Slik gir du barna god selvfølelse

I denne artikkelen går vi i dybden på hva god selvfølelse er, hvorfor den er så viktig, og hvordan du som forelder eller omsorgsperson kan legge til rette for at barna får et solid fundament.

En god selvfølelse kan sammenlignes med en indre “motor” som hjelper barnet til å håndtere utfordringer, mestre nye oppgaver og utvikle seg trygt i møte med verden. Selvfølelse defineres ofte som hvordan man oppfatter seg selv, og hvor mye man verdsetter sine egne evner og egenskaper. For barn er dette avgjørende for emosjonell, sosial og kognitiv utvikling. I denne artikkelen går vi i dybden på hva god selvfølelse er, hvorfor den er så viktig, og hvordan du som forelder eller omsorgsperson kan legge til rette for at barna får et solid fundament. Vi ser nærmere på praktiske tips, vanlige fallgruver og hvordan du kan håndtere utfordringer når de oppstår.

Selvfølelse er en psykologisk konstruksjon som er påvirket av både arv og miljø, og alle barn har individuelle behov og sårbarheter som kan variere over tid. Ved å forstå de grunnleggende prinsippene for hvordan selvfølelse utvikles, kan du som forelder bidra til å skape en god atmosfære der barn føler seg trygge, verdifulle og motiverte til å utforske verden rundt seg. I denne artikkelen undersøker vi de sentrale faktorene som bidrar til en sunn selvfølelse, og gir deg konkrete strategier for å støtte barna på veien.

Nedenfor får du en grundig gjennomgang av temaet. Artikkelen er delt inn i logiske deler for å gjøre det lettere å navigere i innholdet. Avslutningsvis finner du en konklusjon samt en liste over pålitelige kilder som ligger til grunn for anbefalingene.

Hvorfor er selvfølelse viktig?

Selvfølelse påvirker hvordan et barn ser på seg selv og verden. Den bestemmer ofte hvordan barnet reagerer på utfordringer, og ikke minst hvordan det tåler å feile eller møte motgang. I tillegg legger selvfølelse føringer for hvordan barnet relaterer seg til jevnaldrende, voksne og til omverdenen generelt.

God selvfølelse er viktig for å:

• Opprettholde positive sosiale relasjoner: Barn som føler seg verdifulle, har lettere for å bygge og opprettholde sunne vennskap.
• Mestre skolearbeid: Et barn med god selvfølelse vil ofte oppleve større motivasjon og mindre prestasjonsangst.
• Håndtere stress: En positiv oppfatning av seg selv hjelper barn til å bevare roen når de står overfor vanskelige situasjoner.
• Utvikle god psykisk helse: En stabil selvfølelse gir ofte en beskyttende effekt mot angst og depresjon.

Når barn har et solid selvbilde, vil de ofte stå sterkere rustet til å prøve nye ting, akseptere egne feil og håndtere kritikk. De vil også kunne være mer empatiske overfor andre, fordi de selv føler seg trygge og anerkjente.

Definisjon av selvfølelse

Selvfølelse er ikke det samme som selvtillit. Selvtillit handler først og fremst om troen på egne ferdigheter, for eksempel i idrett, skolearbeid eller kunstneriske aktiviteter. Selvfølelse dreier seg derimot om den totale opplevelsen av egenverdi, uavhengig av ferdigheter, prestasjoner eller hvilken tilbakemelding man får fra andre. Med andre ord: Selvtillit kan variere fra situasjon til situasjon, mens selvfølelse er mer stabilt og knyttet til dypere lag av personligheten.

Når barn utvikler en stabil selvfølelse, lærer de å akseptere seg selv og sette grenser for egne behov. De blir mindre avhengige av ytre bekreftelse for å føle seg bra. Dette betyr ikke at ros og anerkjennelse ikke har noen betydning, men at barn med god selvfølelse klarer å finne trygghet og motivasjon i seg selv.

Hvordan hjelpe barn med å bygge en sunn selvfølelse

Å bygge barnas selvfølelse handler om mange små daglige handlinger. Det krever bevissthet rundt hva og hvordan du formidler trygghet, anerkjennelse og kjærlighet. Nedenfor presenteres noen sentrale strategier og prinsipper som kan hjelpe deg med å styrke barnets indre overbevisning om at de er verdifulle akkurat slik de er.

Gi ros på en konstruktiv måte

Ros er et kraftig verktøy for å styrke selvfølelsen, men det finnes flere fallgruver. Dersom ros blir gitt på en utydelig måte, eller hvis rosen er overfladisk, kan barnet få et misvisende bilde av seg selv. For at ros virkelig skal ha en positiv effekt, bør den være:

1. Spesifikk: I stedet for å si “Du er så flink”, prøv “Du jobbet virkelig hardt med tegningen i dag, og jeg liker hvordan du brukte fargene.” Dette gir barnet et konkret bilde av hva det gjorde bra, og hvorfor du verdsetter innsatsen.
2. Rettferdig: Dersom barnet merker at rosen ikke samsvarer med virkeligheten, kan det føle seg lurt eller uautentisk. Gi ros når det er fortjent, og vær ærlig uten å overdrive.
3. Prosessfokusert: Ved å rose innsats, utholdenhet og strategi, heller enn resultatet, får barnet en følelse av mestring som ikke er avhengig av perfekte prestasjoner.

På denne måten lærer barnet at suksess handler om å jobbe målrettet og gjøre sitt beste. Da blir de mindre redde for å prøve nye ting, samtidig som de forstår at feil er en naturlig del av læringsprosessen.

Oppmuntre uavhengighet

En viktig del av selvfølelse handler om barnets opplevelse av å kunne gjøre ting på egen hånd. Når foreldre legger til rette for at barnet kan prøve seg fram, utforske nye ferdigheter og ta egne avgjørelser i trygge rammer, styrkes barnets tro på egne evner.

1. La barnet ta initiativ: Barn som får utforske nye aktiviteter og interesser på egen hånd, utvikler ofte en følelse av mestring. Enten det gjelder å hjelpe til med matlaging, sette sammen et puslespill eller kle på seg selv, er det viktig at barnet får prøve.
2. Gi barnet ansvar: Ved å gi barnet små oppgaver i hjemmet, som å dekke på bordet eller vanne blomster, lærer det at det kan bidra og gjøre en forskjell. Dette skaper en følelse av egenverdi.
3. Vær tilgjengelig for veiledning: Uavhengighet betyr ikke at barnet skal klare alt selv. Det betyr at foreldrene bør være en trygg base, klare til å hjelpe når det trengs. Her kan man hente inspirasjon fra tilknytningsteori, som beskrevet av Bowlby (1988). En solid tilknytning gir barnet mot til å utforske verden, vel vitende om at det kan få støtte hvis noe blir for utfordrende.

Når barn får kjenne på muligheten til å ta egne valg, selv i små hverdagslige situasjoner, vil selvfølelsen styrkes fordi de opplever at de har en indre drivkraft og kapasitet til å påvirke sin egen hverdag.

Vær en trygg base

Barn med gode følelsesmessige bånd til omsorgspersoner vil ofte ha en mer robust selvfølelse. Dette er tett knyttet til tilknytningsmønstre, som beskriver hvordan barn forholder seg til sine nærmeste. Ifølge Bowlby (1988) er trygg tilknytning en forutsetning for at barnet skal våge å utforske omgivelsene. Dersom barnet opplever at foreldrene er emosjonelt tilgjengelige og til stede, vil det i større grad ha tillit til egen verdi og egne muligheter.

• Vis empati: Anerkjenn barnets følelser, selv når de virker uforståelige. Et barn som føler seg sett og hørt, utvikler større selvaksept.
• Sett grenser med kjærlighet: Barn har behov for strukturerte grenser. Ved å kombinere varme og tydelighet, viser du at barnet er verdifullt nok til at du bryr deg om hvordan det har det, og at du ønsker det beste for dets utvikling.
• Vær mentalt til stede: Å være fysisk til stede er ikke alltid nok. Vis at du er oppmerksom på barnets behov ved å lytte aktivt og vise ekte interesse for hva barnet forteller deg.

En trygg base er også knyttet til forutsigbarhet. Rutiner og en stabil hverdag gjør at barn vet hva de kan forvente seg. De lærer å stole på at de voksne er der, og denne følelsen av trygghet overføres til barnets selvfølelse.

Hjelp barnet til å forstå og håndtere følelser

Evnen til å gjenkjenne og regulere følelser er en sentral del av selvfølelsen. Når barn lærer at alle følelser – inkludert vanskelige følelser som frustrasjon, tristhet og sinne – er normale, blir det lettere å godta seg selv fullt og helt. Et barn som føler at det er “feil” å være sint eller lei seg, kan begynne å skamme seg over egne reaksjoner. Dette slår ofte negativt ut på selvfølelsen.

1. Gi følelser navn: Barn trenger hjelp til å sette ord på hva de føler. “Ser jeg riktig at du er litt lei deg nå?” eller “Du virker litt sint. Vil du fortelle hva som skjedde?” Dette gjør følelsene håndgripelige.
2. La barnet uttrykke seg: I stedet for å be barnet “slutte å gråte” eller “holde opp med å være sint,” forsøk å anerkjenne reaksjonen: “Det er helt greit at du er sint nå. Jeg ser at dette var urettferdig.”
3. Hjelp til å finne løsninger: Når følelsene er anerkjent, kan du foreslå konstruktive måter å håndtere dem på. Eksempler kan være å puste dypt, telle til ti eller snakke med noen om hva som føles vanskelig.

Barn som har fått verktøy til å håndtere egne følelser, vil ofte være mer trygge på seg selv i sosiale situasjoner. De vet at deres indre opplevelser ikke er farlige, og at de kan be om hjelp når det er nødvendig.

Unngå sammenligning og gi individuell oppmerksomhet

Det er ofte fristende å sammenligne barnets ferdigheter med søsken, venner eller klassekamerater, men dette kan undergrave selvfølelsen. Hvert barn har sitt eget tempo og sine egne unike styrker. Når foreldre konstant sammenligner, kan barnet få en opplevelse av ikke å være bra nok, eller av at det må prestere for å få anerkjennelse.

I stedet for å si “Se så flink søsteren din er, kan ikke du også gjøre det slik?” kan du prøve: “Hva tror du at du kan gjøre for å forbedre denne tegningen? Jeg ser at du allerede har mange flotte detaljer her.” Ved å rette oppmerksomheten mot barnets egen prosess, hjelper du det til å utvikle en indre motivasjon.

I tillegg er det viktig å gi hvert barn individuell oppmerksomhet. Uansett om du har ett eller flere barn, forsøk å finne små øyeblikk i hverdagen der du er fullt til stede for barnet, uten distraksjoner fra mobiltelefon eller husarbeid. Om det bare er noen minutter med direkte blikkontakt og oppriktig interesse, kan dette gjøre underverker for barnets følelse av å bli verdsatt.

Støtt barns utvikling av egne interesser

Når barn får utforske egne interesser, enten det er sport, musikk, kunst, dataprogrammering eller noe annet, bygger de en identitet og et selvbilde som er basert på indre motivasjon. Barn som opplever at deres interesser blir tatt på alvor, vil ofte blomstre fordi de kjenner på mestring og at deres tanker og preferanser betyr noe.

• Vær åpen og nysgjerrig: Spør barnet hva det liker å gjøre, og hvorfor det liker nettopp dette. Hør på barnets svar uten å dømme eller avfeie.
• Gi praktisk støtte: Hjelp barnet å finne steder eller arenaer der det kan dyrke sin interesse, enten det er en fotballklubb, en musikk­skole eller et verksted for programmering.
• Unngå press: Det skal ikke handle om å prestere, men om å ha det gøy og oppleve mestring. Dersom barnet opplever for mye press fra omgivelsene, kan det miste gleden og motivasjonen.

Ved å la barnet fordype seg i egne interesser, utvikles en følelse av kompetanse og identitet. Dette bidrar direkte til en sterkere og mer stabil selvfølelse.

Relatert: Hvordan bli trygg på deg selv

Vanlige fallgruver

Selv om de fleste foreldre ønsker å gjøre det beste for barna sine, kan det likevel oppstå situasjoner og handlingsmønstre som uforvarende fører til lavere selvfølelse. Her er noen vanlige fallgruver som er viktige å være oppmerksom på.

Overdreven kritikk

Enkelte foreldre tror at streng kritikk vil “herde” barna og gjøre dem mer motiverte. Realiteten er ofte at gjentatt kritikk kan undergrave barnets tro på egne evner, og i verste fall utvikle skamfølelse.

• Opplevelse av å ikke kunne lykkes: Dersom barnet hører at det konstant “gjør feil,” kan det begynne å tro at det er dårlig på alt det forsøker seg på.
• Tilbaketrekning: Barnet kan bli redd for å prøve nye ting, i frykt for å bli kritisert.
• Lav indre motivasjon: Kritikksentrerte tilbakemeldinger kan føre til at barnet blir avhengig av ytre bekreftelse, snarere enn en indre drivkraft.

I stedet for kritikk kan du benytte veiledning. Gi konkrete tips til forbedring, anerkjenn barnets innsats, og husk at feil er en naturlig del av læringsprosessen.

Urealistiske forventninger

Noen foreldre stiller så høye krav til barnet at det blir umulig å leve opp til dem. Mens realistiske forventninger kan motivere til innsats, vil urealistiske forventninger ofte føre til skuffelse og redusere barnets selvfølelse. Barnet kan føle at det ikke strekker til, uansett hvor hardt det prøver.

For å unngå denne fallgruven:

1. Kjenn barnets styrker og svakheter: Et barn som er ekstrovert og nysgjerrig, vil ha andre preferanser enn et mer innadvendt barn som liker detaljerte oppgaver.
2. Vurder modenhetsnivå: Selv om to barn kan være like gamle, kan de ha svært ulik kognitiv og emosjonell modenhet.
3. Juster forventningene underveis: Barn utvikler seg i rykk og napp. Det som var mulig for barnet i forrige uke, kan hende trenger mer øvelse nå, eller omvendt.

Å ha høye, men likevel håndterlige forventninger, kan være sunt. Barnet lærer at det er viktig å anstrenge seg, og at det blir belønnet med mestringsfølelse. Urealistiske forventninger over lang tid kan derimot bryte ned selvfølelsen.

Konsekvent negativt fokus

Noen familier har en tendens til å fokusere på det som går galt, fremfor det som går bra. Barn som vokser opp i et miljø preget av negativitet, kan internalisere dette og tro at de aldri er gode nok.

• Feilmarginen utvides: All oppmerksomhet rettes mot feil, slik at de positive sidene av barnets personlighet og prestasjoner blir ignorert.
• Utvikling av negativt selvsnakk: Barnet kan begynne å fortelle seg selv at det aldri får til noe, og at det alltid feiler.
• Skjult selvoppfyllende profeti: Dersom barnet føler seg dømt til å feile, kan det slutte å anstrenge seg og dermed faktisk prestere dårligere.

En bevisst innsats for å legge merke til og anerkjenne alt barnet får til, kan snu denne utviklingen. Dette betyr ikke at man skal overse problemer, men man bør balansere negativ og positiv tilbakemelding på en konstruktiv måte.

Hvordan håndtere utfordringer og motgang

Selv barn med solid selvfølelse vil møte utfordringer som tester dem emosjonelt og psykisk. Her er noen strategier for hvordan du kan støtte barnet gjennom vanskelige situasjoner, samtidig som du styrker selvfølelsen.

Feil som en del av læringsprosessen

Å gjøre feil er en naturlig del av å lære noe nytt. Barnet bør forstå at feil og motgang ikke er et tegn på at de er mislykket, men heller en mulighet til å vokse.

1. Refleksjon: Etter at barnet har gjort en feil, snakk om hva som skjedde, og hvordan det kan håndtere situasjonen annerledes neste gang.
2. Empati: Vis forståelse for barnets skuffelse, men oppmuntre det til å prøve igjen.
3. Del egne erfaringer: Ved å fortelle om ganger du selv har feilet, normaliserer du opplevelsen av at ting kan gå galt, og at det er mulig å reise seg igjen.

Når feil blir sett på som en forventet del av læringsprosessen, bidrar det til at barnet våger mer og er villig til å strekke seg lenger.

Konflikter med venner og søsken

Konflikter i barndommen er ofte en viktig arena for sosial læring. Her kan barna trene på empati, kommunikasjon og problemløsning, som alle er knyttet til selvfølelse.

• Hjelp til å sette ord på følelser: La barnet forklare med egne ord hvorfor det er sint eller lei seg. Dette gjør situasjonen mer håndgripelig.
• Finn kompromisser: Veiled barna i å finne en løsning som begge parter kan akseptere, snarere enn at én vinner og én taper.
• Oppmuntre forsoning: Etter konflikten, vis at det er mulig å gå videre. Barnet kan si unnskyld, men det er også viktig at de voksne bidrar til en trygg atmosfære for å bli venner igjen.

Gjennom å håndtere konflikter på en konstruktiv måte, lærer barn å ha et positivt syn på seg selv, også når de havner i uenigheter med andre.

Skole- og prestasjonspress

Noen barn opplever et sterkt press, enten fra skolen, fra fritidsaktiviteter eller fra seg selv, om å prestere på et høyt nivå. Dette kan tære på selvfølelsen, spesielt hvis barnet oppfatter at dets verdi er bundet opp i hva det får til.

1. Snakk om stress og forventninger: Er presset noe barnet legger på seg selv, eller kommer det fra ytre kilder?
2. Balansér aktivitetene: Vær obs på om barnet har for mange gjøremål. Noen ganger kan det beste være å trappe ned på antall aktiviteter for å skape ro og overskudd.
3. Evaluer målsetninger: Hjelp barnet med å definere hva som er realistisk å oppnå. Unngå at målene blir så høye at de skaper mer frustrasjon enn motivasjon.

Selvfølelse er ofte nært knyttet til opplevelsen av å mestre egne omgivelser. For mye press kan føre til at barnet tviler på sin egenverdi. Ved å holde en åpen dialog og tilby veiledning, kan du hjelpe barnet til å opprettholde et positivt selvbilde selv når kravene øker.

Betydningen av rollemodellering

Barn lærer mye av å observere de voksne rundt seg. Foreldre og andre omsorgspersoner kan styrke barnets selvfølelse betydelig ved å være gode rollemodeller. Dette innebærer:

Vis positivt selvbilde

Dersom du som voksen ofte snakker negativt om deg selv, din egen kropp eller dine prestasjoner, kan barnet begynne å etterligne dette mønsteret. Barnet tar signaler fra de voksne om hvordan det “bør” tenke om seg selv.

1. Unngå nedsettende egenprat: Bytt ut uttrykk som “Jeg er så dum” eller “Jeg får aldri til noe” med mer konstruktive setninger.
2. Lev som du lærer: Hvis du vil at barnet skal være trygg på seg selv, vis at du aksepterer egne feil og at du har troen på at du kan forbedre deg.
3. Selvomsorg: Å ta vare på egen fysiske og psykiske helse er et sterkt signal til barnet om at mennesker er verdifulle og skal behandles godt, uansett alder.

Når barnet ser at de voksne praktiserer det de lærer bort, øker det troverdigheten, og barna blir mer tilbøyelige til å ta lærdommen til seg.

Praktiser åpenhet og humor

Det er viktig å kunne le av seg selv og situasjoner som oppstår, uten at det går på bekostning av integriteten. Humor letter ofte stemningen og bidrar til at det blir enklere å snakke om vanskelige temaer. Samtidig er åpenhet essensielt for at barnet skal kunne få innsikt i at livet har opp- og nedturer.

• Del historier: Fortell om da du som barn tabbet deg ut, men lærte noe verdifullt av det.
• Unngå sarkasme: Barn tolker sarkasme bokstavelig og kan ta det som kritikk.
• Vær lydhør: Oppmuntre barnet til å fortelle sine egne historier, og still spørsmål som viser genuin interesse.

Gjennom åpenhet og humor utvikles en trygg atmosfære som fremmer ærlige samtaler. Barnet lærer at det er greit å drite seg litt ut, at det ikke reduserer verdien deres.

Ta ansvar når du selv gjør feil

Voksne gjør også feil, enten i form av handlinger eller i reaksjonsmønstre overfor barnet. Det kan være at du mister tålmodigheten i en stresset situasjon, eller at du har gitt barnet uriktige beskjeder. Ved å ta ansvar og be om unnskyldning viser du at feil er noe vi alle gjør, og at det viktigste er å rydde opp.

• Unngå bortforklaringer: Ikke skyld på barnet eller på ytre omstendigheter når du selv har handlet feil.
• Vis at du lærer av situasjonen: Forklar hva du vil gjøre annerledes neste gang, for eksempel “Jeg beklager at jeg ropte til deg. Neste gang skal jeg forsøke å trekke pusten dypt før jeg svarer.”
• Skap rom for forsoning: Tilby en klem eller et oppriktig smil for å gjenopprette den emosjonelle kontakten.

Barn som ser at voksne kan håndtere egne feil på en konstruktiv måte, lærer at det ikke er farlig å innrømme feil, og at man fremdeles er verdifull selv om man dummer seg ut.

Samspill mellom hjem, barnehage og skole

Barn tilbringer store deler av dagen i barnehage eller på skole. Det er derfor viktig at det er et godt samarbeid mellom hjemmet og de institusjonene barnet er en del av. Ulike arenaer bør trekke i samme retning når det gjelder å styrke barnets selvfølelse.

Del informasjon og bekymringer

Hvis du ser at barnet ditt sliter med lav selvfølelse, er det lurt å snakke med lærere, barnehageansatte eller rådgivere. De kan ha verdifull innsikt i hvordan barnet fungerer sosialt og faglig i en gruppe, og hvilke utfordringer det eventuelt står overfor.

1. Felles strategier: Avklar hvilke metoder og tilnærminger som kan fungere hjemme og på skolen. For eksempel kan læreren gi mer prosess-orientert ros, lik den du gir hjemme.
2. Tett dialog: Ta opp eventuelle hendelser fortløpende, slik at dere sammen kan finne løsninger eller tiltak for å hjelpe barnet.
3. Åpenhet for tilrettelegging: I noen tilfeller kan barnet ha behov for ekstra støtte eller et annerledes undervisningsopplegg for å føle mestring.

Når ulike voksne rundt barnet samarbeider, slipper barnet motstridende beskjeder og forventninger. Dette gjør det lettere for barnet å bygge og bevare en stabil selvfølelse.

Fremme inkludering og sosial trivsel

Venner og sosiale relasjoner er avgjørende for barns selvfølelse. Dersom barnet føler seg ensomt eller utenfor i barnehagen eller på skolen, kan det ha store konsekvenser for hvordan det ser på seg selv.

• Inviter til lek og sosiale aktiviteter: Oppmuntre til å invitere klassekamerater hjem. Dette kan styrke sosiale bånd.
• Snakk om mobbing: Både hjemme og på skolen er det viktig å ha en bevissthet rundt mobbing. Et barn som blir mobbet, vil ofte oppleve at selvfølelsen svekkes drastisk.
• Ros samarbeid: Når barnet lykkes i å samarbeide med andre, for eksempel i et prosjekt eller under lek, gi ros for samarbeidsevnen og ikke bare det ferdige produktet.

Positiv sosial støtte fra jevnaldrende er ofte en av de sterkeste kildene til god selvfølelse. Når barn opplever at de har venner og blir verdsatt for den de er, blir de tryggere på seg selv.

Variasjon i læringsmetoder

Barn lærer på ulike måter. Noen er visuelle, andre er auditive, og andre igjen trenger å gjøre praktiske øvelser for å forstå et konsept. Dersom et barn stadig opplever at læringsmetoden ikke passer, kan det begynne å tro at det er “dumt” eller ikke kan lære.

• Observer barnets læringsstil: Se hva som gir best motivasjon og forståelse.
• Snakk med læreren: Læreren kan ofte variere mellom forskjellige undervisningsformer slik at flere elever får oppleve mestring.
• Gi ekstra støtte hjemme: Noen ganger kan en praktisk oppgave eller en morsom lek relatert til skolearbeidet gi barnet en “aha-opplevelse”.

Ved å anerkjenne at barn lærer forskjellig, legger man grunnlaget for bedre mestringsfølelse og dermed bedre selvfølelse i skolen.

Tilpasset støtte ved spesielle behov

Noen barn trenger ekstra støtte på grunn av lærevansker, språkvansker, fysiske funksjonshemminger eller emosjonelle utfordringer. For disse barna er det spesielt viktig med et miljø som tar hensyn til deres behov og legger til rette for mestring.

Samarbeid med fagpersonell

Dersom barnet har en diagnose eller en utfordring som krever spesialpedagogikk, er det lurt å samarbeide tett med fagpersonell som spesialpedagoger, psykologer eller ergoterapeuter. Disse kan gi veiledning om hvilke tiltak som best støtter barnets utvikling og selvfølelse.

• Team-basert tilnærming: Involver både skole, barnehage, helsesøster og foreldre for å finne helhetlige løsninger.
• Individuelle mål: Barn med spesielle behov kan ha bruk for egne læringsmål som er tilpasset deres nivå og utviklingstempo.
• Regelmessig oppfølging: Situasjonen kan forandre seg over tid, så jevnlig evaluering er avgjørende for å sikre at støtten fortsatt er tilpasset barnets behov.

Et barn som merker at de voksne gjør en innsats for å tilrettelegge hverdagen, vil føle seg sett og verdsatt. Dette kan ha en svært positiv effekt på selvfølelsen.

Emosjonell støtte

Barn med spesielle behov kan også kjenne mer på usikkerhet og lav selvfølelse fordi de ser at de ikke mestrer de samme oppgavene like lett som sine jevnaldrende. Her kommer emosjonell støtte inn som et viktig supplement til praktiske tiltak.

• Søk sosiale arenaer der barnet opplever mestring: Kanskje finnes det idrettslag eller hobbygrupper spesielt rettet mot barn med lignende utfordringer.
• Skap trygge rom for samtale: Tilby barnet regelmessige samtaler der det kan dele hva det føler og tenker, uten å bli avbrutt eller dømt.
• Fokuser på fremgang: Selv små skritt fremover er verdt å feire. Minn barnet på hva det klarer nå, som det ikke fikk til før.

Når barnet får en følelse av anerkjennelse og mestring, stiger selvfølelsen, og motivasjonen for å fortsette med nye utfordringer blir større.

Å opprettholde en sunn selvfølelse gjennom oppveksten

Selvfølelse er ikke en stabil størrelse; den kan svinge i takt med nye erfaringer og utfordringer. Det som fungerer for et fire år gammelt barn, kan ikke nødvendigvis overføres direkte til en tolvåring. Samtidig er noen prinsipper konstante: Barnet trenger å føle seg verdsatt, sett og elsket.

Overgangsperioder

Overganger – fra barnehage til skole, fra barneskole til ungdomsskole, eller fra ungdomsskole til videregående – kan være stressende perioder. Her kan selvfølelsen få en knekk om ikke barnet opplever nok stabilitet og støtte.

• Forbered barnet: Snakk om hva som vil forandre seg, men også hva som vil forbli likt.
• Inviter til spørsmål: La barnet stille alle spørsmål, selv de som kan virke banale.
• Etter overgangen: Følg opp ved å spørre hvordan barnet opplever den nye situasjonen, og om det trenger mer hjelp.

Håndtering av digitale medier

Barn blir eksponert for sosiale medier og internett i stadig yngre alder. Digitale plattformer kan påvirke selvfølelsen både positivt og negativt. For noen kan det være en arena for sosial tilhørighet, mens for andre kan det skape press eller eksponere dem for mobbing.

• Snakk om nettvett: Gjør barnet oppmerksom på at alt man ser på sosiale medier ikke nødvendigvis er sant eller representativt for virkeligheten.
• Sett grenser for skjermtid: Overdreven skjermbruk kan påvirke både søvn, humør og følelse av egenverdi.
• Vær en samtalepartner: Er barnet lei seg på grunn av noe som har skjedd på nettet, ta deg tid til å lytte. Spør hva som har skjedd og forsøk å løse det sammen.

Gi barnet økende ansvar

Etter hvert som barnet blir eldre, er det naturlig at det får mer ansvar. Dette kan gjelde alt fra å passe småsøsken, handle småting på butikken, eller å administrere egne fritidsaktiviteter. Når du viser at du har tillit til barnets evne til å ta ansvar, vil det føle seg kompetent og verdsatt.

• Tydelige retningslinjer: Barnet må vite hvilke regler som gjelder, og hvorfor de finnes.
• Rom for feil: La barnet gjøre erfaringer på egen hånd, og ikke “redd” det fra alle utfordringer.
• Avsluttende vurdering: Etter at barnet har fullført en oppgave, kan dere sammen snakke om hva som gikk bra, og hva som kan gjøres annerledes neste gang.

Konklusjon

Å gi barna god selvfølelse er en langsiktig investering i deres fremtidige livskvalitet og psykiske helse. Ved å være bevisst på hvordan du roser, hvordan du setter grenser, og hvordan du håndterer feil og utfordringer, kan du legge et trygt grunnlag for en stabil selvfølelse. Det handler om mer enn bare ord; det handler om å skape en atmosfære der barnet føler seg akseptert og verdsatt for den det er, ikke bare for hva det presterer.

Nøkkelpunktene i denne artikkelen er:

• Vis at du genuint ser og hører barnet, og gi spesifikk, prosessfokusert ros.
• Oppmuntre uavhengighet og egeninitiert lek og læring.
• Vær en trygg base der barnet vet at det får emosjonell støtte, selv når det feiler.
• Ha realistiske forventninger og unngå sammenligning med søsken eller jevnaldrende.
• Legg vekt på emosjonell åpenhet, humor og empati i kommunikasjon.
• Samarbeid med barnehage, skole og eventuelt fagpersonell for å skape en helhetlig, støttende oppvekstarena.

Ingen foreldre er perfekte, og det er viktig å huske at barn er tilpasningsdyktige. En feil gjort i dag kan ofte rettes opp i morgen. Det er summen av dine holdninger og handlinger over tid som har mest å si for barnets utvikling av en sunn og robust selvfølelse. Når barn føler seg verdifulle og trygge, åpner verden seg på en annen måte, og de står bedre rustet til å håndtere livets små og store utfordringer.