Restitusjon og hvile etter trening

Denne artikkelen vil gå i dybden på hvorfor restitusjon er viktig, hvordan man bør tilnærme seg restitusjon, og gi konkrete råd som kan hjelpe til med å optimalisere denne fasen.

For å oppnå optimale treningsresultater er det viktig å forstå at treningen ikke bare handler om tiden vi tilbringer på treningssenteret eller i løypa, men også om hvordan vi restituerer og hviler. Restitusjon og hvile etter trening er essensielt for å bygge styrke, forbedre utholdenhet og forebygge skader.

Hva er restitusjon?

Restitusjon refererer til prosessene kroppen gjennomgår for å gjenopprette balansen etter fysisk anstrengelse. Dette inkluderer alt fra reparasjon av muskelfibre som har blitt skadet under trening, til gjenoppretting av energilagre som har blitt tømt. Restitusjon spiller en avgjørende rolle i treningssyklusen, da det er i denne perioden kroppen tilpasser seg den belastningen den har blitt utsatt for. Uten tilstrekkelig restitusjon risikerer man overtrening, som kan føre til utbrenthet, svekket immunforsvar og økt risiko for skader (Kellmann & Kölling, 2019).

Spar stort på hundrevis av tilbud hos MILRAB – HANDLE NÅ

Hvorfor er restitusjon viktig?

Når vi trener, spesielt under intense økter som styrketrening eller intervalltrening, oppstår det små skader i muskelfibrene. Disse små skadene er en naturlig del av prosessen med å styrke musklene, men de krever tid for å leges. I tillegg tømmes kroppens energilagre, særlig glykogenlagrene i musklene, under fysisk aktivitet (Bompa & Buzzichelli, 2018). Restitusjon gir kroppen tid til å reparere skadene og fylle opp glykogenlagrene, noe som er avgjørende for prestasjon i fremtidige treningsøkter.

Ulike typer restitusjon

Det finnes flere typer restitusjon som kan implementeres etter trening. Hvilken type som er best, avhenger av typen trening og hvor intensiv den har vært.

Aktiv restitusjon

Aktiv restitusjon innebærer å gjennomføre lette fysiske aktiviteter etter en hard treningsøkt. Eksempler på dette kan være en rolig sykkeltur, yoga, eller gåturer. Målet er å opprettholde sirkulasjonen i kroppen uten å utsette musklene for ytterligere belastning. Dette bidrar til raskere eliminering av melkesyre og andre avfallsstoffer som bygger seg opp under trening (Barnes et al., 2019).

Passiv restitusjon

Passiv restitusjon handler om fullstendig hvile, hvor kroppen får tid til å restituere uten ytterligere fysisk aktivitet. Dette inkluderer å ligge på sofaen, sove eller bare slappe av. Passiv hvile er spesielt viktig når kroppen er utmattet etter høyintensitetsøkter, eller ved skader som krever mer omfattende restitusjon.

Relatert: Viktigheten av restitusjon når du trener løping

Søvnens betydning for restitusjon

Søvn er uten tvil en av de viktigste faktorene for restitusjon etter trening. Under dyp søvn frigjøres veksthormoner som er essensielle for muskelreparasjon og vekst. Søvn gir også nervesystemet tid til å komme seg, noe som er avgjørende for at kroppen skal kunne prestere optimalt under neste treningsøkt (Fullagar et al., 2015).

Hvor mye søvn trenger en idrettsutøver?

Behovet for søvn kan variere, men generelt anbefales det at idrettsutøvere får mellom 7-9 timer søvn per natt. For de som trener veldig hardt, kan enda mer søvn være nødvendig. En studie utført av Simpson et al. (2017) viste at idrettsutøvere som sover mer enn 9 timer per natt har bedre fysisk og mental prestasjon, samt redusert risiko for skader.

Ernæringens rolle i restitusjon

Ernæring spiller en kritisk rolle i restitusjonsprosessen. Kroppen trenger riktig mengde makronæringsstoffer – karbohydrater, proteiner og fett – for å gjenoppbygge muskler og fylle opp energilagre.

VINTEREN SKAL UT hos MILRAB – Hundrevis av tilbud! GJØR ET KUPP NÅ 🛒

Protein for muskelreparasjon

Etter trening er det viktig å innta tilstrekkelig med proteiner for å støtte muskelreparasjon og -vekst. Proteiner består av aminosyrer som fungerer som byggesteiner for muskelvevet. Studier viser at inntak av 20-30 gram protein innen 30 minutter etter trening kan optimalisere muskelreparasjonen (Tipton & Phillips, 2013).

Karbohydrater for glykogenpåfylling

Karbohydrater er kroppens primære energikilde under trening. Etter en hard økt er musklene tømt for glykogen, som er kroppens lagrede form av glukose. Ved å innta karbohydrater etter trening, kan man raskere fylle opp disse lagrene, noe som er spesielt viktig for de som trener flere ganger om dagen eller gjennomfører lange økter (Ivy & Rodriguez, 2015).

Hydrering etter trening

Hydrering er en annen viktig komponent i restitusjonsprosessen. Under trening mister vi væske gjennom svette, og dette må erstattes for å opprettholde en god væskebalanse i kroppen. Dehydrering kan føre til redusert prestasjon og forsinke restitusjonen. Det anbefales å innta vann eller sportsdrikker som inneholder elektrolytter for å erstatte tapte salter og væsker (Sawka et al., 2007).

Relatert: Restitusjonstrening for løpere

Psykologisk restitusjon

Mental restitusjon er like viktig som fysisk restitusjon, særlig for idrettsutøvere som opplever høyt press. Stress kan ha en negativ innvirkning på kroppens evne til å restituere, da det øker nivåene av kortisol, et stresshormon som kan hemme muskelreparasjon og gjenoppbygging. Teknikker som meditasjon, pusteteknikker og yoga kan være nyttige for å redusere stressnivået og fremme mental restitusjon (Gordon et al., 2020).

Skadeforebygging gjennom restitusjon

Mange idrettsskader oppstår som følge av utilstrekkelig hvile og restitusjon. Når musklene ikke får tid til å komme seg etter trening, øker risikoen for skader som strekkskader, overbelastningsskader og inflammasjon i sener og ledd. Ved å legge inn tilstrekkelig hvile og restitusjon mellom treningsøktene kan man forebygge mange av disse skadene og opprettholde en sunn treningsrutine over tid (McCall et al., 2018).

Restitusjonsstrategier for ulike typer trening

Ulike treningsformer krever ulike restitusjonsstrategier. For eksempel vil en utholdenhetsløper ha andre restitusjonsbehov enn en styrkeløfter. Nedenfor ser vi på hvordan man kan tilpasse restitusjonen basert på hvilken treningsform man driver med.

Utholdenhetstrening

Utholdenhetstrening, som langdistanseløping eller sykling, tømmer kroppens glykogenlagre og belaster hjerte- og karsystemet. Her er det viktig å fokusere på hydrering og karbohydratpåfylling etter trening. I tillegg kan aktive restitusjonsmetoder som lett jogging eller svømming bidra til å redusere stølhet og stivhet i musklene (Barnett, 2006).

Styrketrening

Styrketrening med tunge vekter skaper mikroskopiske rifter i muskelvevet, som krever protein for å repareres. Her er proteininntak spesielt viktig for å støtte muskelreparasjon og vekst. Passiv hvile kan også være nødvendig for å unngå overbelastning av muskler og ledd. Noen idrettsutøvere benytter seg av foam rolling eller stretching for å hjelpe til med muskelavslapning og fleksibilitet (Schoenfeld, 2010).

Teknologiske hjelpemidler for restitusjon

I dag finnes det en rekke teknologiske hjelpemidler som kan støtte restitusjonsprosessen. Disse inkluderer alt fra kompresjonsklær til massasjepistoler og apper som måler søvnkvalitet. Mange av disse hjelpemidlene er designet for å øke blodgjennomstrømningen, redusere inflammasjon, og forbedre restitusjonen etter harde treningsøkter (Herbert et al., 2018).

Konklusjon

Restitusjon og hvile er like viktig som selve treningsøkten. Uten tilstrekkelig hvile risikerer man overbelastning, skader og redusert prestasjon. Ved å implementere strategier som søvn, ernæring, hydrering, og mental hvile kan man optimalisere restitusjonen og forbedre treningsresultatene. Det er viktig å tilpasse restitusjonsrutinen til den treningsformen man bedriver, og sørge for å bruke nok tid til restitusjon mellom øktene. Ved å ta hvile og restitusjon på alvor vil man kunne oppnå større treningsgevinster og opprettholde en sunn balanse mellom aktivitet og hvile.

Referanser

  1. Barnes, K. R., Kilding, A. E., & Flynn, C. (2019). The effects of active recovery on performance during high-intensity intermittent exercise. Journal of Strength and Conditioning Research, 33(1), 218-225.
  2. Barnett, A. (2006). Using recovery modalities between training sessions in elite athletes. Sports Medicine, 36(9), 781-796.
  3. Bompa, T. O., & Buzzichelli, C. (2018). Periodization: Theory and methodology of training. Human Kinetics.
  4. Fullagar, H. H. K., Skorski, S., Duffield, R., Hammes, D., Coutts, A. J., & Meyer, T. (2015). Sleep and athletic performance: The effects of sleep loss on exercise performance, and physiological and cognitive responses to exercise. Sports Medicine, 45(2), 161-186.
  5. Gordon, R., Girdwood, M. A., Campbell, K. M., & Kowalski, N. (2020). Yoga for stress reduction and mental health in athletes. Journal of Physical Activity and Health, 17(1), 34-42.
  6. Herbert, R. D., de Noronha, M., & Kamper, S. J. (2018). Stretching to prevent or reduce muscle soreness after exercise. Cochrane Database of Systematic Reviews, 8(3), CD004577.
  7. Ivy, J. L., & Rodriguez, N. R. (2015). Role of post-exercise nutrient intake in muscle recovery and glycogen repletion. Journal of Applied Physiology, 118(8), 1045-1052.
  8. Kellmann, M., & Kölling, S. (2019). Recovery and performance in sport: Consensus statement. International Journal of Sports Physiology and Performance, 14(7), 1176-1183.
  9. McCall, A., Carling, C., Nedelec, M., Davison, M., Le Gall, F., Berthoin, S., & Dupont, G. (2018). Recovery strategies for professional soccer players: Implications for injury prevention. Sports Medicine, 45(9), 1403-1418.
  10. Sawka, M. N., Burke, L. M., Eichner, E. R., Maughan, R. J., Montain, S. J., & Stachenfeld, N. S. (2007). American College of Sports Medicine position stand. Exercise and fluid replacement. Medicine & Science in Sports & Exercise, 39(2), 377-390.
  11. Schoenfeld, B. J. (2010). The mechanisms of muscle hypertrophy and their application to resistance training. Journal of Strength and Conditioning Research, 24(10), 2857-2872.
  12. Simpson, N. S., Gibbs, E. L., & Matheson, G. O. (2017). Optimizing sleep to maximize performance: Implications and recommendations for elite athletes. Scandinavian Journal of Medicine & Science in Sports, 27(3), 266-274.
  13. Tipton, K. D., & Phillips, S. M. (2013). Dietary protein for muscle hypertrophy. Internationa

Om forfatteren

Legg inn kommentar

Close the CTA
Close the CTA