Denne artikkelen vil gå i dybden på fordeler, risikoer, og det du trenger å vite om selen tilskudd for å ta informerte valg.
Selen er et essensielt spormineral som spiller en viktig rolle i mange fysiologiske prosesser i kroppen. Det er kjent for sine antioksidantegenskaper, immunstøttende funksjoner, og bidrag til normal skjoldbruskkjertelfunksjon. Mange lurer på om de bør ta selen som et tilskudd for å sikre tilstrekkelige mengder, spesielt siden inntaket fra kostholdet kan variere betydelig.
Hva er selen?
Selen er et essensielt mineral som kroppen trenger i små mengder for å fungere optimalt. Det finnes i jorden, og dermed varierer mengden selen i matvarer avhengig av hvor de dyrkes. Når mennesker inntar selen gjennom mat eller kosttilskudd, bidrar det til viktige funksjoner som å opprettholde immunforsvaret, regulere stoffskiftet og forhindre oksidativt stress (Rayman, 2012).
Selen fungerer hovedsakelig som en komponent i selenproteiner, som er ansvarlige for viktige kroppsprosesser som antioksidantbeskyttelse og hormonregulering i skjoldbruskkjertelen. Blant de mest kjente selenproteiner er glutation peroksidase, et enzym som beskytter celler mot skade forårsaket av frie radikaler (Fairweather-Tait et al., 2011).
Naturlige kilder til selen
Selen finnes naturlig i mange matvarer, og et balansert kosthold kan gi tilstrekkelig med dette mineralet for de fleste mennesker. Nøtter, spesielt paranøtter, er kjent for sitt høye innhold av selen. Andre gode kilder inkluderer fisk, skalldyr, fjærfe og egg. Kornprodukter og melkeprodukter kan også inneholde selen, men innholdet varierer mye avhengig av jordsmonnet der maten produseres (National Institutes of Health [NIH], 2021).
For å gi et bilde av hvor mye selen noen matvarer inneholder:
- Paranøtter: En eneste paranøtt kan inneholde opp til 90 mikrogram selen, som er godt over det daglige anbefalte inntaket.
- Tunfisk: En 100-grams servering kan gi mellom 80 og 90 mikrogram selen.
- Kylling og egg: Rundt 20-30 mikrogram per servering.
Et variert kosthold vil ofte gi tilstrekkelige mengder selen, men det kan være tilfeller hvor tilskudd kan være nyttig.
Behov for selen og anbefalte doser
Det anbefalte daglige inntaket (RDI) av selen varierer avhengig av alder, kjønn og fysiologisk tilstand. Ifølge Verdens helseorganisasjon (WHO) og norske helseråd er det anbefalt å innta omtrent 55 mikrogram selen per dag for voksne. For gravide og ammende kvinner er behovet noe høyere, henholdsvis 60 og 70 mikrogram per dag (WHO, 2004).
Mangelsymptomer på selen kan omfatte muskelsmerter, svakhet, og redusert immunforsvar. På den andre siden kan for høyt inntak av selen gi negative helseeffekter, som kvalme, tretthet, hårtap og til og med mer alvorlige komplikasjoner som leverskader (Harthill, 2011). Dette viser viktigheten av å holde seg innenfor de anbefalte grensene.
Relatert: For mye jern i kroppen
Fordeler med selen tilskudd
Selen har en rekke helsefordeler, og tilskudd kan være aktuelt for enkelte grupper eller ved spesifikke helseproblemer. Her er noen av fordelene som er blitt dokumentert:
1. Antioksidantbeskyttelse
Selen er kjent for sine sterke antioksidantegenskaper. Gjennom selenproteinet glutation peroksidase hjelper selen med å beskytte cellene mot oksidativ skade forårsaket av frie radikaler. Dette er viktig for å redusere risikoen for kroniske sykdommer som kreft og hjertesykdom (Rayman, 2012). Antioksidantvirkningen kan også bidra til å redusere aldringstegn og fremme generell helse.
2. Støtte til skjoldbruskkjertelen
Skjoldbruskkjertelen inneholder mer selen per gram vev enn noe annet organ i kroppen. Selen er essensielt for konverteringen av tyroksin (T4) til det aktive hormonet trijodtyronin (T3). Dette er viktig for å opprettholde et sunt stoffskifte og forebygge stoffskiftesykdommer (Ventura et al., 2017). Studier har vist at selen kan hjelpe til med å redusere symptomer hos personer med Hashimotos tyreoiditt, en autoimmun sykdom som påvirker skjoldbruskkjertelen (Negro et al., 2010).
3. Immunstøttende egenskaper
Selen spiller en viktig rolle i immunforsvaret ved å bidra til å stimulere produksjonen av immunceller og bekjempe infeksjoner. Forskning har vist at tilstrekkelige mengder selen kan forbedre immunresponsen, spesielt hos eldre mennesker og personer med svekket immunforsvar (Hoffmann & Berry, 2008).
4. Kreftforebyggende potensial
Flere studier har undersøkt sammenhengen mellom seleninntak og redusert risiko for visse krefttyper, inkludert prostatakreft, lungekreft og tykktarmskreft. Selv om resultatene ikke er entydige, tyder noen data på at tilstrekkelige selenmengder kan ha en beskyttende effekt mot kreft, trolig på grunn av selenets rolle som antioksidant og dets evne til å bidra til DNA-reparasjon (Clark et al., 1996).
Bør alle ta selen som tilskudd?
Selv om selen har mange helsefordeler, er det ikke alle som trenger tilskudd. Personer som har et balansert kosthold som inkluderer selenrike matvarer, vil sjelden ha behov for ekstra tilskudd. Men det finnes noen grupper som kan ha økt behov for selen eller har vanskelig for å få tilstrekkelige mengder gjennom kosten.
Risikogrupper for selenmangel
- Personer med fordøyelsesproblemer: Sykdommer som Crohns sykdom eller cøliaki kan redusere opptaket av selen fra maten.
- Eldre mennesker: Eldre har ofte et redusert inntak av variert kost og kan derfor få for lite selen.
- Gravide og ammende kvinner: Behovet for selen øker under graviditet og amming, noe som kan gjøre tilskudd nødvendig (WHO, 2004).
- Personer som bor i områder med selenfattig jord: Noen geografiske områder, spesielt i Europa og Kina, har jord med lavt seleninnhold, noe som gjør det vanskelig å få tilstrekkelig s
Relatert: Mat med mye jern
Risiko ved for mye selen
Mens selen er nødvendig for god helse, kan for mye selen være giftig. Tilstanden kalles selenose og kan forårsake symptomer som hårtap, hudutslett, magesmerter, kvalme, nerveskader og i ekstreme tilfeller død (Harthill, 2011). Tolerabel øvre grense for selen er satt til 400 mikrogram per dag for voksne, og det er viktig å unngå å overskride denne grensen, spesielt gjennom bruk av tilskudd (NIH, 2021).
Interaksjoner med medisiner
Selen kan også interagere med visse medisiner, som blodfortynnende medisiner og kolesterolsenkende statiner. Personer som tar slike medisiner, bør konsultere legen før de begynner med selentilskudd for å unngå potensielle bivirkninger eller interaksjoner (Hoffmann & Berry, 2008).
Hvordan velge riktig selentilskudd
Dersom du og legen din har bestemt at du trenger et selentilskudd, er det viktig å velge et tilskudd av høy kvalitet. Selen finnes i flere former i kosttilskudd, inkludert selenometionin, natriumselenitt og selenat. Studier tyder på at selenometionin har bedre biotilgjengelighet enn de andre formene, noe som betyr at kroppen lettere tar det opp (Larsen et al., 2004).
Det er også viktig å ta hensyn til doseringen. Velg et tilskudd som inneholder en trygg mengde selen, typisk mellom 50 og 200 mikrogram per dag, avhengig av individuelle behov og kosthold (NIH, 2021).
Er selen tilskudd riktig for deg?
Selen er utvilsomt viktig for flere kroppsfunksjoner, men det betyr ikke nødvendigvis at alle trenger et tilskudd. Et balansert kosthold er vanligvis tilstrekkelig for å dekke behovet hos de fleste. Dersom du vurderer å ta selentilskudd, anbefales det å konsultere en lege først, spesielt hvis du er i en risikogruppe eller tar andre medisiner.
Til syvende og sist handler det om balanse – for mye eller for lite selen kan ha alvorlige helsemessige konsekvenser. Tilskudd kan gi fordeler for noen, men de bør brukes med forsiktighet og under medisinsk veiledning for å unngå risikoen for overdosering.
Konklusjon
Selen er et essensielt mineral som spiller en viktig rolle i menneskekroppen, fra antioksidantbeskyttelse til å støtte skjoldbruskkjertelen og immunforsvaret. Tilskudd av selen kan gi fordeler for visse grupper og ved spesifikke helseproblemer, men det er ikke uten risiko. For mye selen kan ha alvorlige bivirkninger, og derfor bør inntaket overvåkes nøye. Et balansert kosthold som inkluderer selenrike matvarer, vil for de fleste være tilstrekkelig for å dekke kroppens behov. Konsultasjon med helsepersonell er viktig før man starter med tilskudd for å sikre at man tar riktige valg for sin egen helse.
Referanser
- Clark, L. C., Combs, G. F., Turnbull, B. W., Slate, E. H., Chalker, D. K., Chow, J., … & Taylor, J. R. (1996). Effects of selenium supplementation for cancer prevention in patients with carcinoma of the skin: a randomized controlled trial. JAMA, 276(24), 1957-1963.
- Fairweather-Tait, S. J., Bao, Y., Broadley, M. R., Collings, R., Ford, D., Hesketh, J. E., & Hurst, R. (2011). Selenium in human health and disease. Antioxidants & Redox Signaling, 14(7), 1337-1383.
- Harthill, M. (2011). Review: micronutrient selenium deficiency influences evolution of some viral infectious diseases. Biological Trace Element Research, 143(3), 1325-1336.
- Hoffmann, P. R., & Berry, M. J. (2008). The influence of selenium on immune responses. Molecular Nutrition & Food Research, 52(11), 1273-1280.
- Larsen, E. H., Sloth, J. J., Hansen, M., & Moesgaard, S. (2004). Selenium speciation and isotope composition in 77Se-enriched yeast using gradient elution HPLC separation and ICP-dynamic reaction cell-MS. Journal of Analytical Atomic Spectrometry, 19(7), 850-856.
- Negro, R., Greco, G., Mangieri, T., Pezzarossa, A., Dazzi, D., & Hassan, H. (2010). The influence of selenium supplementation on postpartum thyroid status in pregnant women with thyroid peroxidase autoantibodies. The Journal of Clinical Endocrinology & Metabolism, 92(4), 1263-1268.
- National Institutes of Health (NIH). (2021). Selenium: Fact Sheet for Health Professionals. https://ods.od.nih.gov/factsheets/Selenium-HealthProfessional/
- Rayman, M. P. (2012). Selenium and human health. The Lancet, 379(9822), 1256-1268.
- Ventura, M., Melo, M., & Carrilho, F. (2017). Selenium and thyroid disease: From pathophysiology to treatment. International Journal of Endocrinology, 2017, 1-9.
- World Health Organization (WHO). (2004). Vitamin and mineral requirements in human nutrition. 2nd ed.