Tempotrening som gjør deg raskere

Gjennom å forstå tempotreningens mekanismer og hvordan du kan integrere denne typen trening i ditt eget treningsopplegg, kan du oppnå betydelig forbedret ytelse og få raskere resultater.

Tempotrening er en essensiell del av enhver treningsplan for å forbedre hastigheten, enten du er en løper, syklist, eller driver med annen type utholdenhetsidrett. Dette er en metode som krever disiplin og kontinuitet, men resultatene kan være bemerkelsesverdige.

Hva er tempotrening?

Tempotrening, også kjent som terskeltrening, er en form for trening hvor man trener på eller i nærheten av melkesyreterskelen. Dette er punktet hvor kroppen din begynner å produsere melkesyre raskere enn den kan kvitte seg med den, noe som resulterer i økt tretthet. Denne treningsmetoden fokuserer på å forbedre kroppens evne til å håndtere og redusere melkesyrenivåene, slik at du kan opprettholde en høyere intensitet over lengre tid.

Spar stort på hundrevis av tilbud hos MILRAB – HANDLE NÅ

Melkesyreterskel og hvorfor den er viktig

Melkesyreterskelen representerer et kritisk punkt for idrettsutøvere. Jo høyere melkesyreterskel du har, desto mer effektivt kan du utføre trening med høy intensitet uten å oppleve for rask utmattelse. Tempotrening bidrar til å heve denne terskelen, slik at du kan oppnå bedre ytelse i konkurranser eller treninger som krever utholdenhet.

Tempotreningens mål

Tempotreningens mål er å forbedre kroppens aerobiske kapasitet, øke melkesyreterskelen, og forberede muskulaturen til å opprettholde en jevn, rask fart over lengre perioder. Dette bidrar ikke bare til å øke hastigheten, men også til å bygge mental styrke som hjelper deg å takle utfordrende treningsøkter.

Hvordan utføre tempotrening

En typisk tempotrening innebærer å trene med en intensitet som ligger på omtrent 80-90 % av din maksimale kapasitet i en vedvarende periode, vanligvis fra 20 til 40 minutter. Denne intensiteten er høy nok til å føles utfordrende, men ikke så høy at du må stoppe opp på grunn av utmattelse.

Oppvarming og nedtrapping

For å redusere risikoen for skader og sikre at kroppen er klar for belastningen som kommer, er det viktig å varme opp grundig før tempotrening. En god oppvarming på minst 10-15 minutter, bestående av lett jogging eller dynamiske øvelser, vil øke blodgjennomstrømningen til musklene og forberede kroppen på økt intensitet.

Nedtrapping etter økten er like viktig for å fremme restitusjon. En rolig nedtrapping, for eksempel lett jogging eller gåing i 10-15 minutter, hjelper med å redusere melkesyrenivåene og forberede kroppen til neste treningsøkt.

Praktiske økter for tempotrening

  1. 20-minutters tempoøkt: Etter oppvarming, løp i et kontinuerlig tempo i 20 minutter på omtrent 80-85 % av maksimal innsats. Fokuser på å holde jevn fart.
  2. 4×10-minutters intervaller: Løp i 10 minutter i tempofart, med 2-3 minutters rolig jogg som pause mellom hvert intervall. Dette er en effektiv måte å jobbe med terskelkapasiteten på.
  3. Terskelbakkeøkt: Løp i et moderat til hardt tempo opp en lang bakke, slik at det tar ca. 4-6 minutter. Jogg lett ned igjen som restitusjon.

Relatert: Trening som gjør deg raskere

Fordelene med tempotrening

Tempotrening har mange fordeler for de som ønsker å forbedre hastigheten og utholdenheten sin. Noen av de viktigste fordelene inkluderer økt aerob kapasitet, økt fettforbrenning, bedre laktattoleranse, og mental styrke.

Økt aerob kapasitet

Ved å trene nær eller ved melkesyreterskelen, forbedrer du kroppens evne til å bruke oksygen mer effektivt. Dette er viktig fordi aerob kapasitet er avgjørende for å kunne holde et høyt tempo over lengre tid.

VINTEREN SKAL UT hos MILRAB – Hundrevis av tilbud! GJØR ET KUPP NÅ 🛒

Økt fettforbrenning

Tempotrening hjelper også med å øke kroppens evne til å forbrenne fett som energikilde. Når du trener på en moderat høy intensitet, lærer kroppen å bli mer effektiv i å bruke fett som drivstoff, noe som kan være spesielt fordelaktig for utholdenhetsutøvere.

Bedre laktattoleranse

Gjennom regelmessig tempotrening lærer kroppen å håndtere melkesyren mer effektivt, noe som resulterer i bedre ytelse og evnen til å opprettholde høy intensitet over lengre tid. Dette øker tålmodigheten og styrker kroppen til å motstå tretthet i konkurranser.

Mental styrke

Tempotrening krever at du presser deg selv til å opprettholde høy intensitet, selv når kroppen begynner å føle seg sliten. Dette bygger mental styrke og selvtillit, noe som er viktig for å kunne yte godt under konkurranser eller harde treningsøkter.

Hvordan integrere tempotrening i ditt treningsopplegg

For å få mest mulig ut av tempotreningen, er det viktig å balansere denne typen økter med andre treningsformer som rolig langkjøring og intervalltrening. En god tommelfingerregel er å inkludere en tempotreningsøkt per uke, avhengig av ditt totale treningsvolum og ditt nivå som utøver.

Samspill med andre treningsøkter

En treningsuke kan for eksempel bestå av:

  • Mandag: Restitusjonsøkt med lett jogg eller alternativ trening
  • Tirsdag: Intervalltrening for å bygge fart og anaerob kapasitet
  • Onsdag: Rolig langkjøring for å forbedre aerob utholdenhet
  • Torsdag: Tempotrening for å forbedre melkesyreterskelen
  • Fredag: Lett økt eller hvile
  • Lørdag: Langtur med lav intensitet
  • Søndag: Hvile eller veldig lett aktivitet

Ved å balansere tempotrening med andre typer økter, kan du redusere risikoen for overtrening og skader, samtidig som du opprettholder en jevn fremgang.

Lytte til kroppen

Tempotrening kan være krevende, og det er viktig å lytte til kroppen. Hvis du føler deg spesielt sliten eller merker tidlige tegn på skade, kan det være lurt å justere intensiteten eller ta en ekstra hviledag.

Relatert: Hvordan bli en raskere løper

Vanlige feil under tempotrening

Til tross for alle fordelene med tempotrening, finnes det noen vanlige feil som kan redusere effekten eller til og med øke risikoen for skader. Her er noen av de vanligste feilene og hvordan du kan unngå dem.

Trening med for høy intensitet

En vanlig feil er å trene for hardt under tempotreningsøktene. Tempotrening skal være utfordrende, men det skal ikke være like intenst som en sprintøkt. Hvis du presser deg selv for hardt, kan du risikere å ikke kunne fullføre økten, eller du kan bli utmattet i flere dager etterpå. Dette kan påvirke din generelle treningskvalitet og øke risikoen for overtrening.

For lite oppvarming og nedtrapping

Som nevnt tidligere, er oppvarming og nedtrapping avgjørende for å redusere risikoen for skader og for å forbedre ytelsen. Mange hopper over disse delene av treningen for å spare tid, men dette kan føre til stivhet, sårhet, og økt skadefare.

For hyppig tempotrening

En annen feil er å gjennomføre tempotrening for ofte. Siden denne typen trening legger stor belastning på kroppen, trenger den tid til å restituere. Overtrening kan føre til utmattelse, redusert ytelse, og økt risiko for skade. Det er derfor viktig å balansere tempotrening med tilstrekkelig restitusjon og variasjon i treningen.

Vitenskapelige perspektiver på tempotrening

Det finnes mye forskning som understøtter effekten av tempotrening for å forbedre utholdenhet og hastighet. Flere studier har vist at å trene nær melkesyreterskelen kan øke ytelsen betraktelig hos utholdenhetsutøvere (Jones & Carter, 2000). Videre forskning viser at denne typen trening bidrar til å forbedre kroppens evne til å bruke fett som energikilde og til å øke utholdenheten gjennom bedre laktattoleranse (Billat, 2001).

En studie utført av Seiler og Kjerland (2006) fant at en balansert treningsplan med innslag av tempotrening gir bedre resultater enn en plan som kun fokuserer på enten høy- eller lavintensitetstrening. Dette skyldes at tempotrening kombinerer elementer av både aerob og anaerob trening, som bidrar til en mer helhetlig forbedring av utholdenhet og hastighet.

Få de beste tilbudene til knallpriser hos MILRAB!  – HANDLE NÅ >> 🔥

Praktiske eksempler på suksess med tempotrening

Mange idrettsutøvere, fra mosjonister til profesjonelle, har opplevd stor suksess med å inkludere tempotrening i sine treningsprogrammer. En kjent maratonløper, Eliud Kipchoge, har ved flere anledninger trukket frem betydningen av tempotrening i sine forberedelser til maraton. Ved å holde jevne, høye hastigheter over lengre tid, klarer han å bygge den utholdenheten som kreves for å konkurrere på toppnivå.

For mosjonister kan tempotrening være en effektiv måte å forbedre sine personlige rekorder på. Mange som har trent for å gjennomføre sitt første halvmaraton, finner at inkludering av en ukentlig tempotreningsøkt hjelper dem til å øke hastigheten og opprettholde en jevn fart gjennom hele løpet.

Hvorfor tempotrening passer for alle

En av de store fordelene med tempotrening er at det kan tilpasses alle nivåer av løpere, fra nybegynnere til erfarne utøvere. Ved å justere intensiteten kan tempotrening gjøres tilgjengelig for enhver som ønsker å forbedre sin utholdenhet og hastighet.

Tilpassing for nybegynnere

For nybegynnere kan det være skremmende å begi seg ut på en tempotreningsøkt, men det er viktig å huske at intensiteten alltid kan justeres. En god start kan være å løpe i et tempo som føles utfordrende, men fortsatt komfortabelt, i 10-15 minutter. Etter hvert som formen forbedres, kan varigheten og intensiteten økes gradvis.

Tilpassing for erfarne løpere

For erfarne løpere kan tempotrening innebære å presse grensene ytterligere, for eksempel ved å øke varigheten til 40-60 minutter eller ved å inkludere lengre terskelintervaller. For de som trener til maraton, kan det å inkludere tempotrening på slutten av en langtur være en effektiv måte å simulere den siste delen av løpet, der kroppen er sliten og det kreves ekstra mental styrke.

Konklusjon

Tempotrening er en effektiv treningsmetode som kan bidra til å forbedre hastigheten, utholdenheten og den mentale styrken til utøvere på alle nivåer. Ved å trene nær melkesyreterskelen, kan du øke kroppens evne til å bruke oksygen, forbrenne fett som drivstoff, og motstå tretthet. Dette gir deg muligheten til å oppnå bedre resultater, enten du trener for å forbedre din personlige rekord eller konkurrerer på et høyt nivå.

Ved å inkludere tempotrening som en del av en balansert treningsplan, og ved å lytte til kroppen og unngå vanlige fallgruver, kan du få mest mulig ut av treningen din og bli en raskere og sterkere utøver.

Referanser

  1. Billat, V. L. (2001). Interval training for performance: A scientific and empirical practice. Sports Medicine, 31(1), 13-31.
  2. Jones, A. M., & Carter, H. (2000). The effect of endurance training on parameters of aerobic fitness. Sports Medicine, 29(6), 373-386.
  3. Seiler, S., & Kjerland, G. Ø. (2006). Quantifying training intensity distribution in elite endurance athletes: Is there evidence for an «optimal» distribution? Scandinavian Journal of Medicine & Science in Sports, 16(1), 49-56.

Om forfatteren

Legg inn kommentar

Close the CTA
Close the CTA