradvis til terskelfarten eller litt over. For eksempel kan du løpe 20 minutter i et komfortabelt tempo, deretter 15 minutter litt raskere, og avslutte med 10 minutter på terskelfart. Denne økten hjelper med å simulere løpsforhold og forbedre både fart og utholdenhet.

Relatert: VDOT kalkulator

Hva er din terskelfart?

Terskeltrening er trening der du løper med intensitet tilsvarende 88-92% av makspuls. Det er den maksimale intensiteten hvor produksjonen av melkesyre er lik det kroppen greier å fjerne av melkesyre. Det er intensiteten du bør være i stand til å opprettholde i omtrent en time når du konkurrerer. For svært raske løpere er det halvmaratontempo, og for langsommere løpere – tilsvarende tempo for 10-15 km. Terskeltrening kan du gjennomføre med 5-6 km løp i jevnt tempo (ca. 20 minutter) eller gjentatte løp på 5-15 minutter med 1-3 minutters hvile. Dette kan være effektiv trening for å øke aerob kapasitet og evnen til å løpe raskere over et lenger tidsrom. Målet med terskeltrening kan være å trene kroppen opp i å raskere omsette melkesyre. Å løpe med høyere intensitet vil ikke nødvendigvis gjøre deg bedre, men heller forlenge restitusjonstiden i etterkant av treningsøkta.

Bruke løpekalkulator for finne din terskelfart

Bruk en VDOT løpekalkulator for enkelt å finne din terskelfart for 10 km. Velg fanen ‘VDOT kalkulator’ i RunCulator nedenfor og legg inn 10 km og tiden du bruker på å løpe distansen. Under fanen ‘Hastighet på trening’ finner du eksempel på terskelfart for under ‘Terskeltrening’. Løper du 10 km på 42 minutter vil terskelfarten din være: 1:43 (400 meter), 3:28 (800 meter) og 4:20 (1000 meter). Test ut for å finne din terskelfart. Du har nådd din terskelfart når du trener med 88-92 prosent av makspuls.

RunCulator

Fordeler med terskeltrening

Terskeltrening gir en rekke fordeler for løpere, spesielt de som trener for 10 km løp. Her er noen av de viktigste fordelene:

1. Økt utholdenhet

Terskeltrening forbedrer kroppens evne til å fjerne melkesyre, noe som fører til økt utholdenhet. Dette gjør det mulig for løpere å opprettholde høyere intensiteter over lengre perioder uten å bli utmattet.

2. Bedre løpeøkonomi

Løpeøkonomi refererer til hvor effektivt kroppen bruker energi mens du løper. Terskeltrening forbedrer løpeøkonomien ved å trene musklene til å arbeide mer effektivt ved høyere intensiteter.

3. Forbedret VO2 maks

Selv om terskeltrening primært fokuserer på terskelfarten, kan det også bidra til å forbedre VO2 maks – kroppens maksimale oksygenopptak. Dette skyldes at terskeltrening øker hjertets evne til å pumpe blod og forbedrer oksygentransporten til musklene.

Praktiske tips for terskeltrening

For å få mest mulig ut av terskeltreningen er det viktig å følge noen praktiske tips:

1. Variasjon

Inkluder forskjellige typer terskeløkter i treningsprogrammet ditt for å unngå monotoni og for å utfordre kroppen på ulike måter. Dette kan inkludere terskelintervaller, langtempoøkter og progressive tempoøkter.

2. Restitusjon

Terskeltrening er krevende, så det er viktig å sørge for tilstrekkelig hvile og restitusjon mellom øktene. Dette inkluderer både aktive hviledager og god søvnkvalitet.

3. Ernæring

Riktig ernæring spiller en viktig rolle i terskeltrening. Sørg for å få i deg nok karbohydrater før øktene for å ha tilstrekkelig energi, og protein etter øktene for muskelreparasjon og gjenoppbygging.

4. Konsistens

Konsistens er nøkkelen til å oppnå resultater i terskeltrening. Sørg for å inkludere terskeløkter regelmessig i treningsplanen din og hold deg til programmet.

Vanlige feil å unngå

Selv om terskeltrening er effektivt, er det noen vanlige feil som løpere bør unngå:

1. For høy intensitet

En vanlig feil er å trene på en intensitet som er for høy. Dette kan føre til overtrening og skader. Det er viktig å holde seg på eller rundt terskelfarten for å få maksimalt utbytte av treningen.

2. Utilstrekkelig hvile

Manglende restitusjon mellom terskeløkter kan føre til utmattelse og redusert ytelse. Sørg for å planlegge nok hvile og restitusjon i treningsprogrammet ditt.

3. Manglende variasjon

Å utføre de samme terskeløktene om og om igjen kan føre til stagnasjon. Inkluder variasjon i treningsprogrammet ditt for å fortsette å utfordre kroppen og forbedre terskelfarten.

Terskeltrening og konkurranseforberedelse

Når du nærmer deg en konkurranse, spesielt en 10 km, er det viktig å finjustere terskeltreningen for å maksimere ytelsen på løpsdagen. Her er noen tips for å integrere terskeltrening i konkurranseforberedelsen:

1. Spesifikk tilpasning

Tilpass terskeløktene til konkurransens krav. For en 10 km kan dette bety å inkludere terskelintervaller som simulerer løpsforholdene, for eksempel løping på liknende terreng og værforhold.

2. Nedtrapping

I ukene før konkurransen er det viktig å redusere treningsvolumet for å tillate kroppen å hvile og gjenopprette seg. Dette betyr å redusere antall og intensiteten på terskeløktene mens du opprettholder noe intensitet for å holde kroppen i gang.

3. Mental forberedelse

Terskeltrening kan også hjelpe med mental forberedelse. Å vite at du har trent på terskelfarten gir selvtillit på løpsdagen, da du vet hva kroppen din er i stand til å prestere på dette intensitetsnivået.

Konklusjon

Terskelfart er en nøkkelfaktor for løpere som ønsker å forbedre sin 10 km tid. Ved å forstå hva terskelfart er, hvordan den kan bestemmes, og hvordan man effektivt kan trene på denne intensiteten, kan løpere oppnå betydelige forbedringer i ytelsen. Ved å implementere terskeltrening på en variert og konsistent måte, samtidig som man unngår vanlige feil, kan man maksimere fordelene av denne treningsformen. Forberedelse til konkurranse med riktig terskeltrening vil ikke bare forbedre fysisk ytelse, men også øke mental styrke og selvtillit, noe som til sammen vil resultere i bedre løpsresultater.

Referanser

  1. Daniels, J. (2013). Daniels’ Running Formula. Human Kinetics.
  2. McMillan, G. (2017). You (Only Faster). McMillan Running.
  3. Seiler, S. (2010). What is Best Practice for Training Intensity and Duration Distribution in Endurance Athletes? International Journal of Sports Physiology and Performance, 5(3), 276-291.
  4. Sjödin, B., & Jacobs, I. (1981). Onset of blood lactate accumulation and marathon running performance. International Journal of Sports Medicine, 2(1), 23-26.

Om forfatteren

Legg inn kommentar