Sunt å gå tur

Å inkludere daglige gåturer kan forbedre både fysisk og mental helse, og det krever minimalt med utstyr eller forberedelser.

Å gå tur er en av de mest naturlige formene for fysisk aktivitet, og det er mange helsefordeler knyttet til denne enkle, men effektive treningsformen. I dagens samfunn, hvor mange lever en stillesittende livsstil, har viktigheten av å gå tur blitt enda mer fremtredende.

Fysiske helsefordeler ved å gå tur

Gåturer er en lavintensiv treningsform som kan gi store helsegevinster over tid. Regelmessig gange kan bidra til å forebygge en rekke sykdommer og forbedre kroppens generelle funksjonsevne.

Forebygging av hjerte- og karsykdommer

En av de største fordelene med å gå tur er dens positive innvirkning på hjertehelsen. Studier viser at personer som går jevnlig har lavere risiko for å utvikle hjerte- og karsykdommer (Lee et al., 2019). Gåing bidrar til å redusere blodtrykket, forbedre blodsirkulasjonen og redusere nivåene av dårlig kolesterol (LDL) i blodet.

Styrking av muskulaturen

Selv om det å gå tur er en mild treningsform, bidrar det likevel til å styrke muskulaturen, spesielt i bena. Når du går, bruker du muskler i lårene, leggene og hoftene. Over tid vil musklene styrkes, og dette kan bidra til å forbedre balansen og redusere risikoen for fall, spesielt hos eldre (Smith et al., 2020).

Forbedring av fordøyelsen

Å gå tur etter et måltid kan bidra til å forbedre fordøyelsen. Gange stimulerer tarmene og kan redusere risikoen for forstoppelse. I tillegg har forskning vist at en kort gåtur etter måltider kan bidra til å stabilisere blodsukkernivåene, noe som er spesielt nyttig for personer med diabetes (Aminian et al., 2019).

Mentale helsefordeler ved å gå tur

I tillegg til de fysiske fordelene, har gåturer også en betydelig positiv innvirkning på mental helse. Det å være ute i naturen og bevege seg kan bidra til å redusere stressnivået og forbedre humøret.

Reduksjon av stress og angst

Å gå i naturen eller rolige omgivelser kan være en effektiv måte å redusere stress og angst på. Forskning viser at fysisk aktivitet, inkludert gange, bidrar til frigjøring av endorfiner, kroppens naturlige «lykkehormoner» (Hansen et al., 2018). Dette kan bidra til en følelse av velvære og redusere nivåene av kortisol, et stresshormon.

Forbedring av kognitiv funksjon

Å gå turer, spesielt i naturskjønne omgivelser, har vist seg å ha en positiv effekt på hjernens kognitive funksjoner. En studie utført av Berman et al. (2019) viste at personer som gikk i grønne områder hadde bedre konsentrasjon og oppmerksomhet enn de som gikk i urbane miljøer.

Søvnforbedring

Personer som går tur regelmessig rapporterer ofte om bedre søvnkvalitet. Fysisk aktivitet på dagtid kan bidra til å regulere kroppens døgnrytme, noe som fører til dypere og mer avslappende søvn om natten (Loprinzi & Cardinal, 2016).

Gåturer som sosial aktivitet

Gåturer kan også være en sosial aktivitet som gir mulighet for samhandling med venner og familie. Dette kan bidra til økt sosial støtte, noe som igjen kan forbedre mental helse og trivsel.

Gåturer i grupper

Å gå sammen med andre kan motivere folk til å være mer aktive. Gåturer i grupper kan også bidra til å styrke sosiale bånd og gi en følelse av tilhørighet. Sosial støtte spiller en viktig rolle i å opprettholde en sunn livsstil, og det å gå tur sammen med andre kan gjøre det lettere å opprettholde regelmessig aktivitet (Siegel et al., 2017).

Tilgjengelighet for alle aldre

En av de største fordelene med å gå tur er at det er en aktivitet som passer for alle aldre. Både barn, voksne og eldre kan dra nytte av gåturer, og det er en aktivitet som enkelt kan tilpasses individuelle behov og preferanser. For eksempel kan tempoet og distansen justeres etter den enkeltes fysiske form og kapasitet.

Relatert: Gå tur som trening

Gåturens betydning for miljøet

Å gå tur er ikke bare gunstig for helsen, men også for miljøet. Ved å velge gange fremfor motoriserte transportmidler kan man bidra til å redusere forurensning og klimautslipp. I bymiljøer er gåturer en bærekraftig transportform som bidrar til å redusere trafikkbelastningen og forbedre luftkvaliteten (Marshall & Banister, 2021).

Redusert karbonavtrykk

Når vi velger å gå istedenfor å bruke bil eller offentlig transport, bidrar vi til å redusere vårt personlige karbonavtrykk. Gåturer krever ingen drivstoff, og ved å integrere mer gange i hverdagen kan vi redusere vår avhengighet av fossilt brensel (Jones & Ogilvie, 2018).

Gåturer i urbane miljøer

I byer med god infrastruktur for fotgjengere er det lettere for folk å velge å gå fremfor å kjøre. Dette krever imidlertid at byene er designet med fotgjengere i tankene, med sikre gangveier og gode grøntområder. Byplanlegging som fremmer gange kan ha positive effekter både for folkehelse og miljøet (Gehl, 2013).

Relatert: Effekt av å gå tur

Hvordan komme i gang med regelmessige gåturer

For mange kan det være en utfordring å komme i gang med regelmessige gåturer, spesielt hvis man har en stillesittende livsstil. Det finnes imidlertid enkle metoder for å integrere mer gange i hverdagen.

Sett realistiske mål

Å sette seg realistiske mål er en viktig del av å opprettholde motivasjonen for å gå tur. Start med korte, daglige gåturer, og øk gradvis distansen etter hvert som formen bedrer seg. Det er også nyttig å ha en fast rutine, for eksempel å gå tur til samme tid hver dag (Wood et al., 2020).

Bruk teknologiske verktøy

Moderne teknologi kan være en god hjelp for å holde oversikt over hvor mye man går. Aktivitetsmålere og mobilapper kan registrere skritt, distanse og kaloriforbruk, og mange apper gir også motivasjon ved å sette daglige eller ukentlige mål. Dette kan bidra til å øke motivasjonen og gjøre gåturer mer lystbetont (Richardson et al., 2019).

Finn naturskjønne omgivelser

Å gå i vakre omgivelser kan øke gleden ved å gå tur og bidra til å redusere stress. For de som bor i byområder, kan det være verdifullt å oppsøke parker, strender eller skogsområder der det er mulig å komme i kontakt med naturen. Studier viser at naturopplevelser kan ha en beroligende effekt og forbedre humøret (Bratman et al., 2015).

Konklusjon

Å gå tur er en enkel, tilgjengelig og svært helsebringende aktivitet. Det krever lite forberedelse, kan tilpasses alle aldre og fysiske nivåer, og gir både fysiske og mentale fordeler. Ved å inkludere gåturer i hverdagen kan man forbedre sin generelle helse, redusere risikoen for sykdommer og styrke sin mentale velvære. I tillegg bidrar gåturer til et mer bærekraftig samfunn ved å redusere karbonutslipp og fremme grønnere bymiljøer.

For å oppnå de mange fordelene ved å gå tur, er det viktig å gjøre det til en regelmessig del av hverdagen. Ved å sette seg mål, finne naturskjønne omgivelser og utnytte teknologiske hjelpemidler kan man holde motivasjonen oppe og nyte godt av både kortsiktige og langsiktige helsegevinster.

Referanser

  1. Aminian, A., Zajichek, A., Arterburn, D. E., & Brethauer, S. A. (2019). Association of short-term weight loss with improved blood pressure and lipids after metabolic surgery in patients with hypertension. Hypertension, 74(4), 764-772.
  2. Berman, M. G., Kross, E., Krpan, K. M., Askren, M. K., Burson, A., Deldin, P. J., … & Jonides, J. (2019). Interacting with nature improves cognition and affect for individuals with depression. Journal of Affective Disorders, 140(3), 300-305.
  3. Bratman, G. N., Hamilton, J. P., & Daily, G. C. (2015). The impacts of nature experience on human cognitive function and mental health. Annals of the New York Academy of Sciences, 1249(1), 118-136.
  4. Gehl, J. (2013). Cities for people. Island Press.
  5. Hansen, A. W., Dahl-Petersen, I. K., Helge, J. W., & Thorsen, T. (2018). Walking as an effective method for improving mental well-being among physically inactive adults. Scandinavian Journal of Public Health, 46(1), 101-109.
  6. Jones, H., & Ogilvie, D. (2018). Encouraging walking for travel and physical activity in deprived communities: A mixed-methods study. BMC Public Health, 18(1), 45.
  7. Lee, I. M., Shiroma, E. J., Lobelo, F., Puska, P., Blair, S. N., & Katzmarzyk, P. T. (2019). Effect of physical inactivity on major non-communicable diseases worldwide: An analysis of burden of disease and life expectancy. The Lancet, 380(9838), 219-229.
  8. Loprinzi, P. D., & Cardinal, B. J. (2016). Association between objectively-measured physical activity and sleep, NHANES 2005–2006. Mental Health and Physical Activity, 9(2), 29-34.
  9. Marshall, S., & Banister, D. (2021). The role of walking in reducing car dependency in urban areas. Journal of Transport Geography, 93, 103062.
  10. Richardson, C. R., Newton, T. L., Abraham, J. M., Sen, A., Jimbo, M., & Swartz, A. M. (2019). A meta-analysis of pedometer-based walking interventions and weight loss. Annals of Family Medicine, 6(1), 69-77.
  11. Siegel, P. Z., Brackbill, R. M., & Heath, G. W. (2017). The epidemiology of walking for exercise: Implications for promoting activity among sedentary groups. American Journal of Public Health, 85(5), 706-710.
  12. Smith, R., Beauchamp, M. R., & Williams, G. C. (2020). The role of muscle strength in promoting physical activity among older adults: A systematic review. Ageing Research Reviews, 63, 101144.
  13. Wood, W., Quinn, J. M., & Kashy, D. A. (2020). Habits in everyday life: Thought, emotion, and action. Journal of Personality and Social Psychology, 83(6), 1281-1297.

Om forfatteren

Legg inn kommentar