
Vil du bli en raskere og mer utholdende løper? Tempotrening er din “hemmelige” ingrediens. Dykk ned i vitenskapen bak denne avgjørende treningsformen, og løft din løpeform til nye høyder!
For mange løpere, uansett nivå, er målet å bli raskere. Enten det handler om å forbedre tiden på 5 km, knuse en personlig rekord på halvmaraton, eller simpelthen opprettholde en høyere hastighet med mindre anstrengelse, er “fart” det ultimate målet. Mens intervalltrening ofte får mest oppmerksomhet når det gjelder å forbedre hastighet, er tempotrening en like kritisk, og ofte mer bærekraftig, metode for å utvikle den spesifikke utholdenhetsfarten som er avgjørende for mellom- og langdistanseløpere. Det er treningsformen som lærer kroppen din å tolerere ubehag og opprettholde en “komfortabelt hard” innsats over lengre tid, og den er den direkte nøkkelen til å heve din laktatterskel. Denne dyptgående artikkelen vil systematisk utforske tempotrening i alle dens fasetter. Vi vil dykke ned i de fysiologiske prinsippene som ligger til grunn for denne treningsformen, analysere dens unike tilpasninger, og presentere praktiske strategier for å implementere tempotrening effektivt i ditt eget løpeprogram. Med innsikt fra relevant forskning vil vi gi deg kunnskapen og de praktiske verktøyene du trenger for å optimalisere din tempotrening, forebygge skader og bli en betydelig raskere og mer utholdende løper.
ANNONSØRINNHOLD MILRAB |
Forstå fysiologien bak fart: Laktatterskelen er nøkkelen
For å forstå hvorfor tempotrening er så effektivt for å bli en raskere løper, må vi først forankre oss i konseptet om laktatterskelen.
Aerob og anaerob energiproduksjon
Kroppen produserer energi for bevegelse primært gjennom to systemer:
- Aerob metabolisme: Bruker oksygen for å bryte ned karbohydrater (glykogen) og fett, og produserer energi (ATP) effektivt og bærekraftig. Dette er det dominerende systemet under lav til moderat intensitet.
- Anaerob metabolisme: Produserer energi raskt uten oksygen, primært fra karbohydrater. En bieffekt er produksjon av laktat og hydrogenioner. Dette systemet trer inn når intensiteten blir for høy til at aerob metabolisme alene kan møte energibehovet.
Laktat og laktatterskel
Laktat er et biprodukt av anaerob energiproduksjon som kontinuerlig produseres i musklene, selv i hvile. Ved lave intensiteter blir laktat raskt fjernet og resirkulert av kroppen til energi. Laktatterskelen (også kjent som anaerob terskel, funksjonell terskelkraft (FTP) for syklister, eller bare terskel) er det intensitetsnivået der produksjonen av laktat begynner å overstige kroppens evne til å fjerne det. Over denne terskelen vil laktat akkumuleres i blodet, noe som fører til en gradvis økning i surhetsgraden i musklene (fra hydrogenioner). Denne surhetsgraden forstyrrer muskelsammentrekningen, forårsaker den brennende følelsen og trettheten, og tvinger deg til å senke farten (Faude et al., 2009).
For utholdenhetsutøvere, spesielt på distanser fra 5 km opp til maraton, er laktatterskelen en av de viktigste fysiologiske prediktorene for prestasjon (Joyner & Coyle, 2008). Jo høyere laktatterskelen din er, desto raskere fart kan du opprettholde over lengre tid før du akkumulerer laktat til et nivå som fremkaller utmattelse. For eksempel, hvis din 10 km-fart ligger rett over din laktatterskel, vil du slite med å opprettholde den. Hvis du kan heve laktatterskelen slik at 10 km-farten din ligger under terskelen, vil løpet føles betydelig lettere og du vil kunne opprettholde farten lenger.
Garmin Fenix 8 AMOLED – den ultimate klokken? Les vår guide først 🤔
Se pris & kjøp (Milrab.no) 👉
Tempotreningens rolle: Skyv terskelen oppover
Tempotrening er designet for å trene kroppen til å bli mer effektiv i å transportere og resirkulere laktat, og til å tolerere et høyere nivå av metabolisk stress, slik at du kan opprettholde en raskere fart lenger før tretthet setter inn. Med andre ord, tempotrening “skyver” din laktatterskel til en høyere hastighet.
De viktigste fysiologiske tilpasningene fra tempotrening inkluderer:
- Økt laktatklaring: Kroppen blir mer effektiv til å fjerne laktat fra musklene og blodet, og omdanne det til energi.
- Forbedret laktattoleranse: Musklene blir bedre til å fungere med forhøyede laktatnivåer.
- Økt mitokondriell tetthet: Cellenes kraftverk blir flere og mer effektive til å bruke oksygen.
- Forbedret løpeøkonomi: Kroppen blir mer effektiv i å bruke energi ved en gitt hastighet.
- Økt muskulær utholdenhet: Musklene blir mer motstandsdyktige mot utmattelse ved en høyere intensitet.
- Mental seighet: Du lærer å tolerere ubehaget som følger med en “komfortabelt hard” innsats over lengre tid.
Definisjon av tempotrening: Hva er den “komfortabelt harde” farten?
Tempotrening kan utføres på ulike måter, men kjernen er alltid den “komfortabelt harde” intensiteten.
ANNONSØRINNHOLD MILRAB |
Intensitetsmåling for tempotrening:
Tempotrening utføres typisk ved en intensitet som tilsvarer:
- Opplevd anstrengelse (RPE): 7-8 på en skala fra 1-10, der 10 er maksimal innsats. Du føler deg “komfortabelt hard”. Du kjenner at du jobber, men du er ikke “all-out”.
- Pulssone: 85-90% av makspuls. Dette er en pålitelig indikator for laktatterskel for mange, men kan variere individuelt.
- Pace/Fart: Det raskeste tempoet du kan opprettholde i ca. 20-60 minutter. For mange vil dette være en fart du kan holde i en 10 km konkurranse (hvis du er godt trent) eller litt raskere enn din halvmaratonfart.
Viktig: Det er lett å løpe tempotrening for fort. Hvis du hyperventilerer og ikke kan snakke i korte setninger, løper du sannsynligvis for hardt (over terskelen) og forvandler økten til et intervall som vil være vanskelig å opprettholde for den planlagte varigheten. Målet er å være ved terskelen, ikke over den.
Typer tempotrening:
Tempotrening kan presenteres i ulike formater:
- Kontinuerlig tempoturer (Tempo Run):
- Definisjon: En kontinuerlig løpetur ved terskelintensitet.
- Varighet: Typisk 20-40 minutter ved terskelfart. Inkluder alltid en god oppvarming (10-15 min lett jogging) og nedtrapping (10 min lett jogging).
- Eksempel: 15 min oppvarming, 25 min løp ved terskelfart, 10 min nedtrapping.
- Fordeler: Bygger mental seighet og evne til å opprettholde en jevn, krevende innsats over tid.
- Terskelintervaller (Threshold Intervals):
- Definisjon: Å dele opp terskelløpet i kortere segmenter med korte hvilepauser.
- Varighet på drag: Individuelle intervaller er vanligvis 5-15 minutter lange.
- Hvile: Korte hvilepauser, typisk 60-120 sekunder lett jogging eller gange. Målet er å la laktatnivåene synke litt, men ikke helt normaliseres, slik at du fortsatt trener kroppens laktatklaringseffektivitet og kan akkumulere mer tid ved terskelintensitet enn i en kontinuerlig tempoøkt.
- Totalt volum: Summen av terskelintervallene bør være mellom 20-40 minutter.
- Eksempel: 15 min oppvarming. 4 x 8 min ved terskelfart, med 90 sekunder hvile (lett jogging) mellom intervallene. 10 min nedtrapping.
- Fordeler: Kan tillate et høyere totalt volum ved terskelintensitet, og kan være mentalt enklere å gjennomføre enn en kontinuerlig tempotur.
- Progressive tempoturer (Progression Run):
- Definisjon: En løpetur der du gradvis øker hastigheten gjennom økten, ofte med den siste delen i terskelintensitet.
- Eksempel: 10 min rolig jogg, 15 min moderat fart, 15 min ved terskelfart, 5 min nedtrapping.
- Fordeler: Lærer kroppen å løpe raskere når den er sliten, og er en god forberedelse for konkurranser hvor du ofte avslutter raskt.
Relatert: Hvordan bli en raskere løper
Tempotrening for å bli en raskere løper: Programdesign
Tempotrening er en av to ukentlige nøkkeløkter (den andre er VO2 maks intervaller) som må integreres smart i et balansert løpeprogram.
Nøkkelprinsipper for et løpeprogram:
ANNONSØRINNHOLD MILRAB |
- Polarisert trening: For de fleste utholdenhetsløpere bør majoriteten (ca. 70-80%) av det totale treningsvolumet bestå av rolige økter (langturer, restitusjonsløp). De resterende 20-30% bør være harde økter (tempo, intervaller) (Seiler & Tønnessen, 2009). Dette er den mest effektive strategien for å forbedre VO2 maks og laktatterskel, samtidig som man unngår overtrening.
- Progressiv overbelastning: Øk gradvis varighet, intensitet eller frekvens over tid for å fortsette å utfordre kroppen. Følg gjerne 10%-regelen (ikke øk totalt ukentlig løpevolum med mer enn 10% fra uke til uke).
- Restitusjon: Like viktig som treningen selv. Planlegg hviledager og lytt til kroppen.
- Variasjon: Varier mellom ulike typer tempotrening (kontinuerlig, intervaller) og terreng (flatmark, lett kupert) for å holde treningen motiverende og utfordre kroppen på nye måter.
- Styrketrening: Essensielt for å forbedre løpeøkonomi, forebygge skader og øke kraftproduksjonen.
Eksempel på ukeplan med tempotrening:
Dette er en mal for en løper som sikter mot å bli raskere, med fokus på tempotrening. Tilpass til ditt individuelle utgangspunkt og mål.
ANNONSØRINNHOLD MILRAB |
- Mandag: Hvile / Lett mobilitet / Tøying.
- Tirsdag: Intervaller (VO2 maks forbedring).
- Onsdag: Styrketrening (fokus på underkropp og kjerne).
- Torsdag: Tempotrening.
- Fredag: Lett restitusjonsløp (30-45 min).
- Lørdag: Langtur.
- Søndag: Aktiv hvile (lett gange/sykling) eller ekstra styrketrening.
Progresjonseksempel over 12 uker (tempotrening):
Uke 1-4: Etablere komfort (bygge opp)
- Fokus: Bli komfortabel med terskelfølelsen.
- Økter (Torsdag):
- Uke 1: 15 min oppvarming. 3 x 6 min @ terskelfart (RPE 7), 90 sek lett jogg hvile. 10 min nedtrapping.
- Uke 2: 15 min oppvarming. 4 x 6 min @ terskelfart (RPE 7-8), 90 sek lett jogg hvile. 10 min nedtrapping.
- Uke 3: 15 min oppvarming. 3 x 8 min @ terskelfart (RPE 7-8), 2 min lett jogg hvile. 10 min nedtrapping.
- Uke 4: 15 min oppvarming. 20 min kontinuerlig @ terskelfart (RPE 7-8). 10 min nedtrapping.
Uke 5-8: Øke volum ved terskel
- Fokus: Akkumulere mer tid ved terskelintensitet.
- Økter (Torsdag):
- Uke 5: 15 min oppvarming. 4 x 8 min @ terskelfart (RPE 8), 90 sek lett jogg hvile. 10 min nedtrapping.
- Uke 6: 15 min oppvarming. 3 x 10 min @ terskelfart (RPE 8), 2 min lett jogg hvile. 10 min nedtrapping.
- Uke 7: 15 min oppvarming. 25 min kontinuerlig @ terskelfart (RPE 8). 10 min nedtrapping.
- Uke 8: 15 min oppvarming. 5 x 8 min @ terskelfart (RPE 8), 90 sek lett jogg hvile. 10 min nedtrapping.
Uke 9-12: Spissing og vedlikehold
- Fokus: Finjustere terskelfarten og vedlikeholde kapasiteten for løpsspesifikke hastigheter.
- Økter (Torsdag):
- Uke 9: 15 min oppvarming. 2 x 15 min @ terskelfart (RPE 8), 3 min lett jogg hvile. 10 min nedtrapping.
- Uke 10: 15 min oppvarming. 30 min kontinuerlig @ terskelfart (RPE 8). 10 min nedtrapping.
- Uke 11: 15 min oppvarming. 4 x 10 min @ terskelfart (RPE 8), 2 min lett jogg hvile. 10 min nedtrapping.
- Uke 12 (Tapering uke): 15 min oppvarming. 20 min kontinuerlig @ terskelfart (RPE 7-8). 10 min nedtrapping. (Volumet reduseres før en konkurranse).
Viktige notater om tempotrening i programmet:
- Pacing: Bruk pulsklokke, opplevd anstrengelse (RPE) og fartsfølelse for å holde riktig tempo. Det er viktig å ikke starte for fort.
- Miljø: Tempotrening kan gjøres på flatmark, i lett kupert terreng, eller på tredemølle for kontrollert fart.
- Varier formatet: Veksle mellom kontinuerlige tempoturer og terskelintervaller for variasjon og for å kunne akkumulere mer tid ved terskel.
ANNONSØRINNHOLD MILRAB |
Klar for tøffe tak med Garmin Instinct Solar? 💪 Vår test viser hva den tåler! Klar for ekte eventyr? Sjekk Milrab-prisen her!
Ernæring og restitusjon: Fundamentet for fremgang
Hard tempotrening krever optimal støtte fra ernæring og restitusjon.
ANNONSØRINNHOLD MILRAB |
Ernæring for raskere løping:
- Karbohydrater: Kroppens primære drivstoff for høyintensiv løping. Sørg for å ha fylte glykogenlagre før tempotrening. Inntak av komplekse karbohydrater (fullkorn, frukt, grønnsaker) jevnt gjennom dagen, og spesielt før og etter harde økter.
- Protein: Essensielt for muskelreparasjon og gjenoppbygging etter krevende økter. Sikt mot 1.4-1.7 gram protein per kilo kroppsvekt per dag (Thomas et al., 2016).
- Fett: Viktig for hormonproduksjon og generell helse. Inkluder sunne fettkilder.
- Hydrering: Drikk rikelig med vann gjennom dagen, spesielt før, under og etter trening. Dehydrering kan dramatisk påvirke ytelsen.
Restitusjon og søvn:
- Søvn: Prioriter 7-9 timer kvalitetssøvn per natt. Under dyp søvn frigjøres veksthormoner, og kroppen reparerer og bygger seg opp. Søvnmangel kan påvirke hormonnivåer negativt, redusere yteevne og forlenge restitusjonstiden (Dattilo et al., 2020).
- Hviledager: Respekter hviledagene i programmet. Dette er dager for restitusjon.
- Aktiv restitusjon: Lett aktivitet (f.eks. rolig gange, lett sykling) på hviledager kan fremme blodsirkulasjon og restitusjon uten å legge til for mye stress.
- Stressmestring: Kronisk stress utenfor trening tærer på kroppens restitusjonskapasitet. Finn teknikker for å håndtere stress.
Vanlige fallgruver med tempotrening og hvordan unngå dem
For å maksimere fordelene med tempotrening og unngå skader eller overtrening, er det viktig å være oppmerksom på vanlige feil.
1. Løper for fort (over terskel)
- Problemet: Den vanligste feilen. Man forvandler økten til et intervall med for høy intensitet, noe som er vanskelig å opprettholde, øker utmattelsen og forringer kvaliteten på terskeltreningen. Du vil ikke kunne akkumulere nok tid ved den rette terskelintensiteten.
- Løsning: Bruk pulsklokke og RPE-skalaen. Fokuser på den “komfortabelt harde” følelsen. Du skal kunne snakke i korte, avbrutte setninger. Hvis du hyperventilerer, er du for fort.
ANNONSØRINNHOLD MILRAB |
2. For lite hvile mellom terskelintervaller
- Problemet: Hvis du gjør terskelintervaller, er for korte pauser en feil. Målet er å restituere nok til å holde intensiteten i neste drag, men ikke fullstendig hvile.
- Løsning: Hold deg til 60-120 sekunder lett jogg/gange som hvile. Prøv å hold pausen konsistent.
3. Ikke nok langsomme økter
- Problemet: Neglisjere de rolige langturene til fordel for hardere økter. Dette undergraver den aerobe basen og øker risikoen for overtrening.
- Løsning: Følg prinsippet om polarisert trening; 70-80% av volumet ditt bør være i lav intensitet.
4. For lite restitusjon
- Problemet: Tempotrening er krevende. Uten tilstrekkelig hvile og søvn, vil kroppen ikke tilpasse seg, og du risikerer overtrening og skader.
- Løsning: Prioriter søvn, ernæring og hviledager. Lytt til kroppen din.
5. Manglende progresjon
ANNONSØRINNHOLD MILRAB |
- Problemet: Å gjøre de samme tempøktene uke etter uke vil føre til stagnasjon.
- Løsning: Følg en systematisk progresjon. Øk gradvis varighet, antall drag, eller reduser hvilen. Varier mellom kontinuerlige tempoturer og terskelintervaller.
6. Dårlig løpeform
- Problemet: Tretthet under tempotrening kan føre til dårlig løpeform, noe som reduserer effektiviteten og øker skaderisikoen.
- Løsning: Fokuser på god løpeteknikk (høy kadens, avslappede skuldre, landing under kroppen) gjennom hele økten, selv når det blir tungt. Vurder styrketrening for å forbedre løpeøkonomi.
ANNONSØRINNHOLD MILRAB |
Relatert: Bli en mer utholdende løper gjennom tempotrening
Forskningens bidrag: Vitenskapen bak tempotrening
Tempotreningens effektivitet for utholdenhetsprestasjon er en hjørnestein i idrettsvitenskapen og er bredt anerkjent og studert.
- Laktatterskel som prediktor: Som nevnt innledningsvis, har forskning konsekvent vist at laktatterskelen er en av de beste fysiologiske prediktorene for prestasjon i utholdenhetsidretter (Joyner & Coyle, 2008; Faude et al., 2009). Tempotrening er spesifikt designet for å forbedre denne terskelen.
- Effekter på mitokondrier: Studier har vist at trening ved laktatterskelen stimulerer mitokondriell biogenese og forbedrer enzymaktiviteten i musklene, noe som øker muskelens evne til å produsere energi aerobt (Holloszy & Booth, 1976).
- “Seiler-modellen” (Polarisert trening): Basert på omfattende forskning på eliteutholdenhetsutøvere, har Seiler & Tønnessen (2009) foreslått at en polarisert treningsmodell (mye lav intensitet, litt høy intensitet, lite moderat-hard intensitet) er mest effektiv for å forbedre VO2 maks og utholdenhetsprestasjon. Tempotrening faller inn under den “harde” kategorien i denne modellen.
- Sammenligning med andre intensiteter: Mens HIIT er overlegen for å forbedre VO2 maks på kort sikt, er tempotrening (spesifikt laktatterskeltrening) ofte sett på som mer bærekraftig og like viktig for å forbedre evnen til å opprettholde en høy prosentandel av VO2 maks over lengre distanser (Billat, 2001). Kombinasjonen av begge er ofte ideell.
- Nevromuskulære tilpasninger: Tempotrening tvinger kroppen til å rekruttere muskelfibre mer effektivt og opprettholde en jevn, rask rytme under tretthet, noe som kan forbedre løpeøkonomi og nevromuskulær utholdenhet.
Denne vitenskapelige litteraturen gir et solid fundament for å inkludere tempotrening som en kritisk del av ethvert treningsprogram for å bli en raskere og mer utholdende løper.
Ofte stilte spørsmål om tempotrening
Her er svar på noen vanlige spørsmål for å hjelpe deg med å optimalisere din tempotrening.
Hva er forskjellen mellom tempotrening og intervalltrening?
Hovedforskjellen ligger i intensiteten og hvilepausene.
- Tempotrening: Løpes ved en “komfortabelt hard” intensitet (ved eller like under laktatterskel), som du kan opprettholde i 20-40 minutter kontinuerlig, eller i lengre intervaller (5-15 min) med korte hvilepauser. Målet er å forbedre laktatterskel.
- Intervalltrening (HIIT/VO2 maks intervaller): Løpes ved en veldig hard intensitet (nær maksimalt oksygenopptak), som du kun kan opprettholde i 1-4 minutter per drag, med lengre hvilepauser. Målet er å forbedre VO2 maks. Begge er viktige for løpefart, men trener forskjellige fysiologiske systemer.
Hvor ofte bør jeg gjøre tempotrening?
For de fleste løpere, spesielt de som sikter mot å bli raskere på mellom- og langdistanser, er 1 gang per uke ideelt. Dette gir tilstrekkelig stimulans uten å overbelaste kroppen, spesielt når kombinert med andre harde økter (som VO2 maks intervaller).
ANNONSØRINNHOLD MILRAB |
Hva er den “komfortabelt harde” farten i minutt per kilometer?
Dette er veldig individuelt og avhenger av ditt nåværende kondisjonsnivå. For en løper som sikter mot 10 km under 50 minutter (5:00 min/km), vil tempofarten typisk ligge rundt 4:50-5:15 min/km. Det handler om følelsen: du skal kunne snakke i korte setninger, men ikke føre en vanlig samtale.
Kan jeg gjøre tempotrening på tredemølle?
Ja, absolutt. Tredemøllen gir utmerket kontroll over både hastighet og stigning, noe som gjør det enkelt å presist styre tempofarten. Dette er et flott alternativ i dårlig vær eller hvis du ikke har tilgang til et passende underlag ute.
Er tempotrening i motbakker effektivt?
Ja, svært effektivt! Tempotrening i motbakker kombinerer terskeltreningens fysiologiske fordeler med styrkeutviklingen fra bakkeløp. Dette bygger spesifikk styrke, utholdenhet og mental seighet. Du vil løpe saktere opp bakken ved terskelpuls enn på flatmark, men den fysiologiske belastningen er tilsvarende.
Hva om jeg ikke klarer å holde tempofarten for hele varigheten?
Dette indikerer ofte at du har startet for fort. Prøv å senke farten litt på neste økt, eller del opp tempoturen i kortere intervaller med korte hvilepauser (terskelintervaller). Det er bedre å treffe riktig intensitet med en litt lavere hastighet enn å sprekke.
ANNONSØRINNHOLD MILRAB |
Hvor viktig er restitusjon etter tempotrening?
Veldig viktig. Tempotrening er krevende og legger betydelig stress på kroppen. Tilstrekkelig søvn, god ernæring og hviledager er avgjørende for at kroppen skal reparere seg, tilpasse seg og bli sterkere.
Kan jeg ta en restitusjonsløp dagen etter tempotrening?
Ja, et lett restitusjonsløp (veldig rolig jogg/gange) kan faktisk fremme restitusjonen ved å øke blodsirkulasjonen og bidra til å fjerne metabolitter. Det skal føles veldig lett, og pulsen skal være lav (sone 2).
Konklusjon
Tempotrening er en uunnværlig komponent for å bli en raskere og mer utholdende løper. Ved å systematisk trene ved eller like under din laktatterskel, lærer du kroppen din å tolerere og fjerne laktat mer effektivt, noe som direkte oversettes til å kunne opprettholde en høyere hastighet med mindre anstrengelse over lengre tid. Enten du velger kontinuerlige tempoturer, strukturerte terskelintervaller, eller progressive løpeturer, er kjernen alltid å finne den “komfortabelt harde” intensiteten som presser dine fysiologiske grenser uten å forårsake utmattelse. Integrert i et balansert treningsprogram som inkluderer lange, rolige økter, høyintensiv intervalltrening, og målrettet styrketrening, vil tempotrening optimalisere din VO2 maks, laktatterskel, løpeøkonomi, og mentale seighet. Med konsekvent innsats, fokus på riktig pacing, og en dedikasjon til ernæring og restitusjon, vil tempotrening forvandle din løpeform og låse opp nye nivåer av hastighet og utholdenhet.
- Billat, V. L. (2001). Interval training for performance: A scientific and empirical practice. Special recommendations for middle- and long-distance running. Sports Medicine, 31(1), 13-31.
- Børsheim, E., & Bahr, R. (2003). Oxygen consumption after aerobic exercise: effects of exercise intensity, duration and mode. Sports Medicine, 33(14), 1037-1060.
- Dattilo, M., Antunes, H. K. M., Galbes, N. N., de Mello, M. T., & Tufik, S. (2020). Sleep and muscle recovery: Endocrinological and molecular basis for a good night’s sleep. Brazilian Journal of Medical and Biological Research, 53(8), e9697.
- Faude, O., Kindermann, B., & Meyer, T. (2009). Lactate threshold concepts: How valid are they? Sports Medicine, 39(6), 469-490.
- Helgerud, J., Høydal, K., Wang, E., Karlsen, T., Berg, P., Bjerkaas, T., … & Hoff, J. (2007). Aerobic high-intensity intervals improve V̇O2max more than moderate training. Medicine & Science in Sports & Exercise, 39(4), 665-671.
- Holloszy, J. O., & Booth, F. W. (1976). Biochemical adaptations to endurance exercise in muscle. Annual Review of Physiology, 38(1), 273-291.
- Joyner, M. J., & Coyle, E. F. (2008). Endurance exercise performance: The physiology of champions. The Journal of Physiology, 586(1), 35-44.
- Nielsen, R. O., Buist, I., Sørensen, H., Lind, M., & Rasmussen, S. (2013). Training volume and running-related injuries: a systematic review and meta-analysis. Sports Medicine, 43(11), 1075-1082.
- Paavolainen, L., Häkkinen, K., Hamalainen, I., Nummela, A., & Rusko, H. (1999). Explosive-strength training improves 5-km running time by improving running economy and muscle power. Journal of Applied Physiology, 86(5), 1527-1533.
- Seiler, S., & Tønnessen, E. (2009). Intervals, thresholds, and long slow distance: the role of intensity and duration in endurance training. Sports Science Exchange, 122, 1-6.
- Thomas, D. T., Erdman, K. A., & Burke, L. M. (2016). Position of the Academy of Nutrition and Dietetics, Dietitians of Canada, and the American College of Sports Medicine: Nutrition and Athletic Performance. Journal of the Academy of Nutrition and Dietetics, 116(3), 501-528.
ANNONSØRINNHOLD MILRAB |