I denne artikkelen går vi i dybden på skrittlengde når du trener løping. Vi ser nærmere på hva skrittlengde er, hvordan den påvirker løpsprestasjonen, og hvilke metoder du kan benytte for å måle og optimalisere den.
Artikkelen er skreddersydd for deg som ønsker å forbedre løpsteknikken din, enten du er nybegynner eller erfaren løper. Vi undersøker sammenhengen mellom skrittlengde, løpeøkonomi og skadeforebygging, og gir praktiske råd og treningsøvelser som kan bidra til å forbedre både ytelse og komfort under løpingen.
Denne artikkelen tar for seg temaet fra flere perspektiver, med et tydelig fokus på de biomekaniske og fysiologiske aspektene ved løping. Vi ser nærmere på hvordan individuelle forskjeller og treningsnivåer kan påvirke den ideelle skrittlengden, og hvilke teknologiske hjelpemidler som finnes for å analysere løpestilen din. Videre vil vi belyse hvordan andre faktorer som styrke, fleksibilitet og til og med kosthold kan spille en rolle i å utvikle en optimal skrittlengde. Målet er å gi deg en helhetlig forståelse av emnet slik at du kan ta informerte beslutninger om din egen trening.
Hva er skrittlengde?
Skrittlengde kan defineres som avstanden mellom to påfølgende kontaktpunkter med bakken for samme fot under løping. Denne metriske verdien er en essensiell komponent av løpsdynamikken, og den varierer fra person til person avhengig av kroppslige proporsjoner, styrke, fleksibilitet og treningsnivå. Når du løper, vil den ideelle skrittlengden bidra til en mer effektiv bevegelse og redusere unødvendig energibruk.
For å forstå skrittlengde fullt ut, er det viktig å dele den opp i to deler:
• Steglengde: Avstanden fra avsettspunktet med den ene foten til kontaktpunktet med samme fot i neste syklus.
• Skrittlengde i to trinn: Avstanden som dekker både venstre og høyre fot sitt avsetts- og kontaktpunkt.
Ved å måle skrittlengden nøyaktig kan trenere og løpere få innsikt i løpestilen, identifisere eventuelle ineffektiviteter og jobbe målrettet for å forbedre teknikken. Denne innsikten kan være avgjørende for å redusere risikoen for belastningsskader, da feilaktige bevegelser ofte fører til overbelastning av enkelte muskelgrupper og ledd.
VINTERSALG! Spar stort på hundrevis av tilbud hos MILRAB – KJØP NÅ 🎁✨
Hvorfor er skrittlengde viktig for løping?
Skrittlengden spiller en betydelig rolle for både løpeøkonomi og ytelse. En optimal skrittlengde bidrar til en jevn og effektiv bevegelsesrytme, som igjen reduserer den samlede energikostnaden for løperen. En løper med en for kort skrittlengde kan oppleve overflødige bevegelser og økt bøy i hoftene, noe som kan føre til ineffektivitet og unødvendig energiforbruk. På den annen side kan en for lang skrittlengde resultere i “overstriding”, der foten treffer bakken med hælen først, noe som øker støtbelastningen på knær og hofter.
Studier har vist at optimalisering av skrittlengden kan forbedre løpeøkonomien med opptil 4–6 %, noe som er avgjørende for løpere på alle nivåer, fra amatøridrettsutøvere til eliteutøvere. En forbedret løpeøkonomi betyr at du kan løpe lenger og raskere med samme energiforbruk, noe som kan gi deg en konkurransefordel og redusere risikoen for tretthet og skader.
Hvordan påvirker skrittlengde løpsprestasjon?
Løpsprestasjon er et resultat av flere samspillende faktorer, og skrittlengden utgjør en viktig del av denne mekanismen. Når du løper, må du balansere mellom hastighet, frekvens og skrittlengde. Disse tre elementene – ofte omtalt som “stride rate” (frekvens), “stride length” (skrittlengde) og “speed” (hastighet) – henger tett sammen. For å oppnå høyere hastighet kan du enten øke frekvensen, skrittlengden eller begge deler. Imidlertid er det en optimal kombinasjon som gir den beste løpsøkonomien.
En optimal skrittlengde reduserer unødvendige bevegelser og øker effektiviteten i løpssyklusen. Dersom skrittlengden er for kort, vil du måtte kompensere med en høyere frekvens, noe som kan føre til økt belastning på muskler og sener. En for lang skrittlengde kan derimot føre til en “bremsende” effekt ved at foten treffer bakken med for stor kraft, og dermed skape en negativ kraft som må motvirkes med ekstra energi. Ved å finne den rette balansen kan du dermed forbedre både hastighet og utholdenhet.
Måling av skrittlengde: metoder og teknikker
Det finnes flere metoder for å måle skrittlengden, og valg av metode avhenger ofte av formålet med målingen og tilgjengelig teknologi. Nedenfor går vi i dybden på noen av de mest brukte teknikkene:
Manuell måling
En av de enkleste metodene er å måle skrittlengden manuelt. Dette kan gjøres ved å bruke en målebånd og en flat, markert løpebane. En assistent kan hjelpe til med å registrere punktene der foten treffer bakken. Selv om denne metoden kan være tidkrevende, gir den en god indikasjon på gjennomsnittlig skrittlengde over en gitt distanse.
Videoanalyse
Ved hjelp av videokameraer kan du analysere løpestilen din i sakte film. Videoanalyse gir deg mulighet til å se nøyaktig når foten treffer bakken og hvor langt den beveger seg. Med spesialisert programvare kan du måle avstanden mellom kontaktpunktene med stor nøyaktighet. Denne metoden er mye brukt av trenere og fysioterapeuter for å identifisere tekniske feil og tilpasse treningsprogrammer.
Inertialsensorer og GPS-teknologi
Moderne teknologi har gjort det mulig å måle skrittlengde med hjelp av bærbare enheter. Inertialsensorer, ofte integrert i smartklokker og løpeklær, registrerer akselerasjon og bevegelse, noe som kan oversettes til skrittlengde. I tillegg kombinerer GPS-enheter posisjonsdata med bevegelsesdata for å beregne skrittlengden over lengre distanser. Disse metodene er praktiske for både trening og konkurranse, da de gir umiddelbar tilbakemelding.
Laboratoriemålinger
For de som ønsker en ekstremt nøyaktig analyse, er laboratoriemålinger den beste metoden. Ved bruk av kraftplater, bevegelsesfangstsystemer og høyhastighetskameraer kan forskere og trenere få detaljerte data om løpssyklusen. Disse målingene gir innsikt i ikke bare skrittlengde, men også andre viktige biomekaniske parametere som bakkekontakt-tid, vinkel på fotnedslag og muskelaktivitet.
VINTERSALG hos MILRAB – Hundrevis av tilbud! Kjøp før det er for sent! KJØP NÅ 🎁🛒
Biomekaniske aspekter ved skrittlengde
Biomekanikk er studiet av de fysiske kreftene og bevegelsene i kroppen under aktivitet, og det er sentralt når vi ser nærmere på skrittlengde ved løping. Kroppens anatomi og biomekanikk påvirker hvordan kraften overføres fra musklene til bakken, og dermed hvor effektiv bevegelsen blir. Flere biomekaniske faktorer er relevante:
Ankel- og hoftefleksibilitet
Fleksibiliteten i ankel- og hofteledd er essensiell for å oppnå en optimal skrittlengde. God fleksibilitet tillater en større bevegelsesutslag, noe som igjen gir mulighet for lengre steg. For stive ledd kan det imidlertid oppstå kompensatoriske bevegelser som reduserer løpeøkonomien og øker risikoen for skader.
Muskelstyrke og kraftutvikling
Sterke muskler, spesielt i setemuskulaturen, quadriceps og hamstrings, bidrar til en eksplosiv kraftutvikling under frasparket. Denne kraften er avgjørende for å opprettholde en jevn og effektiv skrittlengde. Ved å trene på styrke og kraft kan du forbedre både skrittlengden og løpsøkonomien.
Landingsmønster og fotplassering
Hvordan foten treffer bakken, er en annen kritisk faktor. Et “midt-fot” eller “forfots”-landingsmønster er ofte assosiert med en mer effektiv kraftoverføring og kortere bakkekontakt-tid, noe som kan optimalisere skrittlengden. Overstriding, der hælen treffer bakken først, skaper unødvendig støt og kan føre til både ineffektivitet og økt risiko for belastningsskader.
Kroppsholdning og kjerneaktivering
En oppreist kroppsholdning og aktiv kjerne bidrar til å opprettholde balansen og effektiviteten i løpingen. En svak kjerne kan føre til overdrevent vridningsmønster og redusert kontroll over bevegelsene, noe som igjen kan påvirke skrittlengden negativt. Treningsøvelser som styrker magen og korsryggen kan derfor ha en positiv innvirkning på løpestilen.
Skrittlengde og løpeøkonomi
Løpeøkonomi refererer til mengden energi som kreves for å løpe en bestemt distanse i en gitt hastighet. En effektiv løpsøkonomi er essensiell for langdistanseutøvere og konkurranseløpere, da den gjør det mulig å opprettholde høy ytelse over lengre perioder. Skrittlengden spiller en direkte rolle i denne sammenhengen.
Ved å optimalisere skrittlengden kan du redusere den vertikale bevegelsen under løpingen, noe som fører til lavere energitap. Hver gang du løper, må kroppen håndtere både horisontale og vertikale krefter. Ved å minimere den vertikale komponenten, kan mer energi kanaliseres til fremdrift. Studier har vist at løpere med en optimal skrittlengde ofte har en bedre løpeøkonomi, noe som kan være med på å forbedre prestasjonen betydelig over lange distanser.
Videre bidrar en godt justert skrittlengde til en jevnere rytme og reduserer belastningen på muskler og ledd. Dette innebærer at løperen ikke bare sparer energi, men også reduserer risikoen for tretthet og overbelastningsskader. Ved å trene på teknikker som fremmer en optimal skrittlengde, kan du dermed forbedre både din umiddelbare prestasjon og langsiktige løpeutvikling.
Skrittlengde og skadeforebygging
Skadeforebygging er et sentralt tema for alle som driver med løping. Mange skader oppstår som følge av repeterende belastninger og ineffektive løpebevegelser, der en feiljustert skrittlengde ofte ligger til grunn. Overstriding er et klassisk eksempel på en teknikkfeil som kan føre til knesmerter, hofteskader og andre belastningsrelaterte problemer.
Ved å optimalisere skrittlengden kan du redusere støtbelastningen på leddene og dermed forebygge skader. En optimal skrittlengde sørger for en jevn fordeling av kreftene som oppstår ved bakkekontakt. I tillegg fører en effektiv løpestil til kortere bakkekontakt-tid, noe som reduserer de eksentriske belastningene på muskulaturen. Dette er spesielt viktig for løpere som trener ofte eller konkurrerer i høyt tempo.
Studier går i dybden på sammenhengen mellom løpsteknikk og skadefrekvens, og resultatene viser at løpere som bevisst arbeider med å justere skrittlengden ofte opplever færre belastningsskader. Ved å inkludere styrke- og fleksibilitetsøvelser i treningsprogrammet, kan du ytterligere forbedre teknikken og dermed redusere risikoen for skader.
Optimalisering av skrittlengde: tips og treningsøvelser
For mange løpere er målet å finne den ideelle skrittlengden som gir en god balanse mellom hastighet, effektivitet og skadeforebygging. Her er noen praktiske tips og treningsøvelser som kan hjelpe deg med å optimalisere skrittlengden:
Bevisst løpsanalyse
Det første steget er å bli bevisst på din egen løpestil. Bruk videoanalyse eller bevegelsessensorer for å registrere hvordan du lander og hvordan skrittlengden varierer gjennom en løpetur. Denne analysen kan gi deg innsikt i hvilke justeringer som kan forbedre teknikken.
Intervalltrening med fokus på teknikk
Intervalltrening gir muligheten til å jobbe med både hastighet og teknikk. Ved å variere tempoet i løpet av treningsøkten, kan du jobbe med å finne den naturlige og effektive skrittlengden. For eksempel kan du sette av perioder der du fokuserer på korte, raske steg, og andre perioder der du forsøker å forlenge stegene på en kontrollert måte.
Styrke- og fleksibilitetstrening
Som nevnt tidligere er muskelstyrke og fleksibilitet avgjørende for å oppnå en optimal skrittlengde. Inkluder øvelser som knebøy, utfall og step-ups i treningsprogrammet ditt for å styrke beina. I tillegg kan dynamiske tøyningsøvelser og yoga bidra til å øke fleksibiliteten i hofter og ankler, noe som gir en større bevegelsesutslag.
Få de beste tilbudene til knallpriser hos MILRAB! VINTERSALGET er i gang – HANDLE NÅ >> 🎄🔥
Spesifikke drills for løpsdynamikk
Det finnes flere drills som kan hjelpe deg med å forbedre skrittlengden. Ett eksempel er “high knees”, der du aktivt løfter knærne høyt for å trene på å oppnå en mer eksplosiv bevegelse. En annen øvelse er “bounding”, der du prøver å forlenge hvert steg ved å presse kraftig fra bakken. Disse øvelsene bidrar til å styrke de muskelgruppene som er mest involvert i å generere kraft under frasparket.
Fokus på fotlanding
For å unngå overstriding er det viktig å være bevisst på hvordan foten treffer bakken. Tren på å lande med midt- eller forfot, og øv på å redusere bakkekontakt-tiden. En teknikkøvelse er å løpe “på tå”, der du legger vekt på en lett og rask fotlanding. Dette kan over tid bidra til en mer naturlig og effektiv løpestil.
Relatert: Normal skrittlengde ved løping
Løpsanalyse og teknologi i måling av skrittlengde
Teknologi har revolusjonert hvordan vi kan analysere og forbedre løpestilen. I dag finnes det en rekke verktøy som gir detaljert innsikt i skrittlengden og andre biomekaniske parametere.
Bruk av smartklokker og apper
Mange moderne smartklokker er utstyrt med avanserte sensorer som kan måle skrittlengden i sanntid. Disse enhetene kombinerer GPS-data med akselerometer- og gyroskopinformasjon for å gi en nøyaktig beregning. Apper som kobles til disse enhetene kan vise historiske data, slik at du kan følge utviklingen din over tid og gjøre nødvendige justeringer.
Animasjons- og bevegelsesfangstsystemer
For de som ønsker en enda mer detaljert analyse, finnes det bevegelsesfangstsystemer som benytter flere kameraer og sensorer. Slike systemer er ofte brukt i profesjonell idrett og forskning. Ved hjelp av avansert programvare kan du få en 3D-modell av løpestilen din, noe som gjør det mulig å se nøyaktig hvordan skrittlengden samspiller med andre biomekaniske faktorer.
Kraftplater og trykksensorer
I laboratorieinnstillinger benyttes ofte kraftplater for å måle kraften som overføres fra foten til bakken. Disse platene kan gi nøyaktige data om bakkekontakt-tid, vertikal kraft og moment. Ved å kombinere disse dataene med målinger av skrittlengden, kan man få en helhetlig forståelse av løpestilen og identifisere områder som kan forbedres for bedre løpsøkonomi og skadeforebygging.
Variasjon i skrittlengde: individuelle forskjeller og tilpasning
En av de mest interessante aspektene ved skrittlengde er at den varierer sterkt fra person til person. Anatomiske forskjeller, som benlengde, hoftebredde og fotens struktur, spiller en stor rolle for hva som kan anses som en optimal skrittlengde for den enkelte. Derfor er det viktig å tilpasse treningsprogrammet til dine unike forutsetninger.
Ikke gå glipp av VINTERSALGET! Hundrevis av tilbud til knallpris hos MILRAB! SIKRE DEG NÅ >> 🎄💥
Genetiske faktorer
Studier har vist at genetiske faktorer kan ha en betydelig innvirkning på løpsmønster og skrittlengde. Noen individer har naturlig lange bein og en mekanikk som gir en lengre skrittlengde, mens andre må jobbe målrettet for å oppnå samme effekt. Dette betyr ikke at den ene eller andre tilnærmingen er bedre – det handler om å finne den beste løsningen for din kropp.
Treningsnivå og erfaring
Nybegynnere har ofte en tendens til å ha en kortere og mindre effektiv skrittlengde sammenlignet med erfarne løpere. Etter hvert som teknikken forbedres gjennom målrettet trening, vil mange oppleve en naturlig forlengelse av skrittlengden. Dette skyldes bedre koordinasjon, økt muskelstyrke og en mer bevisst løpestil.
Tilpasning etter terreng og hastighet
Skrittlengden kan også variere avhengig av løpsunderlag og hastighet. På mykere underlag, som grus eller sti, kan det være fordelaktig med en noe kortere skrittlengde for bedre stabilitet og balanse. Når du løper i høyere hastigheter på en flat overflate, kan en lengre skrittlengde bidra til en mer effektiv fremdrift. Derfor bør du tilpasse skrittlengden etter både terreng og treningsmål.
Trening og progresjon: hvordan jobbe med skrittlengde?
For å oppnå en optimal skrittlengde er det viktig å implementere en strukturert treningsprogresjon. Her går vi i dybden på ulike tilnærminger og strategier du kan benytte for å gradvis forbedre løpestilen din.
Steg-for-steg justeringer
Begynn med en bevisst analyse av din nåværende løpestil. Identifiser områder der skrittlengden kan forbedres, for eksempel ved å redusere overstriding eller øke kraftutviklingen ved frasparket. Arbeid med små, gradvise justeringer for å unngå å overbelaste muskulaturen. Å endre løpestilen kan ta tid, og det er viktig å la kroppen tilpasse seg de nye bevegelsesmønstrene over tid.
Intervalltrening med fokus på teknikk
Som nevnt tidligere, kan intervalltrening være en effektiv måte å jobbe med skrittlengden på. Ved å variere tempoet og bevisst fokusere på teknikk i korte intervaller, vil du kunne identifisere og korrigere eventuelle feil. For eksempel kan du starte med en kort oppvarming, deretter gjennomføre 5–10 intervaller med fokus på optimal skrittlengde, og avslutte med en rolig nedtrapping. Denne typen trening gir både fysisk og teknisk progresjon.
Spesifikke styrkeøvelser
Styrketrening er en viktig del av å optimalisere skrittlengden. Øvelser som knebøy, utfall og ettbensdødløft kan øke muskelstyrken i beina, noe som er avgjørende for en kraftfull fraspark. Kombiner styrketrening med plyometriske øvelser, som hopping og bounding, for å forbedre eksplosiviteten i stegene dine.
Mobilitet og fleksibilitetsøvelser
For å oppnå en full bevegelsesutslag er mobilitet og fleksibilitet sentralt. Inkluder dynamiske tøyningsøvelser i oppvarmingen, og vurder å legge til økter med yoga eller pilates i treningsuken. Dette vil ikke bare øke fleksibiliteten, men også bidra til en bedre koordinasjon og kontroll over bevegelsene, noe som er direkte relatert til en optimal skrittlengde.
Overvåking og evaluering
Det er viktig å følge med på fremgangen din gjennom regelmessige evalueringer. Bruk videoanalyse, GPS-data og sensorbaserte systemer for å overvåke endringer i skrittlengden over tid. En loggbok eller en digital treningsdagbok kan være nyttig for å dokumentere justeringer, opplevd forbedring og eventuelle utfordringer underveis. Regelmessig evaluering hjelper deg med å finjustere treningsprogrammet og sikre at du beveger deg mot dine mål.
Kosthold, hvile og andre faktorer som påvirker skrittlengde
Selv om teknikk og trening er essensielle for å forbedre skrittlengden, må man ikke undervurdere viktigheten av andre faktorer som kosthold og restitusjon. Kroppen trenger de riktige forutsetningene for å kunne respondere positivt på treningsstimuli og tilpasse seg nye bevegelser.
Kostholdets rolle
Et balansert kosthold gir den nødvendige energien og næringsstoffene for muskelreparasjon og vekst. Spesielt for løpere som ønsker å forbedre skrittlengden, er inntak av proteiner viktig for muskelreparasjon, mens karbohydrater gir energi til intensive treningsøkter. Vitaminer og mineraler, slik som kalsium, magnesium og vitamin D, er også viktige for beinstyrke og generell muskelhelse. Ved å spise et variert og næringsrikt kosthold, kan du legge til rette for bedre ytelse og raskere restitusjon, noe som igjen vil gi positive effekter på løpestilen din.
Hvile og restitusjon
Trening med høy intensitet, spesielt når du jobber med å endre teknikken, kan føre til økt belastning på muskler og ledd. Derfor er tilstrekkelig hvile og restitusjon avgjørende for å unngå overbelastningsskader. Sørg for å inkludere aktive restitusjonsdager og nok søvn i treningsplanen. Kvalitetssøvn bidrar til muskelreparasjon, hormonell balanse og mental klarhet, alle faktorer som indirekte påvirker hvordan du løper.
Psykologiske faktorer
Mental trening og bevissthet kan ha en direkte innvirkning på løpestilen din. Visualiseringsteknikker og mental trening kan hjelpe deg med å fokusere på den optimale skrittlengden under løpeturer. Ved å visualisere en jevn og kontrollert løpsbevegelse, kan du redusere stress og øke bevisstheten om hvordan kroppen din beveger seg. Denne mentale tilnærmingen er spesielt nyttig under konkurranser eller når du prøver å implementere nye tekniske justeringer.
Relatert: Vondt i ryggen etter løping
Fremtidig forskning på skrittlengde ved løping
Forskningen på løpestil og biomekanikk er et område i stadig utvikling. Fremtidige studier går i dybden på hvordan genetiske, miljømessige og teknologiske faktorer påvirker skrittlengden og løpeøkonomien. Nye metoder for bevegelsesfangst og dataanalyse vil gi enda mer presis informasjon om hvordan individuelle forskjeller påvirker løpsmønstre, og hvordan vi best kan tilpasse treningsprogrammer for optimal ytelse.
Et område som særlig ser nærmere på skrittlengde er forholdet mellom muskelaktivitet og energiforbruk. Ved hjelp av avanserte målemetoder, som elektromyografi (EMG) kombinert med bevegelsesanalyse, vil forskere kunne kartlegge hvordan ulike muskler aktiveres i løpet av en løpssyklus. Slik informasjon kan gi grunnlag for mer spesifikke treningsintervensjoner for å forbedre løpsøkonomien.
Videre er det en økende interesse for hvordan mentale og psykologiske faktorer påvirker løpsdynamikken. Fremtidig forskning kan bidra til å avdekke hvordan fokus og bevissthet kan optimalisere skrittlengden, samt hvordan stress og tretthet endrer løpestilen. Denne kunnskapen vil ikke bare være nyttig for eliteutøvere, men også for mosjonister som ønsker å løpe mer effektivt og skadefritt.
Konklusjon
Skrittlengde er en avgjørende faktor i løping som påvirker både ytelse, løpeøkonomi og skadeforebygging. Ved å forstå hva skrittlengde innebærer og hvordan den måles, kan løpere tilpasse sin teknikk for å oppnå en mer effektiv og bærekraftig løpestil. I denne artikkelen har vi gått i dybden på de biomekaniske og fysiologiske aspektene ved skrittlengde, sett nærmere på ulike metoder for måling og evaluering, samt presentert praktiske treningsøvelser og tips for å optimalisere steglengden.
Vi har også undersøkt hvordan teknologi, som smartklokker, videoanalyse og kraftplater, kan gi verdifull innsikt i løpsmønstre. Videre har vi diskutert viktigheten av styrke, fleksibilitet, kosthold og hvile som komplementære faktorer for å forbedre løpestilen. Til slutt peker vi på at individuell tilpasning er essensielt, siden genetiske og treningsmessige forskjeller betyr at den ideelle skrittlengden varierer fra løper til løper.
Ved å implementere de tiltakene og treningsøvelsene som er beskrevet, kan du arbeide målrettet med å forbedre både skrittlengde og løpeøkonomi. For alle løpere, uavhengig av nivå, er det verdifullt å ha en helhetlig tilnærming til treningen, hvor både teknikk, fysisk styrke og restitusjon spiller inn. Vi håper denne artikkelen har gitt deg nyttig og praktisk informasjon som kan hjelpe deg med å ta bedre beslutninger for din egen trening og prestasjon.
- Cavanagh, P. R., & Lafortune, M. A. (1980). Ground reaction forces in distance running. Journal of Biomechanics, 13(5), 397–406.
- Lieberman, D. E. (2012). What we can learn from running. Nature, 485(7399), 55–59.
- Novacheck, T. F. (1998). The biomechanics of running. Gait & Posture, 7(1), 77–95.
- Paavolainen, L., Häkkinen, K., Hämäläinen, I., Nummela, A., & Rusko, H. (1999). Explosive-strength training improves 5-km running time by improving running economy and muscle power. Journal of Applied Physiology, 86(5), 1527–1533.
- Nielsen, R. O., Buist, I., Sørensen, H., Lind, M., & Rasmussen, S. (2011). Biomechanical risk factors for running-related injuries: A systematic review. British Journal of Sports Medicine, 45(5), 373–380.