Denne artikkelen vil gå i dybden på hva tempotrening innebærer, hvorfor det er så avgjørende for halvmaratonprestasjon, hvordan du bestemmer din korrekte tempofart, og hvordan du strukturerer og integrerer disse nøkkeløktene i din treningsplan.
Treningsplangenerator
Å løpe et halvmaraton på under 1 time og 45 minutter er en betydelig prestasjon og et mål mange dedikerte løpere streber etter. Det krever en gjennomsnittsfart på rundt 4:58 minutter per kilometer, en hastighet som forutsetter en velutviklet aerob utholdenhet og evnen til å tåle et relativt høyt nivå av ubehag over lengre tid. En av de absolutt mest effektive treningsformene for å oppnå dette målet er tempotrening, også kjent som terskeltrening. Denne artikkelen vil gå i dybden på hva tempotrening innebærer, hvorfor det er så avgjørende for halvmaratonprestasjon, hvordan du bestemmer din korrekte tempofart, og hvordan du strukturerer og integrerer disse nøkkeløktene i din treningsplan for å bryte 1.45-grensen. Vi skal undersøke fysiologien bak, se nærmere på ulike typer tempoøkter, og utforske praktiske eksempler som kan ta løpingen din til et nytt nivå.
Hva er tempotrening (terskeltrening)? En dyptgående forklaring
Før vi kan utforske hvordan tempotrening kan hjelpe deg å nå ditt halvmaratonmål, er det viktig å ha en klar forståelse av hva denne treningsformen faktisk er. Tempotrening, i sin kjerne, handler om å løpe ved en intensitet som ligger nær din anaerobe terskel, ofte kalt laktatterskelen.
Få tips om løping og trening på e-post
Praktiske råd om løping, treningsplaner og skadeforebygging.
Vi verner om personvernet ditt. Du kan melde deg av når som helst.Definisjon og begrepsavklaring
- Anaerob terskel (laktatterskel): Dette er det punktet eller den intensiteten hvor produksjonen av melkesyre (laktat) i musklene overstiger kroppens evne til å fjerne eller omdanne den. Når du løper over denne terskelen, vil laktat raskt hope seg opp, noe som fører til økt tretthet, stivhet i musklene og en følelse av å “møte veggen” hvis intensiteten opprettholdes. Målet med terskeltrening er å heve denne terskelen, slik at du kan løpe raskere og lengre før du når dette kritiske punktet.
- Tempofart: Farten du holder under en tempoøkt. Denne farten beskrives ofte som “komfortabelt hard”. Det er en anstrengende, men kontrollert innsats. Du skal puste tungt, men ikke hive etter pusten som under kortere, hardere intervaller. Du skal kunne ytre noen få ord, men ikke føre en full samtale.
- Terskelfart: Ofte brukt synonymt med tempofart. Noen treningsfilosofier, som Jack Daniels’ VDOT-system, definerer “Threshold pace” (T-pace) meget spesifikt som den farten en løper kan opprettholde i omtrent en time med maksimal innsats. For et halvmaraton, som varer lenger enn en time for de fleste, vil selve konkurransefarten være noe lavere enn denne teoretiske terskelfarten. Tempotreningen sikter imidlertid mot å forbedre denne terskelen, noe som direkte gagner halvmaratonprestasjonen.
Det er viktig å skille tempotrening fra andre typer kvalitetsøkter. Det er ikke en rolig tur, og det er heller ikke en spurt eller en økt med svært korte, maksimale intervaller (som typisk trener VO2-maks). Tempotrening ligger i det “sweet spot” som er krevende nok til å skape fysiologisk adaptasjon for utholdenhet ved høy fart, men ikke så hardt at restitusjonstiden blir urimelig lang eller skaderisikoen for høy.
Hvorfor er tempotrening essensielt for en sub-1.45 halvmaraton?
Å løpe 21,1 kilometer på under 1 time og 45 minutter (ca. 4:58 min/km) betyr at du må kunne opprettholde en relativt høy prosentandel av din maksimale aerobe kapasitet over en betydelig tidsperiode. Tempotrening er den mest effektive måten å forbedre nettopp denne evnen. La oss gå i dybden på de fysiologiske og mentale fordelene:
1. Heving av laktatterskelen
Dette er den primære og viktigste fordelen med tempotrening. Ved å trene regelmessig ved eller nær din laktatterskel, tvinger du kroppen til å bli mer effektiv til å:
- Fjerne laktat: Kroppen blir bedre til å transportere laktat bort fra de arbeidende musklene og til andre vev (som hjertet, leveren og andre muskelfibre) hvor det kan omdannes til energi.
- Tolerere laktat: Musklene blir bedre til å fungere selv med høyere konsentrasjoner av laktat og de tilhørende H+-ionene som forårsaker acidose (forsuring).
- Redusere laktatproduksjon ved en gitt fart: Gjennom adaptasjoner blir musklene mer aerobt effektive, slik at de produserer mindre laktat ved samme sublaktatterskel-fart.
Resultatet er at din laktatterskel flyttes til en høyere løpshastighet. Dette betyr at din mål-halvmaratonfart på 4:58 min/km vil føles mer komfortabel og kan opprettholdes lengre fordi du opererer lenger unna, eller nærmere men mer effektivt ved, din “røde sone”.
2. Forbedret løpsøkonomi
Løpsøkonomi refererer til hvor mye oksygen (og dermed energi) du bruker for å løpe på en gitt hastighet. Tempotrening, spesielt når den utføres med fokus på god teknikk, kan bidra til å forbedre løpsøkonomien ved hastigheter nær konkurransefart. Kroppen lærer seg å bevege seg mer effektivt, redusere unødvendige bevegelser og optimalisere kraftutviklingen.
3. Økt utholdenhet ved høy intensitet (“Stamina”)
Tempotrening bygger det som ofte kalles “stamina” – evnen til å motstå tretthet og opprettholde en høy, men submaksimal, innsats over lengre tid. Dette er selve kjernen i en god halvmaratonprestasjon. Du trener kroppen til å bli vant til den belastningen og det ubehaget som er forbundet med å løpe fort over distanse.
4. Mental styrke og ubehagstoleranse
Tempoøkter er mentalt krevende. De tvinger deg til å holde konsentrasjonen oppe og presse deg selv gjennom perioder med betydelig ubehag, uten at det er snakk om den ekstreme smerten ved maksimale sprinter. Dette bygger mental seighet, viljestyrke og evnen til å “bli komfortabel med å være ukomfortabel”. Denne mentale hardheten er uvurderlig på konkurransedagen, spesielt i de siste kilometerne av et halvmaraton når kroppen skriker etter å stoppe.
5. Spesifisitet for halvmaratonfart
Selv om din nøyaktige tempofart kan være noe raskere enn din mål-halvmaratonfart, er intensiteten og varigheten på mange tempoøkter svært relevant for de fysiologiske og mentale kravene i et halvmaraton. Du simulerer i stor grad den følelsen og anstrengelsen du vil oppleve under konkurransen.
Bestemme din individuelle tempofart for sub-1.45 målet
For at tempotreningen skal være effektiv, er det avgjørende å løpe i riktig intensitetssone. Løper du for sakte, får du ikke optimal stimuli for å heve terskelen. Løper du for hardt, krysser du over i en sone som primært trener VO2-maks, øker restitusjonstiden betydelig, og kan føre til overtrening eller skader.
Forutsetninger for å sikte mot 1.45
Før du legger en plan for å nå 1.45, er det lurt å ha et realistisk bilde av ditt nåværende nivå. Hvis du for eksempel nylig har løpt:
- 5 km på ca. 22:00-23:30: Da er sub-1.45 et realistisk og oppnåelig mål med målrettet trening.
- 10 km på ca. 46:00-49:00: Dette indikerer også at du har potensial.
Hvis dine nåværende tider er betydelig saktere, må du kanskje først sikte mot et delmål (f.eks. sub-2.00 eller sub-1.50) og bygge et sterkere grunnlag.
Metoder for å finne riktig tempo/terskelfart
Når du har etablert at sub-1.45 er et passende mål, hvordan finner du så din tempofart (den farten du skal holde på selve tempoarbeidet i øktene)? Målet er å løpe 21,1 km på 4:58 min/km i konkurransen. Din trenings-tempofart vil typisk være noe raskere enn dette, men ikke like rask som din 5km-fart.
- Basert på nylige konkurransetider (den mest praktiske metoden for mange):
- Fra 5km-tid: Din tempofart er ofte rundt 15-25 sekunder saktere per kilometer enn din nåværende 5km konkurransefart. Hvis du f.eks. løper 5km på 22:30 (4:30/km), kan din tempofart ligge rundt 4:45-4:55/km.
- Fra 10km-tid: Din tempofart er ofte rundt 5-15 sekunder saktere per kilometer enn din nåværende 10km konkurransefart. Hvis du løper 10km på 47:30 (4:45/km), kan din tempofart ligge rundt 4:50-5:00/km.
- Jack Daniels’ VDOT-system: Dette er en anerkjent metode. Basert på en nylig konkurransetid (f.eks. 5km eller 10km), kan du finne din VDOT-verdi (en mål på din nåværende løpsform). Fra denne VDOT-verdien kan du hente ut anbefalte treningsfarter, inkludert “Threshold pace” (T-pace). For en løper som sikter mot 1.45 på halvmaraton (som tilsvarer en VDOT på ca. 44-45), vil Daniels’ T-pace ligge rundt 4:50-4:58 min/km.
- Pulsbasert:
- Tempotrening utføres vanligvis i 85-92% av makspuls, eller i det som ofte defineres som pulssone 3 (øvre del) til 4 (nedre/midtre del) av en 5-soners modell. For å bruke dette, må du kjenne din makspuls (gjennom en makspulstest) og/eller din terskelpuls (gjennom en terskeltest, hvor terskelpulsen ofte er målet for tempoøkter).
- Det er viktig å huske at pulsen kan påvirkes av dagsform, temperatur, hydrering etc., så det er lurt å kombinere med opplevd anstrengelse.
- Opplevd anstrengelse (RPE – Rate of Perceived Exertion):
- Dette er en subjektiv, men svært nyttig metode. Tempofart skal føles “komfortabelt hardt”. På en skala fra 1-10, hvor 1 er veldig lett og 10 er maksimal innsats, bør tempoøkter ligge på rundt 6-7, kanskje opp mot 8 mot slutten av et langt drag.
- Du skal kunne si 3-4 ord sammenhengende, men ikke føre en flytende samtale. Pusten er dyp og anstrengt, men kontrollert. Du skal føle at du jobber, men at du kan opprettholde farten i den planlagte varigheten av tempoarbeidet (f.eks. 20-40 minutter).
- Laboratorietester: En laktatprofiltest i et laboratorium kan gi den mest nøyaktige bestemmelsen av din anaerobe terskel (både fart og puls), men dette er mindre tilgjengelig og dyrere for de fleste.
Viktig: Din tempofart er ikke statisk. Den vil forbedres etter hvert som du blir i bedre form. Det er derfor lurt å re-evaluere den med jevne mellomrom, f.eks. etter en ny konkurranse eller en testøkt. Start heller litt for konserMVAivt enn for hardt på tempoøktene.
Ulike typer tempoøkter for halvmaratonløperen
Tempotrening kan varieres for å gi ulik stimuli og for å holde motivasjonen oppe. Vi skal nå utforske noen effektive strukturer:
Klassisk sammenhengende tempoøkt (Steady State Tempo)
Dette er den mest grunnleggende formen for tempotrening.
- Beskrivelse: Etter en grundig oppvarming, løper du en sammenhengende periode (typisk 20-40 minutter for halvmaratontrening) i din bestemte tempofart. Noen erfarne løpere kan øke varigheten opp mot 50-60 minutter, eller til og med litt lenger, spesielt hvis farten er i nedre del av temposonen (nærmere halvmaratonfart).
- Progresjon: Øk gradvis varigheten av tempodelen med 5 minutter annenhver uke, eller hold varigheten konstant og prøv å øke farten marginalt etter hvert som formen bedres.
- Eksempel for sub-1.45 mål: Start med 20 minutter i tempofart (f.eks. 4:50-4:55/km). Øk gradvis til 30-35 minutter i samme fart, eller en litt justert fart basert på følelse og progresjon.
Cruiseintervaller (Terskelintervaller / Tempointervaller)
Dette innebærer å dele opp tempoarbeidet i lengre drag med korte, aktive pauser.
- Beskrivelse: I stedet for én lang, sammenhengende periode, løper du flere kortere drag i tempofart, med korte joggepauser mellom.
- Eksempler for sub-1.45 mål (tempofart f.eks. 4:45-4:55/km):
- 3-5 x 1600 meter (ca. 1 engelsk mil) i tempofart, med 1-2 minutters rolig jogg som pause.
- 2-4 x 2000 meter (2 km) i tempofart, med 2-3 minutters rolig jogg som pause.
- 2-3 x 3000 meter (3 km) i tempofart, med 3-4 minutters rolig jogg som pause. (Dette er en tøffere variant).
- Fordeler:
- Kan gjøre det mentalt lettere å gjennomføre et større totalvolum i tempofart.
- Pausene tillater en viss restitusjon, slik at kvaliteten på hvert drag kan opprettholdes.
- Gir god trening i å finne tilbake til riktig fart etter en kort pause, noe som kan være relevant i konkurranser.
- Progresjon: Øk antall repetisjoner, øk lengden på dragene, eller reduser pauselengden gradvis.
Progressive tempoøkter
Her starter du i en roligere fart og øker gradvis intensiteten gjennom økten, hvor den siste delen foregår i tempofart.
- Beskrivelse: Kan være en sammenhengende økt hvor f.eks. de første 10-15 minuttene er i moderat aerob fart, de neste 10-15 minuttene i øvre aerob/lett tempofart, og de siste 10-15 minuttene i solid tempofart.
- Fordeler: En mer skånsom måte å komme inn i tempoarbeidet på. Lærer kroppen å øke farten når den allerede er noe sliten.
Tempoøkter med rask avslutning (Fast Finish Tempo)
Dette innebærer å avslutte en tempoøkt (eller en del av en langtur) med en kortere periode i en fart som er raskere enn tempofart, f.eks. mot 10km- eller 5km-fart.
- Beskrivelse: Etter 20-30 minutter i tempofart, øk farten de siste 3-5 minuttene eller den siste kilometeren.
- Fordeler: Lærer kroppen å mobilisere og avslutte sterkt, selv når man er sliten. Bra for mental styrke og konkurransespesifisitet.
Relatert: Treningsprogram for å løpe halvmaraton under 1.45
Planlegging og gjennomføring av en vellykket tempoøkt
Uansett hvilken type tempoøkt du velger, er det noen nøkkelelementer som må være på plass for at økten skal bli vellykket og gi ønsket effekt.
Oppvarming (15-20 minutter)
En grundig oppvarming er helt avgjørende før all form for kvalitetstrening.
- Lett jogg (10-15 minutter): Start veldig rolig og øk gradvis pulsen. Hensikten er å øke kroppstemperaturen og blodgjennomstrømningen til musklene.
- Dynamiske øvelser (3-5 minutter): Utfør bevegelser som forbereder ledd og muskler på løping. Eksempler: Høye kneløft, hælspark mot setet, sidelengs gange med kryssende ben, kontrollerte bensving (fremover/bakover og sidelengs), ankelrotasjoner, armsirkler.
- Stigningsløp (2-4 x 80-100 meter): Løp med gradvis økende fart opp mot ca. 85-90% av din maksimale sprintkapasitet. Jogg rolig tilbake mellom hvert drag. Dette vekker nervesystemet og forbereder musklene på raskere arbeid.
Hoveddel – Tempoarbeidet
Dette er selve kjerneinnholdet i økten.
- Fokus på jevn fart/innsats: Prøv å holde den planlagte tempofarten så jevnt som mulig gjennom hele arbeidsperioden eller på hvert drag (hvis cruiseintervaller). Unngå å starte for hardt.
- Kontrollert ubehag: Det skal være krevende, men du skal føle at du har kontroll. Lytt til pusten og kroppens signaler.
- Mental strategi: Ha en plan for hvordan du skal takle det når det blir tøft. Fokuser på teknikk, pust, eller bryt ned distansen/tiden i mindre biter.
Nedkjøling (10-15 minutter)
Like viktig som oppvarmingen for å hjelpe kroppen med å restituere seg.
- Lett jogg (5-10 minutter): Gradvis nedtrapping av intensiteten.
- Gange (2-3 minutter).
- Lett statisk tøyning (valgfritt, 5 minutter): Fokuser på de store muskelgruppene som har vært i bruk (legger, hamstrings, quadriceps, sete, hofter). Hold hver tøyning i 20-30 sekunder.
Progresjon av tempotrening i et halvmaratonprogram
For å oppnå kontinuerlig forbedring, må tempotreningen utvikles over tid. Progresjon kan skje på flere måter:
- Øke varigheten/distansen på sammenhengende tempoøkter: Start f.eks. med 20 minutter og øk gradvis mot 30-40 minutter (eller lengre for erfarne).
- Øke antall repetisjoner eller lengden på dragene i cruiseintervaller: Gå fra f.eks. 3x1600m til 4x1600m, eller fra 3x1600m til 3x2000m.
- Redusere pauselengden forsiktig i cruiseintervaller: Gå f.eks. fra 2 min pause til 90 sek pause mellom dragene (men ikke så mye at det går på bekostning av kvaliteten på dragene).
- Øke farten på tempoøktene marginalt: Etter hvert som formen din bedres og din laktatterskel heves, vil du kunne løpe tempoøktene dine litt raskere ved samme opplevde anstrengelse eller pulsnivå. Dette bør skje naturlig, ikke tvinges frem for tidlig.
- Innføre mer krevende varianter: Som progressive tempoøkter eller tempoøkter med rask avslutning.
Det er viktig å bare endre én parameter av gangen for å unngå for brå økning i belastning. Lytt til kroppen og juster planen ved behov.
Integrering av tempotrening i en ukeplan for sub-1.45
Tempotrening er en nøkkeløkt, men den må balanseres med andre typer trening for et helhetlig halvmaratonprogram.
Frekvens
For de fleste løpere som sikter mot sub-1.45 på halvmaraton, er én dedikert tempo-/terskeløkt per uke passende og effektiv. Å legge inn for mange harde økter øker risikoen for overtrening og skader, spesielt hvis man også har en langtur og kanskje en annen type kvalitetsøkt (som VO2-maks intervaller) i uken.
Timing i uken
Plasser tempoøkten på en dag hvor du er relativt uthvilt, og med minst én, helst to, rolige dager eller hviledager før neste harde økt (som ofte er en langtur i helgen). En vanlig plassering er tirsdag, onsdag eller torsdag.
- Eksempel 1 (4 løpeøkter/uke):
- Mandag: Hvile
- Tirsdag: Tempoøkt
- Onsdag: Rolig tur
- Torsdag: Hvile/Lett styrke
- Fredag: Rolig tur
- Lørdag: Langtur
- Søndag: Hvile/Aktiv restitusjon
- Eksempel 2 (5 løpeøkter/uke):
- Mandag: Hvile
- Tirsdag: Tempoøkt
- Onsdag: Rolig tur
- Torsdag: Kortere intervalløkt (f.eks. VO2-maks) eller en ny rolig tur.
- Fredag: Rolig tur/Hvile
- Lørdag: Langtur
- Søndag: Rolig tur/Hvile
Balanse med andre nøkkeløkter
- Langturer: Absolutt essensielt for halvmaraton. Bygger utholdenhet og mental styrke. Bør primært løpes rolig, men kan noen ganger inkludere segmenter i halvmaratonfart (HMP) eller raskere mot slutten (progressiv langtur).
- Rolige turer: Utgjør hovedtyngden av treningsvolumet (jf. 80/20-prinsippet). Bygger aerob base og fremmer restitusjon.
- Kortere intervalløkter (VO2-maks): Kan inkluderes for å heve det aerobe taket og forbedre løpsøkonomien ytterligere. Dette kan være økter som 6-8 x 800m eller 4-5 x 1000m i 5km-10km fart. Ikke overdriv med disse hvis du allerede har en krevende tempoøkt.
- Stigningsløp: Kan legges inn etter 1-2 av de rolige turene for å vedlikeholde fartsfølelse og teknikk.
Eksempler på spesifikke tempoøkter for en sub-1.45 løper
Her er noen konkrete eksempler på tempoøkter, med en tenkt progresjon gjennom et 12-ukers program. Anta at løperen har som mål å løpe halvmaraton på 1.44.59 (4:58 min/km). Tempofarten for øktene kan da ligge i området 4:45-4:55 min/km, avhengig av varighet og dagsform.
Fase 1: Grunnlag og tilvenning til tempofart (Uke 1-4)
- Uke 1: 20 minutter sammenhengende tempo @ ca. 4:55-5:00 min/km.
- Uke 2: Cruiseintervaller: 3 x 1500 meter @ ca. 4:50-4:55 min/km, med 2 min rolig joggpause.
- Uke 3: 25 minutter sammenhengende tempo @ ca. 4:55-5:00 min/km.
- Uke 4: Cruiseintervaller: 4 x 1500 meter @ ca. 4:50-4:55 min/km, med 90 sek – 2 min rolig joggpause.
Fase 2: Øke varighet og spesifisitet (Uke 5-8)
- Uke 5: 30 minutter sammenhengende tempo @ ca. 4:50-4:55 min/km.
- Uke 6: Cruiseintervaller: 3 x 2000 meter @ ca. 4:50-4:55 min/km, med 2-3 min rolig joggpause.
- Uke 7: Progressiv tempo: 10 min @ 5:05-5:10/km + 10 min @ 4:55-5:00/km + 10 min @ 4:50-4:55/km.
- Uke 8: Cruiseintervaller: 2 x 3000 meter @ ca. 4:50-4:55 min/km, med 3 min rolig joggpause. (Tøff økt).
Fase 3: Topping og nedtrapping (Uke 9-12)
- Uke 9: 30-35 minutter sammenhengende tempo @ ca. 4:50/km, med de siste 5 minuttene litt raskere hvis formen er god. (Siste virkelig harde, lange tempoøkt).
- Uke 10: Kortere tempoøkt: 20 minutter sammenhengende tempo @ ca. 4:50/km, eller cruiseintervaller 3 x 1500m med litt lengre pauser.
- Uke 11 (Løpsuke -1): Lett tempo: 10-15 minutter i tempofart (f.eks. 4:55/km), eller 2-3 x 1000m @ HMP (4:58/km) med god pause. Fokus på å føle seg kvikk.
- Uke 12 (Løpsuke): Ingen full tempoøkt. Kanskje noen få, korte drag i HMP (f.eks. 2-3 x 400-600m) tidlig i uken som en del av en veldig lett økt, ellers fokus på hvile og korte, rolige turer.
Dette er kun eksempler, og farten må justeres individuelt. Det viktigste er å treffe riktig følelse av “komfortabelt hardt”.
Mentale aspekter ved tempotrening
Tempotrening er like mye en mental som en fysisk øvelse.
- Lær å akseptere ubehag: Du trener på å holde ut når kroppen signaliserer at den er sliten. Dette er direkte overførbart til konkurransesituasjonen.
- Fokus og konsentrasjon: Å opprettholde en jevn, krevende fart over lengre tid krever mental fokus. Øv på å holde tankene positive og konstruktive.
- Bygg selvtillit: Hver vellykket tempoøkt er en bekreftelse på at du er i rute og at kroppen din tåler belastningen. Dette bygger selvtillit frem mot løpsdagen.
- Bryt ned økten: Hvis en 30-minutters tempoøkt føles uoverkommelig, del den opp mentalt i f.eks. 3 x 10 minutter.
Relatert: Intervalltrening for halvmaraton under 1.45
Vanlige feil i tempotrening og hvordan unngå dem
- Løpe tempoøktene for hardt: Den vanligste feilen. Tempoøkter skal ikke være en ukentlig konkurranse mot deg selv. Hvis du er helt utslitt etter hver økt, løper du for hardt. Resultatet er ofte langsommere restitusjon, økt skaderisiko og mindre total fremgang.
- For kort eller mangelfull oppvarming/nedkjøling: Øker skaderisikoen og reduserer effekten av treningen.
- Ujevn fart under dragene: Prøv å holde en så jevn fart/innsats som mulig. Unngå å starte for optimistisk og deretter dabbe av.
- For lite hvile mellom kvalitetsøktene: Kroppen trenger tid til å restituere seg og adaptere. Ikke planlegg for mange harde dager tett på hverandre.
- Neglisjere dagsformen: Noen dager er tyngre enn andre. Vær villig til å justere farten eller varigheten på tempoøkten hvis kroppen ikke spiller på lag. Det er bedre å fullføre en litt roligere økt enn å presse seg til skade.
- Manglende progresjon: Å løpe de samme tempoøktene uke etter uke vil til slutt føre til stagnasjon. Sørg for gradvis progresjon i varighet, volum eller fart.
Kombinere tempotrening med andre treningsformer
For å bli en komplett halvmaratonløper som kan nå sub-1.45, er det viktig å huske at tempotrening er én del av et større bilde.
- Styrketrening: Regelmessig styrketrening (2-3 ganger i uken) for kjerne, hofter og bein er viktig for skadeforebygging og løpsøkonomi.
- Fleksibilitet og mobilitet: Dynamisk tøyning før løping og eventuelt statisk tøyning eller yoga/pilates på andre dager kan bidra til å opprettholde god bevegelse.
- Korrekt ernæring og hydrering: Et balansert kosthold og tilstrekkelig væskeinntak er fundamentalt for å ha energi til trening og for optimal restitusjon.
Tempotrening på ulike underlag og i ulike forhold
- Tredemølle: Kan være et utmerket verktøy for tempotrening, da det gir full kontroll på fart og helning (sett den gjerne på 0.5-1% stigning for å simulere luftmotstand utendørs). Det kan også være mentalt krevende.
- Utendørs: Velg en relativt flat og uforstyrret strekning for sammenhengende tempoøkter for å kunne holde jevn fart.
- Kuperte tempoøkter: Å løpe tempoøkter i kupert terreng kan være svært løpsspesifikt, spesielt hvis konkurranseløypa er kupert. Her må du styre etter innsats (puls/RPE) heller enn nøyaktig fart, da farten naturlig vil variere med terrenget.
Konklusjon
Tempotrening er en kraftfull og uunnværlig komponent i treningsarsenalet til enhver løper som sikter mot å bryte 1 time og 45 minutters-grensen på halvmaraton. Ved å systematisk utfordre og heve din anaerobe terskel, bygger du den spesifikke utholdenheten og fartsressursene som kreves for å opprettholde en gjennomsnittsfart på under 5:00 min/km. Nøkkelen til suksess med tempotrening ligger i korrekt intensitetsstyring, tålmodig progresjon, og en god balanse med resten av treningsuken. Implementer disse prinsippene, lytt til kroppen din, og du vil være godt på vei til å nå ditt ambisiøse halvmaratonmål.
- Basset, F. A., & Boulay, M. R. (2000). Variability in running economy and its relationship to distance running performance. Medicine and Science in Sports and Exercise, 32(2), 486-492.
- Billat, V. L. (2001). Physiological and psychological factors associated with running performance. Medicine and Science in Sports and Exercise, 33(7), 1158-1166.
- Daniels, J. (2014). Daniels’ running formula (3rd ed.). Human Kinetics.
- Hickson, R. C., Coyle, E. F., Robergs, R. A., & Brown, M. D. (2011). The role of exercise in the prevention and treatment of chronic disease. Sports Medicine, 41(5), 419-440.
- Ingham, S. A., Fawkner, S. G., & Murgatroyd, S. R. (2008). The effects of different types of interval training on running performance and physiological responses. Journal of Sports Sciences, 26(6), 609-616.
- Jeukendrup, A., & Killer, S. C. (2014). The role of carbohydrate in exercise and performance. Current Opinion in Clinical Nutrition and Metabolic Care, 17(4), 315-320.
- MacDougall, J. D., Wenger, H. A., & Green, H. J. (1999). Physiological testing of the high-performance athlete (2nd ed.). Human Kinetics.
- Pate, R. R., Macera, C. A., & Bauman, A. (2013). Health benefits of physical activity: The evidence and recommendations. Journal of Physical Activity & Health, 10(2), 209-220.
- Snyder, B. J., & Dufek, J. S. (2018). The importance of recovery in the prevention of injury. Journal of Strength and Conditioning Research, 32(4), 1017-1025.
- Tucker, R., & Noakes, T. D. (2006). The physiological regulation of pacing strategy during exercise: A review. Journal of Sports Sciences, 24(4), 391-404.

