Starte opp trening for nybegynnere

Denne artikkelen tar sikte på å gi en omfattende veiledning for å hjelpe deg i gang med trening, med fokus på praktiske tips, motivasjon og anbefalinger som vil kunne møte dine behov og interesser.

Trening er en viktig del av en sunn livsstil, men for mange nybegynnere kan det virke overveldende og utfordrende å komme i gang. Denne artikkelen tar sikte på å gi en omfattende veiledning for å hjelpe deg i gang med trening, med fokus på praktiske tips, motivasjon og anbefalinger som vil kunne møte dine behov og interesser. Vi vil utforske ulike aspekter av trening, fra å velge de rette øvelsene til å utvikle en holdbar treningsrutine som vil gi deg varige resultater.

Hvorfor starte med trening?

Trening har mange fordeler som spenner over fysisk, mental og emosjonell helse. Regelmessig fysisk aktivitet bidrar til å opprettholde en sunn vekt, forbedre hjertehelsen, øke energinivået og redusere risikoen for kroniske sykdommer som diabetes type 2, hjerte- og karsykdommer og høyt blodtrykk (Helsedirektoratet, 2023). I tillegg kan fysisk aktivitet ha en positiv effekt på mental helse ved å redusere stress, øke selvfølelsen og forbedre søvnkvaliteten (Anderson & Shivakumar, 2013).

Spar stort på hundrevis av tilbud hos MILRAB – HANDLE NÅ

Forberedelser før du starter treningen

Sett klare mål

Det første steget til å starte med trening er å sette klare, realistiske mål. Målene bør være konkrete, målbare og oppnåelige (SMART-mål). For eksempel, i stedet for å sette målet om ”å bli i bedre form,” kan du definere et spesifikt mål som ”å kunne jogge i 20 minutter uten stopp innen tre måneder” (Locke & Latham, 2002). Å ha konkrete mål øker sannsynligheten for at du forblir motivert og fokuserer på fremgangen din.

Velg riktig treningsform

For nybegynnere er det viktig å velge en treningsform som er både lystbetont og realistisk i henhold til din nåværende fysiske form. Trening bør ikke bare være noe du må gjøre, men også noe du ser frem til. Dette kan inkludere alt fra jogging og sykling til yoga eller styrketrening. Hvis du velger noe som interesserer deg, er det mer sannsynlig at du vil fortsette med det over tid (Deci & Ryan, 2000).

Skaff deg passende utstyr

En annen viktig faktor for en god treningsstart er å ha riktig utstyr. Dette betyr ikke at du trenger å investere i dyrt utstyr, men det er viktig å ha komfortable treningsklær og sko som gir tilstrekkelig støtte. For aktiviteter som yoga eller styrketrening kan en treningsmatte og noen enkle vekter være nyttige.

Utvikling av en treningsrutine

Start med lav intensitet

Nybegynnere bør starte med lav intensitet for å unngå skader og overbelastning. Begynn med å trene to til tre ganger i uken, og øk gradvis både varighet og intensitet etter hvert som kroppen din blir vant til belastningen. Gåturer, lett sykling eller svømming kan være gode måter å starte på. Det viktigste er å finne en rutine som ikke er for krevende, men som likevel utfordrer deg litt (ACSM, 2018).

Inkluder oppvarming og nedtrapping

Oppvarming er en viktig del av enhver treningsøkt, spesielt for nybegynnere. En god oppvarming bidrar til å forberede kroppen på trening, øker kroppstemperaturen og gir økt blodtilførsel til musklene, noe som kan redusere risikoen for skader (Fradkin et al., 2006). En typisk oppvarming kan inkludere dynamiske øvelser som arm- og beinrotasjoner, lett jogging eller hoppetau i 5-10 minutter.

Nedtrapping etter treningsøkten er like viktig som oppvarmingen. Nedtrapping bidrar til å senke pulsen gradvis og øke fleksibiliteten. Stretching og pusteteknikker kan være gode måter å avslutte treningen på og redusere muskelspenninger (Herbert & Gabriel, 2002).

VINTEREN SKAL UT hos MILRAB – Hundrevis av tilbud! GJØR ET KUPP NÅ 🛒

Variasjon i trening

Variasjon er en nøkkel for å opprettholde motivasjonen og unngå monotoni. Nybegynnere bør prøve å inkludere ulike treningsformer, som kondisjonstrening, styrketrening og fleksibilitetsøvelser. Dette bidrar ikke bare til å holde treningen interessant, men hjelper også kroppen til å tilpasse seg forskjellige typer fysisk stress og oppnå en mer helhetlig fysisk form (Gunnarsson & Bangsbo, 2012).

Relatert: Klarer ikke trene

Motivasjon og konsistens

Finne indre og ytre motivasjon

Motivasjon er avgjørende for å opprettholde en treningsrutine. Det finnes to hovedtyper motivasjon: indre og ytre. Indre motivasjon kommer fra gleden av selve treningen, som å føle seg sterkere eller mer energisk. Ytre motivasjon, derimot, kan komme fra eksterne faktorer som å gå ned i vekt eller å få ros fra andre (Ryan & Deci, 2000). For å skape en varig treningsvane er det viktig å identifisere og utnytte både indre og ytre motivasjonskilder.

Hold treningen sosial

En annen måte å holde seg motivert på er å inkludere andre i treningen. Det å trene sammen med venner eller melde seg inn i en treningsgruppe kan bidra til å øke motivasjonen og gjøre treningen mer morsom og lystbetont. Forskning viser at sosial støtte spiller en viktig rolle for å opprettholde regelmessig trening, spesielt for nybegynnere (Carron et al., 1996).

Belønn deg selv

Belønning er en annen metode for å opprettholde motivasjonen. Sett deg små, oppnåelige delmål, og belønn deg selv når du oppnår disse. Belønningen trenger ikke være stor – det kan være noe så enkelt som en avslappende kveld med en god bok eller et varmt bad etter en ukes god innsats. Dette kan gi deg noe å se frem til og oppmuntre deg til å fortsette (Schultz, 2015).

Vanlige utfordringer for nybegynnere

Frykt for å mislykkes

En vanlig utfordring for mange nybegynnere er frykten for å mislykkes. Dette kan være knyttet til tidligere negative opplevelser eller en generell usikkerhet rundt egen evne til å trene. Det er viktig å huske at alle starter et sted, og at det å gjøre noe er bedre enn å ikke gjøre noe. Fokus på fremgang, uansett hvor liten, er avgjørende for å overkomme denne frykten (Bandura, 1997).

Manglende tid

Mange opplever at det kan være vanskelig å finne tid til trening i en travel hverdag. En effektiv strategi for å takle dette er å planlegge treningen på forhånd og behandle den som en avtale du ikke kan bryte. Du kan også finne kreative måter å få mer bevegelse inn i hverdagen på, som å ta trappene i stedet for heisen eller å gå en tur i lunsjpausen (Trost et al., 2002).

Overtrening og skader

For nybegynnere kan det være fristende å gå for hardt ut, noe som kan føre til overtrening og skader. Kroppen trenger tid til å venne seg til nye belastninger, og det er viktig å lytte til signalene kroppen sender. Hvis du opplever smerter eller stor tretthet, kan det være en indikasjon på at du trenger mer hvile. En balansert tilnærming med tilstrekkelig hvile mellom treningsøktene bidrar til å redusere risikoen for skader (Meeusen et al., 2013).

Relatert: Trening for nybegynnere som vil starte med løping

Fordelene med styrketrening for nybegynnere

Hva er styrketrening?

Styrketrening innebærer å bruke motstand, som vekter eller egen kroppsvekt, for å styrke musklene. For nybegynnere kan styrketrening bidra til å forbedre muskelstyrke, beinhelse, og til og med mental helse ved å redusere stressnivåer (Winett & Carpinelli, 2001).

Få de beste tilbudene til knallpriser hos MILRAB!  – HANDLE NÅ >> 🔥

Hvordan komme i gang med styrketrening

For å komme i gang med styrketrening trenger du ikke dyrt utstyr eller et treningsstudio. Mange øvelser kan gjøres hjemme ved bruk av egen kroppsvekt, som knebøy, utfall og push-ups. Hvis du har tilgang til et treningssenter, kan du også bruke maskiner eller manualer. Det viktigste er å starte med lav vekt og fokusere på riktig teknikk for å unngå skader (Ratamess et al., 2009).

Frekvens og progresjon

Som nybegynner er det tilstrekkelig å trene styrke to til tre ganger i uken for å oppnå resultater. Etter hvert som du blir sterkere, kan du øke antall økter eller belastningen. Progressiv overbelastning, som innebærer å øke vekten eller antall repetisjoner over tid, er nøkkelen til å bli sterkere og oppnå fremgang (Kraemer & Ratamess, 2004).

Kondisjonstrening for nybegynnere

Hva er kondisjonstrening?

Kondisjonstrening, også kjent som utholdenhetstrening, er en type fysisk aktivitet som øker hjertefrekvensen og forbedrer lungekapasiteten. Eksempler på kondisjonstrening inkluderer løping, sykling, svømming og dansing (Bassett & Howley, 2000).

Fordelene med kondisjonstrening

Kondisjonstrening har mange fordeler, inkludert forbedret hjerte- og karhelse, økt utholdenhet og bedre energinivåer. Det kan også hjelpe til med å kontrollere vekten ved å øke kaloriforbruket og forbedre stoffskiftet (Fletcher et al., 2013).

Hvordan starte med kondisjonstrening

For å komme i gang med kondisjonstrening er det viktig å starte med noe du liker, og å gradvis øke intensiteten og varigheten. Begynn for eksempel med å gå turer, og øk deretter tempoet til rask gange eller lett jogging. Variasjon er viktig for å holde treningen interessant og for å utfordre ulike muskelgrupper (Swain & Franklin, 2006).

Fleksibilitetsøvelser og mobilitet

Hundrevis av tilbud til knallpris hos MILRAB! GJØR ET KUPP NÅ >> 💥

Hva er fleksibilitetstrening?

Fleksibilitetstrening innebærer øvelser som øker bevegeligheten i leddene og forlenger musklene. Dette kan inkludere stretching, yoga eller pilates. Fleksibilitet er en viktig del av en balansert treningsrutine fordi det bidrar til å forbedre kroppsholdningen, redusere risikoen for skader og øke bevegelsesfriheten (Page et al., 2012).

Hvordan integrere fleksibilitetsøvelser i treningsrutinen

For å få mest mulig ut av fleksibilitetstrening er det en god ide å inkludere stretching etter hver treningsøkt, mens musklene fortsatt er varme. Hold hver stretch i minst 20-30 sekunder, og unngå å strekke til det punktet hvor det føles smertefullt (Magnusson et al., 1996).

Kostholdets betydning for treningsresultater

Spis variert og balansert

Et sunt kosthold er essensielt for å få gode resultater fra treningen. Et balansert kosthold som inneholder proteiner, karbohydrater og sunt fett gir kroppen den energien og de næringsstoffene den trenger for å yte sitt beste. Proteiner er spesielt viktige for muskelreparasjon og -vekst, mens karbohydrater gir energi til treningen (Phillips & Van Loon, 2011).

Vanninntak

Hydrering er også en viktig del av treningen. Kroppen mister væske gjennom svette, spesielt under fysisk aktivitet, og det er viktig å drikke nok vann både før, under og etter trening for å unngå dehydrering og opprettholde ytelsen (Sawka et al., 2007).

Konklusjon

Å starte opp med trening som nybegynner kan virke utfordrende, men ved å sette realistiske mål, velge riktig treningsform, og opprettholde motivasjonen kan det bli en bærekraftig og positiv del av livet ditt. Variasjon i treningen, riktig kosthold, og å lytte til kroppen din er nøkkelfaktorer for å oppnå varige resultater og en bedre helse. Husk at reisen mot bedre fysisk form handler om kontinuitet, og at selv små fremskritt er verdifulle. Trening gir ikke bare fysiske fordeler, men også en bedre mental helse og økt livskvalitet.

Referanser

  1. Anderson, E., & Shivakumar, G. (2013). Effects of exercise and physical activity on anxiety. Frontiers in Psychiatry, 4, 27.
  2. Bassett, D. R., & Howley, E. T. (2000). Limiting factors for maximum oxygen uptake and determinants of endurance performance. Medicine & Science in Sports & Exercise, 32(1), 70-84.
  3. Carron, A. V., Hausenblas, H. A., & Mack, D. (1996). Social influence and exercise: A meta-analysis. Journal of Sport and Exercise Psychology, 18(1), 1-16.
  4. Deci, E. L., & Ryan, R. M. (2000). The «what» and «why» of goal pursuits: Human needs and the self-determination of behavior. Psychological Inquiry, 11(4), 227-268.
  5. Fletcher, G. F., Landolfo, C., Niebauer, J., Ozemek, C., Arena, R., & Lavie, C. J. (2013). Promoting physical activity and exercise: JACC health promotion series. Journal of the American College of Cardiology, 72(14), 1622-1639.
  6. Fradkin, A. J., Gabbe, B. J., & Cameron, P. A. (2006). Does warming up prevent injury in sport? The evidence from randomised controlled trials? Journal of Science and Medicine in Sport, 9(3), 214-220.
  7. Gunnarsson, T. P., & Bangsbo, J. (2012). The 10-20-30 training concept improves performance and health profile in moderately trained runners. Journal of Applied Physiology, 113(1), 16-24.
  8. Herbert, R. D., & Gabriel, M. (2002). Effects of stretching before and after exercising on muscle soreness and risk of injury: Systematic review. BMJ, 325(7362), 468.
  9. Kraemer, W. J., & Ratamess, N. A. (2004). Fundamentals of resistance training: Progression and exercise prescription. Medicine & Science in Sports & Exercise, 36(4), 674-688.
  10. Locke, E. A., & Latham, G. P. (2002). Building a practically useful theory of goal setting and task motivation: A 35-year odyssey. American Psychologist, 57(9), 705-717.
  11. Magnusson, S. P., Simonsen, E. B., Aagaard, P., & Kjaer, M. (1996). Biomechanical responses to repeated stretches in human hamstring muscle in vivo. The American Journal of Sports Medicine, 24(5), 622-628.
  12. Meeusen, R., Duclos, M., Foster, C., Fry, A., Gleeson, M., Nieman, D., Raglin, J., Rietjens, G., Steinacker, J., & Urhausen, A. (2013). Prevention, diagnosis, and treatment of the overtraining syndrome: Joint consensus statement of the European College of Sport Science (ECSS) and the American College of Sports Medicine (ACSM). European Journal of Sport Science, 13(1), 1-24.
  13. Page, P., Frank, C. C., & Lardner, R. (2012). Assessment and treatment of muscle imbalance: The Janda approach. Human Kinetics.
  14. Phillips, S. M., & Van Loon, L. J. C. (2011). Dietary protein for athletes: From requirements to optimum adaptation. Journal of Sports Sciences, 29(S1), S29-S38.
  15. Ratamess, N. A., Alvar, B. A., Evetoch, T. K., Housh, T. J., Kibler, W. B., Kraemer, W. J., & Triplett, N. T. (2009). American College of Sports Medicine position stand. Progression models in resistance training for healthy adults. Medicine & Science in Sports & Exercise, 41(3), 687-708.
  16. Ryan, R. M., & Deci, E. L. (2000). Self-determination theory and the facilitation of intrinsic motivation, social development, and well-being. American Psychologist, 55(1), 68-78.
  17. Sawka, M. N., Burke, L. M., Eichner, E. R., Maughan, R. J., Montain, S. J., & Stachenfeld, N. S. (2007). American College of Sports Medicine position stand. Exercise and fluid replacement. Medicine & Science in Sports & Exercise, 39(2), 377-390.
  18. Schultz, W. (2015). Neuronal reward and decision signals: From theories to data. Physiological Reviews, 95(3), 853-951).
  19. Swain, D. P., & Franklin, B. A. (2006). Comparison of cardioprotective benefits of vigorous versus moderate intensity aerobic exercise. American Journal of Cardiology, 97(1), 141-147.
  20. Winett, R. A., & Carpinelli, R. N. (2001). Potential health-related benefits of resistance training. Preventive Medicine, 33(5), 503-513.

Om forfatteren

Legg inn kommentar

Close the CTA
Close the CTA